Julekalender 2019 luke 9

Nese: Juletre! (Det vil si god, gammeldags norsk gran.) Appelsinskall og vanilje. Mer eikeplank med vann, og støv og tropisk frukt, muligens papaya.

Smak: Skarpt, eik, kvae, vanilje. Med vann blir den fruktigere, men beholder eika og en skarp tone.

Kommentar: Bedre enn gårsdagens, men det er noe litt… hakkete på smaken (på engelsk ville jeg sagt «jagged»). Den er ikke harmonisk. Vel, over 50 %, sannsynligvis eks-bourbon, sannsynligvis ikke hauggammal – 12-15? – og… ikke Speyside, men Highlands? Over mot Oban, muligens?

Fasit: Clynelish 1997 15 år, tappet av Adelphi for Daracha. 53 % og refill sherry. Ok, rett på alder og prosent(ish), feil på fat og… ikke helbom og ikke heltreff på destilleri.

Julekalender 2019 luke 8

Nese: Lakrishubba-bubba overdøver det meste annet. Muligens noe frukt i bakgrunnen. Det blir ikke bedre med vann.

Smak: Tørket frukt, eik og lakrishubba-bubba. Mye det samme med vann.

Kommentar: Eks-sherry, vil jeg anta. Over 50 % og sannsynligvis minst 20 år. Og siden Speyside var så feil i går kan vi jo prøve oss med det igjen i dag. Ikke udrikkelig, men ikke noe jeg ville betalt penger for en dram til av.

Fasit: Glenfarclas £511.19s.0d Family Reserve. Da var da område rett, i alle fall. Og fatbruken, men det var rimelig opplagt. Mye mindre sterk enn jeg trodde, bare 43 %, og neppe noe i nærheten av 20, siden den er NAS. Så like mye bom som treff, vil jeg si.

Julekalender 2019 luke 6 og 7

Luke 6

Nese: Gule epler og bakte epler, vanilje, eik. Får en litt uggen tone med vann – metallisk babyspy.

Smak: Malt og vanilje. Bjørkeved på ettersmaken. Med vann dukker det opp frukt, og jeg får i alle fall assosiasjon til gule rosiner.

Kommentar: Nærmere 60 %, tror jeg. Nesten sikkert eks-bourbon, men kanskje er det noe mer kreativt? Relativt ungt tror jeg det er, under 10 i alle fall, men godt kamuflert av fatet. Jeg har derimot ingen anelse hvor den kommer fra, annet enn at jeg tror den er skotsk. Ganske god, men litt forstyrrende med den unoten på nesa.

Fasit: Springbank 2004 Gajo Barolo finish. 54,7 % og 9 år når den ble tappet. Kan ikke si jeg merket noe Springbank-karakter, men finishen kan jo få skylda.

Luke 7

Nese: Tørkede bær, svisker og rosiner.Mørk sjokolade, appelsinmarmelade og svart te. Med vann dukker det opp røkelse og floralt krydder, og mye av sødmen forsinner.

Smak: Svart te med frukt, svidd gummi, appelsinmarmelade. Også smaken blir bitrere med vann, til gjengjeld forsvinner gummien, det smaker eik og bitter fruktte.

Kommentar: Ikke fælt, men ikke veldig godt heller. Alt for mye fatpåvirkning, og jeg kan ikke se at det er noe destillerikarakter igjen i det hele tatt (men jeg vet jo ikke om det var noe særlig karakter til å begynne med). 99,9 % sikkert eks-sherry. Jeg tror den er opp i åra, 20 + minst, kanskje en del eldre. Og 50 + %. Og man tipper jo på Speyside, det er liksom der de lager sånt, men det kan som sagt være nesten hva som helst (Ardbeg tror jeg altså ikke at det er).

Fasit: Kavalan Solist, 58,6 %, destillert 2006, tappet 2013, så ikke akkurat så gammel. Men ikke noe mangel på preg fra eks-sherry-fatet for det.

Julekalender 2019 luke 4 og 5

Luke 4

Nese: Tørket frukt, mørk sjokolade, krydret te, sedertre. Med vann snur den mer mot krydret appelsinmarmelade.

Smak: Svidd gummi, tørkede tranebær. Vann hjelper ikke på gummien, men henter frem noe metallisk.

Kommentar: Lukter (veldig) godt, men smaken har for mye fatpreg for meg. Eks-sherry, selvsagt (ja, jeg skal ikke banne på det, kanskje, men jo, jeg skal visst det). 50 % eller noe mer. Kan være gammelt, kan bare være overaktivt fat, vanskelig å si. Et eller annet får meg til å lure på om det kan være a’Bunadh, jeg har begynt å oppfatte den som for mye eika på smaken i det siste (det kan være meg, det kan være den).

Fasit: Vel det var dessverre (hadde jeg nær sagt) klaff: Aberlour a’Bunadh #57. 60,7 % og «unaged», men over-sherried. Det er mulig jeg har kjøpt min siste flaske a’Bunadh, og det er nesten litt vemodig. Ja, ja.

Luke 5

Nese: Tørket aprikos, lyng og vanilje. Mer vanilje og bourbonfat med vann. Hint av mentol og kvae.

Smak: Bourbonfat, vanilje i overflod, vaniljeis med bourbon-pasjonsfruktsaus. Om noe forsterkes vaniljen med vann, og litt kokospreg får den også.

Kommentar: Rett og slett veldig godt, noe som vel er et bevis for at smaken forandrer seg, for noen år siden ville dette vært i overkant mye bourbonpreg for meg. Nå blir jeg sittende å lure på om det er first-fill bourbon maltwhisky eller om det rett og slett er amerikansk whisk(e)y. Eller noe midt i mellom, hva nå det skulle være? Mentol på lukta kan tyde på anselig alder, så 25 +, vil jeg tro (om det altså ikke er whiskey, da har jeg latt meg lure).

Fasit: Invergordon 1972, 44 år gammel, 49,3 %, tappet av Jack Wiebers Whisky World. Selvsagt, der har vi det, «noe midt i mellom». Knallgodt, som skikkelig gammel grain forsåvidt ofte er.

 

Julekalender 2019 luke 3

Nese: Først og fremst eik. Litt sitron, eller kanskje helst sitronsukkertøy. Får ikke helt den store utviklinga med vann.

Smak: Malt, treverk, litt trelakk. Kanskje litt lyng med vann.

Kommentar: Virker ikke veldig sterk, kanskje 46 %? Det kan være den gryende forkjølelsen jeg skryter av, men dette virker dønn anonymt. Nok eik til at det må ha ligget litt, men ellers… Er det en eller annen travel retail «vi later som vi selger deg noe eksklusivt, men egentlig er det bare generisk maltsprit»? Vondt er det ikke, til det smaker det for lite.

Fasit: Dæven, jeg hadde rett om noe, i alle fall. Highland Park 18 år i serien Viking Pride for Travel Retail. Det hadde jo vært mer imponerende om jeg hadde tippet (rett) destilleri også, men jeg tar det jeg får.

Julekalender 2019 luke 2

Nese: Smørkaramell og vanilje, men også kvae og urter. Med vann kommer sitrus og jasmin.

Smak: Malt, eik, vanilje og ved av gran. Med vann blir den langt mindre «maltete».

Kommentar: Det er noe rart med denne. Misforstå meg rett, den er god, det er ikke det, men jeg er nesten fristet til å spørre om det faktisk er maltwhisky? Men samtidig så smakte den jo så veldig malt før jeg hadde oppi vann, så… Jeg kunne tippet «ikke skotsk», siden det er litt go-to når ting er rare, men la meg heller si at jeg tror det er et av de mer obskure skotske? Highland-ish? Sterkere enn i går, over 50 % og… nei, pur ung er den ikke. 20?

Fasit: Ben Nevis 1996, 21 år fra refill sherry butts. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aaaaaldri hadde tippet sherryfat på denne, jeg var på bourbon all the way (selv om jeg glemte å faktisk skrive det). Men ellers er jeg vel mer førnøyd med gjettinga i dag enn i går.

Julekalender 2019 luke 1

And so it begins. Jeg trosser en begynnende forkjølelse (vi krysser fingre for falsk alarm) og kaster meg over første luke.

Nese: Alkoholstikk, eik, appelsinmarmelade, kaffe. Med vann lukter den knekk og støvete loft.

Smak: Malt, eik, rosin og en litt uggen, babyspy-aktig tone. Mørk sjokolade på ettersmaken. Halleluja, babyspyen forsvant med vann. Knekk og kaffe, noe nøtter?

Kommentar: Med vann ble den jo slett ikke så verst, jeg drister meg til å si direkte god. Tipper på 46 % ish. Sherryfat, men et snilt ett, enten er den ikke veldig gammel eller så har fatet vært lite aktivt. Heller kanskje mot det siste. Og… noe sier Northern Highland, det vil si det kaaaan være Glenmorangie?

Fasit: Glenfarclas 25 år, tappet for å feire 100 auksjoner hos Scotch Whisky Auctions. Ja, det begynte i alle fall på «Glen». Eller hur?

Julekalender 2018 luke 23

Nese: Noe frukt, litt aceton, eller muligens heller marsipan. Med vann forsvinner noe av løsemiddelpreget, men det som er igjen er ganske anonymt.

Smak: Eik, men en litt skarp, grønn en. Jeg får av en eller annen grunn assosiasjon til gammeldags trykkimpregnert tre. Det blir ikke noe særlig bedre med vann, mer bitterhet og et hint av lakris, men fortsatt dette underlige trepreget.

Kommentar: Antar det er eks-bourbon, dette også. Jeg er fristet til å tippe ikke-skotsk og kanskje et litt kreativt fat? Om det er ikke-skotsk formoder jeg at alderen er under ti. Og 50+ i styrke. Jeg synes ikke det er noe videre godt, uansett hva det nå er.

Fasit: Mannochmore 1977, tappet av Cadenhead. Akk, ja, jeg er glad jeg ikke tok sjansen på en flaske av denne. 37 år, så jeg var et stykke unna… Ikke traff jeg på styrken heller, 49,4 % er jo ikke 50+. Helbom på alt utenom at det VAR eks-bourbon.

Julekalender 2018 luke 22

Nese: Plommesysltetøy og vanilje. Med vann dukker eik opp, og noe som minner meg om granskudd.

Smak: Plommer, eik, noe mintaktig. Med vann forsterkes minten, men snur mer mot eukalyptus og får følge av vanilje.

Kommentar: Dette var godt. Jeg er nesten 100 % sikker på at det er eks-bourbon med litt alder, 20+? Igjen tror jeg den ligger på rundt 55 % i styrke. Jeg tenkte Campbeltown først av en eller annen grunn, men heller etterhvert mer mot Lowland, det er noe «clean-cut» over den.

Fasit: Single Malt Irish Whiskey 1991, tappet av Rolf Kaspar for Hotel Essener Hof. 54,6 %, 24 år gammel og eks-bourbon. Ikke så gæ’ernt. Irsk og Lowland har jo noe til felles.

Julekalender 2018 luke 21

Nese: Grapefrukt, støvete eik. Med vann vanilje og urter.

Smak: Varmt treverk (badstue), vanilje. Mer sødme med vann, men egentlig smaker det mest «generisk maltwhisky».

Kommentar: Helt greit, men litt kjedelig. Fatstyrke, dvs. top-end av femtitallet. Ikke veldig gammel, 10-ish? Og… Glen-whatever?

Fasit: Chichibu On the Way. NAS og 55,5 %. Den har jeg jo faktisk smakt blindt før.