Glenburgie Newmake

IMG_5052Nese: Kinakål (den var ny), fruktig, men litt rare frukter, som stjernefrukt og kumquat. Grønne epler og malt. Med vann blir den syrligere, og balanserer hårfint mellom “frisk og fruktig” og… silo? Solo som nettopp er helt opp i glasset (kullsyre og appelsin). Litt mynte, jeg tenker på tannkrem. Etter en stund i glasset lukter det plutselig Bamsemums.

Smak: Grønne epler og epleskall, fusel, malt og murstein. Med vann får den et ubehagelig bittert preg.

Kommentar: Usannsynlig mye som skjer, og nesa er både spennende og (stort sett) god, men smaken faller gjennom og med vann er den udrikkelig (og nei, man kan faktisk ikke drikke nysprit på full styrke. Smake, ja, men ikke drikke).

Hilliard’s Amber Ale 5,5%

Hillard’s Beer er et rimelig ferskt bryggeri som ligger i Seattle, Washington på USA nordlige vestkyst. Det er kompisene Ryan Hilliard and Adam Merkl som står bak foretaget. Ryan hadde vært hjemmebrygger i nær 20 år før han kvaifiserte seg til deltagelse på Great American Beer Festival med sin pale ale etter å ha vunnet lokale konkurranser (75 hjemmebryggere kvaifiserte seg til deltagelse i 2009 – mot nær 500 små og store kommersielle bryggerier).

Denne deltagelsen ga liv i drømmen om å starte eget bryggeri. Sammen med Adam drakk han seg gjennom Seattles ølutvalg hvert tirsdag i halvannet år. I 2010 fikk de fingrene på et bryggverk fra det nedlagte Sacramento Brewing Company og jakten på lokaler tok til for fullt. Valget falt til slutt på en nedlagt bensinstasjon fra 40-tallet. Der har de nå bryggeri, bar og butikk.

HilliardsAmberAmlAMLFarge: Litt mørk, rødlig rav. Pent, off-white skum.

Nese: Fruktig, søtlig og maltkrydret. Tørre toner som pirrer sansene. men også et hint av innestengt kjeller som trekker ned.

Smak: Tørr og kjeksaktig. En smak av gammelt kandissukker og/eller utgått karamellpudding. En viss fruktighet er i bakgrunnen med den skjules godt mens bitterheten klarer å kjempe til seg litt oppmerksomhet – selv om det resulterer i smakskollisjoner.

Konklusjon: Et øl som ikke er i min smak. Tungt, emment, overdrevent søtt og ubalansert gir ingen suksess i min bok. Ingen gjenkjøp her.

Innkjøpt: Systembolaget, Åre (20,30 SEK/35,5cl)

Lesestoff til helga #59

London: Det later til at jeg bare leter etter måter å gi meg selv reisefeber på for tiden, men i alle fall er redaktørene fra Ølportalen på London-tur denne helga, og turen kan følges på Redaktur på Facebook. Dette kan jo bli fornøyelig, man blir nesten helt sikkert tørst.

Ditt hode: Vil du gi inntrykk av å kunne noe om øl kan både The Guardian og Anders hjelpe.

haand

Drammen: Haandbryggeriet har annonsert detaljer for årets ølfestival. Den går av stabelen 29.-30. mai i Drammen. Billettene vil være tilgjengelige ho Billettservice fra 9:00 på mandag (2. mars), og så langt er 16 bryggerier bekreftet:

Fantôme (BE)
Partizan Brewing (UK)
Picobrouwerij Alvinne (BE)
Brasserie du Mont Salève (FR)
Naparbier (ES)
Närke Kulturbryggeri (SE)
Beavertown (UK)
Brouwerij Kees (NL)
Nøisom Craft Beer (NO)
Gänstaller Bräu (GER)
Buxton Brewery (UK)
Thornbridge (UK)
Amager Bryghus (DK)
Brodies (UK)
Klostergården Håndbryggeri (NO)
Haand (NO)

Springbank fatprøve, refill port cask 55,7 %

springbank_still-1Nese: Sukkertøystang med rabarbrasmak. Sukkerspinn og pepperkaker. Kokesjokolade, rosiner og lett, lett røyk. Med vann utvikler den nellik, kardemomme og kaffebønner.

Smak: Mørk sjokolade, ingefær og nellik. Mye det samme med vann, men også litt vanilje og plommesyltetøy. Det bitterpreget jeg forbinder med Springbank er der, men er balansert av sødme og kompleksitet og er derfor ikke forstyrrende.

Kommentar: Dessertwhisky. Denne hadde jeg gjerne kjøpt en flaske av om den ble gjort tilgjengelig, en av de beste Springbankene jeg har smakt.

Bådin Rensåsen Remix 01 5%

22. november 2013 kom det første ølet fra Bådin for salg i Bodø: Rensåsen. Dette var en pale ale av amerikansk type humlet med Mosaic. I forbindelse med at det hadde gått ett år siden dette første offisielle brygget så tok bryggerene på Bådin tak i Rensåsen men erstattet Mosaic med Citra. Dette er et engangsbrygg men de har fortsatt å gjøre en vri på Rensåsen når spesielle anledninger er i kjømda.

Som sagt var orginalen en US pale ale, noe dette også er.

BaadinRensasenRemix01AMLFarge: Uklar gul/oransj. Massivt skum (kom ut av flaska helt selv) som raskt demper seg i friluft. Bunnfallet ble veldig innblandet i ølet takket være den overivrige kullsyren.

Nese: Søte sitrondrops, halm, eplekake og pæredrops er noe av det som ligger fremst, sammen med en god eim av gjær. En anelse fruktkompott er også tilstede.

Smak: Et fruktig anslag med en veldig stram bitterhet i bakgrunnen som ødelegger litt. Lett, frisk og fruktig med preg av fruktsalat som har stått et par dager.

Konklusjon: En helt kurrant APA uten å imponere. Denne kan trygt serveres de som synes bayer er for mørkt og skummelt – men pass opp for bunnfallet.

Innkjøpt: Vinmonopolet Bankkvartalet, Trondheim

Springbank 21 år 46 %

springbank_21årNese: Eik og vanilje, malt og appelsinmarmelade. Lakris og appelsinskall, jeg hadde nesten sagt humle. Dessuten sitron, bærbusk og bringebærdrops.

Smak: Der er bitterheten tilbake. Eik, hint av lakris og bitterhet. Mye det samme med vann. Litt tydeligere eik og noen hint av fersken, men mest bitterhet.

Kommentar: Flott nese, ikke udrikkelig, men alt for mye bitterhet på smaken til å være god.

Takk til Stian T. for smaksprøven.

Founders Dirty Bastard 8,5%

Når noen skriver Scotch Style Ale på flaska må jeg nesten bare kjøpe, jeg er tross alt rimelig glad i de tradisjonelle skotske alene – er bestanding glad om en pub finner på å ha 80/- eller 90/- på fat.

Her er det importmalt som er tingen, sju forskjellige sorter er brukt (tidligere har de hatt ti forskjellige sorter). Som amerikansk reklamerer de også med et visst humlepreg for balansen.

FoundersDirtyBastardsAMLFarge: Dyp og klar rødlig brunfarge. Lett og tynt skum med en lys brunfarge.

Nese: Lett borimot fraværende. En viss fruktighet er tilstede og en bitte liten frisk bitterhet. Savner malten kjenner jeg.

Smak: Fruktig med en liten humlebitterhet her også. Malten domineres av en liten brent røykaroma. Overraskende tynn.

Konklusjon: Jeg ble direkte skuffet av denne. Det er et lett røyk- og brentpreg her, men lite annet fra malten. En god skotsk ale skal helst ha en tung og rik maltaroma, men her er det ikke brukt god nok malt. De skriver selv “Ain’t for the wee lads.”, noe jeg må si meg uenig i.

Innkjøpt: Vinmonpolet Valentinlyst, Trondheim (54,90 / 35,5cl)

Mackmyra

Etter noe forvirring angående plassering av både Tevsjö og Gammelstilla hadde vi stor tro på at vi skulle finne Mackmyra uten problemer, siden vi hadde kjørt forbi dette skiltet dagen før:

Mackmyra2014-1Vi svingte følgelig av mot Hagaström, og kjørte rett forbi Mackmyra uten å legge merke til det… Når vi fikk bange anelser og snudde oss så vi straks hvor vi skulle, men fra den siden vi hadde kommet var det trær som sperret utsikten til Mackmyra Whiskyby.

Vi hadde en avtale med Angela D’Orazio, Mackmyras Master Blender, som vi begge har truffet før, blant annet var jeg på smakingen hennes på en av de første Oslo Whiskyfestivalene når hun presenterte Mackmyra fra småfat (lenge før Preludium først ble sluppet). Siden Mackmyra har en streng aldersgrense på 15 år for å få komme inn på destilleriet for omvisning klarte vi heldigvis å overtale Angela til å ta to runder, en med hver av oss voksne, mens den andre ventet utenfor med ungene og plukket blåbær, som skogen beleilig nok var full av.

Jeg var først ute, og turen gikk først opp til “skogslageret”, som er bygd for å skjules i terrenget med gress på taket. Skogslageret er Mackmyras nyeste lager, og de bygger på med en ny modul for hvert 1000. fat.

Mackmyra2014-7Det er noe med småfat, man kan bli ganske fristet til å ta med seg en par under armen når man går…

Mackmyra2014-6Etter lageret fikk vi ta en titt på “rökanläggningen”, som rett og slett er bygd i en gammel shipping container. At det funker kan man jo lett bedømme ved å ta seg en smak av en Mackmyra Svensk Rök, for eksempel.

Mackmyra2014-8

Så var det inn i selve destilleriet, og dette hadde vi gledet oss til. Det er alltid gøy å se et nytt (for oss) destilleri fra innsiden, men Mackmyra er likevel noe for seg selv, siden det er konstruert med gravitasjonsprinsippet. Det betyr for det første at destilleribygningen er HØY.

Mackmyra2014-22Vi startet turen med å ikle oss grå labfrakker og labbe opp til øverste etasje. Her er det en viss utsikt.

Mackmyra2014-10En maltheis transporterer malten opp til toppen av destilleriet. Her slippes malten ned i mølla, som altså er det første leddet i prosessen som har fått pass i høyblokka.

Mackmyra2014-12Deretter “faller” gristen ned en etasje til meskekaret, tilsettes vann og vørteren kan ekstraheres. Den renner pent og pyntelig ned en etasje til, til bryggekarene, der den tilsettes gjær og får bli til øl. Så er vi klar for den morsomme biten, det vil si destillasjon. Mackmyra har lekre, tradisjonelle stills av den skotske typen.

Washstill
Washstill
Spiritstill
Spiritstill

Her, eller rettere sagt i etasjen under den bildene av stillsene er tatt fra, finner vi en ting til som er unikt for Mackmyra (meg bekjent). Det gamle nordiske begrepet for den dingsen spriten renner gjennom for inspeksjon, “the spirit safe” i Skottland, er nemlig spritklokke. Og spritklokker er nettopp hva Mackmyra har.

Mackmyra2014-18Man får lyst til å gni seg i hendene og bryte ut i et “Ahahahahaaa” i beste gal vitenskapsmannstil på dette punktet, faktisk. Labfrakken hjelper ikke.

Ikke lenge etter besøket ramlet jeg over et bilde fra Romedal brenneri, av deres spritklokke. Det kan sees hos Digitalt museum.

Hadde vi vært på ferie uten barn hadde vi nok sørget for å få booket oss en middag med tilhørende smaking i restauranten. Som det var siklet vi litt over baren.

Mackmyra2014-24Jeg som ikke kjører fikk også et par kjappe smaksprøver, men nå begynte tålmodigheten til selskapets yngre deltagere å svinne hen, så jeg måtte glatt konstantere at det fikk bli med et par kjappe. Mackmyra Midnattsol har jeg smakt igjen under bedre forutsetninger senere, men her følger inntrykket av de to andre:

Mackmyra Moment Bärnsten (flaske 1550 av 1550…!) 49,8 % luktet av appelsinskall, eik og timian og hadde hint av røyk på nesa. Den smakte eik, appelsinskall og mørk sjokolade.

Mackmyra Moment Malström 46,4 % luktet eik, kald stein og aske, og smakte lett bittert med litt fuselpreg (av den gode sorten), og dessuten honning, frukt og aske.

Jeg hadde gladelig tatt meg en durabelig dram av hvilken som helst av dem og forskanset meg i et hjørne, men var nødt til å takke pent takk for turen og pakke familien i bilen for neste etappe av Tour de Suède i stedet (det var vår siste morgen i Gävletraktene). Det var også det siste destilleri- eller bryggeribesøket, så da kan jeg utrope meg ferdig med rapportene, bare et halvår etter turen. Akk ja.

Fler bilder fra Mackmyra i galleriet under.

[Best_Wordpress_Gallery id=”7″ gal_title=”Mackmyra”]

 

Springbank 12 år Calvados Wood 52,7 %

Destillert april 2000, lagret 6 år på refill bourbon og så 6 år på nye eks-calvadosfat, tappet i oktober 2012.

springbank_calvadoswoodNese: Gammledagse fylte drops, lett hint av Kongen av Danmark. Syrligere med vann, sitronlund og litt malt.

Smak: Tydelig (men ikke overdøvende) røykpreg på smaken, sammen med plommesyltetøy og litt trelakk. Også smaken blir syrligere med vann, og jeg får litt assosiasjoner til umodne stikkelsbær og eplekart.

Kommentar: Denne likte jeg ganske godt, det at det er brukt et utradisjonelt fat skjærer på ingen måte med whiskyen og det hele opptrer harmonisk og uten noe skrikende “finish”-preg. Tar gjerne en dram til, og når det gjelder meg og Springbank er det slett ingen selvfølge.

Takk til Stian T. for smaksprøven.