Auchentoshan 15 år Cadehead Small Batch 56,9 %

Nese: Sånne karameller som er en spiral der en farge er vanlig karamell og en har banansmak, bare at i tillegg er det en tredje farge som smaker (vel, lukter) sitron. Med vann flater den ut og får bare lett malt og litt hint av sitron.

Smak: For heftig alkoholstikk til at den smaker noe mye. Veldig lett karamell og litt hint av fat. Med en god dæsj vann blir det tydeligere eikepreg, mer karamell og litt krydder, muligens koriander.

Kommentar: Lukta uten vann lovte mye, men smaken følger ikke opp. Det blir litt generisk whisky, og alt for kjedelig til å konkurrere i dette segmentet.

Smakt på møte i NMWL Trondheim.

Glendronach Revival 15 år 46 %

Smaking på GlenDronach (bilde fra 2011)

Nese: Eik. Rosiner og svisker. Støvete lær. Med vann appelsinmarmelade og rosmarin.

Smak: Eik, brunt sukker, sot. Med vann hint av svidd gummi, men også pepper og urter. Litt papp på ettersmaken.

Kommentar: En helt grei sherrytapning (eks-oloroso, visstnok), men ikke noe stort tap at den er «discontinued» synes jeg.

Julekalender 2019: Luke 11

Nese: Malt. Pasjonsfrukt. Med vann kirsebær og svart te.

Smak: Malt, litt surt gress, varmt treverk, fersken. Bedre med vann, mer av treverket og noe tørt krydder tilkommer.

Kommentar: Jeg bommet jo grovt på alderen på luke 10, så la meg gjenta fadesen og si at denne også er ung, rundt ti år. Igjen er den neppe mye over 46 % og igjen er det noe som sier kyst, uten at jeg kan sette fingeren på det.

Fasit: Arran 1999 Odd Popp. Femten år og hele 56,5 %. Kanskje jeg skal pensjonere nesa for godt, for om ikke juleforkjølelsen har gitt seg nå er det vel ikke håp?

Julekalender 2019 luke 9

Nese: Juletre! (Det vil si god, gammeldags norsk gran.) Appelsinskall og vanilje. Mer eikeplank med vann, og støv og tropisk frukt, muligens papaya.

Smak: Skarpt, eik, kvae, vanilje. Med vann blir den fruktigere, men beholder eika og en skarp tone.

Kommentar: Bedre enn gårsdagens, men det er noe litt… hakkete på smaken (på engelsk ville jeg sagt «jagged»). Den er ikke harmonisk. Vel, over 50 %, sannsynligvis eks-bourbon, sannsynligvis ikke hauggammal – 12-15? – og… ikke Speyside, men Highlands? Over mot Oban, muligens?

Fasit: Clynelish 1997 15 år, tappet av Adelphi for Daracha. 53 % og refill sherry. Ok, rett på alder og prosent(ish), feil på fat og… ikke helbom og ikke heltreff på destilleri.

NMWL Trondheims jubileumstur: Fire Balblair

Tidligere har Balblair utelukkende tappet vintages, dvs. de har sluppet et par batcher med årstall i året. Det har jo hatt sin sjarm, men ulempen er jo at det ikke er så lett å vite hva du får fra gang til gang. Nå har de i lansert en «normal» standardserie, med en 12-åring, en 15-åring, en 18-åring og en 25-åring. Alle fire ble lansert på polet i september, og de tre første fikk vi smake når vi besøkte Balblair i juni.

Balblair 12 år 46 %

Modnet utelukkende på eks-bourbonfat.

Nese: Fruktig, epler, sitrus. Mange finner visstnok røyk, men jeg tror det er charred cask.

Smak: Malt og kardemomme.

Kommentar: Helt fin, men etter nr 4 lukter den newmake, så kunne kanskje trengt litt lenger tid/litt mer aktive fat?

Balblair 15 år 46 %

Modnet på eks-bourbon og så har en andel blitt sluttlagret på eks-sherry.

Nese: Grønne epler, vanilje, sitrus, sukkerbrød og grønt bladverk. Med vann finner jeg eplesukkertøy.

Smak: Gule epler og malt.

Kommentar: Også absolutt helt grei. Denne kan jeg godt finne på å kjøpe, fin hverdagswhisky.

Balblair 18 år 46 %

First-fill eks-bourbon, deretter alt sluttlagret på eks-sherry.

Nese: Eik, krydder (kanel og kardemomme). Med vann dukker eplene opp.

Smak: Kanel, kardemomme, krydderkake. Med vann snur den mot melkesjokolade.

Kommentar: Veldig god.

Balblair Single Cask 1st fill bourbon 11 år 58,1 %

Nese: Søt sevje, tørt kakaopulver, maltsprit (med trykk på malt). Med vann kokosdessert med sitron eller ananas. Lemon curd.

Smak: Sevje, søte grønne epler. Med vann vaniljesaus.

Kommentar: Skal definitivt kjøpes. (Som sagt så gjort, mulig jeg får skrevet bedre notater senere.)

Imperial 15 år 46 %

Denne Imperialen ble tappet av eieren Allied rundt år 2000.

Nese: Overraskende ung/rå. Mye malt, kandisert appelsin, havregrøt med kanel. Mer fatpreg med vann, nesten gummi og så plutselig fruktig; ananas og gule epler.

Smak: Grøt, mer havre enn bygg. Mesk.

Kommentar: Helt grei, men ikke noe argument for å savne Imperial, eller denne serien fra Allied.

Smakt hos NMWL Trondheim. 

Glengoyne 15 år Distiller’s Gold 40 %

Nese: Søtt maltpreg, lynghonning, lyse karameller. Med vann dukker det opp sitron og epler, melkesjokolade og digestives.

Smak: Malt, maltstøv, en litt emmen sødme og et bittert preg, muligens av mandler. Bedre med vann, bitterheten dempes og det smaker hovedsakelig «ren malt».

Kommentar: En helt grei Travel Retail-utgave, som jeg neppe kommer til å kjøpe igjen, men man skal aldri si aldri.

Clynelish 15 år Adelphi for Daracha 53 %

Destillert 1997, tappet 2013, 287 flasker, cask nr, 6520.

Jeg skrev smaksnotater for denne når flaska var nyåpnet for nesten nøyaktig fire år siden, så jeg tenkte det kunne være interessant med en gjensmak nå som det kun er en dram eller to igjen. Jeg anbefaler forøvrig ikke leseren i å følge mitt eksempel og ha flasker stående åpne så lenge, i alle fall ikke når volumet luft vs whisky har blitt så stort. Denne burde vært drukket eller helt over på mindre flaske for et par år siden.

Nese: Malt. Med vann utvikler den et fruktig preg, epler kanskje?

Smak: Litt fiskeaktig til å begynne med, deretter salt og malt. Vann henter fram epler på smaken også.

Kommentar: Om det er whiskyen eller jeg som har endret seg på fire år er vanskelig å bedømme, men selv om assosiasjonene er forskjellige er konklusjonen er den samme som den gangen: Litt skuffende. Både Clynelish, Adelphi og Daracha kan så mye bedre.

Glenlivet Coupar Angus 15 år 57,9 %

Dette er en offisiell (ikke uavhengig) enkeltfatstapning for Skandinavia. Den ble sluppet i mai i fjor, men jeg har ikke kommet så langt som til å smake den før nå. Fatet var en sherry butt (fat nummer 9940), som ga 564 flasker. Delt på hele Skandinavia er jo ikke det så mange på hver.

Nese: Mye sprit på full styrke, kanskje ikke så overraskende. Tydelig maltpreg og en eim av eik. Etter litt tid i glasset vanilje og tørket frukt. Med vann finner jeg honning og bakte epler, hermetiske pærer og fersken.

Smak: Varm vaniljesaus, eplekake og eik. Den blir litt nøtte- og knekkaktig med vann, men det er vanilje og frukt der fortsatt, noen litt umodne bananer og et lett dryss av krydder.

Kommentar: Trenger definitivt vann. Absolutt ikke noe dumt fat dette. Ikke utpreget sherrypreg, det er neppe first-fill, men i mine øyne er det bare bra. Prisen er noe stiv, nesten 2000 kroner enten den kjøpes i Norge eller Sverige (den er fortsatt tilgjengelig begge steder), men skal du først brenne et par lapper på en flaske whisky kan du gjøre langt dårligere kjøp. Jeg tar gjerne litt til.

Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2017.