Balblair 2006 #453 for Norsk Maltwhiskylag 54,3 %

Dette enkeltfatet ble tappet av Balblair for Norsk Maltwhiskylag i 2020.

Nese: Epler stekt på bål servert med vaniljeis. Med vann blir det mer tydelig vanilje og friskere epler, kanskje med et dryss av kanel.

Smak: Litt svidd tre, malt og eple. Etterhvert smørbukk og eplepai. Med vann forsterkes eika, men det dukker også opp tydelig vanilje.

Kommentar: Bekrefter inntrykket mitt av «moderne Balblair», dette er kosewhisky. Den er kompleks nok til å holde seg interessant over lengre tid, men også rett og slett bare god.

Kyrö Malt Rye Whisky 47,2 %

Nese: Litt trelakk, noe som minner om syrin, maltsukker. Med vann blir den egentlig bare rarere, grønt treverk, blomster og sødme.

Smak: Eik, melis, grønt treverk. Med vann blir den rundere, og sånn sett mer behagelig å drikke, men også kjedeligere, det smaker mer generisk rye whisk(e)y. Etterhvert dukker det riktignok opp (melke)sjokolade på ettersmaken.

Kommentar: Whiskyen er egentlig ganske god, selv om assosiasjonene mine ikke er ting jeg nødvendigvis pleier å like i whisky. Det som er av treverk og blomsterparfyme er ikke skarpt, men dempet av sødmen, og dette er dermed ganske god drekka. Kyrö må anses å være et spennende tilskudd til den nordiske whiskyfloraen.

Kjøpt på Systembolaget.

Fjordfolk Tall Ship South Seas Cider Tasmanian Hops 8 %

Denne er lagd på norske epler og i tillegg tilsatt både humle fra Tasmania og demerarasukker (for å få opp styrken eller for å gjøre den søtere? Who knows?) så jeg er vel ikke like optimistisk overfor denne. Men vi forsøker.

Nese: Humlesitrus, mot sitron. Men veldig tydelig humle.

Smak: Det første som treffer meg er humle. Etter at jeg har svelget er det tropisk frukt som dominerer; pasjonsfrukt og mango, men ingen sødme. Syrligheten er påtagelig. Ingen merkbar snerp.

Kommentar: Dette er et helt annet produkt enn de to andre, og for meg er humla et forstyrrende element, men dette må være den beste humla sideren jeg har smakt, uten at det sier så mye: Udrikkelig er den ikke.

Fjordfolk Tall Ship Bristol Fashion Vintage Dry Cider 6,5 %

I følge etiketten er denne også laget kun på siderepler, en blanding av bittersøte varianter. Jeg blir jo nysgjerrig på hvordan dette fungerer i praksis. Importerer Fjordfolk epler eller juice? (Meg bekjent dyrkes ikke siderepler i noen nevneverdig skala i Norge, og i følge etiketten er det engelske siderepler, men det kan jo henspeile på typen snarere enn hvor den er dyrket.)

Nese: Røde epler, men ikke sødme. Hint av fersken, men igjen ikke sødme.

Smak: Tydelig eple og eplebitterhet, hint av … ok, jeg vil si ingefær, men det er mulig at det er mest fordi det står på etiketten. Noe er det der, i alle fall, som ikke er bare eple. Tørr munnfølelse, men ikke noe særlig med snerp.

Kommentar: Igjen, joda, vi er på riktig jorde i alle fall. Jeg vil gjerne ha mer snerp (og mer… grums), men jeg kan med glede drikke mange bokser av denne også.

Fjordfolk Tall Ship Kingston Black Single Variety Dry Cider 6 %

Jeg fikk tips om siderene fra Fjordfolk under posten om Aga Bøddel i Facebookgruppa Sider i glasset (som forøvrig med fordel kunne hatt flere medlemmer), og informasjonen om at de faktisk bruker engelske siderepler i tillegg til norske epler i produksjonen gjorde at jeg hev meg over Vinmonopolets nettside og bestilte de tre som var tilgjengelige for bestilling (i min entusiasme bestilte jeg til og med den med humle). Denne første jeg smaker på er faktisk lagd på bare engelske siderepler, en enkelt type: Kingston Black. Nå er jeg spent.

Nese: Det lukter eple og tydelig siderpreg, så det er en god start.

Smak: Dempet eple, desto mer tørrhet, syrlighet og, vel, siderpreg. Litt snerp er det til og med. Epleskallbitterhet på ettersmaken.

Kommentar: Nå snakker vi. Jeg tror det må bestilles noen flere bokser. Dette er det nærmeste jeg har kommet det jeg vil ha fra en sider på veldig, veldig lenge. Stor stas!

Maison Sassy Cidre Small Batch 5 %

Batch 03, 2020.

Nese: Tørt, grønne epler, tydelig siderpreg.

Smak: Epler, både røde og grønne. Litt av den franske siderkarakteristikken jeg pleier å kalle «krydder» i mangel av et bedre begrep.

Kommentar: En ganske rett fram, kompetent sider av den franske typen. God, men litt kjedelig (og langt fra nok snerp for meg).

Kjøpt på Systembolaget.

Aga Bøddel 9 %

Jeg havnet i en diskusjon om engelsk vs norsk sider på Twitter her om dagen, og noen av de som forsøkte å overbevise meg om norsk siders fortreffelighet trakk fram Agas Bøddel. Nå trenger jeg ikke egentlig å overbevises om norsk siders fortreffelighet, jeg vet at det produseres fantastisk sider her i landet, ikke minst i Hardanger. Men akkurat slik en elegant lavlandswhisky ikke ville fungert når det jeg har lyst på er et peat-monster, er ikke det beste norske jeg har smakt noen konkurrent til ekte engelsk farmhouse; de er rett og slett i to helt forskjellige kategorier. Hovedproblemet er at norsk sider lages av epler du kan spise, engelsk farmhouse lages av siderepler, som har en helt annen karakter og som ikke anbefales for å holde «the doctor away» (annet enn om du kaster dem på hen, antar jeg).

Uansett ble jeg nysgjerrig på Aga, og tenkte at jeg fikk vel bestille den. Men så gikk jeg rett på den på polet på Trondheim Torg, og da var det jo ikke så mye å nøle for? Jeg noterer at Aga også har falt for den villfarelsen at humle har noe i sider å gjøre, da den som sto ved siden av i hylla het Humlepung, men jeg skal ikke la det påvirke meg, jeg går på Bøddel med åpent sinn.

Nese: Vinterepler av den grønne typen, litt eplekart også. Syrlig og tørt, og tydelig siderpreg (det er ikke eplemost, dette, selv om det lukter mye eple).

Smak: Granny smith, med et hint av bitterhet. Velbalansert syre, og litt tørr munnfølelse, men ingen snerp.

Kommentar: Vel, jeg kan ikke si noe annet enn at dette er solid håndverk. Jeg vil ha snerp, og det får jeg ikke, men det er ikke tre tonn sitronsyre i stedet, som det ofte blir når sider av ikke-siderepler har fått gjære ordentlig ut. Balansen er der den skal være og det er ingen tvil om at dette er lagd av epler, men heller ingen fare for at du skal ta feil av denne og den alkoholfrie eplemosten. Tror den vil være perfekt både til aperitif og til mat. Den funker ikke som alternativ til engelsk farmhouse for meg, men det ville det da også vært sjokkerende om den gjorde.

Kjøpt på Vinmonpolet Trondheim Torg.

Monkey Brew Batch #100 14 %

Nese: Veldig tydelig fatlagret. Det lukter mye vanilje, og veldig bourbonfat-aktig. Jeg finner også noe fruktig, muligens dadler eller svisker.

Smak: Vel, vanilje og bourbon. Men også kaffe og mørk sjokolade. Hint av lakris. Munnfølelse som å drikke karamellsaus omtrent. Tydelig alkoholpreg, nesten litt spritaktig, men det fungerer som del av smaksbildet og forsterker følelsen av å drikke (en veldig god) bourbon (og det er vel dessuten en fordel at noe som holder 14 % ikke oppfattes som alkoholfritt…).

Kommentar: Snadder. Nå angrer jeg på at jeg ikke gjorde mer for å få tak i flere flasker. Jeg har en til, som skal få godgjøre seg i kjelleren en god stund (kanskje til batch 200?), men den kunne med fordel fått følge av flere.

Kjøpt på Vinmonopolet City Syd.

Berryland Cabernet Franc Cider 2020 7 %

Nese: Merkelig, det lukter… litt uggen tranebærgele eller noe sånt. Jeg får veldig matassosiasjoner, men også litt… restene dagen etter som du ikke vil spise? Og hvorfor tenker jeg på julemat? Rødkål? Med ribbefett?

Smak: Langt bedre enn fryktet, men… Tørr, lett snerpende munnfølelse. Vinøst preg. Jeg kan skimte epler her. Men den dominerende smaken gir de samme assosiasjonene som lukta, og alle instinkter sier at dette ikke (lenger) er drikkelig.

Kommentar: Det var jo synd, for ukrainsk sider er jo unektelig gøy, men dette havner i kategorien ikke drikkelig for meg. Jeg hadde ikke lyst til å ta en slurk etter å ha lukta. Nå har jeg tatt to, og har ikke lyst på flere. Jeg tar høyde for at det kan være flaskefeil, men siden vi snakker 0,7-liters flasker kommer jeg neppe til å ta sjansen på å kjøpe en til for å sjekke.

Kjøpt på Systembolaget.