Gjør det selv: Whiskyglassholder

For noen år siden skulle jeg på kurs i Frankfurt i forbindelse med jobb, og sørget for å booke fly fredagen før slik at jeg fikk helga til å utforske byen. Det viste seg at det skulle være whiskyfestival en liten by innen rimelig avstand ved navn Russelsheim, så lørdag ettermiddag troppet jeg opp der. Det første jeg la merke til når jeg kom inn i lokalet var at en stor andel av publikum hadde en variant av nøkkelsnor rundt halsen som smaksglasset deres hang i. Ved første mulighet spurte jeg noen hvor jeg kunne få tak i en sånn og det viste seg at det var flere av standene som solgte slike med f.eks. navnet på butikken sin på snora. Jeg kjøpte selvsagt et par, og siden konstruksjonen ikke akkurat var komplisert testet jeg å sy noen når jeg kom hjem.

På hver eneste whiskyfestival jeg har deltatt på senere har jeg fått spørsmål om hvor jeg har fått tak i “den der”. Hadde jeg hatt tid og ork skulle jeg satt i gang masseproduksjon og solgt dem, men så mye fritid til overs får jeg neppe med det første. Derimot har jeg nå sydd noen stykker på bestilling til venner og i samme slengen tatt bilder slik at jeg kan presentere en liten “gjør det selv”. Og gi bort et par, se nederst i innlegget for detaljer.

Jeg må si at innretningen er gull verdt på festivaler. Du kan slippe glasset med whisky i, selv om det er litt risikabelt å røre seg for mye når det dingler sånn, men for å få begge hender fri til å skrive notater f.eks. går det fint så lenge du står stille. Ellers holder jeg nok stort sett i glasset så lenge det er whisky i det. Det som er hovedfordelen med båndet er at du slipper å holde glasset når det ikke er whisky i det. Jeg vet ikke hvordan det er med dine klær, men mine har ikke lommer som egner seg for whiskyglass, særlig ikke typen med tynn stett.

Det er ikke store sykunnskapene som trengs. Teoretisk sett tror jeg man kommer langt med superlim, men det har jeg ikke testet selv. De følgende målene gir deg en holder som passer til både Glecairn-glass og de glassene Oslo/Trondheim/Arktisk whiskyfestival benytter (se bildet over). Merk at om du er som meg og vanligvis heller lager ting litt for stort enn litt for smått: Ikke gjør det her. Dette er heller maksmål enn minimumsmål, klipper du strikkene lengre vil holderen bli for romslig.

Det du trenger er:

  • Symaskin som kan sy rettsøm og sikksakk (det kan alle symaskiner jeg noensinne har vært borti). Det tykkeste du skal sy gjennom er fire lag strikk, så den trenger litt kraft, men ikke veldig mye.
  • Spenne/klips av typen som f.eks. brukes på ryggsekker, en litt smal en. Du kan kanniballisere en gammel nøkkelsnor om du har (vil du gjenbruke båndet slipper du i tillegg å sy den halvparten). De jeg har brukt tar strikk/bånd som er 2 cm bredt. VIKTIG: Spennen må kunne åpnes så du kan klipse av den ene delen. Poenget er at du hekter av glasset og gir det til personen som skal skjenke whisky til deg, ellers må du fort til med noen akrobatiske øvelser.

    Eksempel på bånd og spenne som egner seg til gjenbruk.
  • Strikk, 2 cm bred, to biter: 21 cm og 12-14 cm.
  • Strikk, 1 cm bred, en bit: 13 cm
  • Bånd (om du altså ikke har et ferdig pga kannibalisering) 2-3 cm bredt, 90 cm.

Alt dette fås på en relativt velassortert syforretning (eller possementforretning om vi skal trå til med nøyaktige begreper). I Trondheim kan jeg varmt anbefale M. Sommer – adresse Munkegata 27, inngang fra Thomas Angells gate – til slike ting.

Slik går du fram:

Begynn med å sy begge ender av den tynne strikken fast i en ende av den 21 cm lange bredere strikken slik at den danner en løkke. Endene skal havne ca midt på den brede strikken (for å unngå for mange overlappende lag). Jeg har sydd fram og tilbake med sikksakk, 3 mm bred, 1 mm “framdrift” (se Ill. 1).

Ill. 1

Deretter trer du den 12-14 cm lange strikken gjennom den ene enden av spennen og syr begge endene fast på motsatt side av løkken (se Ill. 2).

Ill. 2

Her er det litt om å gjøre å treffe ganske rett, så strikkene ligger nogenlunde kant-i-kant (se Ill. 3), ellers vil glasset ende med å henge ganske skjevt.

Ill. 3

Så skal “ringen” som skal ligge rundt glasset sys. Da overlapper jeg den andre enden av den lengste strikken over endene på de korte strikkene, så de skjules (se Ill. 4).

Ill. 4

Så syr jeg en firkant, forsatt med samme sikksakk-innstilling, for å feste. Da er det lurt å passe på at sømmen overlapper endene på den lange strikken slik at de festes, ellers vil de frynse seg ved bruk og etterhvert se ganske triste ut.

Og da er det verste gjort. Skal du gjenbruke et nøkkelbånd er du faktisk ferdig, ellers må du sy fast ditt valg av bånd i den andre enden av spennen.

Hepp.

Og siden jeg nå altså har sydd noen stykker tenkte jeg jeg kunne gi bort et par. Det er snart whiskyfestival i Trondheim (11. mars!) og det er festivaler rundt om i det ganske land i løpet av året. To heldige vinnere, fritt valg blant tre typer bånd, alle skotskrutete fordi whisky, se bildet (og nei, det er ikke synsbedrag, båndet med klarblått innslag er bredere enn de to andre).

Kommenter her eller på Facebook-posten. Jeg trekker søndag 5. februar.

Trekning foretatt.

 

 

Jura Boutique Barrels 1999 55 %

Heavily peated, 30 ppm, destillert 27.01.1999, single cask; Kentucky bourbon xu cask.

Kjøpt på destilleriet sommeren 2006. Dette er siste slant.

Nese: Torvrøyk og noe sitrus, mot appelsin. Med vann får røyken noe floralt ved seg.

Smak: Tørr torvrøyk med litt våt torv blandet inn i det hele. Malt og sitrus eller muligens sitrongress, og litt tjære eller svidde bildekk. Mer av det samme med vann, hovedinntrykket er røyk og svidd, men med en bismak av gummi og noe vegtalsk jordaktig.

Kommentar: En av de bedre Juraene jeg har smakt. Det er virkelig en røykbombe, noe som jo gjør meg lykkelig, men jeg kunne kanskje ønsket meg litt mer kompleksitet. En dugelig dram likevel, og jeg tar et litt vemodig farvel.

Lesestoff til helga #144

Whisky

Trondheim: 11. mars er datoen for årets utgave av Trondheim whiskyfestival. Festivalen har fått egen nettside i år, og et Facebook event finnes også.

Lyngen: Myken er ikke lenger verdens nordligste destilleri, nå har Aurora destilleri i Lyngen i Troms overtatt den tittelen. Visit Norway skriver og viser pene bilder.

Dartmoor: Det er ikke ofte jeg frivillig sender lesere til The Daily Mail, men denne saken er for god til ikke å dele: Lokalbefolkningen protesterer mot planene om å bygge destilleri i Princeton, Devon, fordi designet er “for skotsk”.

Øl

Oslo: Vinmonopolet søker kategorisjef innefor øl, søknadsfrist 15. februar 2017.

Annen drikke

Chile: Chile opplever noen av de verste skogbrannene i manns minne. Flere er omkommet og folk har mistet hjemmene sine, men en langsiktig konsekvens kan bli mangel på chilensk vin i årene framover, fler enn 100 vingårder har blitt ødelagt av flammene, noen av dem 200 år gamle. Det er selvsagt negativt for verdens vinkultur, men ikke minst en katastrofe for alle som tjente til livets opphold på disse vingårdene. Les mer hos Washington Post.

Markedsføringens underlige verden: Man kan lure på om ikke noen har smakt litt for mye på fatprøvene. Virgin Holidays lanserer en rom som “smaker ferie”, og vinner premien for ukas (årets?) mest orginale (ikke nødvendigvis positivt ment) markedsføring av sprit.

Amrut Spectrum 50 %

Nese: Kaffe og rom. Med vann lukter det svidd treverk, noe fruktig og mørk sirup.

Smak: Kongen av Danmark, svidd trestokk, rom-rosin. Vann demper det svidde preget noe, og det dukker opp karamelltoner, men smaker fortsatt mye som Kongen av Danmark.

Kommentar: På mange måter ott for meg, men samtidig klarer jeg ikke å la være å la meg sjarmere. Det er heldigvis fint lite gummi i alt det svidde, og whisky som smaker som gammeldagse drops er det vanskelig å ikke like, i alle fall litt.

Smaksprøve fra noen, jeg husker desverre ikke hvem, men takk til vedkommende i alle fall.

Kavalan Single Malt 40 %

Tappet 25. mai 2015.

Nese: Vanilje og fløteis. Kokos og papaya. Med vann kanel og ellers mye det samme.

Smak: Vanilje, lett eikebitterhet, noe frukt, jeg tenker på carambola/stjernefrukt, som vel strengt tatt ikke smaker så mye. Pære eller noe sånt på ettersmaken. Smaken endrer seg ikke nevneverdig med vann, annet enn at kokos dukker opp.

Kommentar: Jeg kan jo forstå hvorfor folk er imponert over Kavalan, dette er skikkelig håndverk. Selv synes jeg nesa var mer imponerende enn smaken, den virker litt “død”. Det kan være styrken, selvsagt, de kunne gjerne tappet på 43 eller 46 prosent…

Takk til Trude og Roar for smaksprøven.

White Horse 70° Proof

Siden merkingen på etiketten er som den er er denne flaska med White Horse fra tidlig 70-tall en gang (senest).

Nese: Søtt, toffee, hint av røyk. Mer svidd lukt med vann, men etterhvert også noe litt fruktig, kanskje eple.

Smak: Brent sukker med eikeflis. Jo mer vann jeg tilsetter, desto mer svidd smaker den, inntil den tipper over og åpner for en fruktig tone (men fortsatt svidd).

Kommentar: Smaker i alle fall ikke som noen moderne blend jeg har smakt. Sofistikert er den dog ikke, men helt klart noe å skjenke ved bålet i høstmørket, for eksempel. Det er alltid spesielt artig å smake gamle whiskytapninger (altså whisky som er tappet for mange år siden, ikke whisky som var gammel når den ble tappet).

Bladnoch 8 år Lightly Peated 58,2 %

Destillert 2. desember 2001.

Nese: Peisild, (malt)sødme. Med vann lukter den mer eik, brødskorpe og kritt.

Smak: Grønn te, noe torvrøyk, eik og malt (særlig skallet av kornet). Med vann smaker den plutselig Non-Stop, med en god dæsj røyk fortsatt.

Kommentar: Milevis bedre enn den 6 år gamle peatede Bladnochen vi har i skapet. Dette er jo i grunnen ganske godt, om enn på den “enkle” siden.

Æblerov Frankofil (2015) 5,9 %

Villgjæret dansk sider, med Holsteiner Cox, Clara Friis og diverse franske sidereplesorter i miksen.

Nese: Tørt og epleaktig. Epleskall.

Smak: Som å spise eplekart fra hagen, syrlig og tørt, men masse eplesmak.

Kommentar: Jeg har samme innvending til denne som til Benene på nakken. Gjæringen har omgjort sukker til alkohol og dermed fjernet sødmen, men later ikke til å ha tilført noe smak (eller lukt). Absolutt drikkelig, men litt skuffende.

Kjøpt hos Holm Cider, København.