Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Relativt lett, litt floral, sitrus, urter og malt. Med vann får jeg appelsinskall, treverk og einerbær.
Smak: Urter og nyhogd ved. Med vann synes jeg den blir besk, det er noe appelsinskallaktig og fortsatt noe urter, men beskheten er overdøvende og mer vann hjelper ikke.
Kommentar: Nesa var mer interessant med vann, men smaken klart best uten. Med vann havnet den i kategorien ikke drikkelig. At jeg ikke kjøpte en flaske er altså ikke noe jeg kommer til å angre på.
Altså tappet, ikke destillert, i 2009. Tappet i anledning Homecoming ved Scone Palace, der Runrig spilte. Runrig er et folk rock band fra Skye, har jeg nå lest meg fram til. Jeg fant et klipp fra konserten på YouTube:
Nese: Uvanlig tydelig torvpreg til Highland Park å være, i tillegg til appelsinmarmelade og eik. Torv og kalk med vann, fruktkompott og krydder, korianderfrø tror jeg.
Smak: Smaken følger opp nesa med tydelig torv, godt integrert eik, sylta appelsinskall og honning. Vann legger ingen demper på røyken, og forsterker egentlig bare alle smakene.
Kommentar: Et godt eksempel på at tydelig fatpreg ikke alltid er negativt, her er det balansert med torvrøyk og karakteristiske Highland Park smaker, og det hele fungerer aldeles utmerket.
Takk til Gunleif for smaksprøven.
Denne tapningen ble først sluppet bare i Sverige, men er senere blitt tilgjengelig flere steder. Whiskyen er valgt ut av Martin Markvardsen, «Senior Brand Ambassador», derav navnet Ambassador’s Choice. Whiskyen har vært lagret på eks-bourbon barrels av amerikans eik (70 %) og eks-oloroso sherry fat (30 %).
Nese: Vanilje og fløtekaramell. Med vann får jeg mer sitrus og lett røyk.
Smak: Litt gammelt lær, brent sukker og sitron (muligens lemon curd). Vann henter fram svak røyk og ristede nøtter.
Kommentar: En ganske enkel, men grei og lettdrikkelig, Highland Park. Hverdagswhisky. Vi har snart tømt en flaske og kommer med stor sannsynlighet til å kjøpe den igjen. 500 kroner på Systembolaget er en helt grei pris for denne.
En kuriositet, dette. Lagret på et eks-sherryfat hos Highland Park i 13 år og deretter i ett ekstra år på Jungfraujoch på 3454 moh i Sveits. Før tapping ble whiskyen vannet ned fra 66,3 to 58,7 prosent med vann fra Jungfrau-breen. Så vidt jeg klarer å finne ut er den tappet av Highland Park for Angels Share, så den defineres som en destilleritapning.
Nese: Plomme i Madeira, tydelig spristikk. Med vann får jeg fram både støv og sot, og en del sitrus, både sitron og appelsin, og kanskje også litt eple.
Smak: Appelsinmarmelade og plommesyltetøy med vanilje. Vann henter fram en pepperaktig tone og et hint av røyk.
Kommentar: Trenger definitivt vann for å bli behagelig å drikke og særlig å lukte på. En helt ok Highland Park, kanskje litt enklere enn jeg normalt ville forvente, men absolutt godt drikke. Jeg synes egentlig den var bedre uten vann, men da var den for spritpreget, så det funker jo ikke optimalt.
Takk til Patrik for smaksprøven.
Nese: Honning og smørbukk, sjokoladetrukne kirsebær, lett menthol. Svidd tønne med vann, lemon curd,
Smak: Lær og lett svidd gummi. Mørk sjokolade. Mer eik med vann, litt honning.
Kommentar: Overeika for min smak. På ingen måte udrikkelig, men jeg foretrekker «yngre» Synd, men sant. På den annen side, da blir det mer til dere andre.
Sverige: Lanseringen av den siste tapningen i Highland Parks Valhalla-serie skjedde den 17. februar, den danske bloggeren bak The Malt Desk var invitert til Stockholm. Whiskyen skal jeg ikke uttale meg om (av de andre har jeg bare notater for Freya), men jeg må innrømme at jeg liker designet av serien, og Odin er kanskje enda kulere enn de andre (særlig for oss som er midt i Ravneringene-serien til Siri Pettersen – midt i fordi siste del av trilogien ikke er utgitt ennå). Her er for eksempel et bilde Highland Park Sweden på Facebook nettopp har publisert.
Internett: Betaler du for mye for whiskyen din? Whisky and wisdom lever opp til navnet sitt og skriver relativt fornuftig om whiskypriser.
Kysten av Skottland: Hva vil kystpreg i whiskyen si og hva kommer det egentlig av? Master of Malt-bloggen forteller deg litt om det.
Craigellachie: Mange av oss hadde gjerne sett at The Highlander Inn i Craigellachie var vår «local». Nå er vi i hvert fall sikret at det er verdt å ta turen innom når vi er i nabolaget i overskuelig framtid, Tatsuya Minagawa tar over når Duncan Elphick gir seg kan Words of Whisky melde.
Stavanger: Snart åpner Øst. Vi ønsker lykke til og er misunnelige på siddisene.
Bergen: Om du var der kan du gjenoppfriske minnet, om du ikke var der kan du lese hva du gikk glipp av: Rune Morten rapporterer fra Whisky & Beer, det samme gjør Ølportalen. Foretrekker du video har Bergen StudentTV et innslag.
Agder: Andre ting man går glipp av når man ikke kommer seg til Bergen er smakinger med Det Norske Brenneri (tidligere Agder Brenneri). Whisky Saga, derimot, var til stede og kan oppdatere oss andre.
Arran: Arran begynner å bli voksen. Nå lanseres den første destilleritappede 18-åringen. Vi gratulerer med myndighetsdagen.
Internett: Ulf Buxrud er nok et kjent navn for mange. Han gjennomførte blant annet den harde oppgaven med å smake seg gjennom alle Diageos Rare Malt-tapninger, og skrev til og med en bok om serien. Nå har han gjort et tilsvarende stykke arbeid for The Playing Card Series (Hanyu og Chichibu). It’s a dirty job, but somebody’s gotta do it, antar jeg. (Her er Rare Malts siden, designet er ikke oppdatert på noen år, ser jeg…).
Uten mer om og men foretok jeg nettopp trekning, og jeg brukte selvsagt Dark Origins-røret som beholder for loddene.
Og i tilfelle det skulle være uleselig (godt hjulpet av grå penn og ubehjelpelig håndskrift) er vinnerene: Trygve, Luan Nyguen og Eva Beate.
Takk til alle som deltok, bedre lykke neste gang.
Nå skal jeg feire med en… Bunnahabhain, tror jeg. Smaksnotater kommer plutselig.
Destillert november 1995, tappet desember 2013, fra et refill hogshead.
Nese: Fruktig, sitron, eple og fersken med et overliggende røykpreg. Med vann blir røyken tydeligere og all den friske frukten forsvinner til fordel for sitron og sitronskall.
Smak: Kornmo med brunost. Røyk og tørr eik. Med vann får jeg tørr honning, mer bålrøyk og en ettersmak av Non-Stop.
Kommentar: Også en helt kurrant Highland Park, men med en helt annen karakter enn 17-åringen fra Old Malt Cask. Denne er hakket bedre, men bare med en hårsbredd.
Smakt på Oslo Whsikyfestival 2014.
Destillert september 1996, tappet september 2013, fra et refill hogshead, DL ref 9903.
Nese: Røyk, honning og lyng. Med vann får den friskere preg av grønne epler og gress.
Smak: Honning! Lett røykpreg. Vann henter fram korn, men det er fortsatt mye honning.
Kommentar: En helt kurrant Highland Park.
Smakt på Oslo Whiskyfestival 2014.
Alle innlegg om The Dark Expedition: Preamble, del 1, del 2, del 3, del 4, del 5, del 6, del 7.
Selv om jeg avbrøt reisen tidligere enn planlagt – jeg feiget ut av hjemreisen rett og slett, i den grad at jeg betalte flybilletter hjem fra Kirkwall selv for å slippe overfarten – var seilturen med Celeste en fantastisk opplevelse. Hadde jeg fått to eller tre netters søvn på Orkney hadde jeg vært klar til å mønstre på igjen, som det var er det vanskelig å angre på at jeg ga meg. (Enda mindre angret jeg når jeg fant ut at de mistet kontakten med roret på et tidspunkt på tilbaketuren.) Jeg tåler søvnmangel svært dårlig, samtidig som at jeg altså har vondt for å sove i «uvante» omgivelser. Det er en lite heldig kombinasjon. Det gjorde det ikke bedre at med ett unntak (og crewet, selvsagt) ble hele reisegruppen skiftet ut i Kirkwall. Jeg er ikke verdens mest sosiale person, og en gjeng med nye venner for livet (jo, for man får faktisk litt det forholdet til folk man har seilt over Nordsjøen med, viser det seg) føltes egentlig som om det holdt der og da. Jeg hadde ikke overskudd til å forsøke å bli kjent med en ny gjeng (sikkert trivelige) mennesker. Og skal jeg være helt ærlig må jeg vel si at jeg nok er mer av en innaskjærsseiler enn en som ønsker å krysse hav i hytt og pine, jeg liker visst bedre å lese om å seile i storm enn faktisk å gjøre det. Det er ikke dermed sagt at jeg ikke vil hive meg på noe lignende igjen om sjansen melder seg, men da skal jeg være bedre forberedt.
Noe av det jeg ville gjort annerledes i etterpåklokskapens tegn er at jeg ville insistert på å få ankomme Göteborg søndag kveld og ikke starte turen med søvnunderskudd på grunn av tidlig fly fra Trondheim.
Jeg ville også pakket bedre. Vi fikk beskjed om å ta med oss «varme klær til å ha under offshore-klærne». Man skulle kanskje tro at voksne mennesker klarte å pakke fornuftig ut fra det, men jeg var ikke den eneste som bommet (Varme klær? Det er jo sommer!). Jeg klarte til og med å glemme ullsokker til å ha i gummistøvlene (selv om det hadde jeg tenkt å pakke) og var dermed iskald på beina mesteparten av turen. Amatørtabbe, det skal jeg ærlig innrømme. Det hjalp forøvrig ikke at offshore-klærne ikke var 100 % vanntette.
Hadde jeg vært arrangør hadde jeg sørget for å legge inn større marginer (eventuelt større fleksibilitet for returtidspunkt) slik at deltagerne hadde fått mer tid på Orkney. Ja, jeg er klar over at det ville kostet penger, men likevel. Nå hadde vi muligens spesielt uflaks med vindretning og fart, skipper Bengt forteller at på grunn av vind fra vest under hele overfarten seilte vi 200 nautiske mil mer enn om vi hadde kunnet seile rett mot målet – nesten 50 % mer enn ideell kurs.
Men trass i alt, det var en flott tur. Minner for livet, for å bruke en klisjé. Og bilder galore. Her er alle bildene fra turen samlet i ett galleri.
Og så litt reklame. Nei, ikke for Highland Park, jeg antar faktisk at dere som leser denne bloggen har vett nok til å gjøre dere opp en egen mening om whiskyen derfra, og bilder fra destilleriet har dere allerede sett (om dere ville). Nei, derimot skal jeg reklamere litt for Celeste. Hun seiler nemlig til Skottland titt og ofte, og du kan være med, om du vil. I år (2015) seiler hun Shetland – Færøyene – Orkenøyene, en to-ukers tur som garantert byr på både seil-, natur- og pubopplevelser. Neste år kan du både velge å krysse Nordsjøen og sikte på innaskjærsseiling med mye whisky involvert om du heller vil det, for da er turen til Skottland delt opp i flere strekk, der du kan være med på ett eller flere alt ettersom du ønsker. Jeg kan vel si at jeg er litt fristet av sistnevnte selv.
Og nå er det snart slutt. Neste innlegg på bloggen blir et helt normalt smaksnotat, jeg lover. Men først det som alle har ventet på (?):
Jeg benyttet sjansen til å handle litt i Highland Parks butikk, der jeg blant annet fant disse geniale små traktene som er gull verdt når du skal helle opp samples av whisky (vi hadde en fra før, kjøpt på Glen Ord. Nå hamstret jeg!). Dessuten hadde de lekre små notatbøker for å skrive smaksnotater i. I’m a sucker for stationary. Og glass, selvsagt, tulipanformede, men uten stett. Kule synes jeg. Nuvel. Tre pakker har jeg satt sammen, og hva må du gjøre for å vinne? Vel, minstekrav er at du skriver en kommentar på dette innlegget. I tillegg blir jeg glad og fornøyd om du følger og deler drikkelig.no på Facebook, Twitter eller Google +. Ett ekstrapoeng for å følge, ett ekstrapoeng for hver gang du deler. Skriv i kommentaren hva du har gjort så jeg finner ut hvor mange lodd du skal ha. Høres 14 dager ut som en grei frist? Vi sier det. Trekning foretas den 22. januar.
For ordens skyld, i tilfelle det skulle være uklart på noen måte: Turen ble betalt i sin helhet av Highland Park (Edrington Group), bortsett fra hjemreisen fra Kirkwall som jeg betalte selv. Det ble selvsagt aldri satt noen betingelser om at jeg måtte skrive om turen eller om whiskyen. Premiene i giveawayen har jeg betalt selv.