Kilchoman 100% Islay 7th Edition 50 %

Destillert 2010, tappet 2017.

Nese: Potetkjeller, kald røyk. Med vann lukter det mer rå betong, fortsatt med kald røyk som tilbehør.

Smak: Røyk, noe litt plastaktig. Rå potet på ettersmaken. Varmere røyk med vann, noe frukt, muligens bålstekt eple, fortsatt litt plast.

Kommentar: Godt, men jeg mener tidligere årganger har vært bedre. Det er noe rått og uferdig over denne utgaven.

Lagavulin Distillers Edition 1987 43 %

“Special release lgv. 4/491”, tappet 2003.

Nese: Bålrøyk, svidd fersken, kandissukker, fruktkompott. Mye det samme, bare mer dempet, med vann, røyken får riktignok et visst lakrispreg.

Smak: Kull, kjølig røykpreg, litt mint, noe frisk frukt (muligens ananas). Med vann reduseres smaken til “bare røyk”.

Kommentar: Nesa dør litt med vann, og smaken blir kjedeligere, så jeg ville nok helt klart anbefalt å droppe vann i denne, noe jeg skal gjøre i aller siste dram (bottlekill på denne i kveld, men flaska har ikke vært åpen så veldig lenge selv om den ble tappet – og sikkert kjøpt – i 2003), så akkurat det bør ikke ha påvirket smaken noe særlig. Absolutt en drikkelig dram, og en av de tapningene jeg har ansett som sikkerstikk i mange år (minst 14, faktisk), men bare om man kan få den til en ok pris, for den er ikke bedre enn 16-åringen, bare litt anderledes og ca like god.

Realist Õunasiider Citraga 6 %

Sider humlet med Citra.

Nese: Sitrus, mest sitron og appelsin, men også noe mer eksotisk som jeg ikke helt klarer å sette navn på. Mango også. Eple lukter det ikke.

Smak: Det smaker eple, da. Og sitrus. Syrlig og lett bitter snarere enn tørr.

Kommentar: Jeg kan se for meg at dette ville funke som forfriskning på en varm sommerdag. Her og nå er det ikkevarmt nok, og jeg ender på “prøver hardt, men er egentlig ganske kjedelig når det kommer til stykket”.

Kjøpt hos Siidrimaja i Tallinn.

Jaanihanso Sidra 5,5 %

Jaanihanso har vært på studietur til Asturias i Spania og lært hvordan de lager sider (ganske likt slik den lages i Estland, egentlig). Denne sideren er laget i Estland på spansk maner, av epler av typen Antonovka. Så blir det spennende om den er mer baltisk eller spansk i stilen.

Nese: Grønne epler.

Smak: Grønne epler, norsk hagevariant. Både tørt og syrlig. Ellers ganske ren og frisk.

Kommentar: Mer baltisk enn spansk, vil jeg mene. Og da av den lettere, renere baltiske typen. Godt, men igjen, litt kjedelig.

Kjøpt iTallinn.

Peenjoogivabrik Nudist Hõõgvein Käsitöösidrist 6 %

På Untappd beskrevet som “mulled wine made from craft cider made from winter apples”. Det betyr formodentlig at jeg burde drikke denne varm. Jeg tester kald først, rebell som jeg er.

Ut fra den estiske teksten og google translate finner jeg at etter et års lagring ble sideren tilsatt bjørnebærjuice og krydder (kanel, kardemomme, muskat og ingefær).

Nese: Det lukter mye krydder, men samtidig ganske friskt. Jul er uansett første assosiasjon, dette lukter gløgg.

Smak: Eplepreget er der, og smaken er i utgangspunktet frisk, og så kommer krydderet snikende og overtar hele munnhulen.

Kommentar: “Mulled” sider er ikke helt min greie, men dette er en god variant om man nå først skal drikke sånt.

A. Le Coq Linda Pihl 4,5 %

Nese: Det lukter nærmest husholdningssaft med et litt syrlig preg.

Smak: Kjip sider med litt husholdningssaft.

Kommentar: Tja. Det er jo på sett og vis skvip, men det er i det minste ikke søtt skvip (i motsetning til skandinavisk kjip sider som egentlig er en form for brus). Men jeg vil vel ikke anbefale den, heller.

Kjøpt i Pärnu.

Jaanihanso Jõulusiider 5,5 %

Nese: Julekrydder. Kanel og nellik. Eple er også tydelig.

Smak: Frisk, tørr sider med et lett innslag av kanel. På ettersmaken blir kanelen sittende igjen etter at alt annet har forsvunnet.

Kommentar: Overraskende frisk smak, jeg hadde forventet noe tyngre ut fra lukta. Dette er slett ikke vondt, men jeg må nok si at jeg ville foretrukket den rene sideren uten krydder. Grunnlaget er meget godt.

Kjøpt i Tallinn.