Clynelish 21 år Cadenhead Small Batch 51,6 %

Nese: Fløtekaramell, roseblader og litt tobakk. Med vann hint av babyspy, men heldigvis mer epler og frukttrær.

Smak: Smør, smørkaramell, melkesjokolade, eik, appelsinskall. Med vann mer mot krydderkake og karamellsaus.

Kommentar: Trass hintet av babyspy er dette noe jeg kanskje ville betalt penger for en flaske av. Litt avhengig av hvor mye penger, selvsagt. Ganske godt, relativt interessant.

Smakt på møte i NMWL Trondheim.

Clynelish 8 år The Single Malts of Scotland 48 %

Nese: Pæresaftis og banan-bugg. Forsterket pæresaftis/pære med vann, litt sitron og litt malt.

Smak: Banan-bugg, maltekstrakt og litt eik. Mer av eika med vann, litt bitterhet, et hint av lakris.

Kommentar: Flytende godteri, men jeg synes nok lukta treffer bedre enn smaken, den blir litt flat.

Smakt på møte i NMWL Trondheim.

Clynelish Reserve Game of Thrones House Tyrell 51,2 %

Smaksnotat og bottlekill. To fluer i ett smekk.

Nese: Grønne epler, voks, gule rosiner og et hint av krydder. Mer voks og søtere krydder med vann.

Smak: Voks, gule epler, aprikos og hermetisk frukt (fersken og pære). Med vann smaker det mer treverk, men det balanseres godt av frukten.

Kommentar: Gimmicky, ja, men dette er faktisk en veldig god Clynelish, og til normal utsalgspris litt av et kupp. Vi hadde smaking med hele serien i NMWL Trondheim i fjor vår, så når vi besøkte Clynelish på jubileumsturen og de hadde den i butikken kjøpte jeg en flaske, ut fra filosofien om at den kom neppe til å være billigere neste gang jeg så den (den feilen har jeg gjort nettopp på det destilleriet før, da gjaldt det riktignok en Brora, men vi angrer fortsatt på at vi ikke slo til når vi hadde sjansen). Og nå har jeg altså tømt flaska. Og nytt hver dråpe.

Clynelish Distillery Exclusive Bottling 48 %

Denne ble også kjøpt på destilleriet under NMWL Trondheims jubileumstur. Den blir ikke gammel i skapet den heller.

Nese: Gule og grønne epler, litt støv, voksduk, skifer. Med vann finner jeg litt lær og bjørkesevje eller noe sånt.

Smak: Gule epler, overmodne plommer og steinstøv. Mye det samme med vann.

Kommentar: Det er godt, altså, det er det jo. Men Game of Thrones-tapningen er bedre. Dette er kanskje en Clynelish mer på det jevne, men en Clynelish mer på det jevne er veldig langt over gjenomsnittet av whisky. Men jeg angrer ikke på at jeg bare kjøpte en flaske av denne, GoT-tapninga, derimot, skulle jeg gjerne hatt en kasse av.

Julekalender 2019 luke 15 og 16

Det sedvanlige førjulsviruset slo inn forrige uke, så blindsmaking kom ikke høyt på listen over konstruktive aktiviteter, men nå går alt så meget bedre, tror jeg.

Luke 15

Nese: Eik, grønt treverk. Appelsinskall med vann, og maltstøv.

Smak: Malt, varme planker (tørr badstue). Mer eikebitterhet med vann, og noe som ligner på vanilje.

Kommentar: Kanskje jeg var for optimistisk angående nesas bedring, for dette var fryktelig nær «generisk whisky». Jeg kan ikke si jeg har noe videre å gå på for å plassere den annet enn at det neppe er sørkyst-Islay. Ikke veldig sterk, 46 % eller noe slikt, og, vel, det smaker nok eik, så… 18 + år?

Fasit: Talisiker 25 år. Jaha. La oss for alle de som har betalt gode penger for denne håpe at det er min nese… Jeg sparer den siste centiliteren til en annen dag for å se… I alle fall, 45,8 %, så det var jo ikke feil, og definitivt over 18 år.

Luke 16

Nese: Tørkede tranebær, fruktte, eik, litt sedertre. Med vann lukter det på en eller annen måte jul. Jeg tror det er en blanding av granbar, tørket frukt og krydder som gjør det.

Smak: «Spice chest» eller kanskje en eller annen sånn sjukrydder-krydderblanding. Eik, definitivt, og ikke-søte rosiner. Ingen stor endring med vann, men maltsødme dukker opp.

Kommentar: Ganske godt til å være eks-sherry (som jeg er 99 % sikker på at det er). Men det kan jo være dagsformen min. Heller ikke denne virker særlig sterk, så jeg foreslår 46 % igjen. Og… Speyside? En eller annen Glen? Det kan godt være Glenfarclas, for eksempel.

Fasit: Glenmorangie Signet, gitt. Ja, da var det vel ikke så rart jeg likte den, likevel. En eller annen Glen er det, men ikke Speyside, og ikke er det (ren) eks-sherry heller, så vidt jeg kan huske.

Julekalender 2019 luke 9

Nese: Juletre! (Det vil si god, gammeldags norsk gran.) Appelsinskall og vanilje. Mer eikeplank med vann, og støv og tropisk frukt, muligens papaya.

Smak: Skarpt, eik, kvae, vanilje. Med vann blir den fruktigere, men beholder eika og en skarp tone.

Kommentar: Bedre enn gårsdagens, men det er noe litt… hakkete på smaken (på engelsk ville jeg sagt «jagged»). Den er ikke harmonisk. Vel, over 50 %, sannsynligvis eks-bourbon, sannsynligvis ikke hauggammal – 12-15? – og… ikke Speyside, men Highlands? Over mot Oban, muligens?

Fasit: Clynelish 1997 15 år, tappet av Adelphi for Daracha. 53 % og refill sherry. Ok, rett på alder og prosent(ish), feil på fat og… ikke helbom og ikke heltreff på destilleri.

Brora 30 år Diageo Special Release 2009 (8th edition) 53,2 %

Nese: Grønne og gule epler, aske, nøtter. Med vann sitrus, sitron, korn, hint av honning og voks.

Smak: Bakte epler, sotrøyk, maritimt preg. Med vann shortbread, vokset epleskall, malthusks og eik.

Kommentar: Veldig god. Hadde den vært fornuftig priset skulle jeg gjerne hatt en flake, men den gang ei (særlig ikke nå, på auksjonsmarkedet). Jeg får nyte resten av drammen.

Smakt i regi NMWL Trondheim.

Brora 1983 22 år Old Malt Cask 50 %

DL #1836.

Nese: Litt rom-rosin-assosiasjoner får jeg. Tørket frukt, brunt sukker, noe treverk, litt søt tobakk. Friskere frukt med vann.

Smak: Det umiddlebare inntrykket er at den er overeika, bare såvidt over grensen, kanskje, men definitivt over for min gane. Mye tre på smaken, vått fat, legger jeg godviljen til finner jeg tørket frukt også, men jeg må lete. Litt lær, hint av tobakk. Vann hjelper ikke, om noe forsterkes eikepreget.

Kommentar: Jeg liker lukta, men smaken blir for mye som å tygge plank. Ikke fælt, men det har overtatt for alt som kan kalles destilleripreg. Gøy å ha smakt, men jeg klarer meg med den ene drammen.

Smakt i regi NMWL Trondheim.

Brora 1972-1993 Gordon & MacPhail 40 %

Nese: Eim av røyk og hint av tjære. Tørket frukt.

Smak: Tydelig røykpreg, med et snev av røkt fisk. Rosiner og vaniljeis.

Kommentar: Med bare noen få dråper vann endrer den seg knapt, og mer vil jeg ikke ha i når den i utgangspunktet bare er på 40 %. God, med langt mer utpreget røyk enn Brora vanligvis har, men (kanskje derfor) også ganske endimensjonal.

Smakt i regi NMWL Trondheim.

Brora 1982 20 år Rare Malts 58,1 %

Nese: Smørkaramell og litt eik. Med vann sitrus (appelsin?), kanel, formkake.

Smak: Klementiner, møbelpolish, mynte og varmt treverk. Med vann stjernefrukt, mer vag sitrus og voks – særlig på ettersmaken.

Kommentar: Vel, jeg kan i alle fall trygt si at jeg likte den bedre enn sist. Slett ikke så verst denne gangen, men ikke så mye en høydare som det Brora kan være, så den er fortsatt litt skuffende.

Smakt i regi NMWL Trondheim.