Lesestoff til helga #177

Whisky

Internett: Scotchwhisky.com stenger ned. Det ble annonsert i oktober, så noen nyhet er det ikke akkurat lenger, men jeg hadde ikke fått det med meg (før jeg leste Whiskysponge sitt innlegg, se nedenfor). Det er jo på mange måter synd, for det har vært en god kilde til seriøse whiskyartikler og -nyheter, men bidragsyterne slutter vel neppe å skrive om whisky, så vi får håpe de finner nye plattformer for å nå ut til folk.

Verden: Det er ikke akkurat noen ny oppdagelse at det har blitt betraktelig dyrere å være singlemaltentusiast siden jeg forvillet meg inn i denne “hobbyen”. Whiskysponge er seriøs for en gangs skyld og gir oss en nyansert analyse av Diageos strategier for singlemalt, med fokus på deres seneste serie: Casks of Distinction. Svampen lover flere seriøse artikler framover, og det kan man ikke annet enn applaudere om dette er et eksempel på kvaliteten.

Øl

Norge: Hans Tryggvasson har ment noe om ølsnobberi i media. Lasse L forsvarer det Tryggvasson kaller snobberi og jeg sier: Hør, hør!

Et slags addendum: Ringnes Brygghus har en eventserie i vår med nettopp Hans Tryggvasson som kursleder med tittelen “Et ølspråk vi forstår” og beskrivelsen “Smak deg gjennom malt-, humle- og gjær-dominert øl, og lær deg et nytt og forståelig ølspråk!” Jeg lurer fælt på hva dette nye språket er. Hadde jeg vært Oslo-basert tror jeg jeg hadde tatt meg en tur på en smaking bare for å finne det ut. Er det “sødme fra malten, bitterhet fra humlen og noe floralt fra gjæret” eller det enda enklere “det smaker øl”? Jeg føler liksom at de færreste trenger en hjelp av en ølsommelier for å lære det siste.

Sider

Internett: Jeg har opprettet to Facebook-grupper som er siderrelatert. Den ene er en generell en: Sider i glasset. Navnet er opplagt inspirert av siden Whisky i glasset, som vel må sies å være den beste gruppen for norske whiskyfans på Facebook (anbefales, altså). Sider i glasset er altså ment som en side der man kan dele interessante lenker om sider, smaksnotater (eller bare “oi! denne var god!!”) og andre siderrelaterte ting, og et sted der takhøyden er stor for “dumme” spørsmål.

Den andre er litt mer spesifikk, og har engelsk som hovedspråk: Cider from Hardanger. Den er tenkt som en slags heiagjeng for Aakre gård og de andre siderprodusentene i Hardanger som jobber for å få Hardanger anerkjent som en siderregion i verdensklasse.

Om du har interesse for sider må du veldig gjerne bli med i en eller begge grupper og hjelpe meg med å spre det glade siderbudskap.

Lesestoff til helga #176

Long time no… vel, lenge siden siste “lesestoff til helga” må man vel få lov til å si at det er…

Øl

Internett: Lokale norske bryggerier gjør det skarpt i European Beer Challenge meldes det i aviser opp og ned det ganske land. Og, joda, mange har fått både dobbelt gull (hva ER det?) og gull, og pallplass i det minste. Men i hvilken grad er dette egentlig en åpen konkurranse? Og hvor stor andel av de påmeldte havner egentlig på pallen?

Svar på spørsmål én er at det er åpent, så lenge du er villig til å betale en relativt heftig deltageravgift per øl. Og to, vel, de som ikke får minst bronse offentliggjøres ikke, så det er umulig å vite om det er to eller to tusen øl som ikke nådde opp. Som Brewolution påpeker: “I 2019 ble det delt ut 19 bronse, 35 sølv, og hele 132 gull og dobbelt-gull.” Det tyder kanskje ikke på at det er så fryktelig mange som IKKE premieres, men hva vet jeg.

De samme innvendingene gjelder forøvrig International Spirits Challenge, der strøs det også rundt med dobbelt gull til gud og hvermann og sølv er egentlig ikke særlig imponerende.

Brewolution har flere tanker rundt European Beer Challenge og også andre ting som skjer lokalt i Rogaland i sin Ting & Tang.

Norge: Juleøltestene er her. De fleste er dessverre bak betalingsmur nå til dags, så jeg leser stort sett mine egne. Neida. Joda. Men ellers kan jeg anbefale Ølportalens juleøltest. Og snart er det desember og da bør du følge LeifOs juleølkalender på Facebook (i mellomtiden kan du jo la deg underholde av tidliger års innlegg).

Belgia: Via Twitter oppdaget jeg en ny-for-meg ølblogger – Beervana – og et utmerket innlegg om Brasserie de la Senne.

Lesestoff til helga #175

Øl

Norge: Etter 10 år gir Petter Nome seg som leder av Bryggeriforeningen, melder e24.

Han opplever at de har nytt stor respekt hos myndigheter, i mediene og blant folk flest.

– Samtidig er det frustrerende å jobbe med politiske prosesser der alt går uhyre langsomt, bransjen blir brikker i partipolitiske spill og mange politikere er mer opptatt av symbolpolitikk enn av kunnskap, sier den avtroppende direktøren.

Nome fortsetter som rådgiver. Vi hilser og sier takk for innsatsen.

Nyheter på polet september 2018

Fredag 7. september er det polslipp igjen. Først tenkte jeg jeg skulle snakke litt om en av de tingene jeg selv IKKE skal bestille (tror jeg), nemlig den aller første ordentlige tapningen av whisky fra Myken.

Foto benyttet med tillatelse fra Myken destilleri.

Myken Arctic Single Malt Whisky – 1st edition har navnet blitt, og kun ti flasker er tappet. Hver flaske er selvsagt nummerert og har fått sin egen håndsnekrede eske av drivved. Spriten har ligget nøyaktig tre år og en dag på fat før den ble tappet på flaske, det absolutte minimumskravet for å få kalle noe whisky. Styrken er 59,9 % og prisen? 3999 kroner. For 0,5 liter.

Og om det gir deg bakoversveis kan jeg trøste deg med A: du ikke er alene og B: det er strengt tatt meningen. Selv synes jeg at strategien Myken kjører her er helt genial. Her er begrunnelsen for den stive prisen i egne ord:

Vi har et litt ambivalent forhold til samling av whisky, og kanskje spesielt til de som kjøper whisky som en investering. I beste fall gjør det at god whisky blir tilgjengelig lenger enn den eller vill ha vært, men samtidig er det faktisk litt smertefullt for den som legger sjela si i å lage et godt produkt, at noen bare setter den unna for å støve ned, uten å ha planer om å drikke den. Slik markedet er nå, har vi også sett førsteutgaver fra nye destillerier bli kjøpt opp i løpet av minutter, for så å se de samme flaskene på utenlandske auksjoner til 10 ganger prisen uka etterpå. Så, for å ta litt “luven” av dette markedet, men samtidig gi de pasjonerte samlerne noe virkelig eksklusivt å kjempe om, kommer altså disse flaskene.

Hvis du samler på whisky har du altså muligheten for å sikre deg en flaske av den aller første arktiske whiskyen på fredag, og kanskje sjansen er større for at du får kloa i en flaske når muligheten for kortsiktig gevinst er redusert slik at færre gidder å sitte klar for å bestille. Og i stedet for at noen skal tjene kjappe penger på å kjøpe en flaske av et opplagt samleobjekt for noen hundrelapper og selge den til tidobbel pris i neste øyeblikk er det de som faktisk har laget whiskyen som får glede av «samlerkronene» i dette tilfellet. Og hva tror du Myken destilleri vil gjøre med de ekstra … vel la oss si 30.000 kronene? Om de unner seg litt ekstra luksus på årets julebord vil jeg vel mene at det er vel fortjent, men i praksis vil pengene selvsagt gå inn i driften av destilleriet og dermed øke sjansen for at Myken-whiskyens framtid skal være lys.

Om du ikke samler (og ikke føler deg rik nok til å spandere 4000 på en drikkewhisky) kan du smøre deg med den berømte tålmodigheten og vente til novemberslippet. Da kommer det rundt 700 flasker Mykenwhisky («3,5 år. Bourbonlagret i litt over 2 år, og så etterlagret på en tønne som tidligere har inneholdt den franske “dessertvinen” Pineau des Charentes»), og den utgaven er vi blitt lovet skal ha en prislapp på under tusen kroner.

Vil du gjerne ha sprit fra Myken allerede nå kan du enten alt i dag bestille Myken Vintergin (tidligere Myken Arctic Gin, og den heter fortsatt det hos polet), som igjen er tilgjengelig på bestillingsutvalget (i alle fall i skrivende stund): Varenummer 3957902.

Eller du kan vente til fredag morgen og bestille Myken Sommergin, som er den andre nyheten fra Myken på septemberslippet. Mer om den i eget innlegg, jeg lover.

Eller hvorfor ikke begge?

For whiskynyheter ellers kan jeg som vanlig henvise til f.eks. Whiskysaga.

Så over til sidernyhetene:

På basis-, parti- og testutvalget kommer det fem nye sidere:

Le Clos Fleuri Cidre Bouché Brut 5 % (10312101) 0,75 l, pris: 95,00
Cinq Autels Cidre de Normandie Brut 5,3 % (10279301) 0,75 l, pris: 89,90
Cinq Autels Cidre de Normandie Demi Sec 4,8 % (10279201) 0,75 l, pris: 84,90
Petritegi Sidra Natural 6 % (7366701) 0,75 l, pris: 115,00
Fonciello Sidra Natural 6 % (10259901) 0,7 l, pris: 73,90

Jeg har smakt en utgave av den første, kjøpt i Sverige, men den het også “Bio” og holdt 4,5 %. Jeg er usikker på om det er en annen sider, eller om det bare er batchforskjeller.

På bestillingsutvalget kommer det seks nye:

Coquerel Cidre Brut 4,8 % (10323002) 0,33 l, pris:49,90
Ulvik Hylleblomsider 2018 7,5 % (10288802) 0,5 l, pris: 114,90
Fuente Guijarro Sidra del Sur Quimera 2000 7 % (10266901) 0,75 l, pris: 251,00
Fuente Guijarro Sidra del Sur Espeluzná 2017 7 % (10266801) 0,75 l, pris: 208,00
Fuente Guijarro Sidra del Sur Método Clásico 2015 7 % (10266701) 0,75 l, pris: 175,00
Fuente Guijarro Sidra del Sur Ancestral 2015 7 % (10266601) 0,75 l, pris: 165,00

Mye potensielt interessant her, men dessverre ingen engelske. Selv om siderutvalget har økt betraktelig de siste årene er det forstemmende dårlig tilgang på engelsk sider her på berget.

Nuvel. Alle sidernyhetene vil bli kjøpt inn og testet, selvsagt.

Lesestoff til helga #174

Long time, no see. Eller i alle fall: Lenge siden siste nyhetsoppdatering.

Whisky

Skottland: For snart to år siden ble nedskjæringer ved Invergordon varslet i forbindelse med at Whyte & Mackay meldte om planlagt modernisering av destilleriet. Nå har eierfirmaet varslet at hele 21 av de 110 ansatte kommer til å bli overtallige. De det gjelder vil få tilbud om omskolering til nye jobber ved destilleriet, men vil måtte akseptere et lønnskutt på £10,000. Les mer hos Press and Journal.

Øl

Frøya: I forkant av årets Bryggerifestival i Trondheim hadde Frøya Nyheter en artikkel om Frøya bryggeri: Hadde aldri drømt at det skulle gå så bra.

Lesestoff til helga #173

Øl

Norge: Voss Fellesbryggeri blir slått konkurs, melder blant andre BT. Det er ikke det første, og neppe det siste (uten at jeg skal være unødvendig pessimistisk) prosjektet Henning Thoresen har vært assosiert med som får problemer. For oss som gjerne hadde sett et levekraftig bryggeri i lokalene etter To Tårn er det ikke direkte gode nyheter. Anders har gjort en gjennomgang av Thoresens forretningsengasjementer som er verdt å lese om du liker å følge med på hva som skjer bak (og til dels foran) kulissene i norsk bryggeribransje.

Ukas blogg/nettsted:

Jeg har funnet en ny (for meg) siderblogg! Cider Explorer er skrevet av Natalia som er basert i Berlin i Tyskland. Bloggen inneholder både smaksnotater for en rekke sidere, tips om barer og butikker rundt om i Europa og generelle artikler om sider. En å følge, altså.

Månedens auksjon hos Blomqvist

Jeg fikk en oppfordring om å skrive noen ord om auksjonene for alkohol som Blomqvist arrangerer på vegne av Vinmonopolet, og spesifikt den som avholdes denne måneden, siden det gikk rykter om at den kom til å inneholde betraktelige mengder whisky. I går ble katalogen offentliggjort, så nå er det vel på tide å følge oppfordringen.

Det er 127 whiskyflasker som skal under hammeren, fordelt på 120 objekter.

Før måtte man være registrert bruker hos Blomqvist for i det hele tatt å se katalogen, men slik er det tydeligvis ikke lenger, jeg får i alle fall se den uten å logge inn. Skal man by, derimot, må man ha laget seg bruker og logge inn med den. Du må dessuten også registrere ett betalingskort, som valideres via Nets (og jeg kan bekrefte at de 10,- som du tilsynelatende skal betale når du legger inn kortnummeret ikke faktisk blir trukket).

Når du så er klar for å by er det bare å finne fram til objektet du vil by på, velge et maksbud fra nedtrekkslisten og klikke “Gi bud”.

Første gangen du gjør det får du valget om hvor du vil hente flaskene dersom du skulle få tilslaget. Før måtte man arrangere henting hos Blomqvist i Oslo (innen 14 dager), nå har dette blitt litt mer smidig. Du kan velge å hente på utvalgte pol, ett hver i Bergen, Sandefjord, Stavanger, Trondheim, Ålesund eller Hamar. Da koster det deg riktignok 150 kroner per 12 flasker du kjøper, så ha det i mente. Selv om du byr på 12 flasker (og kalkulerer med en kostnad per flaske på 12,50 kan det jo være at du bare får tilslag på en, og da blir jo merprisen for den ene flaska fortsatt 150 kroner.

Merk at du også kan få andre til å hente i Oslo (med fullmakt og kopi av din legitimasjon), enten noen du kjenner eller et transportfirma (men du må i så fall avtale med transportfirmaet selv). Dette er greit beskrevet på Blomqvist sine sider.

I tillegg til eventuelle fraktkostnader tilkommer et påslag på 20 % i omkostninger for hvert objekt, så om neste bud er 500 er det du faktisk må betale 600 kroner (du får ikke mulighet til å glemme dette, for du må bekrefte totalsummen før budet faktisk blir registrert).

Men hva skal du by på? Jeg kan ikke se at prissettingen har blitt noe mindre merkelig enn sist jeg sjekket. Denne auksjonen flommer over av standardtapninger, både nye og gamle, men det later ikke til å være noen logikk i hvordan de er priset. For eksempel Old Pulteney 12 år. En helt ok brukswhisky jeg gjerne kan kjøpe en flaske av.

Den er tilgjengelig på polet til 599,99. På auksjonen er den verdisatt til 550. Minstebudet er da 440, og det har noen allerede bydd. Skal jeg by må jeg by 540 (som er neste mulige bud). Selv om vi ser bort fra at jeg må få den sendt til Trondheim, blir totalprisen, med omkostningspåslaget, 648 kroner. Og selv første budgiver, med minstebudet på 440, må ut med 528 kroner og sparer altså ca 70 kroner. Er det virkelig verdt å ta sjansen på at flasken er oppbevart nogenlunde korrekt siden den ble kjøpt (akkurat det er et enda større problem med vin og øl, men også whisky kan forringes om den oppbevares i veldig svingende temperatur eller i direkte sollys, f.eks.). Og hva om den viser seg å ha korkfeil? Kjøper du en vare med korkfeil på polet i vanlige fall er det bare å levere inn og få pengene tilbake. Det kan du neppe regne med å få for et auksjonsobjekt med korkfeil, siden det er dette som står på Blomqvists sider:

Samtlige flasker selges «as is» etter forbrukerkjøpslovens §17. Kjøper bærer risikoen for å ha undersøkt flaskens tilstand og gis mulighet til å undersøke flasken før man byr. Alle objekter kan besiktiges i Blomqvists lokaler etter forutgående avtale siste uken før auksjon.

Kvaliteten på vinen er blant annet avhengig av hvordan vinen har vært oppbevart, produsentens historikk og årgang. Vinmonopolets fagpersoner vil gjøre en generell vurdering av vinens proveniens og kvalitet. Blomqvist eller Vinmonopolet er ikke under noen omstendighet ansvarlig for denne kvaliteten på vinen og dets innhold.

Det er jo engang sånn at det ikke er lov med billigsalg av alkohol her i landet, men her synes jeg kombinasjonen av “verdivurdering”, automatisk fastsatt minstepris, fastsatt budøkning og omkostninger gir et snodig resultat sett fra kjøpers synspunkt.

Konklusjonen min er i alle fall å styre unna ting som fortsatt er i åpent salg. Og dem er det mange av på denne auksjonen.

Når det gjelder utgåtte tapninger er saken en annen, til en viss grad, for her er det din personlige smak som avgjør hva som er verdt å by på og ikke. Har du en favorittapning som er gått ut av produksjon er det egentlig bare lommeboka som begrenser hva den er verdt for deg, selv om det selvsagt kan være lurt å sjekke hva den går for på auksjoner ellers i Europa før du gir 10.000 for en flaske som kostet 500 den gang den var i salg. Whiskyauction.com er det greieste stedet å sjekke resultathistorikk, du finner “Results database” nederst i venste meny på forsiden, og kan velge å begrense til område, og deretter kan du søke på destillerinavn, årstall osv. Litt krøkkete er det, men det er altså mulig å finne ut hva folk rundt om i Europa har vært villige til å betale for en tapning.

Noen har opplagt funnet sine savnede favoritter på denne auksjonen. Nå skal det sies at det vitner om rimelig dårlig research fra vurdererenes side når gammel Macallan 12 år vurderes til 650 kroner. Det var det noen andre som synes også, for nåværende bud er på 1520 kroner (pluss altså 20 %). Det er forøvrig den første personen som har bydd som fortsatt leder, og vedkommende har lagt inn en makspris på minst 1520 når hen bød 520, så hen ville VIRKELIG ha den flaska. Og det er ikke så rart, egentlig, for om du er fan av den gamle stilen til Macallan er det bare å konstantere at det gjelds å kjøpe det man får tak i (og har råd til, selvsagt), for det blir mindre igjen for hver flaske som åpnes.

Sjekker man resultatene på whiskyauction ser man at vår Macallan-fan fortsatt gjør et rimelig godt kjøp (og handler man på auksjon i Europa tilkommer selvagt en del fler kostnader i form av porto og fortolling, akkurat det kan jeg kanskje skrive et innlegg om en annen gang).

Dessverre er man neppe alene om å like Macallan, de er noe heldigere de som liker Ledaig. Den ikke aldersbestemte tapningen som du finner på auksjonen er ikke lenger i produksjon. Den kostet 575 sist den var tilgjengelig på polet, men er vurdert til bare 400 kroner, så første budgiver kunne fått den for 320 (pluss 20 %), men er nå overbydd. Jeg ville ikke hatt den om jeg fikk den gratis, men kanskje sitter det snart en lykkelig whiskyelsker klar for å ta seg en skikkelig nostalgidram av en tapning hen ikke hadde ventet å få smake igjen, og det er jo en hyggelig tanke.

Er du Ardbeg-fan kan det vel også være greit å sikre seg Auriverdes, Ardbog og Alligator. De har ikke steget så mye i pris som mange sikkert hadde håpet, men de blir neppe noe billigere med alderen heller.

Går vi lenger tilbake i tid finner vi skikkelig gamle standardtapninger, for eksempel en 8 år gammel Dufftown tappet den gangen det fortsatt var bra for salget å slenge på “Glenlivet” i navnet, et drøss med Glenfiddich Pure Malt i 0,75-flasker (og dermed tidsbestemt til “i alle fall tappet før 1992” når EU standardiserte på 0,7-flasker) og andre lignende ting. Dette kan det være gøy å smake, og disse er ikke vurdert spesielt høyt. For å ta den 8-åringen (som jeg har smakt og konkludert at var kjedelig, så den har jeg ingen planer om å by på), så er den vurdert til 750, noe som stemmer på en prikk (i den grad det går an) med gjennomsnittet på Whiskyauction (75 EURO). Det vil si at du nok kan få den billigere andre steder, men ikke uten en del mer pes og potensielt langt høyere ekstrakostnader.

En flaske jeg ville ha budt på om ikke vi alt hadde flere gjemt vekk (siden vi hamstret en smule på et tidspunkt) er en 11 år gammel Caol Ila tappet av Dun Bheagan. En ting er at den er ganske god, men den er også et skoleksempel på resultatet du kan få om du tilsetter vann i en ikke-kjølefiltrert whisky. Akkurat denne blir nemlig ikke bare tåkete, den blir nesten helt hvit.

Andre uavhengige jeg legger merke til er f.eks. en Old Malt Cask Glenturret 16 år, destillert i 1986 og altså tappet i 2002/3. Vurdert til 800, en pris du minst må forvente å betale for en hvilken som helst Old Malt Cask tapning nå til dags. Nå er det jo ikke slik at eldre tapninger nødvendigvis er bedre, men det motsatte er i alle fall ikke noen regel å leve etter.

De to litt merkelige lot’ene med 2 flasker Imperial fra Signatory ligger også fortsatt relativt lavt i pris. Imperial er nedlagt (og jevnet med jorden), så litt over tusenlappen per flaske for 20-åringer er ikke ille. Aberet er selvsagt at du må kjøpe to, og selv om du får mer (potensielt ganske god) whisky må du jo også ut med dobbelt så mye penger.

Det var langt mellom godbitene, synes jeg. Men jeg endte nå med å legge inn et par bud, med levering via polet i Trondheim, så om jeg ikke blir overbudt på alle lover jeg å komme tilbake med rapport på hvordan den praktiske prosessen utfolder seg.

Lesestoff til helga #172

Whisky

Sverige: Smögen skifter fra shell and tube condensers til worm tub. Pär Caldenby skriver om det på Smögens sider, og David Tjeder har fulgt opp med et intervju.

Øl

Danmark: Hornbeer det vil si, bryggeriet, destilleriet og gården det ligger på, er til salgs. Jørgen Fogh Rasmussen skriver på Hornbeers Facebookside:

Gunhild og jeg forsøger at efterleve gamle Mærsks ord om rettidig omhu. Vi synes, at Hornbeer fortjener nye kræfter. Derfor har vi sat bryggeriet, inkl. gården hvor bryggeriet er indrettet, til salg. Det er helt udramatisk.

Er du i markedet for et bryggeri i Danmark finner du salgsannonsen her: Hornsherredvej 463.

Lesestoff til helga #171

Whisky

USA: I rekken av kjendiser som låner navnet sitt til whisk(e)y er kanskje ikke Bob Dylan den første man ville gjettet på at skulle være den neste, men helt uventet er det vel heller ikke. Ut fra hva man kan lese i f.eks. New York Times later Mr Dylan til å være mer reellt involvert i prosessen enn det som kanskje er vanlig.

Islay: Islays tiende destilleri kan havne på sørkysten om Elixir Distillers (som bl.a. står bak Port Askaig og Elements of Islay) får det som de vil, melder Scotch Whisky. Tegningene av det planlagte destilleriet er lovende, særlig “Hobbit-husene i bakgrunnen” som Malt Fascination uttrykte det på Facebook.

Verden: AB Inbev (som blant annet eier Budweiser) har kjøpt det britiske firmaet Atom Group, som for de fleste er mest kjent for nettbutikken Master of Malt. Les mer hos Scotch Whisky.

Øl

Norge: Brewolution har tre bankers tips til deg som vil starte bryggeri (eller noe å le av på en fredags kveld, om du vil).

Lesestoff til helga #170

Whisky

Skottland: 3.-7. mai går årets Spirit of Speyside Whisky Festival av stabelen. Festivalen har i noen år delt ut en “beste whisky”-pris, som har vært basert på publikums stemmer etter blindsmaking (av en kortliste). I fjor utvidet de nedslagsfeltet og arrangerte smakinger flere steder i Storbritannia, og det var tydeligvis en suksess, for i år er listen utvidet med sju smakinger internasjonalt. En av de første var på Dr Jekylls i Oslo mandag 12. mars. Fullstendig liste og informasjon om finalistwhiskyene finnes på festivalens hjemmesider. (Via)

Øl

Norge: Norbrew sliter økonomisk, og nå saksøkes de av sin eks-finansdirektør, som mener seg urettmessig oppsagt, melder Dagbladet.