Ross-on-Wye Cider and Perry Raison D’Être 2018 Wild ferment oak cask

Nese: Tørt eple, lett gjærpreg.

Smak: Tørrbittert, endel eple, tydelig gjærpreg.

Kommentar: Hurra, ekte sider! Veldig god. Det eneste som trekker ned er at smaksbildet er såpass enkelt at det blir en tanke ensformig, men får jeg den i pintglass i godt lag på pubben (som er der sider skal drikkes, egentlig) er ikke det nødvendigvis veldig negativt.

Kjøpt på Systembolaget.

Caperdonich 1994 Gordon & MacPhail

Nese: Malt, sitron, andre gule frukter: Galiamelon og gule epler. Eplekake og vaniljekrem med vann.

Smak: Malt og grønt treverk. Med vann mer malt og så dukker det opp gule epler på smaken også.

Kommentar: Caperdonich er ganske bankers, og denne er intet unntak. Ikke den mest spennende jeg har smakt men god whisky i alle fall.

Aasgaard Recepten 36,5 %

(Merk: Produktet er mottatt vederlagsfritt fra produsenten. Produsenten har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktet eller for hva jeg skriver.)

Her for en stund siden ble jeg kontaktet av en bekjent som er med i Aasgaard Gilde, en litt spesiell produsent, all profitten deres går nemlig til lokale tiltak i Åsgårdstrand (du kan lese mer på nettsidene deres). De lurte på om jeg var interessert i å smake det nyeste produktet, Aasgaard Recepten, en bitterdram. Det hadde jeg jo unektelig lyst til, og kort tid senere kunne jeg hente en flaske på Vinmonpolet. Forsommeren har bydd på både det ene og det andre som har lite med dram å gjøre, så det tok en stund før jeg fikk smakt, men nå har jeg gjort det.

Historien bak akkurat Aasgaard Recepten er etter sigende at Aasgaard Gildes leder, Terje Simonsen, ville lage en dram som hjalp når man var «litt slakk eller gruff». «Det beste som ikke hjelper mot forkjølelse er whisky», pleier jeg å si, men jeg må jo innrømme at jeg heller sjelden spesifiserer hvilken whisky. Gjengen bak Aasgaard Gilde brukte blant annet Rolv Hjelmstad som kilde for å finne ut hvilke urter som kunne egne seg i en «medisinsk dram», og hovedingrediensen er Chaga. Gildemedlem Jon Anders, som er indremedisiner, garanterer 25% placeboeffekt.

Drammen er destillert hos Stig Bareksten, som også har hjulpet dem med akevitt før (ellers produseres det meste fra Aasgaards Gilde hos Det Norske Brenneri).


Nese: Det lukter tiltalende, «voksensukkertøy», Kongen av Danmark, og nå er det lenge siden jeg har smakt Gammel Dansk, men dette er i samme gate, bare søtere. Det det minner meg mest om er et tysk «helsekostprodukt» som alle mine besteforeldre brukte som et slags vidundermiddel på 80- og 90-tallet, «103 Kreüter-Öl» (se bilde nedenfor). Jeg fikk det servert på sukkerbiter mot vondt i halsen (og muligens andre plager, det ble i alle fall dryppet på bomullsdotter og stappet i øret ved ørebetennelse), og dette lukter veldig likt mitt minne av det.

Smak: Det smaker som det lukter, men ikke fullt så søtt. Det er mer bitterhet på smaken, og mer urter, mindre sukkertøy. Om jeg drypper det på sukkerbiter får jeg garantert enda mer nostalgikick, men det får jeg prøve en annen gang.

Kommentar: En behagelig og velbalansert bitterdram. Det står en jukselapp for hvilke urter jeg burde kunne smake på baksideetiketten, men jeg må innrømme at jeg ikke klarer å skille ut noen enkelt av dem fra helheten. Men det er på mange måter heller ikke poenget, da hadde kanskje ikke drammen blitt oppfattet som velbalansert likevel. Jeg skal definitivt ta meg en dram neste gang jeg er forkjølet, om ikke annet for nostalgiens og placeboeffektens skyld.

PS: Aasgard Recepten er tilgjengelig på polet i skrivende stund, og overskuddet av salget av akkurat dette produktet går til hjertestartere (3 stykker) og HLR-kurs til alle i Åsgårdstrand som er interessert, så vet du det.

Jeg mener å huske at Kräuter-Öl ble solgt hovedsakelig sammen med sånne tepper av saueskinn til å sove på, og om ikke jeg husker feil var bestemor og bestefar på en busstur for pensjonister der både saueskinn og olje ble pushet på deltagerne.

Balblair 2006 #453 for Norsk Maltwhiskylag 54,3 %

Dette enkeltfatet ble tappet av Balblair for Norsk Maltwhiskylag i 2020.

Nese: Epler stekt på bål servert med vaniljeis. Med vann blir det mer tydelig vanilje og friskere epler, kanskje med et dryss av kanel.

Smak: Litt svidd tre, malt og eple. Etterhvert smørbukk og eplepai. Med vann forsterkes eika, men det dukker også opp tydelig vanilje.

Kommentar: Bekrefter inntrykket mitt av «moderne Balblair», dette er kosewhisky. Den er kompleks nok til å holde seg interessant over lengre tid, men også rett og slett bare god.

Kyrö Malt Rye Whisky 47,2 %

Nese: Litt trelakk, noe som minner om syrin, maltsukker. Med vann blir den egentlig bare rarere, grønt treverk, blomster og sødme.

Smak: Eik, melis, grønt treverk. Med vann blir den rundere, og sånn sett mer behagelig å drikke, men også kjedeligere, det smaker mer generisk rye whisk(e)y. Etterhvert dukker det riktignok opp (melke)sjokolade på ettersmaken.

Kommentar: Whiskyen er egentlig ganske god, selv om assosiasjonene mine ikke er ting jeg nødvendigvis pleier å like i whisky. Det som er av treverk og blomsterparfyme er ikke skarpt, men dempet av sødmen, og dette er dermed ganske god drekka. Kyrö må anses å være et spennende tilskudd til den nordiske whiskyfloraen.

Kjøpt på Systembolaget.