Lesestoff til helga #181

Øl

Norge: Har du sikret deg årets kuleste julekalender ennå? Monkey Brew, Salikatt, Graff og Lindheim har gått sammen om en ølkalender med seks øl fra hvert bryggeri. Sjekk Monkey Brews innlegg her, eller søk opp din lokale pusher. For å bestille kalender, velg bryggeriet du sogner til:

Monkey Brew: Søk dem opp på Vipps (#568231) og legg til julekalender i handlevogna, oppgi navn og telefon når du blir bedt om det, betal. Hentes i utsalget i Kobbes gate 10 i uke 47 og 48.

Salikatt: Reserver kalenderen din på Salikatt.no, utleveres i bryggeriutsalget i november.

Graff: Reserver på graffbrygghus.no
Utlevering i Ringvegen 200, eller levering i Tromsø.

Lindheim: Bestill på lindheim.selz.com

Skal du hente i gårdsbutikken vår må du huke av for “Hente i butikk” når du bestiller.
REKO-ring Sandvika: Vi har tillatelse å levere ut øl i Bærum kommune. Du kan derfor plukke opp din kalender der 18. november kl 18:30-19:30.Huk av for “Utlevering i Bærum…” når du bestiller.
Midt-Telemark kommune: Her blir det utlevering uke 48. Huk av for “Utlevering i Midt-Telemark i november” når du bestiller.

Ingen av bryggeriene har mulighet til å sende i posten eller levere utenfor sitt område (i henhold til regler for salg av alkohol). Bor du utenfor nedslagsområdene for hjemlevering må du altså hente selv.

Bor du nord for Trondheim, men langt fra Tromsø (eller bor der, men foretrekker Bryggeri 13 framfor Graff, eller har lyst på to kalendere), er kanskje ikke julekalenderen til Monkey Brew & Co. så aktuell, men fortvil ikke. Fire nord-norske bryggeri går også sammen og lager julekalender, nemlig Harstad Bryggeri, Senja Handbryggeri, Bryggeri 13 i Tromsø og Qvænbrygg i Vadsø:

En glitrende førjulsgave som koster kr 1500, og forhåndsbestilles direkte fra bryggeriene. Den kan hentes eller utleveres fra ditt lokale bryggeri
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]

Og er alle tomme innen du hiver deg rundt leverer også Gulating ølkalender!

Norge: Du er bra innbitt om du gjentatte ganger anmelder en ølblogger for brudd på alkoholreklameforbudet, som LasseL har opplevd i det siste: LasseL: Anmeldt for brudd på alkoholreklameforbudet.

Bowmore 2000 16 år Cadenhead Cask Ends 54,6 %

Fra en eks-bourbon barrel.

Nese: Gullvafler (sånne kjeks som du kan stikke i isen), hvilket vel vil si en eller annen kombinasjon av vanilje og malt, med et hint av sitron. Også noe litt vegetalsk, røykaktig, sot, men også mose. Røyken blir tydeligere på nesa med vann, men beholder det vegetalske preget.

Smak: Umiskjennelig røyk på smaken, sotrør og rustent jern. Vanilje lurer i bakgrunnen. Med vann blir røyken mer endimensjonal, men vanilje og noe fruktig – muligens bakte epler – får ta større plass.

Kommentar: En helt ok røykwhisky, peat-freaken i meg elsker det, mens nerden kanskje etterspør… et eller annet mer.

Smakt på møte i NMWL Trondheim.

Mortlach 30 år Cadehead 175 Years Anniversary 53,5 %

Nese: Førsteinntrykket er litt uggent, etterhvert ligner det på våt skogbunn og litt morkent fat. Litt tid i glasset hjelper, og fattonene blir mer behagelige. Vann hjelper mer, og åpner opp for fruktige toner, eple og grønn melon.

Smak: Framstår som veldig alkoholsterk. Mye fattoner, men på smaken manifisterer de fra starten av som varme, krydder, sødme og ristet kokos, med ananas på ettersmaken. Vann demper spritpreget og lar kryddertonene skinne. Muskat, kanel og hint av nellik.

Kommentar: Den første lukta gjorde meg skeptisk, men etter hvert ble dette jo riktig så bra. Kosewhisky.

Smakt på møte i NMWL Trondheim.

Lesestoff til helga #180

Whisky

Verden: Jeg får vel følge opp Murraygate når jeg først har begynt. I Facebookgruppa Malt maniacs & friends ble det heftig diskusjon mellom de som synes at Paskins kommentarer var på overtid og de som ikke er direkte påvirket av sexisme (eller annen -isme) og derfor synes at det hele var et storm i et vannglass og i alle fall ikke hørte hjemme i en gruppe som skulle handle om whisky, “ikke politikk”. The Whiskysponge er som vanlig på ballen: ‘Malt Maniacs And Friends’ to loose ‘Malt’, ‘And’ and ‘Friends’.

The Times publiserte mandag 28. september (2020) en artikkel med tittelen ‘Woke’ whisky critic accused of hypocrisy, der noen har gravd i artikler Paskin enten har skrevet eller vært redaktør for som viser lignende sexistisk språk som det hun kritiserer Jim Murray for. Om vi ser bort fra at å bruke ‘Woke’ på den måten er en alt-right hundefløyte, er eksemplene både dårlige og gamle (det siste årstallet som nevnes er 2013, det er sju år siden, folkens). Det er artikler av typen “vi trykker en pressemelding med minimale endringer” og i ett tilfelle en gjengivelse av en manns svar på et intervjuspørsmål. Men selv om det hadde vært Paskins egne ord hadde det ikke egentlig endret budskapet hun prøver å fronte i dag: At det finnes sexisme i whiskyindustrien og -fandommen og at den lever på overtid og alle tenkende mennesker bør ta avstand fra den. Som en kommentator til en helt annen sak på Twitter sa (løselig oversatt fra engelsk): Om du i fortiden gjorde en dum ting og du senere innså at det var dumt og kritiserte den dumme tingen gjør det deg ikke til hykler, det gjør deg til en person som er i stand til å endre deg og utvikle deg til et bedre menneske.

Om du ikke helt skjønner hva “the woke mob” roper om synes jeg du skal ta en titt på Facebooksiden til OurWhisky (et initiativ Paskin var med på å starte) der en gjeng dyktige damer som jobber med whisky deler sine erfaringer med alt fra sleivete kommentarer til seksuell trakassering. Som jeg skrev i en kommentar på Facebook:

Det er ikke en enkelt sleazy kommentar/smaksnotat/reklame som er problemet, det er de små dryppene hver jævla gang du går på et whiskyarrangement/leser en whiskybok/går på JOBB for goodness sakes som hinter om at du egentlig har havnet på feil sted (dvs ved et uhell gått inn på manneklubben whiskygutta fra kalkutta sitt klubblokale). “Så kult at du liker whisky du som er dame” er faktisk et eksempel også, samme hvor mye gubben som sier det tror han kommer med et kompliment. And it never stops. Og vi er LEI.

Hadde IT-bransjen fortsatt vært sånn (den er det, i noen miljøer, og det var litt tendenser når jeg begynte å jobbe i IT for 20+ år siden) hadde jeg funnet meg en annen jobb.

Andre artikler/kommentarer fra uka som har gått:

 

Norden: Norske Arcus og finske Altia slår seg sammen, og blir med det nordens største sprit- og vinaktør. Navnet på det nye selskapet blir Anora og hovedkontoret vil bli i Helsinki. (Via svenske The Spirits/Whiskynews.)

Hjemme i stua: Skal du drive med blindsmaking er fargede glass en god idé. Klassisk farge er blå, men det finnes andre muligheter. Glencairn har lansert en “kolleksjon” med glass i flere farger. Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om gullfarget er kult eller tacky selv, men muligheten for å matche glass med interiør finnes nå der, i alle fall.

India: Nysgjerrig på indisk whisky? Distiller har en artikkel om de viktigste aktørene i India på bloggen:

Meet the Pioneers of Indian Single Malt Whisky

Clynelish 21 år Cadenhead Small Batch 51,6 %

Nese: Fløtekaramell, roseblader og litt tobakk. Med vann hint av babyspy, men heldigvis mer epler og frukttrær.

Smak: Smør, smørkaramell, melkesjokolade, eik, appelsinskall. Med vann mer mot krydderkake og karamellsaus.

Kommentar: Trass hintet av babyspy er dette noe jeg kanskje ville betalt penger for en flaske av. Litt avhengig av hvor mye penger, selvsagt. Ganske godt, relativt interessant.

Smakt på møte i NMWL Trondheim.

Auchentoshan 15 år Cadehead Small Batch 56,9 %

Nese: Sånne karameller som er en spiral der en farge er vanlig karamell og en har banansmak, bare at i tillegg er det en tredje farge som smaker (vel, lukter) sitron. Med vann flater den ut og får bare lett malt og litt hint av sitron.

Smak: For heftig alkoholstikk til at den smaker noe mye. Veldig lett karamell og litt hint av fat. Med en god dæsj vann blir det tydeligere eikepreg, mer karamell og litt krydder, muligens koriander.

Kommentar: Lukta uten vann lovte mye, men smaken følger ikke opp. Det blir litt generisk whisky, og alt for kjedelig til å konkurrere i dette segmentet.

Smakt på møte i NMWL Trondheim.

Strathclyde 24 år Cadenhead Small Batch 46 %

Nese: Varmt tre, hint av trelakk, svak eim av “julekrydder”. Lettere og mer fruktig med vann, epler og noe tropisk, men fortsatt en del fat.

Smak: Igjen varmt tre, mørk sirup, krydderkake. Åpner seg med vann. Kokos, ananas og lysere sirup. Mye eik på ettersmaken.

Kommentar: Kom seg veldig med litt vann. Hadde fungert bra som julewhisky.

Smakt på møte i NMWL Trondheim.

Clynelish 8 år The Single Malts of Scotland 48 %

Nese: Pæresaftis og banan-bugg. Forsterket pæresaftis/pære med vann, litt sitron og litt malt.

Smak: Banan-bugg, maltekstrakt og litt eik. Mer av eika med vann, litt bitterhet, et hint av lakris.

Kommentar: Flytende godteri, men jeg synes nok lukta treffer bedre enn smaken, den blir litt flat.

Smakt på møte i NMWL Trondheim.

Lesestoff til helga #179

Whisky

Verden: Murraygate ruller videre, (for bakgrunn, se innlegg fra tirsdag). Her er noen flere lenker:

Jeg har forøvrig fått hørt gjennom episoden av En trea whisky podden som jeg lenket til på tirsdag, og kan vel bare si meg enig med Tore H. Vikeby som kommenterte på tirsdagens innlegg at Tjeder “la ikke to pinner i kors”. Og bra er det. Det er i grunn befriende å høre tre mannlige whiskynerder være så enige om at språket Murray bruker virkelig ikke er ok. Flere ganger bruker de ordet “unkigt”, som føles særdeles treffende. I Svenska Akademiens Ordbok er unkig definert som ”om lukt l. foder l. matvara o. d.: unken, skämd” og “unken” er da “om lukt l. luft o. d.: fuktig l. ovädrad; instängd; äv. om rum o. d.: som har sådan lukt osv.; äv. om foder l. matvara o. d.: lätt skämd l. möglig l. rutten“. Jeg måtte slå det opp nå, da det er et ord jeg fra før bare kjenner fra en sang av Björn Afselius, Riddarna kring runda bordet, der et vers går:

Jag kom till min första lägenhet
Där luften var unken och klibbig och het
Där stank gamla mattor, där stank stearin;
Men lukten var helig, för lukten var min

Et ord som kan beskrive lukten i en ungkarsleilighet, altså. Jo, Murray, språket ditt er “unkigt”. For ikke å snakke om godt gammeldags (trøndersk?) kleint.

Norge (og verden): Det er jo litt synd for Myken at dette er året bransjen tar et oppgjør med Jim Murray (selv om det var på høy tid) siden han har produsert denne perlen etter å ha smakt Myken Octave Symphony:

Robert Louis Stevenson, Robbie Burns, Robert The Bruce, Bonnie Prince Charlie, Alec Salmond, Sean Connery, The Loch Ness Monster vi har slått dem alle sammen, vi har slått dem alle sammen! Nicola Thatcher can you hear me? Margaret Sturgeon… your distilleries took a hell of a beating! Your distilleries took a hell of a beating!

USA: Jeg foretrekker vanligvis min whisky i tulipanglass med noen dråper vann, men jeg synes at du skal nyte din whisky akkurat slik du ønsker. Om du er fan av cocktails, hvorfor ikke la deg inspirere av klubben Whisky Blasphemy i Philadelphia (presentert av Whisky Advocate)?

Verden: Mange nye (og gamle) destillerier baserer en stor andel av inntekten sin på turisme – guided tours, smakinger og handling i destilleributikken. Nå som verden er i lockdown i varierende grad og de utenlandske turistene uteblir, hvordan står det til? Ian Buxton, for Master of Malt, har undersøkt ståa.

Skottland (og verden!): 2020 er International Year of Plant Health, og siden råvarene til våre favorittdrikkevarer tross alt er planter er det noe som angår oss i denne sammenhengen også (ikke bare generelt, selv om mattilgangen i verden selvsagt er enda viktigere). I en artikkel på nettsiden til det skotske Plant Health Centre forteller Sarah Gurr, Fiona Burnett og Sarah Green om trusler både mot whisky og gin. For whisky er det soppsykdommen ramularia som truer byggavlingene, ekstra skummelt er det fordi de nyeste variantene av sykdommen har utviklet resistens mot sprøytemidlene som skal bekjempe sopp. For gin er det einerbærene, en essensiell smakskomponent, som er truet av sykdommen Phytophthora austrocedri som angriper einerbuskenes røtter. Sykdommer sprer seg langt fortere med hjelp, og som med den pågående pandemien er det tiltak du og jeg kan gjøre for å unngå å spre plantesmitte som Phytophthora austrocedri, og det er ikke vanskelig: Vask støvler, bildekk og hundepoter før og etter besøk i naturen, særlig om du besøker forskjellige steder, og ikke bare holder deg til ett turområde.

Irland: Ute etter ny fritidsbolig? Hva med en egen øy, med destilleri? Den irske øya Inish Turk Beg er til salgs, for kun 26 millioner kroner, bare halvparten av det du må ut med for en luksusbolig på Snarøya, kan Dagbladet melde. Nå er det riktignok mer praktisk med hytte i Norge enn i Irland akkurat nå, men man må jo tenke langsiktig.

Verden: Tomt i barskapet? Nå har du sjansen til å sikre deg en ferdigsamlet samling, når en samling på over 9000 flasker snart går under hammeren (i flere deler) melder Malter Magasine. Innholdet i samingen kan du etterhvert finne hos Whiskyauctioneer.com.

Ukas blogg/nettside:
Jeg ser ikke så mye på videoer på nett. Noe av grunnen er at jeg vanligvis scroller med lyden av, både på telefonen og på pc, og det å hente høretelefoner for å kunne ha på lyd er et ork. Men jeg kan jo tipse de av dere som ikke har samme hang-ups. Anki Ulvmåne, også kjent som Mrs Woolfmoon, deler videoer på Facebook, gjerne på fredager, der hun smaker whisky. Av og til snakker hun mer generelt om whiskyrelaterte ting, og for noen år siden hadde hun en liten “rant” om nakne rumper på flaskeetiketter, som jeg synes var vel verdt å høre på da, og som har blitt reaktualisert. Mrs Woolfmoon kan også hyres inn til å arrangere whisky-events, men da bør du vel helst være bosatt i Sverige i disse dager.

Lesestoff midt i uka, the Murraygate edition

Utgivelsen av Jim Murrays “whiskybibel” skaper kontrovers hvert år. Mange mener at det er tilsiktet fra forfatterens side, noen har gått så langt som til å anklage ham for å velge utradisjonelle “vinnere” av “årets whisky” nettopp for å generere nyhetsartikler. Også i år har Murray oppnådd avisoverskrifter, men denne gangen er det ikke hvilke whiskyer han skriver om som kritiseres, men måten han skriver om dem.

Så langt jeg vet var det Becky Paskin som dyttet i gang snøballen i en kommentar på Facebook på søndag, der hun siterer eksempler fra 2021-utgaven av The Whisky Bible og kommenterer:

Much of the industry has been working hard to change whisky’s reputation as a ‘man’s drink’, but condoning, even celebrating, a book that contains language like this erases much of that progress and allows the objectification of women in whisky.

Women working in the industry continue to be asked if we even like whisky, with ambassadors and female whisky makers often enduring leering comments during whisky tastings and festivals.

This. Has. To. Stop.

 

Deretter følger Felipe Schrieberg opp i Forbes: Sexism In Whisky: Why You Shouldn’t Read The Whisky Bible.

Så kommer The Times på banen: Sexism row disturbs carefully distilled world of whiskies

Whiskysponge kan ikke dy seg (denne er jeg glad for at jeg leste hjemme og ikke offentlig): Jim Murray still a virgin.

Men følger opp dagen etter, i mer seriøs tone: Some final thoughts on Murraygate:

I’ve never met a woman in the whisky industry who didn’t think the way he wrote or conducted himself was sexist. When you do things like referring to female audience members nipples during a live tasting, what kind of message do you really think you’re sending? (…)

Nor should it be considered an act of cancel culture or virtue signalling to state your position publicly and plainly on the matter. To say that you recognise his writings represent a strain of sexism and that you do not wish for that to be such a prominent voice of representation for an industry and culture you care about is an acceptable position to take.

 

The Spirit Business har skrevet en lengre artikkel: Industry condemns sexist language in whisky bible.

De har fått en reaksjon fra Jim Murray som vel egentlig bare graver seg dypere ned i hullet ved å kalle det “an attack on free thought and free speech” og sier om kritikerne at “what they are doing is undermining society itself”. I tillegg bruker han begreper som nærmest kan regnes som hundefløyte nå til dags, “cancel culture”. Nei, Jim, ingen har sagt at du ikke får tenke eller si hva du vil, vi er bare ikke interessert i å høre etter når det er sånn du velger å formulere deg.

Allt om whisky (på svensk): Internationell whiskyjournalist i blåsväder:

Chockad efter mötet och provningen kunde jag inte fatta att han fick den plats han hade i whiskyvärlden. Han lyfte sig själv genom att racka ned på en och samma person i publiken. Men trots att det var jobbigt att se blev det värre. Så fort whiskyprovningen kom igång var den ena efter den andra beskrivningen av whiskyn värre än den andra ”den här whiskyn är som när en japansk kvinna suger av dig…..” eller ”..som när du leker med två fylliga bröst..” etc. etc. Männen i rummet skrattade och sökte bekräftelse hos Jim med egna förslag på liknande beskrivningar/tasting notes och Jim själv njöt av sin egen show och egot växte.

 

(…) Under flera år har jag försökt ta upp diskussionen med olika personer i branschen men har för det mesta fått skratt tillbaka och kommentarer som ”ja, men det är ju så Jim Murray är”. Man blundar, duckar och försvarar honom gång på gång. Han har blivit portad från events men likt gubben i lådan kommer han tillbaka gång på gång.

 

Drinks international: Jim Murray’s Whisky Bible criticised for sexist and vulgar reviews.

The Whisky Exchange kommer på banen og annonserer at de ikke lenger vil selge boka.

The Times publiserer en oppfølger til sin første artikkel, der de har snakket med flere, blant annet Jim Murray selv: Author angry as stores lose their taste for sexist whisky annual. Denne artikkelen er bak betalingsmur men både Blair Bowman og Becky Paskin har delt skjermdumper.

David Stirk har både på egen profil og i flere facebook-tråder mer enn antydet at det ikke bare er i tekst Jim Murray trår over grenser:

And because he thinks this way, he believes he’s a celebrity. He actually thinks his name somehow carries weight and, at least used to think that girls would swoon over him. And here I need others to fill in the gaps. I can only retell one occurrence because I was there but I have been told by so many women that his advances and behaviour were not, let’s say ‘professional’.
I’m not saying he’s the next Harvey Weinstein but this industry is all about diversity, inclusivity and enjoyment and I believe for some, JM has removed the latter and dented the first two.

The Malt Teaser delte følgende perle (og jeg oppdaget en ny Instagramkonto å følge):

Glenfiddich har gått ut og støttet Beck Paskin (på Instagram, men Glenfiddichs IG-konto er sperret for Norge).

Glenturret fulgte etter på Twitter, og i løpet av dagen i dag har både Beam Suntory (vinnerne av World Whisky of the Year, ouch!), The Scotch Whisky Association og Douglas Laing kommet med uttalelser:

 

Om du ikke skjønner hva som er galt med språkbruken til Murray kan det kanskje hjelpe med et godt eksempel snudd på hodet av MaltKlaus på Twitter:

https://twitter.com/MaltKlaus/status/1308296151259426816

David Tjäder m.fl. har pratet om saken på podden En trea whisky (jeg har ikke hørt på ennå, så går ikke god for innholdet, men Tjäder har i alle fall faglig tyngde på feltet sexistist språk – og whisky, forsåvidt).

Det er selvsagt mye man kan si om denne saken, en av dem er at om du synes dette er over grensen kan du selvsagt la være å lese The Whisky Bible og at dette er å blåse det hele ut av alle proposjoner. Men det handler ikke bare om Jim Murray, akkurat som at #metoo ikke handlet bare om Giske, det handler i stor grad om hva slags miljø man ønsker å fremme – i bransjen og i hobbyen “whisky”. Om du er mann og synes at den beste whiskyklubben er den der du kan “jazze litt med gutta” får du bare kjøre på (den klubben holder jeg meg langt unna, det sies neppe noe videre interessant der, uansett). Er du derimot faktisk genuint interessert i at det whiskymiljøet du vanker i skal være inkluderende bør du ta inn over deg at å beskrive en whisky slik:

If this was a woman, I’d want to make love to it every night. And in the morning. And afternoon, if I could find the time… and energy… (Jim Murray om Penderyn Celt)

Ikke skaper et sånt miljø.

Til slutt (for nå): Vil du ha alternativt lesestoff har Watt Whisky kommet med et konstruktivt innlegg i anledning kontroversen: Suggestions for some non-sleazy whisky books

Suggestions for some non-sleazy whisky books

Bonuslesestoff: Litt historie om koblingen mellom alkohol og kvinnelig seksualitet og kvinner i amerikanske whiskyannonser (det finnes flere interessante artikler på The Coopered Tot om du er historie- eller reklameinteressert).