The Tasting Room, Bergen

tasting_room-1Jeg fikk endelig tatt turen innom The Tasting Room i forbindelse med en jobbreise nylig. Jeg sto nærmest og trippet utenfor døren da de åpnet klokka seks, jeg skulle hjem med fly samme kveld, så jeg hadde ikke all verdens tid.

Ølutvalget var ikke til å kimse av. Noen indiskutseende, engelsktalende (jeg tror de var amerikanere) unge menn kom inn mens jeg satt der (det fikk meg forøvrig til å føle meg helt hjemme) og spurte etter ølmeny. “We made a menu and then we switched all the beers. We’re more heart than brains in this bar,” var svaret fra bartenderen. Tavler rundt om kring listet opp mye av utvalget likevel, det var der jeg fant “mine” to øl for kvelden: Ægir + Beavertown Bæver Double White IPA og Ægir + Garage Project First Wave Pacific Invasion Oyster Stout, sistnevnte var en instant hit. Jeg må få tak i fler.

Baren i første etasje, whisky og annen sprit står fremme på hyllene bak baren, mye av ølmenyen kan leses på tavlene på veggen til høyre.
Baren i første etasje, whisky og annen sprit står fremme på hyllene bak baren, mye av ølmenyen kan leses på tavlene på veggen til høyre.

Whiskymeny fantes, derimot, til min store glede. Foruten whiskyen som finnes bak baren er nemlig også veggene i kjelleren dekket med whiskyskap. Her snakker vi utvalg (ikke overraskende). På det tidspunktet jeg var der var lokalet naturlig nok ganske tomt og det var på ingen måte umulig å gå langs hyllene for å sikle og bestemme seg for neste dram på den måten, men når det er folk ved bordene, en fredag kveld i stedet for mandag ettermiddag, blir det fort litt mer tricky.

Kjelleren, nokså full av whisky.
Kjelleren, nokså full av whisky.

Menyen var riktignok trykket i litt vel god kvalitet. Ikke at vi har noe i mot kvalitet, selvsagt, men med tanke på hvor fort en slik meny blir utdatert fordi flasker tømmes og nye kommer til har jeg mer tro på en lefse av vanlig printerpapir som kan skrives ut ved behov for å være ærlig (man ender fort med samme problem med whiskymenyen som de allerede hadde oppdaget med ølmenyen). Men jeg skal ikke klage, ingen av de whiskyene jeg spurte etter var de tomme for.

Menyen hadde også informative tekster om whisky.
Menyen hadde også informative tekster om whisky.

Den første whiskyen jeg drakk var riktignok på anbefaling fra bartenderen, en Glenfiddich The Original, et hyggelig bekjentskap. Deretter ba jeg om en Mortlach 1995 fra Svenska Eldvatten, og jeg avsluttet med en Tomatin 2003 for Oslo Whiskyfestival, som jeg av en eller annen grunn ikke hadde smakt før. Begge de to siste befant seg i kjelleren.

To sider med BenRiach-tapninger...
To sider med BenRiach-tapninger…

Jeg satt meg ved et av bordene nær baren, det gjorde at jeg kunne underholdes av de andre gjestenes spørsmål og akkedering om hva de skulle drikke. Foruten den vellykkede anbefalingen av ‘fiddichen til meg selv fikk jeg med meg surøl-anbefaling til dem som spurte etter ølmeny, chili-basert coctail til en mann som himlet over prisen for en gin tonic på Scandic (tror jeg det var), peata whisky til et par unge menn som tydeligvis var nye i whiskygamet og Inveralmond Ossian til en som ville prøve noe nytt, men som egentlig bare likte “vanlig pils”. Så vidt jeg klarte å bedømme var alle gjestene tålelig fornøyde med det de fikk i glasset.

tasting_room-10
Chili-coctail in the making.

Alt i alt kan vi vel lett konkludere med at jeg hadde hengt på The Tasting Room ganske ofte om baren hadde befunnet seg i Trondheim.

Lesestoff til helga #63

Trondheim: I kveld er det åpningsfest på Taps! Vi får ikke til å stikke innom i kveld, men har det på planen for helga.

USA: Ukas bolle går til Heaven Hill som lanserer den smakssatte whiskeyen “Raven’s Lace” med følgende bevingede ord fra Hannah Venhoff, brand manager: “Many of the flavored whiskeys on the market take a macho and assertive approach. Raven’s Lace features a trend-setting flavour profile targeting females looking for a sweet flavoured whiskey with a bold colour and package that is made for them.” Vi vet jo alle at damer og menn trenger forskjellig flaskedesign, ellers blir det så fryktelig vanskelig å vite hva man skal velge i baren eller butikken. Tenk om man valgte feil og endte med en “macho” drikk som dame eller en “feminin” en som mann? Hvilken katastrofe! (En bolle også til The Spirits Business som bare republiserer pressemeldingsspiel uten en eneste kritisk kommentar.) (Via Clay Risen og The Whiskey Mistress på Twitter.)

Trondheim: Austmann har fått salgsbevilling, det vil si at de fra bryggeriet kan selge egne øl (men kun de som er “butikkstyrke”, selvsagt). De melder at foreløpig vil butikken være åpen når de er der, de fleste dager mellom 08.00 og 16.30. Etterhvert vil de få faste åpningstider.

Norge: Det er sesongen der “utepils” begynner å dukke opp på alles lepper, og Godt drikke har gjort seg noen filosoferinger om begrepet. Man kan jo legge til begrepet “lønningspils”, jeg kan ikke si at det er et begrep jeg kjenner igjen fra min tid i England (der var vi til gjengjeld på arbeidsplassens “social club” hver fredag etter arbeidstid). For oss som sjelden drikker “pils” er både utepils og lønningspils lite fristende begreper, så enkelte av oss har forsøkt å innføre ordene “utebrygg” og “lønningsbrygg” i stedet, men det er mulig vi må se på det som en tapt kamp.

Nordsjøen: At Frode Harring ikke hviler på sine laubær er vel ingen stor overraskelse. Whisky Saga kunne i går melde at han hjelper Fjord Line med “Norges” første whiskycruise til høsten.

Ukas blogg/nettside: Ny post på “Lesestoff til helga”, hver uke vil jeg prøve å finne en blogg eller nettside som kan anbefales. Anbefalingen vil også deles på Facebook.

Æren med å være første herre ut får Håvard med Whiskymoro. En blogg om whisky på norsk med gode og grundige smaksnotater.

whiskymoro

Lesestoff til helga #58

Sverige: Lanseringen av den siste tapningen i Highland Parks Valhalla-serie skjedde den 17. februar, den danske bloggeren bak The Malt Desk var invitert til Stockholm. Whiskyen skal jeg ikke uttale meg om (av de andre har jeg bare notater for Freya), men jeg må innrømme at jeg liker designet av serien, og Odin er kanskje enda kulere enn de andre (særlig for oss som er midt i Ravneringene-serien til Siri Pettersen – midt i fordi siste del av trilogien ikke er utgitt ennå). Her er for eksempel et bilde Highland Park Sweden på Facebook nettopp har publisert.

odin

Internett: Betaler du for mye for whiskyen din? Whisky and wisdom lever opp til navnet sitt og skriver relativt fornuftig om whiskypriser.

Kysten av Skottland: Hva vil kystpreg i whiskyen si og hva kommer det egentlig av? Master of Malt-bloggen forteller deg litt om det.

Craigellachie: Mange av oss hadde gjerne sett at The Highlander Inn i Craigellachie var vår “local”. Nå er vi i hvert fall sikret at det er verdt å ta turen innom når vi er i nabolaget i overskuelig framtid, Tatsuya Minagawa tar over når Duncan Elphick gir seg kan Words of Whisky melde.

Stavanger: Snart åpner Øst. Vi ønsker lykke til og er misunnelige på siddisene.

Bergen: Om du var der kan du gjenoppfriske minnet, om du ikke var der kan du lese hva du gikk glipp av: Rune Morten rapporterer fra Whisky & Beer, det samme gjør Ølportalen. Foretrekker du video har Bergen StudentTV et innslag.

Agder: Andre ting man går glipp av når man ikke kommer seg til Bergen er smakinger med Det Norske Brenneri (tidligere Agder Brenneri). Whisky Saga, derimot, var til stede og kan oppdatere oss andre.

Arran: Arran begynner å bli voksen. Nå lanseres den første destilleritappede 18-åringen. Vi gratulerer med myndighetsdagen.

Internett: Ulf Buxrud er nok et kjent navn for mange. Han gjennomførte blant annet den harde oppgaven med å smake seg gjennom alle Diageos Rare Malt-tapninger, og skrev til og med en bok om serien. Nå har han gjort et tilsvarende stykke arbeid for The Playing Card Series (Hanyu og Chichibu). It’s a dirty job, but somebody’s gotta do it, antar jeg. (Her er Rare Malts siden, designet er ikke oppdatert på noen år, ser jeg…).

 

Lesestoff til helga #57

Bergen: Bergen International Whisky & Beer Festival er i gang (du kan fortsatt rekke det! Åpent til ti i kveld og fra to til ni i morgen). Vi måtte slå fra oss årets tur, desverre, men håper alle, både arrangører og gjester, har en fantastisk helg. Både BT og BA har skrevet om saken, men BT har lagt artikkelen bak betalingsmuren, så jeg nøyer meg med å lenke til BA: Han vil gjøre Bergen til Nordens whisky-hovedstad.

Trondheim: Gulating, Gulating, Gulating. Jada, vi maser. Men det er jo gøy? Her er Adressas artikkel fra før åpningen.

Sør-Afrika: Hørt om James Sedgwick Distillery? Vel, hva med Three Ships whisky? Destilleriet har eksistert siden 1886, men produserte brandy fram til 1990 da det ble lagt om til whiskyproduksjon. Whiskyspeller har snakket med manager Andy Watts både om destilleriet og om hans egen karriere.

Norge: Ikke akkurat en nyhet denne uka, men i oktober fikk NMWL to nye lokallag: NMWL Drammen og NMWL Narvik. Er du interessert i å smake mye forskjellig whisky er medlemsskap i en whiskyklubb definitivt å anbefale. Sjekk nmwl.no for å se om det finnes et lokallag nær deg, eller sjekk her på drikkelig.no under whiskyklubber på siden med flere lenker.

Lesestoff til helga #52

Trøndelag: Det er ikke bare-bare å dyrke korn til ølproduksjon.

bergen_whisky_and_beerBergen: Bergen International Whisky & Beer Festival 2015 nærmer seg. Det er nå mulig å reservere billetter på hjemmesidene, og om du har mulighet til å dra synes jeg du skal gjøre det. Dette er en festival arrangert av blant annet Frode Harring, tidligere primus motor bak WhiskyMeet (når Frode sluttet på Terminus i fjor for å starte The Tasting Room kunne han ikke ta med seg WhiskyMeet-konseptet som var utviklet i samarbeid med hotellet, og har derfor måttet finne på noe nytt). Bergen International Beer & Whisky Festival (konkurranse for å finne på et catchy kortnavn anbefales) ligger an til å bli minst like bra som WhiskyMeet har vært, men med enda større potensiale for beslutningsvegring, siden det i tillegg til utallige whiskyer å smake seg gjennom blir tilsvarende mange øl.

Tromsø: I morgen, 10. januar, er det Tromsø whiskyfestival. Hvis du er i (nærheten av) Tromsø vet du hva du har å gjøre, møt opp, snakk med en haug hyggelige folk og nyt god whisky.

Lesestoff til helga #23

Bergen: Jeg er vel ikke den eneste som har lurt på hva som skjer med Whisky-Meet nå som Frode har sluttet hos Terminus for å starte The Tasting Room. Vel, nå har Frode gitt oss deler av svaret (sakset fra NMWL forumet):

THE TASTING ROOM WHISKY & BEER FEST – BERGEN…
En ny enorm festival i Skandinavias whiskyhovedstad.
First edition 12.-14. februar 2015 på Scandic Bergen City.
Stor whiskyfestival med egen stor avdeling for øl.
22 masterclasses, whiskybankett og mye mye mer

Mer info kommer plutselig.

Hvorvidt Terminus har tenkt å videreføre Whisky-Meet vil tiden vise, men jeg tviler vel på at festivalen kan legges til samme tid på året som før, for to festivaler i Bergen med bare noen ukers mellomrom er definitivt for mye, både for gjester og importører.

Uansett er det vel bare å begynne å glede seg til februar 2015.

Speyside: Neste destilleri ut i bli-ny-rekka er Benromach, som lanserte sitt nye image (for 10-åringen) i dag.

Bilde av Benormachs nye flaske- og boksdesign.
Bilde hentet fra Benromachs nettsider.

The Benromach stills provided the inspiration for much of the change. The elegant new bottle shape includes a neck and shoulder designed to resemble the shape of the Benromach stills. The foil packaging has been created using an image of the surface of the stills themselves.

The embossed lettering and cut foil on the label create a soft and tactile feel. An innovative lid which doubles as a bottle plinth and leaflet holder provide an unique option for display, and the embossed lettering and cut have enhanced its shelf presence.

Og det er jo vel og bra – og jeg synes den nye flaska og boksen er ganske lekker – men det er jo fortsatt innholdet som er viktigst.

Trondheim: Ulf Dalheim melder at det i morgens UKE-adressa blir en reportasje over 11 sider om lokalbrygget øl. Det kan jo være verdt å få med seg. Om den dukker opp elektronisk skal jeg oppdatere her med lenke, man kan kjøpe elektronisk abonnement på adressas nettsider, men jeg tror ikke man kan kjøpe enkeltaviser elektronisk.

Norge: Neste vinauksjon i regi polet og Blomqvist skjer på mandag. Denne gangen er riktignok all whiskyen (faktisk alt brennevinet) på nettauksjonen, og den foregår nå. Whiskyene som ligger ute er:

  • Macallan 18 år 1980
  • Connoisseurs Choice North Port 1970
  • Blackadder Caol Ila 1977 CS
  • Connoisseurs Choice Mosstowie 1979 (20 år)
  • Kinclaith Pure Malt 1966 16 år
  • Whyte & Mackay 12 år og 21 år (sett med to halvflasker)

Dessuten er det en blandet lot med seks flasker brennevin fra 50-tallet som inneholder en White Horse Cellar Old Blend Whisky. Den hadde det vært gøy å smake. Om du er interessert i noen av flaskene eller vil vite mer om prisvurderinger kan du registere deg som bruker hos Blomqvist for å studere katalogen i detalj og eventuelt gi bud.

Lesestoff til helga #19

Bergen: Frode Harring forlater Terminus for å starte egen whiskybar i Bergen. Baren skal hete The Tasting Room og ligge i Engen 8. Jeg så nyheten først hos STOW whiskyblogg på søndag, der får du litt fler detaljer. Baren skal åpne i mai, men har allerede fått egen Facebookside. Vi ønsker Frode lykke til, og satser på at konseptet blir så populært at han kan åpne en avdeling i Trondheim etterhvert (det trengs).

Skottland: “Single cask” betyr ikke nødvendigvis at all whiskyen har ligget på ett fat hele lagringsperioden. Dette er ikke selvinnlysende, men noe jeg forsåvidt har vært klar over. For å tilfredsstille nerdene (jeg inkluderer meg selv i denne gruppen, for all del) må kanskje etikettene inneholde enda mer info? Bloggen My Annoying Opinions har et eksempel fra Glendronach og en lengre diskusjon rundt temaet.

Skottland: The Whisky Wire har et intervju med Donald Colville, som blant annet presenterer et argument til fordel for NAS-tapninger (eller “flavour-led innovations” som han kaller det).

Internettet: Lucas på The Edniburgh Whisky Blog, derimot, har forfattet et engasjert innlegg mot NAS-trenden, og som entusiast er det vanskelig å ikke være enig hoveddelen av argumentet hans. Det er vel desverre slik at det Colville omtaler som “smaksfokusert innovasjon” litt for lett blir til “kjappe penger fordi vi slipper å vente 12 år”. Det er ingenting i veien med NAS per se, men det er mange grunner til å være bekymret over industriens entusiastiske omfavnelse av trenden.

Bergen: I motsatt ende av skalaen fra NAS-trenden lanserer Dalmore The Constellation Collection. Thomas har rapport fra en smaking i forkant av Whisky-Meet på STOW whiskyblogg. (Alt man går glipp av når man ikke ankommer Bergen i tide.)

 

Whisky-Meet 2014 – fredag

(Jeg kommer tilbake til denne artikkelen og lenker til smaksnotater for de forskjellige whiskyene etterhvert som jeg får publisert dem.)

Av familiære og økonomiske årsaker ankom jeg Bergen først fredag 31. januar, dagen for Whisky-Meets offisielle åpning. Når jeg leser om hva blant andre Thomas og Tone Øhrbom bedrev på torsdag tenker jeg at det muligens må prioriteres annerledes neste år. Vi får se.

Solen skinner i Bergen og på Grand Terminus, staselig og heldigvis ikke lenger avholds.
Solen skinner i Bergen og på Grand Terminus, staselig og heldigvis ikke lenger avholds.

Jeg kom til Grand Terminus rundt 11 og fikk sjekke inn med en gang (Oh, joy!). Etter å ha dumpet bagasjen gikk jeg meg en tur i Bergens gater, med et obligatorisk besøk på polet i Valkendorfsgaten, der jeg imponerende nok klarte å motstå fristelsen til å fylle kofferten med øl og whisky. Etter lunsj på Litteraturhuset ruslet jeg tilbake til hotellet for å forberede meg til festivalåpning. Da hadde plakatene som skulle vise hvor på Terminus arrangementet fant sted kommet opp, og jeg innså at jeg hadde fått det hotellrommet som var desidert nærmest. Praktisk.

Inngangen til Terminus Hall og Whisky-Meet rett fram, rommet mitt bak den hvite døren til høyre.
Inngangen til Terminus Hall og Whisky-Meet rett fram, rommet mitt bak den hvite døren til høyre.

Fredag hadde jeg billett til to masterclasses, men jeg benyttet timen før den første til å smake på de tre whiskyene jeg hadde sett meg ut til leksjon tre i whiskyskolen. Deretter rakk jeg en kjapp smak på årets Whisky-Meet tapning, en 25 år gammel Macallan tappet av Adelphi, og en kjapp smak på en Clynelish fra Douglas Laing & Cos nye serie Old Patricular (som jeg har en tendens til å kall Old Peculiar, er jeg redd) før jeg fant veien til Bull for å høre Mark Watt snakke om Cadenheadtapninger. Jeg kjenner Mark fra utallige Dufftownfestivaler, men har ikke vært på smaking med ham siden han begynte å jobbe for Cadenhead i 2012. Samme hva han serverer er det alltid artig å være på smakingene hans. Mark er en særdeles trivelig fyr og han har en ganske uhøytidelig stil, men besitter massive mengder kunnskap alderen tatt i betraktning. På den annen side gjør det jo ikke noe om det vi får i glasset er godt også, og han hadde med seg en lekker lineup av seks whiskyer, to fra “den vanlige” serien på 46 % og fire fra “small batch” serien på fatstyrke.

whisky-meet-5

Etter at Mark hadde skravlet ferdig var det på tide å drikke litt vann, så jeg rakk bare såvidt å smake på en irsk whiskey, en Teeling Vintage Reserve fra 1991 som hadde fått sauternefatfinish. Og så var det bare å finne konferanserommet Bull igjen for å få en oversikt over Bunnahabhains nåværende range. Jeg har smakt de fleste før, men det er som regel interessant å få dem servert sånn på rekke og rad, og jeg regnet med at Kirstie McCallum hadde tatt med seg noe litt utenom det vanlige også. Antagelsen min var korrekt, vi fikk nemlig smake 40-åringen, noe som bokstavelig talt var verdt billettprisen alene (en helflaske av denne tapningen går for rundt 20.000 kroner). Men det var en interessant masterclass ellers også, Kirstie McCallum er Doktor McCallum og har jobbet fem år som blender for Burns Stewart før hun for to år siden begynte som Brand Ambassador, så hun kan sine saker.

Dr Kirstie McCallum
Dr Kirstie McCallum

Konkurransemenneske som jeg er var det også artig at jeg og sidemannen (som jeg aldri fikk hilst ordentlig på, noe som i ettertid forekommer meg overdrevet sløvt) vant den litt uhøytidelige duftutfordringen Kirstie hadde med seg. Vi fikk ett sett kjemisk framstilte essenser av dufter man kan finne i whisky generelt og Bunnhabhain spesielt og fikk i oppdrag å plassere rett “prøve” på rett bilde. Makkeren min og jeg jobbet systematisk ved å ta annen hver. Når vi var ferdige med første runde hadde vi riktignok fire “prøver” på vanilje, men litt omrokkering senere var vi klar til å rekke opp hånda og få sjekket mot fasiten, og siden vi hadde alle rett og altså var først fikk vi hvert vårt Glencairnglass med Bunnahabhain-logo og lammeullskjerf i Bunnahabhain-tartan. Slett ingen dårlig premie, selv om jeg helst av alt skulle beholdt duftsettet, må jeg innrømme.

Her kan du pugge fasiten om du skal på en tilsvarende smaking, selv om jeg vel vi hevde at det er morsommere å prøve selv.
Her kan du pugge fasiten om du skal på en tilsvarende smaking, selv om jeg vel vi hevde at det er morsommere å prøve selv.

Etter at vi hadde luktet oss ferdig fikk vi smake på:

whisky-meet-8Kirstie hadde mye på hjertet og vi hadde mye å spørre om så innen vi var ferdige var det ikke lenge igjen til festivalen stengte for dagen klokken ni. Jeg hadde ikke kjøpt billetter til kveldens store avslutning, “The Ultimate Whiskypedia” med Dave Broom, på forhånd, fordi jeg jeg av erfaring vet at nå klokka nærmer seg ti om kvelden kan det være at jeg bare vil gå og legge meg. Særlig etter noen timer whiskydrikking. Småbarnsforeldre og sånt, vet dere. Men nå var jeg slett ikke klar for å avslutte kvelden og siden de fortsatt solgte billetter kjøpte jeg meg en.

Ivrige mennesker i kø for Dave Broom
Ivrige mennesker i kø for Dave Broom

Om de fortsatt burde ha solgt billetter er en annen sak, det viste seg i alle fall å være fler som ville inn enn det var satt opp plasser til.

Fullsatt
Fullsatt

Heldigvis er arrangørene profesjonelle nok til å håndtere slikt. Jeg havnet på bakerste rad sammen med noen av gutta fra Cask Norway, og når vi kom hadde vi bare stoler å sitte på, men vips dukket det opp både bord, glass og whisky.

Martin Smith fra Cask Norway heller opp drammer til oss på bakerste rad.
Martin Smith fra Cask Norway heller opp drammer til oss på bakerste rad.

Som du kan se på bildet over var flaskene pakket inn i aluminiumsfolie, en klassiker når man vil servere noe blindt. Og blindsmaking var hva vi fikk. Det er i utgangspunktet alltid gøy å få ting blindt, og det er kanskje ekstra gøy når innholdet i glassene var såpass uventet som her. Dave Broom er en av whiskyverdenens superkjendiser og er blant annet kjent for å være glad i (og kunne mye om) japansk whisky, likevel tror jeg ikke jeg var alene om å være uforberedt på å ikke få en eneste skotsk whisky på denne smakingen, som tross alt IKKE handlet om japansk. Dave selv sa at “if there’s a theme, it’s the importance of the local”, og akkurat det kan man nok ikke krangle på. Lista var som følger:

Så, hva synes jeg? Vel, masterclassen var definitivt verdt pengene for å høre Dave Broom, men spriten? Not so much. Den varierte fra udrikkelig (men med mulig potensiale) til helt ok.

"Interessant"? Ja. "Godt"? For det meste: Nei.
“Interessant”? Ja. “Godt”? For det meste: Nei.

Jeg snakket med enkelte dagen etter som var misfornøyd med forholdet mellom prisen på masterclassen og prisen på spriten vi fikk servert, men for å være ærlig kan jeg ikke si det gjorde meg noe. Jeg hadde selvsagt synes det var hyggelig om en av dem hadde vært av “Hello whisky, will you marry me?” kvalitet (etter min smak, altså), men jeg går ikke på smaking, særlig ikke denne typen smaking, for å få servert dyr whisky. Prisen (800 kroner) hang nok mer sammen med at Dave Broom lever av å snakke om whisky, i motsetning til Mark Watt og Kirstie McCallum (400 kroner per smaking) som lever av å selge whisky. Det er en vesensforskjell der, og den kan det være lurt å ha i bakhodet når man velger hvilke masterclasses man skal gå på. My two cents.

Når Dave var ferdigsnakket var jeg ferdig. Egentlig skulle jeg gjerne benket meg til i baren og snakket med gamle og nye bekjentskaper til langt på natt (muligheten var der), men jeg er irriterende avhengig av søvn, så jeg bysselallet.

Lesestoff til helga #8

Tromsø: Nå blir det whiskyfestival i Tromsø også. Chris Maile – som står bak Oslo whiskyfestival og arrangerte den første Trondheim whiskyfestival i april i år – har booket seg inn på Rica Ishavshotel lørdag 11. januar 2014 for den første Tromsø whiskyfestival.

Bergen: Og når vi er inne på festivaler, Whisky-meet på Terminus i Bergen arrangeres for 6. gang 29. januar til 2. februar 2014. Programmet begynner å komme på plass, og billetter til de første masterclassene er lagt ut og fler følger når alt er spikret, så her gjelder det å følge med.

Skottland: Whisky er et luksusprodukt, men det er jo ingen grunn til å sløse mer enn nødvendig i produksjonen likevel. Nå er jo ikke skottene akkurat kjent for å sløse, noe de vet å utnytte til både en og to vitser ved omvisninger, men nye måter å spare energi på skal likevel applauderes. Whisky Intelligence melder at Tomatin har gjort endringer som gjør at de reduserer utslippene sine med 80 % etter å ha installert en fyrkjele som brenner biomasse.