Butikknyheter våren 2017

Det er vår og dagligvarehandelen lanserer mange mer eller mindre interessante nyheter. Dette vårslippet treffer også ølhyllene, og jeg skal her ta for meg noen av de jeg har funnet i mine lokale butikker. Det er særlig Carlsberg Norge Ringnes som kommer med nyheter som de har fått fra bryggerier i Carlsberg-sfæren i inn- og utland.

Clausthaler Radler
Clausthaler har lenge blitt lisensbrygget i Norge av Hansa-Borg, men de nyeste variantene er brygget i Tyskland og bare tappet i Norge – så også denne varianten. Radler er en velkjent “øldrikk” i de tyskspråklige landene og kan oversetter til norsk med “syklist” og man antar navnet kommer fra at syklister på tur (og med innlagt barbesøk) ønsket en mer forfriskende og lavalkoholholdig drikk mellom øktene. Vanligvis består drikken av 50/50 øl og brusende limonade og er derfor en slektning av den britisk Shandy.

Dette produktet derimot består av “60% leskedrikk og 40% alkoholfri øl”, så ikke nok med at det er nullalkohol der er også mer “leskedrikk” (sukker, vann, kullstyre, sitronsyre og aroma ifølge innholdsdeklarasjonen) enn det er vanlig å tilsette.

Veldig lys og bleik farge med en brusaktig skumtopp. Dufter sitron mot en bunn av daff maltaroma. Smaken er flat og lett sitronpreget med den samme daffe malten i bakgrunnen. Et ikke-produkt for meg, skal man ha maltdrikke med sitronsmak er de mange maltbaserte drikkene fra Nord-Afrika og Midt-Østen (fås hos innvandrerbutikker rundt om i det ganske land) å foretrekke.

E.C. Dahls 500 Lager 4.6%
Mye morsomt og godt har kommet ut fra kjelene på nye E.C. Dalhs Bryggeri etter at Carlsberg Norge Ringnes forsvant ut og Carlsberg tok over eierskapet sammen med Brooklyn. Det har i all hovedsak hittil dreid seg om øl i polstyrke men nå kommer tre forskjellige øl ut i butikkene og kan være å finne også hos de store kjedene.

Navnet spiller på at brygget kom til verden 23. april 2016 på dagen 500 år etter Renhetsloven. Brygget med den klassiske Dahls-gjæren på Münchenermalt og tørrhumlet med Centennial (25 IBU).

Fin og klar ravaktig farge med en klassisk skumtopp. Fruktig duft med ett tørt maltpreg sammen med en lavmælt humlearoma. Humla kommer mer i forgrunnen på smaken og ligger godt oppå den fortsatt litt tørre og kandisaktige maltsmaken sammen med et visst vegetabilsk preg. Mer livlig enn forventet. Fin butikklager.

E.C.Dahls Reina Saison 4.6%
Reina var en arbeiderbydel i Trondheim som ble revet for å gi plass til industriformål på 70- og 80-tallet. Navnet henger igjen på gatestubben bak bryggeriet. Byggmalt og karamellmalt er blandet med hvete og humlesortene Ella og Bravi (25 IBU) og gjæret på belgisk ale gjær.

Uklar og gyllen (ufiltrert) med minimalt skum. Lett kjøttaktig aroma med en syrlig fruktighet og litt lyse kryddersorter. Veldig lett til å begynne med men en viss fylde kommer sigende etterhvert. Elegant og snill saison laget for folk flest.

E.C.Dahls York IPA 4.6%
Navnet er et nikk til hjembyen til samarbeidspartner og deleier Brooklyn Brewery. New York, eller New Jorvik som de fantaserer byen kunne ha hett om engelskmennene ikke hadde endret navnet bort fra det norrøne (skjønt New Eoforwic (angelsaksisk) eller New Eboracum (latinsk) kunne også ha vært alternativer). Byggmalt, karamellmalt og hvete er blitt tilsatt humlesortene El Dorado, Mosaic og Cascade (35 IBU) og gjæret med US ale gjær.

Lys halmaktig farge med en fin liten skumtopp. Lett, ren og frisk duft med en smak som ligner. Det er litt humlebitterhet og litt sødme men lite mer. En rimelig typisk session IPA men hele øltypen er for meg et blindspor i ølverdenen. Lager for lett viderekommende.

Hansa Spesial Chili Blonde 4.7%
Hansas mikrobryggeri, Waldemars, kom opp med en Chili Blonde i fjor på 7.4% og jeg antar denne butikkvarianten er en variant av den. Fire maltsorter er brukt sammen med humlene Hallertau Herkules, E.K.Golding og Celeia Styrian Golding.

Ufiltrert er den. Ser ut som ufiltrert eplejuice med litt skum på toppen. Søtlig og fyldig duft med et bittelite krydderstikk som muligens kommer fra chilien. Lett og fruktig blonde med et snikende lite chilistikk. Litt mer sødme på smaken hadde gitt mer balanse mot chilien, slik den fremstår er det først en enkel og greit blonde fulgt av chilismak – lite samhandling.

Tuborg Hvid 4.6%
Tuborg Hvid ble første gang lansert i 2007 sammen med Tuborg Blå, for så å bli trukket tilbake kun 6 måneder senere. I 2015 be Tuborg Hvid igjen lansert sammen med en massiv TV-kampanje. I 2017 dukker brygget opp i Norge. Brygget med malt, maltekstrakt, naturlig aroma, konsentrert appelsinekstrakt og korianderekstrakt.

Bleik halmfarge, Lett søtlig duft med bittesmå hint av sitrus og koriander. Smaken er mer av både koriander og appelsin men sammen med den kunstig tilsatte kullsyren har det hele en veldig kunstig smak, ikke behjulpet av smaken av kunstig søtning. Styr unna.

Kronenburg 1664 Blanc Fruits Rouge 4.5%
Er vel standard Kronenburg Blanc med tilsatt røde frukter. Innholdsdeklarasjonen sier at brygger kommer fra “Kronenburg Supply Company”, ikke helt tillitsvekkende for oss som liker øl brygger på et bryggeri. Samme deklereasjon sier brygget inneholder sukker, glukosesirup, aroma, konsentrert hyllebærjuice, konsentrert bringebærjuice og sitronsyre i tillegg til de forventede ingrediensene vann, malt, hvete, humle, koriander og appelsinskall.

Fargen er uklar og lys rav mens duften er juice med bringebær og hyllebær, dog med en daff bitone som tyder på at det ikke er ferskpresset, men heller kjemisk framstilt. Smaken er daff wit med et preg av kunstig søtning og halvkunstige fruktsmaker. Gå gjerne en omvei for å styre unna.

Brooklyn Naranjito 4.5%
Et øl som er brygget med tanke på all den meksikanse maten som folk i New York lever og ånder for. Appelsinskall (naranjito=liten appelsin) er tilsatt en pale ale for å matche stamkosten for mange New Yorkere og derfor selges dette brygget kun utenfor USAs grenser…

Lys gyllen farge med eminent skumtopp. God maltkarakter med et lite sitrushint lokker meg til å smake. Da ble lysten slokket ved at smaken er veldig tynn og preget av utvannet humle og emmen appelsinsaft. Skjønner godt at de ikke vil selge dette i New York.

Cider Riot Never Give an Inch 6,9 %

Jeg har drukket den før, men siden den dukket opp på spesialslippet tenkte jeg det var greit med en gjensmak.

Nese: Bærsyltetøy. Ubestemmelig hva slags bær.

Smak: Veldig tørr. Lett bærpreg, men litt ubestemmelig bittert.

Kommentar: Fortsatt ekstrem forskjell på lukt og smak, den lukter for søtt, men smaken er overhodet ikke søt. Denne gangen synes jeg den har en noe ubehagelig bitterhet, og det er slett ikke nok eple- eller bærsmak her til å balansere den.

Kjøpt på Vinmonopolet Bankkvartalet.

Lesestoff til helga #155

Whisky

Bergen: Hva som enn var årsaken til at Frode Harring måtte finne andre lokaler enn Terminus til sin nye festival etter at han startet egen bar er det tydeligvis tilbakelagt, for neste år er festivalen som offisielt heter Bergen International Whisky and Beer Festival, men som jeg fortsetter å kalle WhiskyMeet fordi det er mye enklere å si, tilbake på gamle tomter, kan Whisky Saga melde.

Portland Cider Co Hop’rageous 6,8 %

Nok en av nyhetene på spesialslippet nylig. Jeg behøver vel ikke legge skjul på at jeg er skeptisk, jeg har til gode å la meg overbevise av trenden med humle i sider.

Nese: Syrlige epler, litt lime.

Smak: Grønne epler, frisk smak, sitrustoner. Men litt tynn. “Utvannet sitronbrus”, i følge Arve. På ettersmaken er det et eller annet merkelig. Litt metallisk, tørt, epleskallaktig, uten at det helt hører hjemme.

Kommentar: Det er ikke opplagt at denne er humlet når du smaker den, men jeg blir ikke venner med ettersmaken. Og utenom det er den, vel, kjedelig. Ren og pen, alt for lite intens og egentlig for lite eplepreg.

Kjøpt på Vinmonopolet Bankkvartalet.

Seattle Cider Co Dry Hard Cider 6,5 %

Også ny på polet i spesialslippet i mars. Jeg har drukket – og skrevet om den – før, men da fra fat.

Nese: Syrlige epler.

Smak: Tørt eplepreg.

Kommentar: Tørr nok, og eplete nok. Litt lite funk, den er litt for ren i smaken. Men likevel sånn ca det beste som er å få på polet for tiden. Jeg burde vel ta en “taste-off” med den mot Dunkerton’s Organic.

Kjøpt på Vinmonopolet Bankkvartalet.

Ace Black Jack Twenty One Cider (2015) 9 %

Ny på spesialslippet i mars.

Nese: Gravenstein, tørt, epleskallaktig, litt hint av gråpære(skall) også.

Smak: Epler, eplemost, fruktsyrlighet.

Kommentar: Det er godt, ok, men det er alt for lite funk, og dessuten er den mer (eple)syrlig enn tørr. Og alkoholen er merkbar (så kan man jo diskutere om det er et pluss eller et minus). Med tanke på prisen – den koster nesten 200 kroner for en 0,75 – tror jeg jeg lar det bli med den ene, og hamstrer heller Seattle Dry, som kom på samme slipp.

Mack Cider Ingefær Lite 4,5 %

Jeg må innrømme at jeg ikke helt vet hvorfor vi kjøpte denne, annet enn en eller annen morbid form for nysgjerrighet. Lagd av den sedvanlige suppa av eplevin, vann med kullsyre og eplejuicekonsentrat, med “naturlig aroma” av sitron og ingefær. Samt ikke sukker, men søtningsstoff, e951 og e950 for å være nøyaktig.

Nese: Lukter ingefær og sitron.

Smak: Smaker stort sett ingefær og sitron også. Lite eple å spore. Og emmen sødme på ettersmaken.

Kommentar: Det skal de ha, de har brukt ekte ingefær, for det kommer et kick fra den i svelget etterhvert. Ellers er det fint lite positivt å si. Kunne vært ok ingefærbrus om den ikke inneholdt alkhol og hadde ekte sukker.* Så, om det hadde vært et helt annet produkt, faktisk. Som det er: Ikke drikkelig.

Kjøpt på Obs! City Lade.

* Jeg har ingenting i mot aspartam og andre sukkererstatninger annet enn at jeg ikke synes det smaker godt. Liker du smaken er lettbrus en utmerket idé, selv om lett rusbrus kanskje gir litt mindre mening.

Somersby Orchard Selection Sparkling Rosé 4,5 %

Det jeg sa om Seccoen gjelder vel stort sett for denne også, bortsett fra at nå er det den norske og den svenske tekstforfatteren som ikke har snakket sammen. Den engelske er vag og nevner bare “juicy red berries”. Men på norsk skal Sparkling Rosé ha smak av røde stikkelsbær og solbær, mens på svensk står det “röda krusbär och jostabär”. Jostabär har jeg ikke vært borti før, så jeg måtte Google, og det viser seg at det heter jostabær på norsk også. Jostabær er en krysning mellom stikkelsbær og solbær (og har bær som ligner på solbær i følge norsk Wikipedia), men er altså ikke solbær (som heter “svarta vinbär” på svensk, om du skulle lure). Det var dagens botanikkleksjon, la oss ta for oss den såkalte sideren.

Nese: Stikkelsbær, og et litt ubestemmelig husholdningssaftpreg.

Smak: Mer eple enn lukta, men også her stikkelsbær og husholdningssaft.

Kommentar: Bedre brus enn Seccoen, denne spriker mindre.

Kjøpt på Obs! City Lade.