Whisky Colours Festival 2020: Berry Bros & Rudd

Enkelte fordeler er det jo med festival hjemme i egen stue.

Den andre smakingen (men den første jeg poster om) under Whisky Colours Festival i høst var med Berry Bros & Rudd, vert var Jonny McMillan. Han er “Assistant Spirits Buyer” og har ansvaret for å kjøpe fat og velge ut hvilke som skal tappes i serien Berrys’ Own Selection. Berry Bros & Rudd er verdens eldste uavhengige tappere av vin, selskapet hadde sin start i 1698, men de har holdt på med whisky en god stund også, og er blant annet ansvarlige for blenden Cutty Sark, som ble lansert i 1923. Jonny McMillan ga oss en virtuell omvisning i den gamle delen av BBRs hovedkvarter i London mens vi smakte oss gjennom noen av deres tapninger.

Macduff 2009 #900277 Refill Bourbon 46 %

Nese: Banankarameller, pæresaftis, lett malt, litt newmake-preg, fruktig – sitrus og fersken. Med vann mye mer sitrus, først og fremst sitron og lime, litt krydderurter og svart pepper.

Smak: Førsteinntrykket er ung sprit, men så utvikler det seg til tydelig maltpreg og søt fudge, melkesjokolade og sitrus. Vann gir den litt mer oomph, brødskorpe og skall av sitrusfrukt og etterhvert pære og hint av haribofersken.

Kommentar: Typisk solid eksempel på bourbonfatlagret, ikke veldig gammel maltsprit. Hadde ikke vært noen dum whisky å ha i skapet som “skoleeksempel”. Ganske godt er er og, det er jo en bonus.

Glenallachie 2008 #900848 Refill ex-sherry 56,8 %

Nese: Fruity, bakt frukt, eple, epletre, solbær, smørbukk og nyklippet gress. Med vann rosiner, masse frukt, sitron, appelsin, solbær og lakris.

Smak: Eik, frukt, stikkelsbær, jordbærkart, tydelig maltpreg. Med vann sjokolade, tørket frukt og mye malt.

Kommentar: Fantastisk nese, nesten like god smak.

Orkney 1999 refill sherry 18 år Exclusive to TWSD 52,7 %

Dette er Highland Park, men de har ikke lov til å skrive det på etiketten, derfor “Orkney”.

Nese: Mer torvpreg, men ikke røyk som sådan. Litt myr, litt sjø, skifer, lett aske, honning (?), sitron og pære. Med vann litt lyng og eple.

Smak: Aske, røyk, mose, appelsinmarmelade, honning og sjokolade. Med vann “mykere”, mer aske enn røyk, eplekake, og så dukker det opp spearmint-tyggegummi.

Kommentar: Veldig god. Når jeg smakte den på nytt noen uker senere angret jeg litt på at jeg ikke kjøpte en flaske av denne også…

Ledaig 2009 10 år 58,6 %

Nese: Lakris, salt, litt tang. Med vann blir det mye mer røyk, men også noe litt vagt uggent, som den lukta du finner på bad med 5 cm dype vegg-til-vegg-tepper på Bed & Breakfasts i UK.

Smak: Torvrøyk og bål. (Veldig) svidde grillpølser. Vann bare vanner ut røyken, tilfører ingenting.

Kommentar: Utvilsomt den beste Ledaigen jeg noensinne har smakt. Litt endimensjonal, kanskje, men jeg lar meg sjarmere av flashbacks til både teltturer og B&Bs.

Virtuell omvisning

Caol Ila Small BAtch 10 år 46 % (3 casks vatted)

Nese: (Strawberry) shortbread, einer (?!), appelsinmarmelade, lett røyk, rhododendron (fordi Jonny sa det). Og… brunost? Med vann røyken blir tydeligere.

Smak: Røyk, sødme, frukt (fersken), Wasa Husmann knekkebrød. Med vann murstøv.

Kommentar: Helt grei Caol Ila, dette. Mye spennende på nesa.

 

Julekalender 2019 luke 3

Nese: Først og fremst eik. Litt sitron, eller kanskje helst sitronsukkertøy. Får ikke helt den store utviklinga med vann.

Smak: Malt, treverk, litt trelakk. Kanskje litt lyng med vann.

Kommentar: Virker ikke veldig sterk, kanskje 46 %? Det kan være den gryende forkjølelsen jeg skryter av, men dette virker dønn anonymt. Nok eik til at det må ha ligget litt, men ellers… Er det en eller annen travel retail “vi later som vi selger deg noe eksklusivt, men egentlig er det bare generisk maltsprit”? Vondt er det ikke, til det smaker det for lite.

Fasit: Dæven, jeg hadde rett om noe, i alle fall. Highland Park 18 år i serien Viking Pride for Travel Retail. Det hadde jo vært mer imponerende om jeg hadde tippet (rett) destilleri også, men jeg tar det jeg får.

Highland Park The Light 17 år 52,9 %

Nese: Bourbonfat, men ikke nødvendigvis vanilje. Med vann lukter den plutselig intenst eukalyptus.

Smak: Vanilje. Det som manglet på lukta kom på smaken. Vaniljesaus i bøtter og spann. Med vann dukker eukalyptus og ananas opp.

Kommentar: På sett og vis god, men litt uvventa.

Smakt på Whisky til folket, minifestival på Kafé Larssen.

Highland Park Vintersolhverv 2001 16 år 61,3 %

“Single cask series”, fat nummer 386.

Nese: “Spice chest”, eller kanskje heller sånn krydderbukett som var in på åttitallet eller deromkring. Sherrytoner og tørket frukt og noe svidd treverk. Mer “røyk” med vann; sot og aske og “ren” bålrøyk.

Smak: Kull og aske. Sherrytoner og sot. Mer eiketoner – og bitterhet – med vann.

Kommentar: Overraskende tydelig røykpreg på denne. Jeg vil nok egentlig mene at den er overeika, men sotet overdøver fatpreget til en viss grad. Fint lite destillerikarakter igjen, da, vil jeg si.

Takk til Johnny Morten for smaksprøven.

Highland Park The Dark 52,9 %

Nese: Tydelige sherrytoner, men tilbakeholdne. Med vann mørke plommer og eik.

Smak: Brent, sherrytoner, tørket frukt og eikefat. Vann forsterker det brente, den blir bitter.

Kommentar: Helt ok uten vann (om enn litt sterk). Med vann synes jeg den blir direkte udrikkelig.

Smakt på Whisky til folket, minifestival på Kafé Larssen.

Highland Park Valkyrie 45,9 %

Nese: Fløtekaramell. Lett hint av røyk med vann, brødskorpe og appelsinmarmelade.

Smak: Fløtekaramell med torvrøyksmak (now, there’s a product idea). Mildere røyk med vann, hint av gurkemeie og skifer.

Kommentar: En av de bedre HPene i det siste, synes jeg. Fryktelig spennende er den ikke, men jeg hadde ikke takket nei til en dram til.

Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2018.

Highland Park Kaupang 2003 13 år #5709 59,7 %

Single Cask Series, denne tønna var en refill butt og ga 552 flasker da den ble tappet i 2017.

Nese: Toffee, appelsinmarmelade, lyng og spor av kaffe. Med vann dukker røyken opp, men også røde bær.

Smak: Tydelig røykpreg, litt tjære, noe eik og bak alt det noe fruktig. Med vann blir det til grillet fersken og mye bålrøyk. Noe steinstøv også.

Kommentar: En klassisk HP med en overdose røyk. Jeg klager ikke akkurat på det. Kosewhisky, men du får like gode tapninger fra diverse andre destillerier til omtrent halvparten av prisen, så jeg vet ikke helt om jeg ville bedømme den som verdt penga.

Julekalender 2016 luke 16

Nese: Eik, vanilje, appelsinmarmelade og tennveske. Litt mer fruktighet med vann, tennveska forsvinner, og noe læraktig dukker opp.

Smak: Litt rått, treverk, nytt lær. Litt bitterhet med vann, og noe frukt her og, epler kanskje, men også mer unoter.

Kommentar: Hm. Ok, en viss styrke. Her har jeg bommet nesten konsekvent, men slenger likevel ut 50 + som forslag. Og eks-bourbon, i alle fall hovedsakelig. Det er mye unoter her, selv om nesa er nesten ok, så enten så har de ikke vært helt heldige med denne eller så har den vært lagret for kort, men lær skulle tilsi alder, så kanskje helst det første. Og da antar jeg det er en IB. Appelsinmarmelade pleier ofte å signalisere Highland Park, men det er i så fall ellers en svært utypisk HP, og jeg har egentlig mer tro på noe på fastlandet av de mer ustabile, Loch Lomond eller noe annet skvip. Og, nei. Jeg synes ikke det var noe særlig godt, nei.

Fasit: Tenk å ha både rett og ta helt feil på en gang? Highland Park 1995 tappet av Gordon & MacPhail for The Whisky Mercenary. 20 år gammel, refill hogshead, destillert 13.07.1995 tappet 20.07.2015. Og akkurat 50 %.

Highland Park 1991 21 år Director’s Cut 53,6 %

Destillert februar 1991, modnet på en refill butt, tappet oktober 2012. DL Ref #9200.

img_2140

Nese: Syrlige plommer, støvete kanel, eplekompott. Med vann kommer noe skogsaktig, løvskog, eller kanskje simpelthen mose.

Smak: Plommer, epler, treverk og appelsinmarmelade. Ganske søtt treverk på ettersmaken. Litt lett røyk dukker opp med vann, noe nøtteaktig og litt krydder, kanskje til og med pepper. Fortsatt tydelig, men ikke plagsomt, treverk på ettersmaken.

Kommentar: Riktig så godt. En litt utypisk Highland Park, men ikke helt fri for destillerikarakter. Jeg likte den best uten vann, den hadde litt mer oomph da. I alle tilfeller en dram det er verdt å få med seg.

Takk til Stian for smaksprøven.

Highland Park Ice 17 år 53,9 %

IMG_2091

Nese: Relativt lett, litt floral, sitrus, urter og malt. Med vann får jeg appelsinskall, treverk og einerbær.

Smak: Urter og nyhogd ved. Med vann synes jeg den blir besk, det er noe appelsinskallaktig og fortsatt noe urter, men beskheten er overdøvende og mer vann hjelper ikke.

Kommentar: Nesa var mer interessant med vann, men smaken klart best uten. Med vann havnet den i kategorien ikke drikkelig. At jeg ikke kjøpte en flaske er altså ikke noe jeg kommer til å angre på.