To batcher Aberlour a’bunadh

Aberlour a’bunadh #66 59,2 %

Nese: Sherry og tørket frukt. Med vann grønne bananer, møbelpolish og… røkelse?

Smak: Eik, mørke frukter, svisker og hasselnøtter.  Med vann blir det mer direkte sherrysmak.

Kommentar: En av de beste a’bunadhene jeg har drukket på lenge. Sherrybombe, javisst, men uten hint av brent gummi.

Aberlour a’bunadh #67 59,8 %

Nese: Mørke fløtekarameller, litt lær, lukta fra innsiden av en sherrytønne og ryllik. Nøtter og sjokolade, og tørket frukt. Fruktnøtt? Appelsinmarmelade finner jeg også. Med vann blir rylliken enda mer fremtredende og får selskap av noe krydder, litt anis, kanskje? Det hele blir nesten medisinsk (som i lukta på apotek i «gamle dager»). Dessuten fløtekarameller og sjokoladetrukne kirsebær.

Smak: Sherrytønnepreget er mest fremtredende på smaken; svisker og sjokolade. Bitter eik. På full styrke tenker jeg på konfekt med likørfyll, det er mye sjokolade, men også et tydelig hit av sprit. Jeg vil ha vann. Med vann blir den mer behagelig å drikke, og krydder-/medisinpreget gjør seg gjeldende her også. Røkelse?

Kommentar: Enda bedre enn batch 66.Vi kan helt klart notere oss at det er på tide å gjøre a’bunadh til fast inventar i skapet igjen.

Jeg opplevde 66 som mer kompleks når jeg drakk den alene, i sammeligning med 67 faller den nesten gjennom. Det er gledelig å se at det later til at den nedadgående trenden (for min gane) jeg så i batchene på førti- og femtitallet har snudd. Dette er a’bunadher jeg kan kjøpe og drikke om igjen og om igjen. Begge er skummelt lettdrikkelige (men tar mye vann) og utvilsomt verdt penga.

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.