Kilkerran Work in Progress 7 år Sherry Wood 46 %

Nese: Plommer, hint av lakris, kaffe. Med vann grønt treverk, kanel.

Smak: Eik, selje, tørkede tranebær. Med vann gurkemeie og kull.

Kommentar: Ikke en typisk sherrywhisky, akkurat, selv om det er enkelte gjenkjennelige elementer. Ganske godt, på sett og vis.

Noen whiskyer smakt blindt

Ja, det vil si, jeg tror det er whisky. Ikke godt å vite om det stemmer. Jeg fikk seks sampleflasker i bursdagspresang av Leif Olav, og smakte meg gjennom dem på hyttetur for et par uker siden. Jeg publiserer notatene nå, og så får jeg legge til fasit når jeg får den (jeg håper Leif Olav HAR fasit).

Gjenbruk av sampleflasker er tingen.

Fra venstre mot høyre…:

1

Nese: “Mustigt”, ikke røyk, akkurat, men… Appelsinmarmelade. Med vann etterhvert malt, litt banan, sedertre, kanel.

Smak: Varm eik, vanilje, sedertre. Med vann blir det litt “generisk whisky”.

Kommentar: 55+ %, eks-bourbon, tar MYE vann. Jeg er inne på både Glenlivet Nadurra og Glenburgie av noe slag. Grei, men litt kjedelig, og vanskelig å få ned til behagelig drikkestyrke (men det kan være meg).

2

Nese: Vanilje, kvae, bjørkeved, fløtekaramell. Med vann litt brent gummi, karameller med eikesponsmak.

Smak: Butterscotch. Med vann vaniljekarameller, litt eik.

Kommentar: Enda mer generisk, egentlig. Mer tro på 46 %, tror eks-bourbon (trass gummien) igjen. Men… Speyside? Lite destilleripreg å spore.

3

Nese: Sitron, malt, litt skarpe urter (eukalyptus?). Med vann kanel? Fetere lukt, furuskudd.

Smak: Malt, eukalyptus (mild). Med vann blir den bitrere og smaker treverk.

Kommentar: Litt vel bitter med vann, litt intetsigende uten. Den som havner lavest rangert av meg av de seks. Tror fortsatt Speyside (men kan være Arran elns), 10-12 år og 46 %

4

Nese: Fløtekarameller, tørket frukt/svisker. Med vann lettsvidd gummi, mørk sjokolade.

Smak: Sprit, tendenser mot brent gummi, tørket frukt. Med vann blir den bitrere, smaker lett eik og bittermørk sjokolade.

Kommentar: Eks-sherry, og eldre enn de andre: 25ish? Glengoyne? Evt Glenfarclas? Den stilen, i alle fall. Ganske god.

5

Nese: Pastis (dvs lakris), muligens litt malt. Med vann fortsatt pastis.

Smak: Medisinsk, sisselrot/lakris. Med vann tannkrem.

Kommentar: Ikke skotsk? (Alternativt “Ikke whisky?”) 46 %, ikke veldig gammel. Jeg synes det er godt, men jeg liker jo pastis.

6

Nese: Malt, vanilje, sitron, pepper? Med vann krydret tre, tropisk frukt (ananas), kanel og kardemomme.

Smak: Sprit, eik, malt, litt spy. Med vann krydret tre, bittert, kardemomme, sitron og ananas.

Kommentar: Må vel også være eks-bourbon, og fatstyrke. Ligner på en måte mye på nummer 1 og tankene går i samme retning. Er nok i Speyside. Helhetlig, og forsåvidt god, men har igjen problemer med vannmengden.

Lesestoff til helga #172

Whisky

Sverige: Smögen skifter fra shell and tube condensers til worm tub. Pär Caldenby skriver om det på Smögens sider, og David Tjeder har fulgt opp med et intervju.

Øl

Danmark: Hornbeer det vil si, bryggeriet, destilleriet og gården det ligger på, er til salgs. Jørgen Fogh Rasmussen skriver på Hornbeers Facebookside:

Gunhild og jeg forsøger at efterleve gamle Mærsks ord om rettidig omhu. Vi synes, at Hornbeer fortjener nye kræfter. Derfor har vi sat bryggeriet, inkl. gården hvor bryggeriet er indrettet, til salg. Det er helt udramatisk.

Er du i markedet for et bryggeri i Danmark finner du salgsannonsen her: Hornsherredvej 463.

Ardbeg Corrywreckan 57,1 %

Påskekalenderen: “Påskedag: Frykter morgendagens kø hjem igjen.”

Nese: Fløtekaramell og grillmat. Mer ren røyk med vann, men også noe epler.

Smak: Kull, noe svidd, vaniljesødme i bakgrunnen. Bare mer bål med vann.

Kommentar: Også fatstyrke, tror jeg nok. Nærliggende å anta Islay igjen, men det er vel neppe en Caol Ila til? Eller? Ikke så gammel denne heller (eller… denne, den andre tok jeg jo feil om alderen på).

Fasit: WBID 10550. Corrywreckan har jeg jo smakt (og skrevet smaksnotater for) inntil flere ganger før. Burde jeg kjent den igjen? Tja, så godt sensorisk minne har jeg nok ikke.

Caol Ila 1996 20 år Svensk whiskyförmedling 56,9 %

Påskekalenderen: “Langfredag: Flott langtur i dag.”

Nese: Eik, malt, hint av røyk, sitron og tindved. Bare mer røyk og noe metall med vann.

Smak: Eik, rustne tønnebånd, svidd tre, noe vegetalsk, jeg er fristet til å kalle det alger. Vann legger til noe litt medisinsk og forsterker ellers røyken.

Kommentar: Først tenkte jeg Longrow, men jeg lurer på om ikke det er en eller annen Islay i stedet, og da er vel de statistiske oddsene best for Caol Ila, selv om jeg synes den har noe Lagavulin-aktig over seg. Fatstyrke er det i alle fall nesten helt sikkert, og jeg tror ikke den er veldig gammel, kanskje 10 år eller deromkring og mest sannsynlig en uavhengig tapning.

Fasit: WBID 89095. Tappet i 2016 for Sverige, modnet på rom-fat. Ganske nøyaktig dobbelt så gammel som jeg trodde, men rett jorde var jeg da på.

Tori Jõesuu Siidritalu Pihla-ounasiider Brut (2016) 5,9 %

Batch 3/17.

Nese: Eplekake, men uten at det lukter søtt.

Smak: Ekstra syrlige Granny Smith epler med en dæsj sitron. Underliggende tørrhet. Ikke mye restsukker her, nei.

Kommentar: Kanskje litt i reneste laget, men ellers fint lite å utsette. Mer sånn.

Kjøpt i Tallinn.

Tori Jõesuu Siidritalu Poolkuiv Ounasiider Demi Sec (2015) 5,9 %

Batch nummer 2.2-16.

Nese: Lett krydrede vinterepler.

Smak: God kvalitet eplemost, men med et tydelig siderpreg.

Kommentar: Det er vel bare dumt å ønske seg mer tørrhet i en Demi Sec, og søtt er dette ikke. Liker du sideren din på et friskt-men-ikke-munnsnurpende nivå burde dette treffe blink.

Kjøpt i Tallinn.

Ledaig 1997 19 år Kingsbury 59,2 %

Påskekalenderen: “Skjærtorsdag: Hurra, solen skinner igjen.”

Nese: Røkt kjøtt eller fisk, urter – muligens rosmarin – og sitron. Med vann blir det mer ren røyk, men “ren” er egentlig feil ord, for det er noe rart med røyken.

Smak: Sot og røkt kjøtt og en tendens mot spy i det jeg svelger. Ganske heftig alkohol. Med vann forsvinner spyet, men røyken smaker rart, og det dukker ikke opp så mye mer.

Kommentar: Jeg er ikke overbevist. Det er ikke direkte vondt, altså, men det er liksom… unoter, både på lukt og på smak. Og kombinasjonen torvrøyk og unoter kan fort bety Ledaig. Ganske gammel, i så fall, fort 25 år pluss. Og fatstyrke må det da være?

Fasit: WBID 103599. Jaggu, tappet i 2017 for det japanske markedet. Men yngre enn jeg trodde.

Hazelburn 10 år 46 %

Påskekalenderen: “Onsdag: Brakkesyke”.

Nese: Sitrus i form av appelsin og grapefrukt. Med vann dukker det opp malt og litt gurkemeie.

Smak: Grapefrukt og eik. Med vann blir den skarpere, men får også mer maltpreg.

Kommentar: Jeg synes kanskje denne mangler litt oomph. Tankene går til Speyside igjen, men hva det egentlig kan være må jeg innrømme at jeg er litt blank på. Vill gjetting: Craigellachie. 50ish prosent og… 15ish?

Fasit: WBID 57967, tappet 2014. Akk ja. Det var jo på sett og vis i nærheten på de fleste punkter, men ikke så mye som lignet på fulltreffere heller.

Tori Jõesuu Siidritalu Kuiv Õunasiider Brut (2015) 5,9 %

Nese: Tydelig eple, epleskall, tørt siderpreg.

Smak: Grønne epler, siderpreg, tørt og snerpete, fruktighet som minner om noe tropisk (ananas?) uten at det på noen måte blir søtt.

Kommentar: Et hyggelig gjensyn med Tori Jõesuus 2015-årgang, jeg smakte den sist i 2016. Jeg finner egentlig lite å utsette på denne i dag, jeg synes til og med den er tørr nok, men det er usikkert om det er jeg eller sideren som har endret seg marginalt.

Kjøpt i Tallinn.