Stjørdalsbryggeriet Agurken Special Edition 5,5 %

Nese: Agurk og agurkskall.

Smak: Agruk, sukkervann og et maltpreg i bakgrunnen.

Kommentar: Mulig det gjør seg bedre iskaldt i sommervarmen (når vi har sånt her i Trøndelag), men i påskekulda funker det ikke for meg. Agurkpreget blir rett og slett litt søtt og kvalmende. Mulig mer syre ville hjulpet, men da hadde vi fort snakket sylteagurk, og jeg er ikke så sikker på at det hadde vært bedre.

En morsom idé, men orginalen fugerte bedre, synes jeg, dette klarer jeg ikke å drikke opp.

Nøisom Eplekjekk 5,8 %

IMG_2901

Nese: Saisonpreg har den.

Smak: Litt jordaktig saison med en bitter bismak.

Kommentar: Eplekjekk er visstnok tilsatt 22 % rød aroma eplemost. Det kan jeg ikke si at er merkbart. Til å begynne med tenkte jeg at «Som saison er den ok, men ikke mer», men for hver slurk jeg tok likte jeg den mindre og mindre. Bitterheten er dårlig integrert og akkompagnert av noen unoter som bygger seg opp. Det endte med at jeg satt igjen i hvert fall 2/3 flaske til Arve, som på sin side endte med å helle mesteparten i vasken litt senere samme kveld. Enstemmig dom fra oss, altså: Ikke drikkelig.

Jolly Pumpkin Luciérnaga «The Firefly» 6,5 %

IMG_2137

Nese: Tørt surølspreg.

Smak: Rar. Appelsinskall, særlig det hvite, men med mye bitterhet. Lett metallisk bismak. I bakgrunnen en vagt emmen sødme.

Kommentar: Definitivt for bitter for meg, og sødmen er ikke balansert heller. Skuffende fra Jolly Pumpkin. Siden Arve heller ikke likte den gikk mesteparten av 0,7-flaska i vasken. Jeg får ta forebehold om at det kan ha vært flaskefeil, men det gjelder jo forsåvidt samtlige av ølene jeg skriver notat for.

To tårn Caporal Nelson 6,5 % med tilhørende maltsprit

IMG_1519

Her har vi en kuriositet. Men vi starter med ølet, som er en singlehop (Nelson Sauvin) saison.

Nese: Det lukter saison, med litt ekstra tørt humlepreg og appelsinskall.

Smak: Frisk, veldig sitruspreget saison. En del appelsinskall, men også en blanding av appelsin-, klementin- og grapefruktjuice. Bak kan man ane malten, men den er litt fjern.

Kommentar: Friskt og godt på mange måter, men jeg synes maltølet drukner litt i all sitrusen, og så får jeg litt for mye appelsinskall og lette assosiasjoner mot muggen sitrusfrukt. Mulig jeg ville likt det bedre på verandaen i august enn i januar med Tor hvinende rundt husveggen.

Så har vi kuriositeten som visst har fått navnet General Nelson: Overkarbonert Caporal Nelson som har blitt destillert på en Holstein still (eid av Inderøy destilleri, Berg gård) og deretter lagret på 40-liters eks-bourbonfat fra 22. juni til 4. desember 2015. Noe over fem måneder på ganske lite fat, altså. Dette er batch 1 og den er på 40 %.

Nese: Råsprit og litt ginaktige krydder, et slags hint av røyk finner jeg faktisk også. Gin-likheten blir nesten bare mer påtagelig med vann, vanilje dukker opp, men er det humla som gir det krydderpreget på destillatet, mon tro? Etterhvert finner jeg appelsinskall på lukta.

Smak: Lett fruktig, men også ginaktig på en eller annen måte. Ung sprit, men med forholdsvis lite fusel. Det meste forsterkes med vann, jeg finner litt frisk appelsin sammen med ginkrydderet, og etterhvert appelsinskall også på smaken.

Kommentar: Definitivt ikke det dummeste eksperimentet jeg har vært borti. Jeg får assosiasjoner til fatlagret gin, som jeg ofte liker veldig godt, og også dette er moreish. Ungt er det, ok, men destillatet er såpass rent at det kanskje ikke gjør noe.

Bryggeren mener at de bør smakes sammen, så det er neste steg, og visst, jeg kan gi ham rett i det, de komplementerer definitivt hverandre. Det eneste er at ølet smaker litt tynt etter en slurk av spriten, og joda, det høres kanskje selvsagt ut, men det smaker rett og slett litt vann-aktig, jeg sitter og ønsker meg litt mer maltfylde, og det var jo forsåvidt det jeg etterlyste når jeg smakte ølet for seg selv, så helt inkonsekvent er jeg altså ikke.

Alt i alt håper jeg eksperimentet gjentas, og at jeg får smake resultatet igjen. Det hadde vært spennede å se hvordan spriten utvikler seg med lenger tid på fatet, men for min del er lenger lagring ikke en nødvendighet, jeg synes dette var godt drikkandes som det er.

Rodebakk Brett Saison 4,7 %

IMG_0436

Nese: Surøl, sitron, rips, hint av pissoarsåpe.

Smak: En del bitterhet, ripssyrlighet, sitrus, appelsinskall.

Kommentar:Veldig kul og god lukt, ikke liker sikker på at jeg liker smaken, litt i overkant bittert både for min smak og for stilen.

Smakt på lanseringen av Norsk øl- og bryggeriguide på Mathall Trondheim.

Schouskjelleren Tigerstaden Saison 7 %

IMG_1276

Nese: Grønne epler og malt.

Smak: I utgangspunktet en lovende saisonsmak, men med, vel, går ut fra at det er amerikansk humle som gir det ekstreme appelsinskallpreget?

Kommentar: Lukta lover bra, men for meg smaker det bare appelsinskall, og det blir litt ensformig, selv om det ikke er så intenst at ølet blir udrikkelig.

Kjøpt på Vinmonopolet.

Ægir + CAP Ryllik Saison 6 %

IMG_1275

Nese: Tørt av humle, friskt av sitron. Hint av krydder. Mulig jeg bare kjenner det siste fordi jeg har lest om ingrediensene på etiketten.

Smak: Typeriktig saison, nesten litt skuffende at ikke rylliken og pepperet er mer fremtredende. Det er definitivt noe der, det smaker… vel, i følge etiketten «eng og krydder», jeg er ikke helt sikker på det. Det er et snikende pepperpreg som legger seg på tunga etterhvert og en litt underlig bitterhet som jeg mistenker henger sammen med rylliken. Sammen med moden ost, som etiketten foreslår (brie, for det var det jeg hadde) får ølet en tydeligere fruktighet. Syrlig mango, eller noe sånt, men med en litt emmen sødmefølelse til tross for syrligheten. (Ga det noen mening?)

Kommentar: Godt og friskt i seg selv. Typeriktig saison med en vri. Komboen mot brie funket ikke for meg, jeg likte ølet bedre alene.

Kjøpt på Vinmonopolet.

Tap East Microbrewery, Westfields, Stratford, London

IMG_0128

Tap East ligger inne på kjøpesenteret Westfields i Stratford i London. Siden britene ikke har oppdaget at det på kjøpesenter er kjekt med handlevogner som kan brukes på hele senteret kan Tap East anbefales som base, de har myke sofaer og mye spennede på kranene, både av eget øl og fra andre bryggerier.

IMG_0131

Man kan dermed med fordel bytte på å vase rundt på Westfields kjøpesenter, som er enormt og inneholder slike essensielle butikker som Lego Store, og sitte på Tap East og passe på handleposer og drikke øl.

IMG_0133Jeg smakte to av deres egne øl denne gangen.

Tap East Saaz Saison på 4,5 % luktet ikke mye, bare lett malt og humle. Smaken var maltaktig med humlebitterhet på ettersmaken. Jeg oppfattet den som litt tynn, mindre syrlig enn jeg ville ønsket og mer bitter. Jeg ville nok sagt at det minnet mer om en pale ale enn en saison, men den var i det hele tatt litt kjedelig.

Saaz saison
Saaz saison

Tap East Coffee in the Morning på 5,2 % luktet ikke uventet kaffe, og smakte også kaffe. Litt brent malt, ørlite sødme (brunt sukker), men definitivt mest kaffe. Konklusjonen min var: God kaffe, men kald.

Mens jeg satt og noterte bredte det seg plutselig en liflig maltlukt i lokalet, og når jeg så etter hadde de åpnet døren inn til brygghuset-

Brygghuset er synlig bak glassdørene, men når døren åpnes lukter det bryggeri også!
Brygghuset er synlig bak glassdørene, men når døren åpnes lukter det bryggeri også!

I tillegg til egne øl på håndpumpe har de ti kraner med gjesteøl og et anstendig flaskeutvalg. Av sider hadde de Cornish Orchard på flaske. Man kan få kjøpt pizza, blant annet, men skal man spise ville jeg nok heller anbefale å teste en av naboene, Tap East ligger nemlig i forlengelse av Westfields internasjonale food court. Vi spiste på en libanesisk restaurant sist vi var der, denne gangen var jeg ikke ute etter mat.

Flasker på utstilling, man blir jo rent patriotisk av å se Nøgne Ø i hylla.
Flasker på utstilling, man blir jo rent patriotisk av å se Nøgne Ø i hylla.