Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Lett svovel, tørket aprikos, tørket eple, mye malt, litt papp, litt røyk.
Smak: Lett røyk, svovel, «farmyard».
Kommentar: Det er mest en kuriositet, selvsagt, men som vanlig med nysprit tenker jeg at de gjerne kunne ha tappet det på flaske, for jeg hadde glatt kjøpt en.
Rogue Ales var opprinnelig en bryggeripib ble startet i Ashland, Orgegon, USA av tre tidligere Nike-ansatte i 1988. Året etter flyttet de til Newport, Oregon der de fortsatt holder til. I tillegg har de flere lokaliteter og gårder i Oregon.
Akkurat dette ølet er av deres Rogue Farms-serie der det i flaska i størst mulig grad produseres av dem selv på en av Rogue Farms (en i Tygh Valley og en i Independence). OREgasmic består av maltsortene Rogue Farms Dare™, Risk™ og Maier Munich. Av humle er det brukt Rogue Farms Revolution™, Independent™, Newport™, Freedom™ og Liberty™. I tillegg er gjæren deres egen Pacman.
Farge: Mørk rav med et lite oransje preg med godt skum.
Nese: Veldig søtlig og typisk amerikansk. Litt røstet malt og fruktkompott er lett skjult der bak.
Smak: Søtt, krydret, tørr bitterhet og en viss fruktighet. Humla er ikke helt enig med min gane og i spisseste laget. Og bortsett fra humlebittet framstår brygget som litt flatt.
Konklusjon: Litt skuffet. Har smakt mye bedre øl fra Rogue før. Med humler som ikke klaffer med min gane og en flathet og ubalanse blir det ikke gjenvisitt på dette brygget fra meg. Men andre vil nok like det adskillig mer enn det jeg gjør.
Denne pilsneren fra norges nest sydligste bryggeri (Provianten i Mandal er sydligst) er oppkalt etter næringsparken der bryggeriet ligger. Den er ufiltrert og var også det første brygget som fant sin vei fra bryggeriet og ut på det åpne markedet for to år siden.
Farge: Gylden gul men en liten brunaktig kjerne. Uklart og herlig, ufiltrert som det er.
Nese: Fjøs og banan er det første som møter meg. Litt sødme, korn og et mykt bitterpreg skjuler seg bak fjøset.
Smak: Lett og saftig på anslaget. Lekker humle og frukt kommer rimelig kjapt. Men det skjemmes av det innestengte kjeller/fjøs-preget. Litt hermetisk ananas å finne på ettersmaken.
Komklusjon: Fjøspreget skjemmer det som kunne vært et godt brygg, dog ingen typisk pilsner, Mer som en tysk Kellerbier.
Lervig lager flere øl for dagligvarebutikker, og de har til felles at de er av høy kvalitet og en svært høy drikkbarhet – uten at de blir for skumle eller sære for den jevne mann og kvinne i gata.
White Dog er en Wit med koriander og curacao (likør opprinnelig laget på en karibisk sitrusfrukt som er svært bitter). I tillegg er det brukt Saaz og East Kent Golding.
Farge: Dyp strågul.
Nese: Banan, sitrus, hvete og litt sødme.
Smak: Krydret hvetepreg med litt fruktighet av banan og appelsin. Koriander kommer lett slentrende på ettersmaken. En viss humlebitterhet leker også på ganen.
Konklusjon: En enkel og frisk wit som lesker og pirrer litt.
A rich man’s world: Julegaven til den som har alt? Dette bildet dukket opp i feeden min på Facebook:
Bildet ble delt av Vi som älskar whisky på Facebook, men uten noe mer info. Et kjapt bildesøk på TinyEye ledet meg til denne artikkelen i LuxuryHunter som forteller at vogna er designet for Bulleit Frontier Whiskey og visstnok kan kjøpes hos Alexander & James. Jeg finner den ikke på nettsiden, men med en oppgitt pris på småpene 150.000 USD spiller det kanskje ikke så stor rolle… Ikke kjører jeg bil heller. Men kul var den.
Islay: Er du nysgjerrig på Gartbreck? Her er en video som viser beliggenheten fra luften. Om ikke annet kan du jo få litt reisefeber. Tur til Islay, anyone?
Nómada Brewing er som navnet nomadebryggere, eller gjøkbryggere som vi sier i Norge. Selskapet startet opp i 2011 og besto av tre kompiser som henholdsvis drev pub, importselskap og ølbutikk. Sistemann, som driver ølbutikken Cervezalandia, trakk seg fra prosjektet tidligere i år.
Brygget er en Imperial Stout som er brygget hos mikrobryggeriet Companyia Cervesera del Montseny som holder til i Sant Miquel de Balenyà like nord for Barcelona. Ølet er så modnet i fat som har inneholdt whisky som har blitt til Lagavulin 16yo Single Malt – så litt røyksmak er vel å forvente her.
Når det kommer til etiketten og navnet er jeg helt blank og tar gjerne imot tips som kan forklare den.
Farge: Svart, med mørkt herlig skum som kom veldig raskt når det ble vekket til live av litt hard sjenking.
Nese: Alkohol, kaffe, lakris og litt stuede frukter med en dråpe eller tre røykwhisky i. Overraskende lett ved første sniff.
Smak: Fruktig og komplekst anslag. Bittersjokolade, filtermalt industrikaffe, fruktkompott, alkohol og en viss bitterhet. Et lite og nesten bortgjemt whiskypreg. God lengde.
Konklusjon: En liten skuffelse dette. Muligens den blir bedre med årene da visse nettsider anbefaler minst fem års lagring. Whiskypreget er bortimot fraværende, så Lagavulinfatene hadde nok vært bedre brukt til noe annet.
Fredag er det polslipp og fredag og lørdag er det Oslo whiskyfestival. Begge deler medfører nilesing av lister over whiskyer, og til dels en samkjøring av lister, for jeg har i alle fall tenkt å benytte sjansen til å smake på noen av de whiskyene fra polslippet som jeg er mest interessert i på festivalen, så unngår jeg bomkjøp.
Fullstendig liste over whisky på polslippet har Whiskysaga publisert, så den gidder jeg ikke gjenta.
Derimot har jeg nerdet litt. Og siden jeg liker å dele kan dere få glede av resultatet. Her er regneark med menyene fra OWF-barene lagt inn, og de tapningene som er på nyhetsslippet fredag har fått prisen i en egen kolonne. Selv har jeg tenkt å legge til minst en kolonne for vil smake/prioritet slik at jeg kan skrive ut en slags «kjøreliste» for festivalen. Fordelen med regneark er at du kan sortere og filtrere som du vil. Filen er lastet opp til Google drive, men er opprinnelig i Excel-format. Her er lenke til den opprinnelige fila (som jeg tror det skal gå an å laste ned og bruke i Excel) og her er lenke til google spreadsheets-fila. Gi gjerne lyd om det ikke funker som tiltenkt (altså, jeg tror du kan laste ned en kopi du kan leke deg med selv, men det er mulig det ikke er sånn det funker, jeg har ikke testet Google docs på den måten før).
Nese: Røyka fudge. Med vann endrer det seg til mer røyka pappeske.
Smak: Skumbanan med sukker utenpå som har vært en runde i (varm)røykovnen.
Kommentar: Peatfreak som jeg er synes jeg ikke det er vondt, men det er ikke spennende nok, ei heller SÅ godt at jeg ville vurdert å kjøpe en flaske. Men byr du tar jeg alltids en dram til.
Nese: Whiskytrukket rosin. Med vann utvikler den badstuepreg, et hint av røyk og etterhvert mer karamell.
Smak: Sherryfat og litt flis. Med vann får jeg appelsinmarmelade.
Kommentar: Helt grei, men ikke noe mye mer enn det.
I 1872 grunnla Georg Schneider The Weisses Bräuhaus G. Schneider & Sohn GmbH og ble dermed den første alminnelige borgeren som fikk lov av Kong Ludwig II til å brygge hveteøl. I dag er det den sjette generasjonen Schneider som styrer bryggeriet ved Georg VI Schneider. Schneiderbryggeriet er et av ytterst får hveteølbryggerier som fortsatt holder på gamlemetoden med å høste gjær og gjenbruke denne istedet for å kjøpe spesialtilpasset aromagjær fra fabrikk.
Schneider bruker betegnelsen Tap X på sine eksperimentelle øl og det er dett til gangs. Ideen kom under et bryggertreff i London. Det å kombinere Porter og hveteøl. Så med litt assistanse fra engelske bryggerkollegaer satte de igang og dette er resultatet.
Farge: Svart som en porter.
Nese: Porterhvete. Her er aromene fra en klassisk porter (kaffe, bittersjokolade, bitterfrukt) og en typisk hefeweissen (hvete, lett sitrus, frukt) i skjønn forening uten at det oppfattes som feil på noe som helst vis.
Smak: Myk og behagelig annslag. God fylde uten at den overdrives. Kaffe, hvete, lakris, lær og et visst fruktpreg med bitteligg sitrus. Både tørr og saftig på en gang.
Konklusjon: Dette var et særs vellykket eksperiment. Heftig og kontrollert på en gang en magisk miks av to vidt forskjellige ølsorter. Denne vil jeg absolutt drikke flere ganger.