To batcher Aberlour a’bunadh

Aberlour a’bunadh #66 59,2 %

Nese: Sherry og tørket frukt. Med vann grønne bananer, møbelpolish og… røkelse?

Smak: Eik, mørke frukter, svisker og hasselnøtter.  Med vann blir det mer direkte sherrysmak.

Kommentar: En av de beste a’bunadhene jeg har drukket på lenge. Sherrybombe, javisst, men uten hint av brent gummi.

Aberlour a’bunadh #67 59,8 %

Nese: Mørke fløtekarameller, litt lær, lukta fra innsiden av en sherrytønne og ryllik. Nøtter og sjokolade, og tørket frukt. Fruktnøtt? Appelsinmarmelade finner jeg også. Med vann blir rylliken enda mer fremtredende og får selskap av noe krydder, litt anis, kanskje? Det hele blir nesten medisinsk (som i lukta på apotek i «gamle dager»). Dessuten fløtekarameller og sjokoladetrukne kirsebær.

Smak: Sherrytønnepreget er mest fremtredende på smaken; svisker og sjokolade. Bitter eik. På full styrke tenker jeg på konfekt med likørfyll, det er mye sjokolade, men også et tydelig hit av sprit. Jeg vil ha vann. Med vann blir den mer behagelig å drikke, og krydder-/medisinpreget gjør seg gjeldende her også. Røkelse?

Kommentar: Enda bedre enn batch 66.Vi kan helt klart notere oss at det er på tide å gjøre a’bunadh til fast inventar i skapet igjen.

Jeg opplevde 66 som mer kompleks når jeg drakk den alene, i sammeligning med 67 faller den nesten gjennom. Det er gledelig å se at det later til at den nedadgående trenden (for min gane) jeg så i batchene på førti- og femtitallet har snudd. Dette er a’bunadher jeg kan kjøpe og drikke om igjen og om igjen. Begge er skummelt lettdrikkelige (men tar mye vann) og utvilsomt verdt penga.

 

 

Ross-on-Wye Cider and Perry Raison D’Être 2018 Wild ferment oak cask

Nese: Tørt eple, lett gjærpreg.

Smak: Tørrbittert, endel eple, tydelig gjærpreg.

Kommentar: Hurra, ekte sider! Veldig god. Det eneste som trekker ned er at smaksbildet er såpass enkelt at det blir en tanke ensformig, men får jeg den i pintglass i godt lag på pubben (som er der sider skal drikkes, egentlig) er ikke det nødvendigvis veldig negativt.

Kjøpt på Systembolaget.

Balblair 2006 #453 for Norsk Maltwhiskylag 54,3 %

Dette enkeltfatet ble tappet av Balblair for Norsk Maltwhiskylag i 2020.

Nese: Epler stekt på bål servert med vaniljeis. Med vann blir det mer tydelig vanilje og friskere epler, kanskje med et dryss av kanel.

Smak: Litt svidd tre, malt og eple. Etterhvert smørbukk og eplepai. Med vann forsterkes eika, men det dukker også opp tydelig vanilje.

Kommentar: Bekrefter inntrykket mitt av «moderne Balblair», dette er kosewhisky. Den er kompleks nok til å holde seg interessant over lengre tid, men også rett og slett bare god.

Fjordfolk Tall Ship Bristol Fashion Vintage Dry Cider 6,5 %

I følge etiketten er denne også laget kun på siderepler, en blanding av bittersøte varianter. Jeg blir jo nysgjerrig på hvordan dette fungerer i praksis. Importerer Fjordfolk epler eller juice? (Meg bekjent dyrkes ikke siderepler i noen nevneverdig skala i Norge, og i følge etiketten er det engelske siderepler, men det kan jo henspeile på typen snarere enn hvor den er dyrket.)

Nese: Røde epler, men ikke sødme. Hint av fersken, men igjen ikke sødme.

Smak: Tydelig eple og eplebitterhet, hint av … ok, jeg vil si ingefær, men det er mulig at det er mest fordi det står på etiketten. Noe er det der, i alle fall, som ikke er bare eple. Tørr munnfølelse, men ikke noe særlig med snerp.

Kommentar: Igjen, joda, vi er på riktig jorde i alle fall. Jeg vil gjerne ha mer snerp (og mer… grums), men jeg kan med glede drikke mange bokser av denne også.

Fjordfolk Tall Ship Kingston Black Single Variety Dry Cider 6 %

Jeg fikk tips om siderene fra Fjordfolk under posten om Aga Bøddel i Facebookgruppa Sider i glasset (som forøvrig med fordel kunne hatt flere medlemmer), og informasjonen om at de faktisk bruker engelske siderepler i tillegg til norske epler i produksjonen gjorde at jeg hev meg over Vinmonopolets nettside og bestilte de tre som var tilgjengelige for bestilling (i min entusiasme bestilte jeg til og med den med humle). Denne første jeg smaker på er faktisk lagd på bare engelske siderepler, en enkelt type: Kingston Black. Nå er jeg spent.

Nese: Det lukter eple og tydelig siderpreg, så det er en god start.

Smak: Dempet eple, desto mer tørrhet, syrlighet og, vel, siderpreg. Litt snerp er det til og med. Epleskallbitterhet på ettersmaken.

Kommentar: Nå snakker vi. Jeg tror det må bestilles noen flere bokser. Dette er det nærmeste jeg har kommet det jeg vil ha fra en sider på veldig, veldig lenge. Stor stas!

Monkey Brew Batch #100 14 %

Nese: Veldig tydelig fatlagret. Det lukter mye vanilje, og veldig bourbonfat-aktig. Jeg finner også noe fruktig, muligens dadler eller svisker.

Smak: Vel, vanilje og bourbon. Men også kaffe og mørk sjokolade. Hint av lakris. Munnfølelse som å drikke karamellsaus omtrent. Tydelig alkoholpreg, nesten litt spritaktig, men det fungerer som del av smaksbildet og forsterker følelsen av å drikke (en veldig god) bourbon (og det er vel dessuten en fordel at noe som holder 14 % ikke oppfattes som alkoholfritt…).

Kommentar: Snadder. Nå angrer jeg på at jeg ikke gjorde mer for å få tak i flere flasker. Jeg har en til, som skal få godgjøre seg i kjelleren en god stund (kanskje til batch 200?), men den kunne med fordel fått følge av flere.

Kjøpt på Vinmonopolet City Syd.

Juleøl 2021, del 1

Jeg skal ikke love at det blir så mange runder i år, men jeg hadde i det minste tenkt å komme meg gjennom de mest lokale bryggerienes utvalg (dog ikke av juleneipa osv, de får noen andre ta seg av). Vi starter med de to bryggeriene som kan sies å ligge mitt (jule)hjerte nærmest.

Årlig påminnelse: «Grad av jul» er ikke ment å si noe om hvor bra (subjektivt eller objektivt) ølet er, men hvor «julete» det er, etter en helt subjektiv skala, siden det nå altså er juleøl jeg tester. Et godt øl kan få «en stakkarslig grankvist» og et dårlig øl «fem juletrær» i teorien (jeg forbinder f.eks. lukten av Fenjal såpe med jul, men jeg synes ikke nødvendigvis det er godt med såpesmak på øl av den grunn). Skalaen går fra ett til fem juletrær, men av og til kommer jeg over øl som krever en egen karakter. Er du ute etter “terningkast” må du enten utlede det fra kommentaren eller sjekke innsjekkene mine på Untappd.

Austmann Stille natt 2021-utgaven 9 %

Nese: Julekrydder, allehånde. En sødme som nesten ligner på fjorårets banan, men bare nesten, heldigvis.

Smak: Først kaffe, så lakris, og gjennomgående over det hele er det julekrydder. Litt beskt synes jeg det er, riktignok, og om det ikke akkurat er banan så er det… grønt bananskall? Den der litt bittertørre smaken?

Kommentar: Bedre enn i fjor, men ikke helt på høyden med de beste årgangene. På den annen side oppleves det kanskje litt ferskt, så det er mulig det blir bedre med lagring.

Grad av jul: Fire juletrær. med glitter.

Austmann Julebock Ekte julefred 8 %

Nese: Kaffe, «bockete», hint av fjøs.

Smak: Mest kaffe, litt brunt sukker, litt… kolakaker?

Kommentar: Jeg liker kaffe, jeg, altså. Dette var absolutt drikkelig. Lurer på hvordan det blir ved lagring, det må testes.

Grad av jul: Kolakaka redda inn juletheten sånn på tampen. Fire juletrær.

Monkey Brew Jesus Double Bock 8 %

Nese: Mørk sjokolade, noe tørket frukt.

Smak: Møøøørk sjokolade, hint av kaffe, noe fruktig, kirsebær, kanskje? Litt black forest gateau-aktig.

Kommentar: Juledessert. Eller bare dessert. Mektig som fy, men godt.

Grad av jul: Jeg forbinder ikke black forest gateau med jul, altså, og sjokolade spiser jeg når som helst. Så selv om ølet framkaller et halleluja blir det bare to juletrær.

Monkey Brew Joule Winter Warmer 6 %

Nese: Tørt av mørk malt og litt «innestengt».

Smak: Tørket frukt, kirsebærsaus, middels mørk sjokolade, røstet malt, maltstøv, litt kaffe.

Kommentar: Litt mer jul over denne en fjorårets. Litt lukket på nesa, men bra med smak, fyldig relativt til styrken.

Grad av jul: To juletrær.

 

Balblair 2008 Hand Bottling Cask #449 58,1 %

Dette er flaska vi (dvs Arve) fylte selv på Balblair når vi var der på NWML Trondheims jubileumstur i 2019.

Nese: Sitron. Grønt tre, eller kanskje seljefløyte. Pulverkaffe? Vaniljekrem. Med vann sevje, sitronterte og appelsinkrem.

Smak: Nyknekt kvist. En vanilje/vanilin som bikker over i det beske (uten at det er vondt). Med vann blir det tydeligere eik, hint av kakaopulver og svidd søtbakst.

Kommentar: Denne blir nok ikke gammel i skapet. Svært moreish og nesten i overkant lettdrikkelig uten å være kjedelig på noen som helst måte.

Pöhjala Pime Öö Islay BA 13,6 %

Nese: Veldig stout-y. Kaffe og mørk, mørk sjokolade, men med et tydelig røykpreg over det hele.

Smak: Karamellpudding med mye saus, kaffe og mørk sjokolade. Og godt integrert røyk med toner av skifer og kyst.

Kommentar: Hvis det er en regel at jeg ikke liker røykøl er dette unntaket som bekrefer den. Dette er i utgangspunktet en utmerket impstout, men kombinert med røyken fra fatet har det hele gått opp i en større enhet, og jeg blir nesten salig her jeg sitter.

Kjøpt på Vinmonopolet Trondheim Torg.

By Brenneri Dry Gin 42 %

Nese: Det lukter gin. Det er jo bra? Einerbær og et eller annet annet krydder, jeg har lyst til å si koranderfrø? Et veldig lett hint av sitron.

Smak: Det smaker gin også. Einerbæra er veldig tilstede, og også her er det en litt ullen «krydder» i tillegg, men nå tror jeg jeg vil kalle det rosmarin.

Kommentar: De sier de ville lage en klassisk London Dry Gin og det må man jo si de har klart? Ikke veldig spennende å skrive smaksnotat om, men til gjengjeld veldig god å drikke (som man kan se av nivået i flaska, jeg skulle bare åpne for å smake en dag jeg ikke hadde ork til smaksnotater, noen få kvelder senere ser det altså slik ut).