Eik & Tid Sider 6,3 %

Eikefatlagret sider fra Eik & Tid, batch 141020.

Nese: Hypersyrlig grønt eple og noe villgjæraktig.

Smak: Syrlig eple, lett snerpende i midten av munnen, mer syre, såpass at jeg får blaff av sitron/sitrus, men det er vel hjernen som driver med fri assosiasjon.

Kommentar: Ikke vondt, men det blir litt mye syre og litt lite annet og derfor ganske fort kjedelig. Hvis jeg trekker inn luft i munnhulen med en slurk i munnen treffer den bedre, med tørrere og mer spennende epletoner – epleskall og grønne eplekart – oppe i ganen, men det er en litt slitsom måte å drikke på, og man kan ikke holde på sånn glass etter glass. Hadde jeg kunnet å helle sider i glass slik at mest mulig luft ble blandet inn på det baskiske viset skulle jeg testet det. Best som aperitif, finn i alle fall noen å dele flasken med, for 0,75 liter på en person blir i overkant.

Kjøpt på Vinmonopolet, Trondheim Torg.

Hardangergutanes Solglimt eplesider 8 %

Nese: Lett eple. Tørt. Tydelig alkohol, et hint av gjær.

Smak: Masse eplesmak. Ganske mye syre, men også en del tørrhet og litt snerpethet. Litt alkohol/gjær på smaken også.

Kommentar: Tross mengden eple på smaken er det ingen mulighet for å ta feil av dette og eplejuice, til det er alkohol- og siderpreget for tydelig. En av de absolutt beste norske jeg har smakt. Pluss også for lekker etikett (selv om det aldri er et kjøpsargument alene skader det jo ikke).

Kjøpt på Vinmonopolet, City Syd.

Voss fellesbryggeri Vossasider 4,7 %

Nese: Grønne epler, syrlig eplegodteri (dvs kunstig eple).

Smak: Syrlige grønne epler beveger seg etterhvert mot gule epler når sideren beveger seg gjennom munnen. Ettersmaken er laaaang av gule epler.

Kommentar: Veldig god brus (eller juice med bobler). Lite siderpreg å spore. Litt bortkasta alkohol.

 

Skarbø Gard Gravenstein Sider frå Sunnmøre 8 %

Nese: Det lukter faktisk gravenstein. Syrlig eplejuice med lett siderpreg.

Smak: Jeg skulle til å si at det smakte mest eplejuice uten sukker, men så svelget jeg, og da kom alkoholen som et godstog smack bang bak i svelget. En litt mer forsiktig slurk nummer to og det hele framstår bedre. Intens eplesmak, og selv om det er minimalt med sødme kobler hjernen epler og sødme likevel.

Kommentar: For mye eple, om man overhodet kan hevde at en sider har “for mye eple” og litt for tydelig alkohol. Jeg savner tørrhet og det snerpende. Fungerer nok bedre i små glass som aperitif enn i halvlitere (som er sånn jeg egentlig foretrekker å drikke sider), men det er da også det produsenten anbefaler (“server sideren som aperitiff eller nyt saman med god mat”), så det er muligens jeg som er vanskelig og vil at den skal være en helt annen type sider enn den er.

Kjøpt på polet.

Siidrikoda Säde 5,2 %

Disclaimer: Best før dato er 17.12.2017, så sideren kan ha tapt seg noe. Dette er en krydret sider, “vintersider”, og anbefales av produsenten “kald etter en sauna eller varm på en kald vinterdag”. For science skal jeg teste begge deler (dvs uten sauna, det har jeg ikke tilgang til, i alle fall ikke i disse pandemitider).

Kald:

Nese: Krydret og eple. Jeg klarer å identifisere kanel, lurer på om det er kardemomme i miksen, og det er helt sikkert flere krydder også.

Smak: Tydelig eple og samme krydder som på nesa (kanskje ikke direkte sjokkerende).

Oppvarma:

Nese: Fuktig jord eller mugg. Ikke direkte behagelig. Det overdøver krydder og eple.

Smak: Det er vanskelig å ignorere lukta, men man får prøve. Smaken er fortsatt dominert av eple og krydder. Varmen har gjort alkoholen påtagelig.

Kommentar: Jeg foretrekker den helt klart kald. Kald var den ganske god. Med mengden krydder funker den ikke som sider-man-drikker-et-par-halvlitere-av, men som et spennende innslag ifm mat, som aperitif eller til en matrett tror jeg den ville funket utmerket. Varm er no go. Lukta gjør at jeg ikke har lyst til å smake, og jeg er generelt ikke noen fan av det alkoholkicket du får i ganen når du drikker varme drikker med alkohol.

Kjøpt i Estland.

Coquerel Cidre Brut 4,8 %

Denne drakk jeg i 2017, men da var den på 4,5 % og ble kjøpt på Gulating, mens denne batchen er fra polet. Det later til å være samme produkt, med batchforskjeller, men siden det uansett er tre år siden sist er det vel på tide med en gjensmak.

Nese: Syrlig, eplekart.

Smak: Syrlige epler, granny smith med et innslag av en gul sort. Litt vokspreg på ettersmaken.

Kommentar: Vel om det er batchen eller de 0,3 prosentene som gjør det vet jeg ikke, men jeg fikk et helt annet inntrykk i dag enn sist. Dette er ganske godt. Ikke fryktelig spennende, akkurat, men helt grei drikke.