Bartestout 4,7%

En ølbutikk kan vel ikke eksistere uten å ha sine egne øl. Noe annet hadde vel vært uhørt. Og ølkjeden Gulating har flere forskjellige brygg tilfeldigvis brygget av dem selv. Men kan man være daglig leder i en av Gulatings butikker uten å ha et eget øl? Selvfølgelig ikke.

Daglig leder på Gulating Trondheim, Tommy Holen Helland, har vært hos Ølve på Egge i Steinkjer sammen med Gulating Håndverksbrygg og kreert en dry stout som skal være litt mer engelsk i stilen. Dette innebærer en mykere og ikke så stram brentsmak i min bok.

Innholdsdeklarasjonen hevder at det er brukt krystallmalt og mariss otter palemalt (mistenker at det skulle ha stått maris otter) mens humla er norton brewer (her mistenker jeg at det skulle stått northern brewer).

OlveBartestoutAMLFarge: Mørk, dyp brun (nær svart) med et særs pent og pyntelig skumlokk med lekker lysebrun farge.

Nese: Melkejokolade, kaffe og sødme fra stuede frukter.

Smak: Lett og sødmerik med en god tørrhet som danner bakteppet. Frisk med et lett brentpreg som leder en videre mot hint av lune fersken, pærer og rosiner. Mens man sitter og koser seg med de lette og liflige smakene ligger en mørk og dyp smak av malt og gir en god fylde.

Konklusjon: Absolutt drikkbart og “moreish” som engelskmennene sier. En leken og lett stout som godt kan bli en gjenganger på verandabordet i sommer. Stilmessig ville den passet godt inn på engelsk pub (denne på håndpumpe hadde ikke vært feil). Av butikkstouter ligger den høyt oppe.

Innkjøpt: Gulating, Trondheim (74,90 / 50cl)

Lesestoff til langhelga #64

Internett: Test deg selv på kunnskapen om whisky i The Scotsmans quiz.

Oslo: I Markveien 57 åpner snart et nytt sted med fokus på øl, melder Ølportalen. Det ser ut at til et visst skotsk bryggeri har løst floken med norske markedsføringsregler på en enkel, men effektiv måte.

Internett: En ganske ok artikkel om naturlig vin på klikk.no av alle steder.

Norge: Om en uke og en dag er det maislipp på polet. Vil du planlegge litt kan du finne oversikten over whiskyslippet hos Whisky Saga og ølslippet hos Høyt skum. Selv har jeg tenkt å gå i Ardbeg-fella, og så må man vel ha en Audny?

Ukas blogg/nettside: En ny oppdagelse for meg, men kan for alt jeg vet være kjent for alle andre. I alle fall har jeg lest meg bakover på Melissa Coles blogg Let me tell you about beer denne uka etter at jeg kom over et (heller dårlig) intervju med henne i The Telegraph.

Benromach 10 år 100° Proof 57 %

Nese: Appelsinblomst, eik, sedertre, bananer og tropisk frukt. Mer tørket frukt og mørk sjokolade med vann, men også mer eik. Etter litt tid i glasset kommer noe appelsinpreg fram igjen, og også et hint av lakris.

Smak: Det smaker sånn som innsiden av brukte whiskyfat lukter. I tillegg smaker det lett bittert tre, tørket aprikos og skifer. Vann henter fram et litt jordaktig preg, jeg får litt assosiasjon til calvados, som jeg ofte synes smaker litt mye kjeller og nærmest halvråtne epler, det er noe av det samme her. Det smaker ikke råte, akkurat, men fuktig jordkjeller der eika i alle fall kommer til å råtne etterhvert.

Kommentar: Mulig vi har en kandidat til “hva servere folk som ikke tror de liker whisky, men som er glade i calvados” her? For meg blir den best uten vann, men da er den egentlig for alkoholsterk til å være helt behagelig, så det funker ikke helt det heller. Ikke noen vinner for meg i dag, med andre ord.

Nytt om ølsenteret på E. C. Dahls

Det var mange som trakk et slags lettelsens sukk når nyheten om at Carlsberg/Ringnes ville investere 110 millioner i E. C. Dahls bryggeri for å lage et ølsenter ble kjent i november i fjor. Noen måneder har gått, og selv om det ikke har skjedd så mye på den fysiske fronten har det vært frenetisk planleggingsarbeide på gang.

Nylig påtroppet adm.dir. i Ringnes, Søren Brinck.
Nylig påtroppet adm.dir. i Ringnes, Søren Brinck.

I dag var det en pressekonferanse som jeg fikk anledning til å være med på, og den største nyheten der var nok at Carlsberg/Ringnes har fått med seg Brooklyn Brewery som partner i prosjektet. Det betyr ikke at det skal brygges Brooklynøl i stedet for Dahlsøl på det nye bryggeriet, men, som Søren Brinck, sjef i Ringnes formulerte det, at de vil videreføre det pionerarbeidet som både E. C. Dahls og Ringnes historisk har stått for  ved å trekke inn noen moderne pionerer.

Eric Ottaway
Eric Ottaway

Eric Ottaway fra Brooklyn Brewery trakk fram likheten mellom det litt slitne industriområdet Dahls ligger i i Trondheim og slik WIlliamsburg i Brooklyn var når Brooklyn Brewery først flyttet inn der på nittitallet, og sa at håpet for det nye ølsenteret er at det på lang sik blir en del av en blomstrende bydel, etterhvert som boliger og andre mer menneskevennlige strukturer tar over for nedslitte lagerbygninger langs sjøkanten. Det er jo en rimelig lang tidshorisont man må operere med om man skal se sånn på sakene, men spennende kan det jo bli.

Roar Hildonen, for anledningen med gyldent slips.
Roar Hildonen, for anledningen med gyldent slips.

Roar Hildonen og Alexander Skjefte er også med på laget. En viktig del av det nye ølsenteret blir en pub og en restaurant, puben er tenkt å skulle ligge der utsalget på Dahls ligger i dag, på hjørnet mellom Strandveien og Stiklestadveien, og så blir restauranten innefor. Jeg pratet litt med Alexander og han sa at de planelegger en litt mer jordnær og pub-vennlig versjon av gourmetmat. Man skal kunne få seg en burger på puben, selv om det selvsagt skal være en innmari god burger. På restauranten skal man selvsagt også kunne spise en skikkelig treretters, og det er også snakk om et litt større rom i annen etasje som vil kunne fungere til “normal størrelse bryllup”.

Garrett Oliver
Garrett Oliver

Garrett Oliver snakket varmt om hele prosjektet. Han sa at det var en av de kuleste dagene i hans liv, og lot til å mene det, så det lover jo godt. Han nevnte lokalkjærligheten til E. C. Dahls som et viktig element og dro paralleller fra det som skjer i ølverdenen i dag til det seriøse kokker har gjort i årevis, der de har reist verden rundt og vært gjester i hverandres kjøkken i noen uker eller måneder.

Eric Ottaway og Søren Brinck avslører den nye E. C. Dahls-logoen.
Eric Ottaway og Søren Brinck avslører den nye E. C. Dahls-logoen.

For dem som er bekymret for Dahlspilsen er planen fortsatt som det ble annonsert i høst at flaske-varianten og fatølet skal brygges i Trondheim på det nye anlegget, boksølproduksjonen flytter til Gjelleråsen. Eric Ottaway forsikret at de skulle klare å bevare smaken identisk når de får det nye anlegget opp å kjøre, så får vi vel tro ham på det. Nordlandspilsen skal også brygges i Trondheim. Ellers er planene for hva de skal brygge ganske vage, men det er heller ikke ansatt noen bryggerimester ennå, det er første post på programmet for de nye samarbeidspartnerne, deretter skal hen få sette seg ned med Garrett og resten av teamet og finne ut av retningen de skal starte med. Det som var helt klart er at det ikke skal brygges “Brooklynøl”.

——————–

Det var noen kjappe notater fra i ettermiddag. Nå har jeg lagt til noen bilder, og her kommer noen flere detaljer og funderinger:

Det nye bryggeriet skal komme fra Braucon og ha en kapasitet på 5000 liter. Med 8 batcher per dag skal det gi en kapasitet på 10 millioner liter i året, hvorav 8 millioner liter kommer til å være Dahlspilsen og Nordlandspilsen. De resterende 2 millioner literene blir… Tja. Si det? De virket opptatt av å videreføre lokale tradisjoner, så vi kan kanskje håpe på både bokk og bayer, men ingen var villige til å si noe konkret i dag. Det ble vitset om schwarzbock fra Svartlamon, og både røykøl basert på Stjørdalstradisjon og andre potensielt spennende sorter ble nevnt.

Øl blir det i alle fall.
Øl blir det i alle fall.

De skal også ha et microanlegg for å eksperimentere. Det var først tenkt at det skulle ligge i forbindelse med puben, men det fungerte ikke så bra plassmessig, så det kommer til å ligge sammen med hovedanlegget. Det er ikke endelig besluttet hva det blir ennå, men de antar et 500-liters anlegg. Og selv om ikke bryggeriet ligger akkurat der kan vi vel anta at noen av de eksperimentelle batchene kommer til å serveres i puben.

Oppstart er altså forventet på sensommeren 2016, så det er mulig juleølet for 2016 kan brygges på nytt anlegg, men det skal vel ikke mange forsinkelser til før man i stedet må satse på det gamle anlegget.

Det som var beroligende – og trivelig – for oss lokalpatrioter var at alle virket veldig engasjert og entusiastiske og ga inntrykk av at dette virkelig er et prosjekt med en framtid.

Det skåles.
Det skåles.
Hva tror dere? Synes de det var godt, det de smakte?
Hva tror dere? Synes de det var godt, det de smakte?

Så sterkt som Dahlspilsen står lokalt er det nok ikke snakk om noen store endringer på den, ikke engang på utseendet, så den nye logoen kommer kanskje først til sin rett på de andre produktene. Men selv om det er besluttet (etter mye hardt tankearbeid ble det vitset) at bryggeriet også i framtiden skal hete E. C. Dahls bryggeri er det ikke tatt noen beslutning på om de mer eksperimentelle ølene skal selges under det varemerket.

pressekonf20150427-14

Logoen likte jeg i alle fall godt. Den er passe stilren og enkel, de har fått med seg den gamle bakvendte E’en og at sirkelen rundt er et tverrsnitt av et fat fungerer godt. Den komplimenterer også Brooklyn-logoen godt, uten på noen som helst måte å oppleves som noen kopi eller avart.

Mer å lese:

Caol Ila 1995 18 år Wilson & Morgan fat 10027 57,5 %

Lagret på en refill butt, tappet i 2013.

Slik kan det se ut i "the silent season" om sommeren når destilleriet stenger produksjonen for å kunne utføre vedlikehold.
Slik kan det se ut i “the silent season” om sommeren når destilleriet stenger produksjonen for å kunne utføre vedlikehold.

Nese: Røyk, kvae, vanilje og noe vinøst. Etter litt vann tenker jeg at her er det definitivt noe barskog. Grankvist og mer kvae. Litt småsvidd barskog, riktignok. Noe karamellaktig dukker også opp.

Smak: Røkte, tørkede bær. Aske. Mer ren aske og røyk med vann, og et metallisk preg.

Kommentar: På smaken er dette ganske klassisk Caol Ila, men den nesa… Ja, hva skal man si? Her kan jeg bli sittende resten av kvelden.

Takk til Håvard for smaksprøven.

Ægir Hlésey 4,7%

Hlér er et annet navn på den norrøne havguden Ægir. Dette nevnes i både Snorres Skaldskaparmål (Yngre Edda) og den norske skapelsesberetningen Fundinn Noregr (Islandsk opphav). Hans bosted var Hlésey som på mer moderne skrivemåte er Lesø (ligger i Kattegat).

Brygget er en sommer red lager.

ÆgirHleseyAMLFarge: Gylden mot kobberfarget. Lett og eggeskallhvitt skum.

Nese: Veldig lett og nøytralt. Litt maltsødme med en tørr, innestengt aroma.

Smak: Veldig lett og balansert. Litt sødme, bitterhet og en dæsj med emmen fruktighet (appelsin, fersken og svisker).

Konklusjon: Muligens det ølet fra Ægir jeg har likt minst.

Innkjøpt: Rimi Risvollan, Trondheim

Caol Ila 1984 29 år Cadenhead Small Batch 55,5 %

Lagret på et eks-bourbon hogshead, tappet desember 2013.

IMG_1685Nese: Røyk, appelsinmarmelade og einerbær. Sitron, malt og frisk koriander med vann. Etterhvert også svart pepper.

Smak: Røyk, nystekt brødskorpe og mint. Med vann dukker det opp rustent jern, saltvann og metall. Mørk sjokolade og ristet korn på ettersmaken.

Kommentar: Mye uvant her til Caol Ila å være, men mye kjent også. En god, gammeldags Islaywhisky, men med nok kompleksitet til å få meg til å sitte og lete lenge etter de riktige ordene for å beskrive hva jeg lukter og smaker. Dette må kalles en fulltreffer.

Takk til Are for smaksprøven.

7 Fjell Sommer Pale Ale 4,7%

I fjor fikk jeg meg en liten smak av 7 Fjells sommerøl på Bryggerifestivalen i Trondheim og ga den 4 stjerner på Untappd. I år har den dukket opp på min lokale Rimi – noe som naturlig nok medførte et kjøp.

Brygget er en laget på Pale Malt, Carapils og Caramalt og humlet med Summit, Amarillo og Centennial. Dette er batch #54 og har to års holdbarhet (visste ikke at sommerene var så lange i Bergen).

7FjellSommerPaleAleAMLFarge: Gylden med et pent og hvitt skum som legger seg raskt.

Nese: Fruktig og søtt med preg av tropisk nektar. Litt bitterhet er å finne bak den voldsomme veggen av fruktsødme.

Smak: Lett, bitter og vannaktig anslag. Overraskende med tanke på den voldsome dominansen  av tropiske frukter på nesa. En viss sødme er å spore på smaken også, men den minner mer om veldig utvannet nektar (4:1 minst).

Konklusjon: Et friskt brygg som nok fungerer godt i solveggen, men det blit litt for tynt og vannaktig på smaken for min del.

Innkjøpt: Rimi Risvollan, Trondheim

Caol Ila 1984 27 år Douglas Laing Platinum 52,2 %

Destillert mars 1984, lagret på et eks-sherry hogshead, tappet januar 2012.

IMG_1736Nese: Medisinsk, lett tjæreaktig, menthol og bålrøyk. Med vann dukker det opp noe søtlig, litt bivoks, kanskje?

Smak: Brannskadet medisinskap. Med vann blir det mer og mer røyk, menthol i bakgrunnen og også noe tørket frukt langt der bak. Men mest røyk.

Kommentar: Det er vanskelig å la være å like denne. Røyken er overraskende lite dempet med tanke på alderen. Price/performance gjør den det neppe veldig skarpt, Platinum pleier å koste skjorta, og med det i mente ville jeg ønsket meg enda litt mer dybde og kompleksitet, men jeg smatter meg uansett fornøyd gjennom resten av drammen.

Takk til Are for smaksprøven.

Namdalsøl //jul 4,7%

Denne flasken kom i hus rundt juletider, men grunnet ymse omstendigheter ble det ikke mye av hverken juleølsmaking eller -drikking og flaska har blitt dyttet lengre og lengre inn i kottet etter diverse turer på Systembolag, VInmonopol og ikke minst Gulating. I dag skulle jeg lete etter noe og kom til å velte denne slik at korken fikk en smell og begynte å lekke. Dermed bar turen inn i kjøla for å avsmakes og drikkes iløpet av noen timer.

NamdalsoljulAMLFarge: Gylden med hint av kobbetoner. Tykt, hvitt og aktivt skum som kom ut av flaska helt av seg selv (kan jo ha noe med at jeg sparket til flaska for et par timer siden.

Nese: En markant maltsødme med en litt sur syrlighet. litt som en eim av gammel kornsilo der en kasse lett overmodne sitroner står borti et hjørne.

Smak: Lett og frisk med preg av sitrussaft og en bismak av gamle krydderbokser som har stått tomme lenge. En viss emmen og metallisk bismak forstyrrer litt og trekker ned.

Konklusjon: En grei øl med en liten bismak som ødelegger litt. Et lett og friskt eksemplar av arten juleøl og er langtfra så søtt som de klassisk norske er. En litt renere friskhet og en tur i krydderskapet hadde nok gitt meg mer julestemning.

Innkjøpt: Vareprøve fra bryggeriet.