GlenDronach 1993 19 år Single Cask #12 53,7 %

Fatprøveskjenking på GlenDronach (bilde fra 2011)

Tappet for La Maison du Whisky & The Nectar, i oktober 2012, fra en oloroso sherry butt.

Nese: Svart te med røde bær, roser, tørket frukt og kaffe. Med vann får den urter og mer kaffe på nesen.

Smak: Hvis du tror alle sherrytapninger smaker søtt er dette et eksempel for å motbevise tesen. Smaken er tørr og bitter. Det smaker fat, eik og tørr og nesten eddikaktig sherry. På ettersmaken henger kaffe igjen lenge. Med vann dukker det opp flere typiske sherry-smaker, men alle i tørr eller bitter variant. Mørk, bitter sjokolade, syrlige tørkede røde bær, gammelt lær og kaffegrut.

Kommentar: Interessant er den i alle fall. Og med vann ble den faktisk god, uten var den i overkant bitter og litt endimensjonal. Ikke noe jeg ville vært så ivrig på å kjøpe en helflaske av, men et givende bekjentskap i form av smaksprøve.

Miltonduff 1992 19 år Chivas Brothers Cask Strength Edition 57,2 %

Batch nummer MD 19 002, tappet 2011.

Nese: Sitrus og gress, tydelig maltpreg, halm og muligens litt papp. Med vann vått tre, våt skifer og mentol.

Smak: Malt, vått, morkent tre og mose. Med vann bare mer morkent tre og mose.

Kommentar: Det rare er at det er ganske godt. Altså, hvis du hadde drukket saft, f.eks., som smakte sånn ville du jo tenkt mugg med en gang, men nå går tankene mer i retning av noen bokstavelig talt mosegrodde eks-cognac-fat vi så på lageret til Bladnoch en gang mens dinosaurene fortsatt vandret rundt, eller deromkring. Langt fra den beste whiskyen jeg har smakt fra Chivas’ CS-serie, men absolutt drikkelig (kanskje ikke så overraskende konklusjon, siden flaska snart er tom).

Springbank 1997 19 år Cadenhead Warehouse Tasting 58,8 %

Nese: Mørk sirup. Brent sukker. Sot og fruktkompott. Hint av kruttrøyk. Med vann en krysning av sticky toffee pudding og Christmas pudding.

Smak: Det første som slår meg er faktisk torvrøyk, deretter sot, vår eik og mørk sirup. Med vann er det fortsatt mye røykpreg, svidd fat og etterhvert noe mer mot tørket frukt.

Kommentar: En overraskende røykpreget Springbank som kler det klisne preget av brent sukker utrolig godt. Jeg begynner å lure på om ikke logikken min den gangen i mai 2016 må ha vært at siden jeg så sjelden liker eks-sherry for tiden så er det bare å slå til når det dukker opp noen som faktisk er gode. For dette er jo kroneksempel på hvor bra en sherryfatslagret whisky kan bli, og tar meg med ned memory lane til tidlig 2000-tall når jeg oppdaget konseptet og falt om mulig enda mer pladask enn jeg hadde gjort når det bare var røykwhisky som var skikkelig godt. Akk, ja. Jeg får nyte denne med andakt.

Duncan Taylor Octavo The Huntly 1997 19 år 53,6 %

Dette skal være Balvenie “teaspoonet” med Glenfiddich. Det vil si det er Balenie, men med en teskje Glenfiddich helt på fatet for at den uavhengige tapperen ikke skal kunne selge denne som single malt Balvenie.

Nese: Toast, litt for mye ristet, av hvitt brød. Eplemos.

Smak: Eplemos, eik, planker, korn, hel malt.

Kommentar: Best uten vann, ganske god da. Burde hatt en standard Balvenie å sammenlignet med.

Smakt på whiskyfestival på Kafé Larsen (15.09.2018)

Glenrothes Yeariversary 1997 19 år 59,7 %

Nese: Sviskekompott og plommesyltetøy. Julekrydder, eik, litt lakris. Den dør litt med vann, eik og støv henger igjen, men ikke så mye annet.

Smak: Sherryfat, sykkelslange, metall, svart pepper. Med vann utvikler den bitterhet.

Kommentar: Ikke fælt, men ikke veldig godt, heller. Nesa er ganske lovende uten vann, men smaken følger ikke opp.

Takk til Johnny Morten for smaksprøven.

Ledaig 1997 19 år Kingsbury 59,2 %

Påskekalenderen: “Skjærtorsdag: Hurra, solen skinner igjen.”

Nese: Røkt kjøtt eller fisk, urter – muligens rosmarin – og sitron. Med vann blir det mer ren røyk, men “ren” er egentlig feil ord, for det er noe rart med røyken.

Smak: Sot og røkt kjøtt og en tendens mot spy i det jeg svelger. Ganske heftig alkohol. Med vann forsvinner spyet, men røyken smaker rart, og det dukker ikke opp så mye mer.

Kommentar: Jeg er ikke overbevist. Det er ikke direkte vondt, altså, men det er liksom… unoter, både på lukt og på smak. Og kombinasjonen torvrøyk og unoter kan fort bety Ledaig. Ganske gammel, i så fall, fort 25 år pluss. Og fatstyrke må det da være?

Fasit: WBID 103599. Jaggu, tappet i 2017 for det japanske markedet. Men yngre enn jeg trodde.

Rosebank 1990 19 år Acorn’s Natural Malt Selection 52,9 %

Nese: Malt og fersken. Mer vegetalsk med vann, noe gress og blomster, og et lett preg av sitron.

Smak: Ganske lett. Malt, litt halm eller noe sånt. Kanskje helst kli, forresten. Noe sitrusaktig med vann, og et hint av mynte. Etterhvert trer vanilje frem og også noe som kan minne om rosiner.

Kommentar: En lett og elegant Rosebank, fra en ny tapper for meg. Nesten så lett og elegant at den blir anonym, men det er noe ved den likevel, mer enn jeg helt klarer å finne ord for, så jeg blir sittende å smånippe og prøve å plassere smaker og lukter. Jeg liker den veldig godt, rett og slett.

Takk til Ivar for smaksprøven.

Rosebank 1989 19 år Cadenhead 53,4 %

Nese: Ganske lett malt, halm, litt treverk. Med vann dukker det opp både sitron og tropisk frukt.

Smak: Malt, tørt gress, shortbread. Med vann får den en litt bitter tone som jeg ikke helt klarer å se forbi. Noe trelakk finner jeg også.

Kommentar: God, typisk Rosebank uten vann. Med vann blir smaken rett og slett litt ubehagelig.

Takk til Ivar for smaksprøven.

Glen Grant 1995 19 år Berry’s 46 %

Fat nummer 85139, tappet i 2014.

Nese: Tropisk frukt og godteri. Med vann går det mer mot sitrus, sitron og appelsin, og kanskje grønne epler.

Smak: Malt, lett sitrus. Litt bitter etterhvert, appelsinskall.

Kommentar: God, men kanskje litt for kjedelig til å forsvare prisen.

Smakt på Trondheim whiskyfestival 2017.

Benriach 1996 19 år Cadenhead Small Batch 47,1 %

Nese: Sitrus og grønt eple, vanilje. Mer av det samme med vann, etter litt tid i glasset Pigalle (pæreis).

Smak: Vanilje. Smaker litt utvannet på sett og vis. Røde epler. Med vann vaniljefløteis.

Kommentar: Joda, jeg tar gjerne mer. Men spektakulær er den ikke.