Clynelish 8 år The Single Malts of Scotland 48 %

Nese: Pæresaftis og banan-bugg. Forsterket pæresaftis/pære med vann, litt sitron og litt malt.

Smak: Banan-bugg, maltekstrakt og litt eik. Mer av eika med vann, litt bitterhet, et hint av lakris.

Kommentar: Flytende godteri, men jeg synes nok lukta treffer bedre enn smaken, den blir litt flat.

Smakt på møte i NMWL Trondheim.

Lesestoff til helga #179

Whisky

Verden: Murraygate ruller videre, (for bakgrunn, se innlegg fra tirsdag). Her er noen flere lenker:

Jeg har forøvrig fått hørt gjennom episoden av En trea whisky podden som jeg lenket til på tirsdag, og kan vel bare si meg enig med Tore H. Vikeby som kommenterte på tirsdagens innlegg at Tjeder “la ikke to pinner i kors”. Og bra er det. Det er i grunn befriende å høre tre mannlige whiskynerder være så enige om at språket Murray bruker virkelig ikke er ok. Flere ganger bruker de ordet “unkigt”, som føles særdeles treffende. I Svenska Akademiens Ordbok er unkig definert som ”om lukt l. foder l. matvara o. d.: unken, skämd” og “unken” er da “om lukt l. luft o. d.: fuktig l. ovädrad; instängd; äv. om rum o. d.: som har sådan lukt osv.; äv. om foder l. matvara o. d.: lätt skämd l. möglig l. rutten“. Jeg måtte slå det opp nå, da det er et ord jeg fra før bare kjenner fra en sang av Björn Afselius, Riddarna kring runda bordet, der et vers går:

Jag kom till min första lägenhet
Där luften var unken och klibbig och het
Där stank gamla mattor, där stank stearin;
Men lukten var helig, för lukten var min

Et ord som kan beskrive lukten i en ungkarsleilighet, altså. Jo, Murray, språket ditt er “unkigt”. For ikke å snakke om godt gammeldags (trøndersk?) kleint.

Norge (og verden): Det er jo litt synd for Myken at dette er året bransjen tar et oppgjør med Jim Murray (selv om det var på høy tid) siden han har produsert denne perlen etter å ha smakt Myken Octave Symphony:

Robert Louis Stevenson, Robbie Burns, Robert The Bruce, Bonnie Prince Charlie, Alec Salmond, Sean Connery, The Loch Ness Monster vi har slått dem alle sammen, vi har slått dem alle sammen! Nicola Thatcher can you hear me? Margaret Sturgeon… your distilleries took a hell of a beating! Your distilleries took a hell of a beating!

USA: Jeg foretrekker vanligvis min whisky i tulipanglass med noen dråper vann, men jeg synes at du skal nyte din whisky akkurat slik du ønsker. Om du er fan av cocktails, hvorfor ikke la deg inspirere av klubben Whisky Blasphemy i Philadelphia (presentert av Whisky Advocate)?

Verden: Mange nye (og gamle) destillerier baserer en stor andel av inntekten sin på turisme – guided tours, smakinger og handling i destilleributikken. Nå som verden er i lockdown i varierende grad og de utenlandske turistene uteblir, hvordan står det til? Ian Buxton, for Master of Malt, har undersøkt ståa.

Skottland (og verden!): 2020 er International Year of Plant Health, og siden råvarene til våre favorittdrikkevarer tross alt er planter er det noe som angår oss i denne sammenhengen også (ikke bare generelt, selv om mattilgangen i verden selvsagt er enda viktigere). I en artikkel på nettsiden til det skotske Plant Health Centre forteller Sarah Gurr, Fiona Burnett og Sarah Green om trusler både mot whisky og gin. For whisky er det soppsykdommen ramularia som truer byggavlingene, ekstra skummelt er det fordi de nyeste variantene av sykdommen har utviklet resistens mot sprøytemidlene som skal bekjempe sopp. For gin er det einerbærene, en essensiell smakskomponent, som er truet av sykdommen Phytophthora austrocedri som angriper einerbuskenes røtter. Sykdommer sprer seg langt fortere med hjelp, og som med den pågående pandemien er det tiltak du og jeg kan gjøre for å unngå å spre plantesmitte som Phytophthora austrocedri, og det er ikke vanskelig: Vask støvler, bildekk og hundepoter før og etter besøk i naturen, særlig om du besøker forskjellige steder, og ikke bare holder deg til ett turområde.

Irland: Ute etter ny fritidsbolig? Hva med en egen øy, med destilleri? Den irske øya Inish Turk Beg er til salgs, for kun 26 millioner kroner, bare halvparten av det du må ut med for en luksusbolig på Snarøya, kan Dagbladet melde. Nå er det riktignok mer praktisk med hytte i Norge enn i Irland akkurat nå, men man må jo tenke langsiktig.

Verden: Tomt i barskapet? Nå har du sjansen til å sikre deg en ferdigsamlet samling, når en samling på over 9000 flasker snart går under hammeren (i flere deler) melder Malter Magasine. Innholdet i samingen kan du etterhvert finne hos Whiskyauctioneer.com.

Ukas blogg/nettside:
Jeg ser ikke så mye på videoer på nett. Noe av grunnen er at jeg vanligvis scroller med lyden av, både på telefonen og på pc, og det å hente høretelefoner for å kunne ha på lyd er et ork. Men jeg kan jo tipse de av dere som ikke har samme hang-ups. Anki Ulvmåne, også kjent som Mrs Woolfmoon, deler videoer på Facebook, gjerne på fredager, der hun smaker whisky. Av og til snakker hun mer generelt om whiskyrelaterte ting, og for noen år siden hadde hun en liten “rant” om nakne rumper på flaskeetiketter, som jeg synes var vel verdt å høre på da, og som har blitt reaktualisert. Mrs Woolfmoon kan også hyres inn til å arrangere whisky-events, men da bør du vel helst være bosatt i Sverige i disse dager.

Lesestoff midt i uka, the Murraygate edition

Utgivelsen av Jim Murrays “whiskybibel” skaper kontrovers hvert år. Mange mener at det er tilsiktet fra forfatterens side, noen har gått så langt som til å anklage ham for å velge utradisjonelle “vinnere” av “årets whisky” nettopp for å generere nyhetsartikler. Også i år har Murray oppnådd avisoverskrifter, men denne gangen er det ikke hvilke whiskyer han skriver om som kritiseres, men måten han skriver om dem.

Så langt jeg vet var det Becky Paskin som dyttet i gang snøballen i en kommentar på Facebook på søndag, der hun siterer eksempler fra 2021-utgaven av The Whisky Bible og kommenterer:

Much of the industry has been working hard to change whisky’s reputation as a ‘man’s drink’, but condoning, even celebrating, a book that contains language like this erases much of that progress and allows the objectification of women in whisky.

Women working in the industry continue to be asked if we even like whisky, with ambassadors and female whisky makers often enduring leering comments during whisky tastings and festivals.

This. Has. To. Stop.

 

Deretter følger Felipe Schrieberg opp i Forbes: Sexism In Whisky: Why You Shouldn’t Read The Whisky Bible.

Så kommer The Times på banen: Sexism row disturbs carefully distilled world of whiskies

Whiskysponge kan ikke dy seg (denne er jeg glad for at jeg leste hjemme og ikke offentlig): Jim Murray still a virgin.

Men følger opp dagen etter, i mer seriøs tone: Some final thoughts on Murraygate:

I’ve never met a woman in the whisky industry who didn’t think the way he wrote or conducted himself was sexist. When you do things like referring to female audience members nipples during a live tasting, what kind of message do you really think you’re sending? (…)

Nor should it be considered an act of cancel culture or virtue signalling to state your position publicly and plainly on the matter. To say that you recognise his writings represent a strain of sexism and that you do not wish for that to be such a prominent voice of representation for an industry and culture you care about is an acceptable position to take.

 

The Spirit Business har skrevet en lengre artikkel: Industry condemns sexist language in whisky bible.

De har fått en reaksjon fra Jim Murray som vel egentlig bare graver seg dypere ned i hullet ved å kalle det “an attack on free thought and free speech” og sier om kritikerne at “what they are doing is undermining society itself”. I tillegg bruker han begreper som nærmest kan regnes som hundefløyte nå til dags, “cancel culture”. Nei, Jim, ingen har sagt at du ikke får tenke eller si hva du vil, vi er bare ikke interessert i å høre etter når det er sånn du velger å formulere deg.

Allt om whisky (på svensk): Internationell whiskyjournalist i blåsväder:

Chockad efter mötet och provningen kunde jag inte fatta att han fick den plats han hade i whiskyvärlden. Han lyfte sig själv genom att racka ned på en och samma person i publiken. Men trots att det var jobbigt att se blev det värre. Så fort whiskyprovningen kom igång var den ena efter den andra beskrivningen av whiskyn värre än den andra ”den här whiskyn är som när en japansk kvinna suger av dig…..” eller ”..som när du leker med två fylliga bröst..” etc. etc. Männen i rummet skrattade och sökte bekräftelse hos Jim med egna förslag på liknande beskrivningar/tasting notes och Jim själv njöt av sin egen show och egot växte.

 

(…) Under flera år har jag försökt ta upp diskussionen med olika personer i branschen men har för det mesta fått skratt tillbaka och kommentarer som ”ja, men det är ju så Jim Murray är”. Man blundar, duckar och försvarar honom gång på gång. Han har blivit portad från events men likt gubben i lådan kommer han tillbaka gång på gång.

 

Drinks international: Jim Murray’s Whisky Bible criticised for sexist and vulgar reviews.

The Whisky Exchange kommer på banen og annonserer at de ikke lenger vil selge boka.

The Times publiserer en oppfølger til sin første artikkel, der de har snakket med flere, blant annet Jim Murray selv: Author angry as stores lose their taste for sexist whisky annual. Denne artikkelen er bak betalingsmur men både Blair Bowman og Becky Paskin har delt skjermdumper.

David Stirk har både på egen profil og i flere facebook-tråder mer enn antydet at det ikke bare er i tekst Jim Murray trår over grenser:

And because he thinks this way, he believes he’s a celebrity. He actually thinks his name somehow carries weight and, at least used to think that girls would swoon over him. And here I need others to fill in the gaps. I can only retell one occurrence because I was there but I have been told by so many women that his advances and behaviour were not, let’s say ‘professional’.
I’m not saying he’s the next Harvey Weinstein but this industry is all about diversity, inclusivity and enjoyment and I believe for some, JM has removed the latter and dented the first two.

The Malt Teaser delte følgende perle (og jeg oppdaget en ny Instagramkonto å følge):

Glenfiddich har gått ut og støttet Beck Paskin (på Instagram, men Glenfiddichs IG-konto er sperret for Norge).

Glenturret fulgte etter på Twitter, og i løpet av dagen i dag har både Beam Suntory (vinnerne av World Whisky of the Year, ouch!), The Scotch Whisky Association og Douglas Laing kommet med uttalelser:

 

Om du ikke skjønner hva som er galt med språkbruken til Murray kan det kanskje hjelpe med et godt eksempel snudd på hodet av MaltKlaus på Twitter:

David Tjäder m.fl. har pratet om saken på podden En trea whisky (jeg har ikke hørt på ennå, så går ikke god for innholdet, men Tjäder har i alle fall faglig tyngde på feltet sexistist språk – og whisky, forsåvidt).

Det er selvsagt mye man kan si om denne saken, en av dem er at om du synes dette er over grensen kan du selvsagt la være å lese The Whisky Bible og at dette er å blåse det hele ut av alle proposjoner. Men det handler ikke bare om Jim Murray, akkurat som at #metoo ikke handlet bare om Giske, det handler i stor grad om hva slags miljø man ønsker å fremme – i bransjen og i hobbyen “whisky”. Om du er mann og synes at den beste whiskyklubben er den der du kan “jazze litt med gutta” får du bare kjøre på (den klubben holder jeg meg langt unna, det sies neppe noe videre interessant der, uansett). Er du derimot faktisk genuint interessert i at det whiskymiljøet du vanker i skal være inkluderende bør du ta inn over deg at å beskrive en whisky slik:

If this was a woman, I’d want to make love to it every night. And in the morning. And afternoon, if I could find the time… and energy… (Jim Murray om Penderyn Celt)

Ikke skaper et sånt miljø.

Til slutt (for nå): Vil du ha alternativt lesestoff har Watt Whisky kommet med et konstruktivt innlegg i anledning kontroversen: Suggestions for some non-sleazy whisky books

Suggestions for some non-sleazy whisky books

Bonuslesestoff: Litt historie om koblingen mellom alkohol og kvinnelig seksualitet og kvinner i amerikanske whiskyannonser (det finnes flere interessante artikler på The Coopered Tot om du er historie- eller reklameinteressert).

Auchentoshan 1999 17 år Cadenhead Cask Ends 53,9 %

Still på Auchentoshan

Fra et eks-Chateau Lafitte-fat. Dette er en av whiskyene Eva og Mats kjøpte på den famøse Warehouse-smakinga i Campbeltown.

Nese: En eller annen dyp fruktighet. Litt plomme i madeira, litt eplesirup. Mest av alt minner det meg om en ekstremt vellykket eplelikør jeg en gang lagde av slanter av Napoleon brandy og Tullamore Dew. Men det er også noe litt blomstrete her, og noe som minner om te. Fruktte med jasmin, kanskje? Med vann dukker det opp lakris på nesa også, og frukten blir mer julekakete.

Smak: Fruktte-assosiasjonen er tydeligere her, godt hjulpet av en litt snerpende tørrhet som nok kommer fra fatet. Grillede epler med brent sukker og overtoner av… lakris? Smaken får preg av krydder med vann, kanel og nellik. Og mørk karamellsaus.

Kommentar: Nok et godt fat fra lageret til Cadenhead. Det er selvsagt en fordel å få smake på innholdet før man velger hva man skal kjøpe, men for å være ærlig var det vel ikke et eneste fat på den turen jeg ikke gjerne hadde rullet med meg når jeg skulle gå derfra. Dette er langt fra noen typisk lowlander i karakter, men man kan ane hint av Auchentoshan-karakteren i de litt blomstrete, parfymeaktige tonene som ligger og vaker.

Fonciello Sidra Natural 6 %

Nese: Tørt. Epleskall og eplebinge i kjelleren. En syrlig tone.

Smak: Litt syrlig, veldig tørt. Tydelig eplesmak, litt granny smith, litt gulere epler (men uten sødme).

Kommentar: Hadde jeg fått denne blindt hadde jeg slett ikke gjettet på spansk, dette ligger nærmere det jeg forbinder med english farmhouse. Her er det bare å nyte.

Kjøpt på Vinmonopolet.

Lesestoff til helga #178

Whisky

Hjemme i stua: Noen var kanskje forsiktig optimistiske i løpet av sommeren, selv er jeg ikke direkte overrasket over at høstens festivaler og andre arrangementer nå avlyses eller utsettes over en lav sko. Oppfinnsomheten har blomstret rundt om kring og flere festivaler “går digitalt”.

Det er alt for lenge siden jeg var på høstfestivalen i Dufftown, og fysisk hadde jeg ikke hatt mulighet i år heller (selv uten pandemi), men folka bak Whisky Shop Dufftown arrangerer semi-virtuell festival 8.-11. Oktober: Whisky Colours. I slutten av august la de ut 20 medlemsskap i Whisky Colours Club, og dem har jeg sikret meg ett av. Det er uklart om det vli bli lagt ut flere eller om det kommer til å bli mulighet for å delta uten å være medlem (det virker jo veldig rart om de begrenser medlemsmassen til 20 når man først kan delta fra hvor som helst), men det er jo bare å følge med.

The Whisky Show skulle ha foregått i London om noen uker, det har også blitt virtuell, The Virtual Whisky Show foregår 2.-9. oktober. Her må du først kjøpe billett, og så, om du vil, smakspakker. Det er mange å velge mellom, så her bør det finnes noe for enhver smak.

The English Whisky Society arrangerer sin første festival – også den virtuell – 16.-17. Oktober. For å delta kjøper du en eller flere smakspakker og får tilgang til alle presentasjonene.

NB: Husk å regne med toll og moms når du bestiller til en adresse i Norge, jeg pleier å gange prisen med to ca for å ha noe å forholde meg til.

Whitby, England: Apropos engelsk whisky, Whitby Distillery har fått byggetillatelse for å bygge et nytt destilleri der det i dag står to gamle låver på eiendommen til Whitby Abbey, melder The Spirits Business.

Skottland: Kate og Mark Watt har begge lang fartstid i whiskybransjen, mer enn 40 år til sammen, og nå har de startet for seg selv. Watt Whisky ble lansert i juli i år og deres første egne tapning lanseres i disse dager. I tillegg til å fungere som en uavhengig tapper har de planer om å åpne “tasting room” i Campbeltown og tilby omvisninger (utsatt på grunn av Covid-19) og kan hjelpe deg med å kjøpe og selge fat.

Trondheim: Trondheim whiskyfestival måtte avlyses i vår. I høst avholdes en alternativ “festival”, eller noe som kanskje helst kan beskrives som en gigantisk masterclass, 3. oktober over to sesjoner. Les mer på trondheimwf.no.

Øl

Norge: Brewolution melder at Salikatt dobler kapasiteten, men enda viktigere (synes jeg) at de har slått seg sammen med Monkey Brew, Lindheim Ølkompani og Graff Brygghus for å lage julekalender. Seks øl fra hvert bryggeri, noe nytt, noe velkjent, er hva vi kan forvente, og kalenderen kjøpes via de fire bryggerienes egne utsalg. Flere detaljer følger, så her er det bare  å følge med.

Ukas blogg/nettsted

Shamini har vært medlem i NMWL Trondheim, men nå har hun flyttet sørover og startet whiskyblogg (ja, altså, jeg tror ikke det er sånn at det er noen årsakssammenheng mellom flytting og bloggstart, but here we are): Freedom & Whisky. Hun blogger på engelsk, men det er vel ingen hindring for de fleste, så følg henne, da vel.

Nøgne Ø Shore Leave Romance Cider Reserve 7 %

Spontangjæret, laget med franske siderepler og fatlagret. Joda, dette er jo lovende. Sideren er laget som en hyllest til Jerome Dupont forteller etiketten, og har de fått til noe i Duponts ånd bør dette være greit drikkelig: Smaksnotater for sidere fra Domaine Dupont her på Drikkelig.

Nese: Tydelig eple, syrlig som granny smith eller eplekart, tydelig siderpreg.

Smak: Eple, eple og atter eple. Tørt, lett snerpende og ganske syrlig. Epleskall og lett bitterhet.

Kommentar: Dette er saker. Det tørre/snerpende henger igjen i munnhulen lenge, men førsteinntrykket er ikke så tørt at det er et sjokk for tunga. Villgjæren – formodentlig – gir nok av det jeg kaller “funk” også, så jeg vet ikke om jeg kan be om så mye mer. Sannsynligvis den beste norske sideren jeg har drukket.

Kjøpt på Vinmonpolet Bankkvartalet, Trondheim.

Tobermory 14 år Marsala wine cask finish 56,3 %

Nese: En merkelig blanding av grillet kjøtt, smørsyre og søt lakris med et blaff av plomme i madeira (eller kanskje helst marsala). Med litt vann lukter det mer “normalt”, en del frukt, litt malt og en syrlig, vinøs tone.

Smak: Du smaker marsalaen, i alle fall. Såpass at det nesten kunne vært vinen om det ikke var for den alt for tydelige alkoholstyrken. Med vann dør den litt, plutselig smaker det mest sprit. Enda litt mer vann redder den ikke inn, det bare tilfører en underlig emmen usmak.

Kommentar: Vel, direkte udrikkelig var den jo ikke, og når det er Tobermory vi snakker om er vi da allerede på pluss-siden. Selv om lukta var hakket bedre med vann ville jeg anbefalt å drikke den uten, da framsto den som en relativt ok vinfatsfinish.

Lagavulin 1995 Friends of the Classic Malts 48 %

Kjøpt på destilleributikken i 2008 og åpnet i 2008 om jeg skal tro den noe utdaterte oversikten vår. Har dessuten stått med ca 20 % igjen på flaska i en del år, så den er godt luftet, si. Siste slant blir til smaksnotat.

Nese: Varm røyk, lett snev av lakris, aske og rustent jern. Med vann får lakrisen et saltere preg og røyken forsterkes.

Smak: Aske, rustent jern og jod. Med vann blir den mer endimensjonal, med hovedvekt på røyk og ikke så mye annet.

Kommentar: Jeg aner ikke hva vi betalte for denne, men sannsynligvis latterlig lite sett med dagens øyne. Det var nok verdt det, for god er den, i alle fall for en peatfreak. Uten vann både lukter og smaker den akkurat slik man kan ønske. Uten luftingen hadde den kanskje tålt vann bedre.