Lervig Pulp Pineapple Cider 4,7 %

Jeg er særdeles skeptisk, men det står jo “sider” (eller rettere sagt “cider”) på boksen, så da må den testes. Ingredienslista er tillitvekkende kort: Eplejuice, ananaskonsentrat og ananasekstrakt. Akkurat hva som er forskjellen på konsentrat og ekstrakt er uklart for meg, men en forskjell må det vel være siden de lister ut begge.

Nese: Det lukter faktisk både ananas og eple, så det lover jo godt.

Smak: Litt tynn eplesider med en ganske raus dæsj ananas. Men ananasen smaker ikke friskt, mer hermetisert eller kanskje helst grillet/bakt.

Kommentar: Nesten, men nei. Jeg ble positivt overrasket over hvor lite søtt det smakte, men det starter som en tørr eplesider og så kommer det en bølge av ananas som er… vel, ikke forfriskende, i alle fall. Jeg er ganske glad i ananas (også hermetisert/grillet), men å dømme fra dette foretrekker jeg sideren min uten.

Kjøpt på Gulating Byhaven, Trondheim.

Peninuki Ronja (2017) 5,9 %

Eplesider med “chokeberry” der, altså. Jeg måtte pent google. Her til lands, i alle fall, er bærene mer kjent som aronia.

Nese: Mest eple. Knusktørr eplesider. Det er et snev av noe annet også, men jeg tror ikke jeg hadde lagt merke til det om jeg ikke lette.

Smak: Jeg skal i alle fall ikke klage over at den ikke er tørr nok. Og på smaken er det tydeligere at det er noe annet enn bare eplejuice som har havnet i sideren. Det er ikke spesielt identifiserbart hva “noe annet” er, men så må jeg da også innrømme å ikke være så sikker på hvordan aronia smaker.

Kommentar: Godt og tørt. Mindre kjedelig enn den kunne vært på grunn av aroniaen.

Kjøpt i Estland.

Lindheim Cider Rosé 6,5 %

Sider av eplesortene Aroma, Discovery og Dolgo, modnet 20 måneder i rødvinsfat og har deretter fått annen gangs gjæring i eikevats med bringebær tilsatt. Dette i følge etiketten.

Nese: Husholdningssaft, men med mer syre og funk.

Smak: Tydelig bringebær, eplene er der i bakgrunnen, mye syre. Det er både grønne-epler-syre og noe som ligner mer på sitron.

Kommentar: En interessant vri. Godt er det også, som verdens beste bringebærsaft (for voksne).

Superstition Cider Blueberry Spaceship Box 5,5 %

Tja. Hva skal man si? “Apple cider and blueberry juice” står det på etiketten. Det høres mer enn en smule merkelig ut i mine ører, men altså blåbær kan være godt det. Here goes:

Nese: Det lukter mer blåbær enn sider, men umiddelbart er det jeg tenker på først “Grape Fanta”, som var en brus vi kjøpte fra den lokale mineralvannfabrikken i Gambia, formodentlig lisensprodusert for Coca-Cola. Det eneste som mangler er sukkeret.

Smak: Lett syrlig, definitivt blåbær. Ellers en litt diffus fruktsmak. Det nærmeste jeg kommer helhetsinntrykket er “ikke særlig søt husholdningssaft med en god dæsj blåbær og kullsyre”.

Kommentar: Absolutt ikke udrikkelig, men er det sider? Og hadde det ikke vært (mer enn) nok med ett glass? 0,75-litersflaske er i alle fall i overkant, det blir mer og mer lik saft for hver slurk og innen det første glasset er tomt er jeg godt og vel lei.

Kjøpt på Vinmonopolet, Bankkvartalet.

Noen nye øl i butikk

En liten tur innom Gulating fører gjerne til noen nye øl i sekken.

Ego Brygghus Lidenskapelig Sommer (Batch 248) 4,5 %

Nese: Plenty pasjonsfrukt.

Smak: Pasjonsfrukt med en bismak av øl.

Kommentar: Kan vel kalles en sommerøl, ja. Frisk og god. Nesten litt mye pasjonsfrukt, det er lite ølpreg igjen.

Ego Brygghus Blåweiss (Batch 245) 3,6 %

Nese: Muesli med en god andel tørkede bær.

Smak: Smaker friskere enn den lukter. Ganske generelt bærpreg og litt muesli-følelse på smaken også.

Kommentar: Skal du ha øl til frokost er dette et opplagt valg. Ellers… tja, det er jo ikke vondt, men tross at smaken er friskere enn lukta oppleves det ganske søtt, så jeg foretrekker nok andre varianter når jeg skal leske strupen i sommer.

Evil Twin Brewing Mission Gose 4 %

Nese: Mint-aktig, litt Mojito-vibber.

Smak: Salt og syrlig og dessuten et tydelig preg av eukalyptus.

Kommentar: Spesielt, men ganske godt. Og sikkert enda bedre i solveggen (i kveld regner det i Trøndelag). Skal kjøpes igjen i sommer.

Beerbliotek Nah… Just had some ice cream #178 3,5 %

Nese: Lett bærpreg, litt metallisk.

Smak: Syrlig og friskt. Litt bærpreg, men ikke identifiserbart.

Kommentar: God og frisk berliner. Works for me.

Beerbliotek What’s better than eating a mandarin #168

Nese: Mandarin og ingefær.

Smak: Syrlig, litt mandarin.

Kommentar: Helt ok, men litt kjedelig. Synes det burde vært mer merkbar ingefær på smaken.

Stjørdalsbryggeriet Agurken Special Edition 5,5 %

Nese: Agurk og agurkskall.

Smak: Agruk, sukkervann og et maltpreg i bakgrunnen.

Kommentar: Mulig det gjør seg bedre iskaldt i sommervarmen (når vi har sånt her i Trøndelag), men i påskekulda funker det ikke for meg. Agurkpreget blir rett og slett litt søtt og kvalmende. Mulig mer syre ville hjulpet, men da hadde vi fort snakket sylteagurk, og jeg er ikke så sikker på at det hadde vært bedre.

En morsom idé, men orginalen fugerte bedre, synes jeg, dette klarer jeg ikke å drikke opp.

Althaia Caramba! Pumpkin Ale 5,2 %

caramba

Nese: Fruktig, lett krydret.

Smak: Saison-aktig, tydelig, men ikke overdreven humle, velbalansert krydder og frukt som gjerne kan være gresskar. Umiddelbart på hver slurk dessverre en metallisk bitterhet som er ubehagelig. Og selv om den forsvinner fort og etterlater et godt, velbalansert øl er den altså på plass igjen ved neste slurk.

Kommentar: Kunne vært virkelig god, men…

Drukket fra fat på Work-Work, Trondheim.

Perennial Artisan Ales Jack Rose 8 %

Dette er en øl i Perennials “Dealer’s Choice”-serie, som henter inspirasjon fra coctails. For å “gjenskape” en Jack Rose har man tilsatt “en god dæsj” eplejuice i vørteren, som også inneholdt en del rug, og i tillegg er granateple og key lime juice tilsatt.

img_5568

Nese: Krydderkake.

Smak: Friskere enn lukta skulle tilsi. Noe som kan minne om eple først og endel maltpreg. På toppen kommer krydderkakepreget og på ettersmaken er det bare krydderkake jeg kjenner.

Kommentar: Spesielt. Litt splittet personlighet, jeg vil stille spørsmål ved hvor velbalansert det egentlig er, samtidig smaker det i grunn ganske godt.

Lindheim + Lervig + Mikkeller Pop that Cherry 6,5 %

IMG_5044

Farge: Lekkert rubinrød

Nese: Kirsebær, gitt.

Smak: Surøl med et tydelig bittert anslag. Mindre kirsebær enn forventet, de er der, men er definitivt ikke hovedpersonene. På ettersmaken er det mer krydder enn frukt, faktisk vil jeg beskrive det som røkelse, men det er en karakter jeg gjenkjenner fra blant annet saison så jeg tipper det har noe med interaksjon mellom malt og gjær å gjøre.

Kommentar: Umiddelbart hadde jeg nok foretrukket mer kirsebær, men etterhvert som jeg tar fler slurker begynner jeg å sette pris på kompleksiteten, selv om røkelse ikke er min favoritt på noen som helst måte. På korken sto det best før 2020, så det hadde kanskje vært en idé å sette en flaske eller to i kjelleren for å se på utviklingen.

Kjøpt på Vinmonopolet.