Myken United Americans 2021-utgave 3,5 år 47 %

(Merk: Smaksprøven er mottatt vederlagsfritt fra produsenten. Produsenten har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktet eller for hva jeg skriver.)

United Americans  er en blanding av fire hundrelitersfat, first fill ny amerikansk eik, der ett inneholdt røkt sprit (35 ppm) lagret i 3,5 år, og ett tohundreliters first fill eks-bourbon-fat (fra Wild Turkey) lagret i 5,5 år. Roar forteller at de hadde tenkt å sende flaske nummer 1 til Joe Biden i januar, men så fikk de høre fra ambassaden at han var avholdsmann, så da ble det ikke noe av. Vel, jeg sier som to kloke karer: “Det gjør ikke så mye, for da blir det mer til oss.” I overkant av 1000 flasker havner på bestillingsutvalget på polet, prisen blir 949.90 for en halv liter, og lanseringsdato er fredag 5. mars. Førstkommende altså.

Nese: Wrigley’s spearmint-tyggegummi. Veldig spesifikt, men både spearminten og “gummismaken” (og det der pulveret som Wrigley’s tyggegummi er dekket av når du tar den ut av papiret) av akkurat den spesifikke produktet er det som dukker opp i hodet når jeg lukter på denne. Etterhvert finner jeg noe som minner mer om eik og vanilje. Vann avslører den unge alderen, det friske preget forsvinner og etterlatter tyggegummi som all smaken er tygget ut av og hint av fusel.

Smak: På smaken er det mer gjennkjennelig som eik, men jeg tenker fortsatt på tyggegummi. Litt treverk, litt hvit pepper, mer tyggegummi. Vann henter fram et litt ungt preg på smaken også, men på langt nær så dramatisk som på nesa.

Kommentar: Definitivt best uten vann. Uten vann er den ganske god og definitivt artig. Noen av de mest minneverdige whiskyene er de som gir helt spesifikke assosiasjoner, så det er håp for denne. Jeg utelukker ikke at jeg kommer til å plage de ansatte på sykehjemmet med historier om den whiskyen som luktet Wrigley’s (og den som smakte varmrøkt ørret, og den australske som smakte pærelikør) når jeg er blitt for senil til å huske mine egne barn.

Myken Extra Virgin Swede 2020 4,5 år 47 %

(Merk: Smaksprøven er mottatt vederlagsfritt fra produsenten. Produsenten har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktet eller for hva jeg skriver.)

Dette er søstertapningen til en som lanseres eksklusivt for Sverige, Myken Swedish Oak 2020 dukker opp på Systembolaget senere i år. Denne er tilgjengelig på tilleggsutvalget på polet, eller… den VAR tilgjengelig på tilleggsutvalget på polet, hvem vet hva status er når du leser dette. Den dukket opp i hylla på noen pol tidligere i dag, den 10. februar 2021, og siden det bare er et par hundre flasker tilgjengelig ble hyllene gradvis tommere utover dagen. Jeg har muligens klart å sikre meg en selv, vil du ha den er det virkelig løp og kjøp som gjelder.

Whiskyen har vært modnet på nye fat av svensk eik og deretter “avrundet” i eks-bourbonfat.

Nese: Det er ikke sånn at den legger skjul på den nye eika, akkurat. Jeg tenker først og fremst vaniljesukker, et lett parfymert preg finnes også. Med vann blir det tydeligere eik, og honning. Vann gjør også noe for å avsløre whiskyens unge alder.

Smak: På smaken er det mer tydelig eikepreg, men vaniljen er fortsatt til stede. Det er også hint av honning, og på ettersmaken kommer et litt tørt inntrykk av kystvegetasjon. Med vann finner jeg noe mentol og noe annet urteaktig.

Kommentar: Det er godt, men jeg heller nok mot å mene at det er vel mye fat og vel lite “destilleripreg”. Ikke så uventet med nye fat, kanskje, og den er langt bedre enn jeg kunne fryktet med “virgin oak” på etiketten. Hvis jeg faktisk har sikret meg en flaske skal den nok åpnes og drikkes opp.

 

Octomore

(Merk: Smaksprøvene er mottatt vederlagsfritt fra importøren. Importøren har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktet eller for hva jeg skriver.)

Onsdag 20. januar hadde Thomas (Whiskysaga) fått i stand en smaking/webinar med Joanne Boyd, Brand Academy Manager og Brand Ambassador fra Bruichladdich for medlemmer av Facebookgruppa Whisky i glasset. Joanne fortalte løst og fast om destilleriet (en oppsummering finner du nedenfor smaksnotatene) og snakket spesifikt om to Octomore-utgaver: Octomore 11.1 og Octomore 10 år.

Octomore 11.1 59,4 %

Nese: Mye røyk, men den oppleves på en måte lett og ren. Bak ligger fruktighet, banan er det som slår meg. Og vanilje. Med vann blir vaniljen tydeligere og det dukker opp malt og sitrus i form av sitron. Noen nevnte popcorn, så da luktet jeg selvsagt det. Fruktigheten tipper etter hvert over mot haribo-fersken.

Smak: Røyk. Masse røyk. Ganske ren røyk. Såpass sterk i kombinasjon med røyken at den ikke er behagelig å drikke på full styrke. Med litt vann får den et blaff av newmake, malt dukker opp og frukt i form av galiamelon.

Kommentar: Godt er det jo. Nok peat til å tilfredsstille den mest ekstreme peatfreak, men også en god del annet å plukke opp så det ikke blir kjedelig eller endimensjonalt.

Denne utgaven av Octomore ti år er lagd av bygg fra 2008, destillert i 2009, 77 fat er satt sammen til en batch på 12.000 flasker tappet.

For de 77 fatene var sammensetningen slik:
15 fat lagret på first fill eks-amerikansk whiskey fra 2009 til 2015, deretter overført til second fill eks-amerikansk whiskey.
46 fat lagret på first fill eks-amerikansk whiskey hele tiårsperioden.
16 fat sammensatt av 20 % first fill amerikansk ny (virgin) eik og 80 % first fill eks-amerikansk whiskey med etterlagring på second fill ny eik. Disse ble kombinert i 2018 og overført til second fill eks-amerikansk whiskey for sluttlagring i to år.
Eks-whiskeyfatene kom fra Jim Beam, Heaven Hill, Buffalo Trace og Jack Daniels.

Puh. Det er litt av en regle. Kortversjonen er “lagret på amerikansk og ny eik”.

Octomore Ten Years 54,3 %

Nese: Røyk med kjøttpreg, spearmint, nøtter og (fersk) sagmugg. Med vann gir den meg litt whitesprit (ikke ubehagelig, bare litt rart) som demper seg etter hvert og glir over i… tannkrem?

Smak: Kjøligere røyk enn på nesa, spearmint også her, litt maling (vanlig veggmaling), fersk sagmugg og litt salt. Med vann endrer sagmuggen karakter og blir gammel og støvete og det dukker opp et hint av lakris og noe jeg til slutt plasserer som fluorskyll.

Kommentar: Jeg holder en knapp på denne som favoritt av de to. Det fyldige kjøtt- og sagmuggaktige appelerer til meg. Men begge er særdeles gode drammer.

Joanne er født og oppvokst i Port Charlotte på Islay. Hun flyttet tilbake til øya etter studier og begynte å jobbe på Bruichladdich i 2006 som guide og med noen administrative oppgaver. Siden den gangen har hun fylt mange roller ved destilleriet, inkludert markedsføringsoppgaver som har involvert mye reisevirksomhet og også bopel andre steder enn på Islay, men nå har hun tatt med seg mannen sin og flyttet hjem.

Hun har en ekstra forkjærlighet for Octomore fordi onkelen hennes, James Brown, eier og driver gården Octomore, som ligger ved landsbyen Port Charlotte. Vann fra en kilde på Octomore transporteres til Bruichladdich og brukes til å redusere styrken på whiskyen fra fatstyrke til flaskestyrke.

Destilleriet måtte stenge i mars 2020 på lik linje med de fleste bedrifter i Storbritannia (og verden…). I mai gjenåpnet de tapperiet og deler av lagerene, i juni startet produksjonen igjen, og innen året var omme hadde de produsert 1 million liter sprit, som var målet for 2020.

Men det er tomt for turister, selvsagt, og en helt annen hverdag enn før. I øyeblikket holder de på med produksjon med Bere Barley, og det er i så liten skala at destilleriet ikke kjøres fulltid, så når Joanne kom til kontoret denne dagen var stedet så godt som tomt for folk.

Mot slutten av smakingen ble Adam Hannet, sjefsdestillatøren til Bruichladdich, med i møtet og svarte på et par spørsmål, blant annet om han kunne dele noe om noen spennende framtidige prosjekter. Han fortalte da at de de siste tre årene har eksperimentert med rugwhisky, med rug dyrket på Islay.

Juleøl 2020, del 5

(Del 1, del 2, del 3 og del 4.)

Cervisiam C.H.U.D. Christmas Hoarding Underground Dwellers 12 %

Nese: Karamellpudding, brent sukker.

Smak: Karamellpudding med kaffesaus. Med en dæsj whisky i sausen, alkoholen er merkbar.

Kommentar: Vel, dette er jo dessert i seg selv. Jeg lurer på om det er mulig å få kaffesmak på karamellsausen når man lager pudding, for dette var jo ingen dum kombinasjon.

Grad av jul: Fem juletrær (mer julete enn karamellpudding får man det vel ikke?)

Cervisiam Krampus 12 %

Nese: Kaffe og hasselnøtter.

Smak: Salt lakris, nøtter, mørk sjokolade og kaffe.

Kommentar: Nok en dessert, men mye mindre søt enn CHUD. Også mindre julete, men det er greit, jeg drikker god impstout når som helst, jeg.

Grad av jul: To juletrær.

Lindheim Lille Kirse 3,75 %

Dette var et av ølene i julekalenderen fra Lindheim, Salikatt, Graff og Monkey Brew.

Nese: Kirsebærsaft med et syrlig drag.

Smak: Kirsebærsaft med noko attåt. Perfekt mengde karbonering er med på å gjøre det forfriskende.

Kommentar: Ok, det er farlig nær saft, og som trofaste lesere vet er jeg ikke særlig fan av saft med alkohol. Men dette er verdens beste saft. Og da får det heller gå (og 3,75 er jo særdeles sessionable, det er jo det). Jeg håper jeg kan få kjøpt mer av dette.

Lesestoff til helga #183

Norge: Vinmonopolet har sendt brev til alle sine leverandører, det vil si norske importører, der de holder importørene ansvarlige for leveringsproblemene som gjør at polets kunder ofte opplever at bestillinger blir kansellert, selv om varen finnes på lager (Kapital skrev om leveringsproblemene i desember). Både polet og importørene peker på Vectura, som er den største distributøren i bransjen og ansvarlig for rundt halvparten av leveransene til polet. Det er importørene selv som har avtale med distributøren, polets avtale er med importørene, så derfor er de polet eventuelt må sanksjonere mot. Vectura på sin side hevder det gjelder alle distributørene. Les mer hos Kapital.

Ukas blogg/nettside:

Ny blogg med fokus blant annet (vel, så langt nesten utelukkende) på øl: Spis Drikk Reis. Fin omtale av Monkey Brew Tetracube, for eksempel. Her er det bare å følge med framover.

#HELPHABITAT

Med restriksjonene under pandemien er det mange utesteder som strever, og full skjenkestopp kan vise seg å ha vært spikeren i kista for en del. Når barene får holde åpent oppfordrer vi til å bruke dem, med alle smitteverntiltak fulgt, selvsagt. Nå som mange er helt stengt er det kanskje vanskeligere for den jevne ølhund å finne måter å støtte opp om bransjen på. Men Brewski via Beerski As Import har gitt oss en gylden mulighet. De har produsert egne øl som selges i Gulating-butikkene i nærområdet der all profitten går til en lokal bar.

Brewgata i Oslo var først ute, en APA har vært til salgs hos Gulating Oslo Sentrum, Grünerløkka og Strømmen siden 6. januar (i følge status den 16. var det fortsatt 140 bokser tilgjengelig, så bor du i området er det bare å hive seg rundt). Lasse L har skrevet om både Brewgata og prosjektet og smakt på ølet: #HELPBREWGATA.

Neste by og bar på lista er Trondheim og Habitat (noe både Habitat og vi “Creatures of Habitat” setter pris på). To øl er tilgjengelige, en Mango session IPA og en DDH APA. Du får kjøpt dem hos Gulating på Byhaven og Sirkus, og på ølutsalget til Monkey Brew i Kobbes gate. Vinpuls (som har stor rekkevidde i Trondheim) har allerede rukket å skrive en omtale, så det kan være lurt å sikre seg noen bokser så fort som mulig. Det har i alle fall jeg gjort, selv om det ikke akkurat er noen hemmelighet at de to ølstilene som er valgt snarere er på min Bunn 3 heller enn Topp 3 liste. Akk ja. Jeg skal plage dere med mine smaksnotater likevel. TLDR: Kjøp dem om du liker humledrevne øl.

#helphabitatbarmango (Mango session IPA) 3,5 %

Jeg synes det lukter mer grapefrukt enn mango, men det kommer vel sannsynligvis av humlen. Tydelig sitrus i alle fall og ikke appelsin. Hadde ikke kommet på mango om det ikke sto på boksen, som det er kan jeg skimte mango, men både grapefrukt og lime gjør seg mer gjeldende. Smaken er også veldig fruktig, med mer grapefrukt og et hint av mango. Ganske mye bitterhet, alt for mye for meg (ellers ville det vært en dårlig IPA), men det er en “ren” og nesten litt frisk bitterhet. Jeg får assosiasjon til når jeg prøvde å like grapefrukt-brus som barn, jeg skulle ønske jeg ikke synes dette var alt for bittert. Curse those genes. Som session IPA synes jeg dette står seg bra, fruktigheten gjør at det har mer å fare med enn bare humle. Hadde det vært sommervarme ute hadde jeg anbefalt alle mine IPA-drikkende venner å hamstre. Det er det ikke, men det er mulig jeg skal slenge ut anbefalingen likevel? Man kan jo drikke øl for tørsten i minusgrader også?

#helphabitatbarDDH (DDH American Pale Ale) 4,5 %

Det lukter gress og sitrus, sistnevnte med det litt uheldige draget av toalettfriskner som enkelte humler ofte gir meg. Smaken er ikke bedre. Det er litt mindre bitterhet enn på IPAen, men mer enn nok humle. Også her er det sitrus og gress, og maltbasen er faktisk også tydelig tilstede. I følge ingredienslista er det brukt både hvete, rug og havre i tillegg til bygg, det forklarer nok saken. Absolutt ikke et øl jeg har noe ønske om å drikke mer av, men jeg kjenner mange som liker denne stilen også, og det er ikke noe galt med dette sånn objektivt sett (faktisk vil jeg vel hevde at det meste er rett med det, typeriktig og greier).

Konklusjonen må være at om du liker humledrevne øl kan du gjøre dummere ting enn å sikre deg en kasse eller to av disse ølene. Løp og kjøp, som de sier.

 

Juleøl 2020 del 4

(Del 1, del 2 og del 3)

Bryggeriet Frøya Skipsnissen 7,5 %

Nese: Nyristet vørterbrød med rosiner.

Smak: Et godt stekt vørterbrød med småsvidde rosiner.

Kommentar: Mye mer jul blir det vel ikke. Jeg kunne kanskje ønsket at vørterbrødet hadde blitt tatt ut av ovnen noen minutter tidligere, men likevel er dette en kandidat til pallplassering blandt årets juleøl.

Grad av jul: Fem juletrær (men sjekk juletrelysene, jeg synes det lukter svidd)

Klokk & Co Juleklokk 2020 8 %

Nese: Mørk malt, tørt og litt syrlig, hint av fjøs.

Smak: Mørk malt, mørk sirup, svidd kaffe, en del bitterhet/beskhet (men kaffeaktig, ikke humleaktig).

Kommentar: Den gjør seg nok bedre til julemat enn helt alene, men smaker bedre enn lukta skulle tilsi.

Grad av jul: Tre juletrær.

Hogna brygg Cupid 12 %

Nese: Søte maltnoter, kandissukker og hint av dadler.

Smak: Vanilje, malt og kandissukker. Mørk karamell og dadler.

Kommentar: Dette ølet kan du ta i stedet for (jule)desserten. Det er nesten så jeg tenker at en klatt pisket krem hadde gjort seg. Koseøl.

Grad av jul: Fire juletrær.

Kinn Vintervarmar 8,5 %

Nese: Mørk malt, hint av fjøs. Typeriktig lukt.

Smak: Holder mer enn lukta lover. Fyldig, mørk malt og lakris, med noe innslag av mørk sjokolade.

Kommentar: Vel, jeg vet ikke med jul, men godt var det. Solid øl for mørke vinterkvelder, og det er vel nettopp det som loves, så jeg skal ikke klage.

Grad av vinter: Fem snødekte grantrær.

Fjordfolk Winter Warmer 6,8 %

Nese: Noe gressaktig humle og litt røstet malt.

Smak: Røstet malt, hint av lakris, noe humleaktig bitterhet.

Kommentar: Vel. Denne er beslektet med Vintervarmaren, men litt mindre fulltreffer på alle punkter for min smak. For lite lakris, for mye humle, for lite fylde. Det er et helt ok øl, men ikke noe jeg vil anstrenge meg for å få drikke igjen.

Grad av vinter: Tre snødekte grantrær.

Juleøl butikkstyrke 2020, del 1

Storm brygghus Bryggerimesterens juleøl 4,7 %

Nese: Røsta malt, litt nystekt rugbrødskorpe, litt kaffe, litt mørk sirup.

Smak: Røsta malt, mørk sirup, en del bitterhet og noe som oppfattes som syrlig.

Kommentar: Hakket for bittert for meg for seg selv, men mistenker det vil fungere ganske bra til julematen, det er mulig jeg tester om jeg får tak i en flaske til. Ellers tynnere enn jeg egentlig skulle ønsket, men det har vel med styrken å gjøre (og bitterheten hadde kanskje vært ok med litt mer fylde).

Grad av jul: Tre juletrær.

Reins Kloster Electric Spark 4,7 %

Nese: Intens kaffe, litt syrlighet og noe som kan minne om mørk jord og mørke bær.

Smak: Smaken heller mer mot lakris, men fortsatt med syrlig preg.

Kommentar: Mye smak til å være 4,7 %. Mer vinter enn jul, kanskje, men så lover da heller ikke etiketten jul. Anbefales.

Grad av jul: To juletrær.

E. C. Dahls Juleøl 4,5 %

Nese: Søtlig, vørter.

Smak: Søtlig, vørter, litt bitterhet. Framstår litt tynn.

Kommentar: Mulig det er kontrasten til Electric Spark, men dette virker veldig blasst. Det funker sikkert greit til julemiddagen, som vanlig, men om du er ute etter noe spennende er dette ikke veien å gå.

Grad av jul: Jeg strekker meg til to juletrær, men det er mer for ekko av ordentlig juleøl enn fordi dette er det.

E. C. Dahls Lille Bjørn 4,6 %

Nese: Julekrydder, men vekt på nellik. Litt mot salt lakris.

Smak: På smaken er det enda mer lakris, dog med et snev av nellik som avslører hvor smaken kommer fra.

Kommentar: En vellykket lillebjørn dette. God smak og passe “skarpt” til å skjære gjennom fettet i julematen. Dette er definitivt en kandidat til drikke til julemiddagen (men liker du ikke nellik er det kanskje ikke en øl for deg).

Grad av jul: Fire juletrær.

Austmann Juleøl 4,7 %

Nese: Mørk sjokolade og noe fruktig, fruktkompott tror jeg.

Smak: Julekrydderet er mer markant på smaken, nellik og fruktkompott, kaffe og hint av lakris.

Kommentar: Dette er bra greier, selv om jeg tror Lille Bjørn slår den med en hårsbredd (bittelitt mer sødme for å balansere den skarpe nelliken hadde gjort seg). Likevel, det kan bli Austmann til julemiddagen også.

Grad av jul: Fire juletrær.

Nøgne Ø Brun jul 4,5 %

Nese: Vel, det lukter brown ale. Mørk malt, en litt metallisk bilukt.

Smak: Mørk malt, hint av banan, noe krydder, muligens nellik eller kanskje sort pepper?

Kommentar: Vel, jeg vet ikke om jeg synes det skriker jul, akkurat, men det var ganske godt. Såpass at det nesten er litt synd om det bare skal være tilgjengelig i jula. En dugelig session-øl (noe brown ale helst skal være, selvsagt, session altså).

Grad av jul: To juletrær.

Graff Brygghus Fatlagret julebayer 4,7 %

Nese: Litt mørk malt, hint av fjøs og appelsinskall.

Smak: Appelsinskall og en underlig tone av… ja, av hva? Det er nærliggende å tro det er fra fatet, men jeg klarer ikke å beskrive smaken.

Kommentar: Mer rart enn godt. Alt for lite fylde til å bære bitterheten (jeg antar appelsinen kommer fra humla?) og fatlagring av såpass svake øl er et… vel, det er et valg det også.

Grad av jul: Appelsinskall er litt julete, men likevel faller jeg ned på ett usselt juletre.

 

Juleøl 2020 del 3

(Del 1 og del 2)

Monkey Brew Kilojoule 9 %

Nese: Mørk kaffe, innkokt fruktgrøt (så det blir mer som sirup), mørk sjokolade.

Smak: Tørr, mørk maltbase midt på tunga, med mørk sirup og brent black forest gateau ut på sidene. Noe får meg til å tenke kirsebær, men det er veldig mørke og kaffebitre kirsebær i så fall.

Kommentar: Mer julete enn joule. Og veldig god. Den balanserer hårfint på grensen til for bitter for meg, men holder seg på rett side, og har nok sødme – eller i alle fall smaker som leder tankene til sødme – til å veie opp.

Grad av jul: Jeg tror vi strekker oss til tre juletrær.

Ringnes Julebokk 9 %

Nese: Vørter og.. litt daft øl (nesten som kjip alkoholfri).

Smak: Mørk malt, en del bitterhet, noe sirup, kaffe og svisker.

Kommentar: Det smaker heldigvis ikke kjip alkoholfri. Men… Nja. Ikke den årgangen jeg ville satset på å drikke fersk. Noen blir det nok til kjelleren likevel.

Grad av jul: Under tvil to juletrær.

Lindheim ølkompani Avec 11 %

Nese: Kaffe og vanilje.

Smak: Kaffe og brunt sukker, vanilje og noe krydder; noe kardemommeaktig.

Kommentar: “Heftig og søt” står detpå etiketten og det er vanskelig å krangle på det. Søt er den, men sødmen er balansert av kaffepreget og krydderet (som ikke er tilsatt, om vi skal tro ingredienslista, og det skal vi vel). Og heftig er den definitivt. Som et nederlandsk kaffedrops av aller ypperste kvalitet, men med en julevri.

Grad av jul: Kardemommen gjør det (selv om jeg ikke skjønner hvor den kommer fra): Fem juletrær.

Bådin Landegode 7,5 %

Nese: Litt syrlig, mørkt vørterpreg, som om det var rug i ølet (men det er det visstnok ikke) og et hint av appelsin.

Smak: Igjen er det noe syrlig. Mørk vørter, noe som trekker i retning kaffe, og ja, kanskje litt appelsin.

Kommentar: På sett og vis er det ganske julete, det er vel inntrykket av appelsin som gjør det først og fremst, men noe særlig godt synes jeg ikke det var. Bare under tvil drikkelig, faktisk.

Grad av jul: Tre juletrær.

Nøgne Ø Julequad 2020 10 %

Nese: Litt syrlig kaffe, hint av fjøs.

Smak: Kaffe, en del bitterhet, noe metallisk, brunt sukker uten sødmen.

Kommentar: Tja, jo. Helt greit, altså, men ikke noe å hoppe i taket av hverken som øl eller som juleøl, egentlig.

Grad av jul: To juletrær.

Lervig Naughty & Nice 8 %

Nese: Kaffe og mørk sjokolade.

Smak: Vørter og bitter kaffe. Noe frukttoner, typ svisker eller noe sånt.

Kommentar: Ikke så verst som øl, og sånn ca middels julete. Litt tung på bitterheten for min smak, men det skal som kjent ikke så mye til.

Grad av jul: Tre juletrær.