Juleøl butikkstyrke 2020, del 1

Storm brygghus Bryggerimesterens juleøl 4,7 %

Nese: Røsta malt, litt nystekt rugbrødskorpe, litt kaffe, litt mørk sirup.

Smak: Røsta malt, mørk sirup, en del bitterhet og noe som oppfattes som syrlig.

Kommentar: Hakket for bittert for meg for seg selv, men mistenker det vil fungere ganske bra til julematen, det er mulig jeg tester om jeg får tak i en flaske til. Ellers tynnere enn jeg egentlig skulle ønsket, men det har vel med styrken å gjøre (og bitterheten hadde kanskje vært ok med litt mer fylde).

Grad av jul: Tre juletrær.

Reins Kloster Electric Spark 4,7 %

Nese: Intens kaffe, litt syrlighet og noe som kan minne om mørk jord og mørke bær.

Smak: Smaken heller mer mot lakris, men fortsatt med syrlig preg.

Kommentar: Mye smak til å være 4,7 %. Mer vinter enn jul, kanskje, men så lover da heller ikke etiketten jul. Anbefales.

Grad av jul: To juletrær.

E. C. Dahls Juleøl 4,5 %

Nese: Søtlig, vørter.

Smak: Søtlig, vørter, litt bitterhet. Framstår litt tynn.

Kommentar: Mulig det er kontrasten til Electric Spark, men dette virker veldig blasst. Det funker sikkert greit til julemiddagen, som vanlig, men om du er ute etter noe spennende er dette ikke veien å gå.

Grad av jul: Jeg strekker meg til to juletrær, men det er mer for ekko av ordentlig juleøl enn fordi dette er det.

E. C. Dahls Lille Bjørn 4,6 %

Nese: Julekrydder, men vekt på nellik. Litt mot salt lakris.

Smak: På smaken er det enda mer lakris, dog med et snev av nellik som avslører hvor smaken kommer fra.

Kommentar: En vellykket lillebjørn dette. God smak og passe “skarpt” til å skjære gjennom fettet i julematen. Dette er definitivt en kandidat til drikke til julemiddagen (men liker du ikke nellik er det kanskje ikke en øl for deg).

Grad av jul: Fire juletrær.

Austmann Juleøl 4,7 %

Nese: Mørk sjokolade og noe fruktig, fruktkompott tror jeg.

Smak: Julekrydderet er mer markant på smaken, nellik og fruktkompott, kaffe og hint av lakris.

Kommentar: Dette er bra greier, selv om jeg tror Lille Bjørn slår den med en hårsbredd (bittelitt mer sødme for å balansere den skarpe nelliken hadde gjort seg). Likevel, det kan bli Austmann til julemiddagen også.

Grad av jul: Fire juletrær.

Nøgne Ø Brun jul 4,5 %

Nese: Vel, det lukter brown ale. Mørk malt, en litt metallisk bilukt.

Smak: Mørk malt, hint av banan, noe krydder, muligens nellik eller kanskje sort pepper?

Kommentar: Vel, jeg vet ikke om jeg synes det skriker jul, akkurat, men det var ganske godt. Såpass at det nesten er litt synd om det bare skal være tilgjengelig i jula. En dugelig session-øl (noe brown ale helst skal være, selvsagt, session altså).

Grad av jul: To juletrær.

Graff Brygghus Fatlagret julebayer 4,7 %

Nese: Litt mørk malt, hint av fjøs og appelsinskall.

Smak: Appelsinskall og en underlig tone av… ja, av hva? Det er nærliggende å tro det er fra fatet, men jeg klarer ikke å beskrive smaken.

Kommentar: Mer rart enn godt. Alt for lite fylde til å bære bitterheten (jeg antar appelsinen kommer fra humla?) og fatlagring av såpass svake øl er et… vel, det er et valg det også.

Grad av jul: Appelsinskall er litt julete, men likevel faller jeg ned på ett usselt juletre.

 

Juleøl 2020 del 1

Da var vi i gang igjen! Egentlig skulle jeg sprettet champagnen, for klokka er åtte lørdag kveld 7. november i det hersens år 2020 og offisielle kilder har endelig utropt Joe Biden som vinner av valget i USA og et samstemmig rop “You are fired!” lyder over verden. Men jula, eller i alle fall juleølet, er over oss, så her blir det feiring med kortreist norsk juleøl i stedet.

Årlig påminnelse: «Grad av jul» er ikke ment å si noe om hvor bra (subjektivt eller objektivt) ølet er, men hvor «julete» det er, siden det nå altså er juleøl jeg tester. Et godt øl kan få «en stakkarslig grankvist» og et dårlig øl «fem juletrær» i teorien. Skalaen går fra ett til fem juletrær, men av og til kommer jeg over øl som krever en egen karakter. Er du ute etter “terningkast” må du enten utlede det fra kommentaren eller sjekke innsjekkene mine på Untappd.

Austmann Stille Natt 9 %

Nese: Det første jeg tenker er banan. Eller mer spesifikt sånn Banana Skid fruktkaramell. Men så trer et behagelig julete krydderpreg fram. “Ikke nellik” tenkte jeg og måtte sjekke etiketten. Stemmer det, allehånde og anis, men ikke nellik. Det er nok allehånden som er tydeligst på nesa.

Smak: Jeg beklager, men jeg synes det smaker banan også. Har Austmann vært hos Dahls og fått gjær, eller? I tillegg til banan smaker det malt, anis og… jul.

Kommentar: Stille natt har vært en av mine julefavoritter i noen år, og 2020-utgaven er også et godt øl, men ikke helt på høyde med de beste årgangene tidligere. Det er mindre lakris og mindre full-on krydderpreg. Ikke at jeg har tenkt å inndra favorittstempelet her og nå, men vi kan for første gang på noen år ane en mulighet for at et annet øl får bedre score. Den som lever får se.

Grad av jul: Vel, banan skriker ikke jul, altså, så det blir bare fire juletrær i år.

Monkey Brew Joule 6 %

Nese: Kaffe og litt fjøs.

Smak: Kaffe og malt, hint av lakris, bjørnebærsyltetøy.

Kommentar: Litt urettferdig å ta dette rett etter Stille natt, muligens? Vel, det står seg forsåvidt godt, med tilstrekkelig fylde og mørke toner. Et godt øl, men jeg får ikke akkurat julestemning. Så er det da også vinter og oppvarming som er fokus i markedsføringa, så kanskje man ikke skal forvente jul, bare joule?

Grad av jul: Ett juletre, neddynget i snø.

E. C. Dahls Sankt Olav juleøl 9,1 %

Nese: Vørterbrød, det vil si gjærbakst, vørter og rosiner.

Smak: Vørter, rosiner og… brent sukker? Med vekt på brent.

Kommentar: Vel, det er vel knapt noe som lukter mer jul enn vørterbrød? Smaken følger ikke helt opp, brentpreget balanserer på grensen til ubehagelig (men holder seg på rett side). Likevel, jeg kan gjerne drikke fler, det er definitivt en kandidat til kjellerlagring for å se utvikling over tid.

Grad av jul: 4 småsvidde juletrær.

E. C. Dahls Juleøl 6 %

Nese: Først og fremst vørter, men også litt kaffe-gjennom-brun-sukkerbit.

Smak: Vørter og litt smått besk kaffe.

Kommentar: Nei, altså, dette var litt skuffende. Det er jo drikkelig, men mindre komplekst enn det har vært de siste årene og litt for beskt/bittert for min smak sånn for seg selv. Mulig det funker bedre til mat, men det spørs om det blir andre øl som står på bordet på julaften i år.

Grad av jul: Ett enslig, ganske pistrete juletre, for skuffelsen.

E. C. Dahls Kong Vinter 7 %

Nese: Maltstøv og tørt gress. Det er noe syrlig der som får meg til å tenke på surdeigsbrød (positivt) og silo (ikke så positivt).

Smak: Jeg er positivt overrasket. Det smaker maltstøv og vørter, med tørt gress og hint av lakris. Litt i overkant tydelig bitterhet på ettersmaken, men den tvetydige syrligheten fra nesa finnes ikke på smaken.

Kommentar: Et øl som er vel så godt som det vanlige juleølet til Dahls i år. Men kanskje ikke så mye bedre? Vørteren på smaken sier “jul”, men ellers er vel bryggeriets fokus på vinter vel så passende, for så veldig julete er det ikke.

Grad av jul: Ett juletre.

Monkey Brew Jesus 8 %

Nese: Maltstøv, svak kaffe.

Smak: Hoi. Det smaker langt mer enn det lukter. Maltrikt og røstet (maillard-reaksjon), først og fremst, men med hint av både kaffe, lakris og knekk.

Kommentar: Her snakker vi. Det er muligens litt ferskt, det er det eneste jeg eventuelt har å utsette, men det er jo sånt som går over. Jeg må nok prøve å sette et par bokser i kjelleren for å se hva som skjer. Som det framstår nå: Utmerket dobbelbock.

Grad av jul: Fire juletrær. Med glitter.

Alle ølene i del 1 er kjøpt på Vinmonpolet Bankkvartalet, Trondheim.

Austmann Hula! Hula! 4,7 %

Hula! Hula! (pineapple and yuzu sour) ble lansert fredag 24. juli, og da var det å få både på kran på Austmann Taproom og på flaske i bryggeriutsalget vegg i vegg. Vi testet det fra fat, og synes det var såpass godt at vi også kjøpte med noen flasker.

Nese: Syrlig, mot bruspulver og sure godterier. Det lukter definitivt ananas, men av den kunstige typen. Ananas-versjonen av pulveret inni lemon sherbets, kanskje? Og innslag av “noe annet” som vi vel kan anta at er yuzu.

Smak: Det smaker mer øl (det vil si malt) enn det lukter, men også på smaken er det en del syrlighet og smak av frukt – altså ananas. Her gjør også yuzuen seg mer gjeldende. Men også på smaken får jeg surt godteri som hovedinntrykk.

Kommentar: Jeg liker sure godterier og kunstig ananas, så flytende smågodt er helt i orden for meg, og konklusjonen blir “utmerket sommerøl”.

Kjøpt på Austmann bryggeriutsalg.

We are living in strange times

Det er vel neppe noen overdrivelse. Selv sitter jeg foreløpig greit i det, med en jobb som kan tas med hjem (og neppe forsvinner med det første, så langt har krisen generert mer jobb snarere enn det motsatte). Jeg har fått et spark bak til å rydde “kontoret” og gravd fram en nesten antikk pc-skjerm fra kjelleren, så jeg kan forskanse meg og jobbe nogenlunde konsentrert mens ungene har hjemmeskole ved spisebordet.

Andre bransjer står det dårligere til med. Når barene er stengt selger de heller ikke øl, og for bryggeriene våre, særlig de små, er det rett og slett litt krise. Veid opp mot (hundre)tusenvis døde av covid-19 er det kanskje ikke en viktig krise i menneskehetens historie, men for de som har lagt sjela si i å lage godt øl til deg og meg og som står i fare for å miste livsgrunnlaget er det krise nok. Og det angår alle oss som liker godt øl, for hva skjer når koronakrisa er over og “alle” norske mikro- (om ikke makro-?) bryggerier har gått over ende? Jo, det blir lenge til vi får kjøpt godt øl igjen, rett og slett.

“Og hva kan jeg gjøre med det?” tenker du kanskje? Ok, du tenker kanskje ikke det, for det er jo egentlig opplagt, men svaret er i alle fall at du kan kjøpe øl. Greit, du kan ikke gå og henge på puben, men hva med å invitere naboen på en øl – på hver deres veranda – nå når vårsola kommer? Og om vårsola lar vente på seg kan du drikke en (imp)stout foran peisen (om du har, ellers finnes det sikkert video av peis-ild på YouTube) og late som du er på hytta (enten du har hytte eller ikke) i påsken. Eller du kan invitere vennegjengen på On-nomi.

Min anbefaling er at du tenker deg om og bestemmer deg for hvilket eller hvilke av de norske bryggeriene du ville savnet mest og kjøper ølet deres i tiden framover. Du kan godt hamstre øl, det er ikke knapphetsvare. Eller, unntaksvis er jo noen tapninger det, men det er ikke den typen øl vi snakker om her. Det jeg anbefaler deg å kjøpe er det bryggeriene tjener penger på. Volumølet. Det som vanligvis selger seg selv på puben og som holder bunnlinja i vater sånn at de har råd til å lage de morsomme greiene. Jada, kjøp gjerne de morsomme greiene også. Polet er fortsatt åpent.

Og oppsøk gjerne bryggeriets utsalg (om de har). Da tjener bryggeriet mer per enhet. Har “ditt” bryggeri ikke utsalg, støtt den lokale øl-kjøpmannen du ville savnet mest. For meg blir det Gulating-kjeden, og de finnes jo over store deler av landet, så kanskje det gjelder deg også?

Helt konkret kan jeg bare gi råd for Trondheim:

Både Austmann og Monkey Brew har åpne utsalg. Følg de respektive bryggeriene på Facebook for informasjon om åpningstider framover, men akkurat nå er de som følger:

Monkey Brew, Kobbes gate 10:
Onsdag 10.00 – 18.00
Torsdag 10.00 – 18.00
Fredag 10.00 – 18.00
Lørdag 10.00 – 18.00

Austmann, Sluppenveien 10:
Fredag 15.00 – 20.00
Lørdag 13.00 – 18.00

Gulating finnes både på Sirkus og på Byhaven. Byhavenavdelingen har gratis hjemlevering, så selv om du sitter i karantene kan du kjøpe godt lokalt øl.

Og du, den puben du ikke kan henge på, kanskje det er mulig å støtte den litt også? Har de mat, kanskje de leverer takeaway? Driver de med konserter, kanskje de har livestreaming? (Her går Moskus foran som et skinnende eksempel, blant annet.) Sjekk.

Og vask hendene!

Austmann Stille Natt – tre årganger

Siden jeg nå hadde noen årganger med Stille Natt i kjelleren tenkte jeg det var på tide å teste dem opp mot hverandre og se hvordan de har utviklet seg. Jeg har tydeligvis klart å IKKE kjøpe noen ekstra i 2018, jeg ble en smule irritert på fortids-Ragnhild når jeg oppdaget det, men her har vi i alle fall tre årganger: 2016, 2017 og 2019.

Stille Natt 2016

Nellik er dominant på nesa, og tydelig på smaken, men der tipper det fort over i lakris. Har blitt langt mindre julete med lagring, men nå er det jo februar, så det er helt greit. Mmmmmm, lakris.

Stille Natt 2017

Mindre tydelig nelliklukt (men fortsatt en del skum). Smaken er mer “parfymert”, mer nellik og julekrydder, mindre lakris.

Stille Natt 2019

Betraktelig lysere enn de to andre i fargen. Lukter vørter, men også krydder/nellik. Smaker også mer vørter, men med tydelig krydderpreg og hint av lakris.

Interessant at 2017 smakte mer lakris når det var ferskt, mens 2016 har mistet krydderdominansen (og røkelsen). Fargen skulle tilsi at oppskriften har endret seg en del fra 2017 til 2019 (det kan jo være en effekt av det nye bryggverket?), men det er ingen tvil om at det er “det samme ølet”. Det er heller ingen utsikter til at jeg skal slutte å ha Stille Natt som et av mine favoritt(jule)øl i overskuelig framtid.

(Til dels mer utfyllende smaksnotater fra ølene var ferske: 2019, 2017, 2016. I tillegg har jeg smaksnotater for 2018 og 2015.)

Juleøl 2019, butikkøl del 1

Austmann Juleøl 4,7 %

Nese: Kaffe, litt fruktig og julekrydder.

Smak: Kaffe, maltfylde, svidd sukker og nellik.

Kommentar: Den virker hakket dårligere balansert enn i fjor, i alle fall får jeg litt for mye nellik og litt for mye bitterhet (men kaffe-brent-bitterhet snarere enn humle).

Grad av jul: Tja. Nellik er jo julete, men ikke når det blir for mye… To juletrær.

E. C. Dahls Juleøl 4,5 %

Nese: Maltsødme, vørter.

Smak: Maltsødme, vørter, hint av kaffe.

Kommentar: Er vel omtrent som forventet. Ingenting å rope hurra for, men ikke så fælt at jeg tar med egen drikke til svigers når det er dette jeg kan forvente å få (om jeg vil ha øl).

Grad av jul: To juletrær.

E. C. Dahls Lille Bjørn Juleøl 4,6 %

Nese: Litt syrlig nellik, og en nellik som har hengt på en sånn krydderbukett en stund og blitt tørr og litt støvete.

Smak: Nellik, litt malt.

Kommentar: Mye krydder, lite annet. Eller… det er jo ikke egentlig mye krydder heller. Bare… ikke noe annet. Da tar jeg faktisk heller standard Dahls juleøl i butikkstyrke, altså.

Grad av jul: To juletrær. Det som er av krydder er tross alt julekrydder.

Reins Kloster Juleøl 4,7 %

Nese: Litt såpete ingefær og maltekstrakt.

Smak: Nesten pepperkakeaktig. Det er sødme, ingefær og annet krydder.

Kommentar: Dette nærmer seg ingefærøl, og er friskt på en brusaktig måte, men fortsatt umiskjennelig øl. Fungerer sannsynligvis utmerket til den fete julematen.

Grad av jul: Fire juletrær med pepperkakehjerter på.

Nøgne Ø Hvit Jul 4,5 %

Nese: Humlete sitruspreg, mildt krydder, vage hint av røkelse.

Smak: Det er noe krydder der, og noe annet enn basismalt, men det drukner (for meg) i ren humlebitterhet.

Kommentar: Hadde du servert meg dette og kalt det IPA hadde jeg tenkt at det var en litt uvanlig undertone i den, men ikke stilt spørsmål ved stilbeskrivelsen ellers. Dette er alt for bittert for meg, og uten noe maltsødme eller andre ting som kan balansere ut bitterheten. Om du liker øl med høy IBU er dette verdt å teste, for min del får jeg ikke akkurat julestemning av øl jeg helst vil slippe å drikke opp.

Grad av jul: En bitter grankvist.

Human Rights Fruit Punch IPA 4,7 %

Lesbian rights
Gay rights
Bisexual rights
Trans rights
Queer rights
Intersex rights
Asexual rights
are
Human rights

Jeg forventer ikke akkurat å like ølet, men med så kul boks måtte det kjøpes likevel. Dette er et samarbeidsbrygg mellom Austmann og The Queer Brewing Project.

Nese: Tyggegummi med både frukt- og mintsmak samtidig.

Smak: En del humle, men den blir stilt litt i skyggen av frukten, som gir både mango og appelsinassosiasjoner for meg. Nå sa Arve Hubba-bubba, så da fikk jeg et flash av sånn tyggegummi med klistremerker (sånne litt harde), som vi kjøpte lassevis av (for klistremerkenes skyld) rundt 85 eller deromkring.

Kommentar: Som forventet er det for mye IPA til at jeg synes det er veldig godt, men mengden frukt gjør at det er helt greit drikkelig, og kanskje til og med brukbart som tørstedrikke på en varm sommerdag. Mulig det blir vanskelig å få testet akkurat det, da, her vi sitter i oktobermørket.

Juleøl 2019 del 1

Så var det på ‘an igjen. It’s a dirty job, but somebody’s gotta do it. Og så videre. Nå er det jo slike mengder med juleøl at skal man ha noe som helst håp om å få jobbet seg gjennom alt må man egentlig begynne i juli, og da er det jo ikke tilgjengelig ennå. Vel, vel.

Som alltid: «Grad av jul» er ikke ment å si noe om hvor bra (subjektivt eller objektivt) ølet er, men hvor «julete» det er, siden det nå altså er juleøl jeg tester. Et godt øl kan få «en stakkarslig grankvist» og et dårlig øl «fem juletrær» i teorien. Skalaen går fra ett til fem juletrær, men av og til kommer jeg over øl som krever en egen karakter. Er du ute etter “terningkast” må du enten utlede det fra kommentaren eller sjekke innsjekkene mine på Untappd.

E. C. Dahls Juleøl (sterk) 6 %

Nese: Søtt, daddelaktig.

Smak: Kaffe, brunt sukker, hint av lakris og rosin.

Kommentar: Jeg tror jaggu meg Dahls har klart å følge opp fjorårets juleøl-blink. Dette er “klassisk norsk juleøl” etter min smak. Klar kandidat til drikke til julemiddagen.

Grad av jul: Tre juletrær.

E. C. Dahls Sankt Olav Juleøl 9,1 %

Nese: Litt syrlig, hint av kirsebær.

Smak: Brent sukker, svisker og tørkede tranebær. Noe kaffeaktig her også.

Kommentar: Et veldig annerledes øl enn den vanlige juleølen, samtidig som at det er et visst slektskap. Det er (hint av) kaffe og det er sukker i en eller annen form. Det er litt… overveldende sånn når det treffer tunga, såpass at det blir en smule ubehagelig. Ettersmaken er derimot veldig god, og jeg mistenker at dette er et øl som er best til påske – eller neste jul. Må muligens lure en flaske eller to ned i kjelleren for å sjekke.

Grad av jul: Tja? Er det jul? Jeg er ikke så sikker… To juletrær.

Ringnes Julebokk 9 %

Nese: Svisker og maltsødme.

Smak: Maltsukker, kaffe, lett lakris, tørkede røde bær.

Kommentar: Mer lovende enn i fjor, det skjer en del på smaken og den er egentlig god som den er (men blir utvilsomt bedre med lagring). Vi får vel kjøpe en pall (ok, da, en kasse) og fylle på i kjelleren.

Grad av jul: Det kommer seg. Tre juletrær med både stjerne og glitter.

Austmann Stille Natt 9 %

Nese: Røkelse og myrra! Eller i alle fall litt røkelse og ganske mye krydder, definitvivt anis, koriander og hint av nellik.

Smak: Det smaker som det lukter, men med mer vekt på lakris. Søt Panda lakris, for å være spesifikk, men med snert av salmiakklakris på ettersmaken. Rikelig med krydder og røkelse er det her også.

Kommentar: Ingenting å utsette på Stille Natt i år heller. Nå begynner jeg å få noen årganger i kjelleren, så det kunne kanskje vært på sin plass med en liten Stille Natt-smaking? Austmann har (igjen) klart mesterstykket å lage et krydret øl som skriker jul, men likevel er balansert og særdeles drikkelig. Ølets svar på Fairytale of New York?

Grad av jul: Fem ferdigpyntede juletrær står og skinner for seg selv og oss som er tilstede.

Ægir Fimbul 11,5 %

Nese: Det lukter barleywine, det vil si vinøst og maltrikt.

Smak: Vinøst, maltrikt, kaffeaktig og med en bitter snert.

Kommentar: En solid barleywine, dette. Jeg kjenner eikefatet, men er litt tvilende til om jeg hadde registrert det om ikke jeg hadde lest etiketten først. Ørlite tung på bitterheten for å treffe blink for meg, men der er jeg ikke akkurat på linje med den jevne øldrikker.

Grad av jul: 2 juletrær. Ganske godt, men ikke særlig julete, maltsødmen er det eneste som redder Fimbul fra en-stusselig-grankvist-kategorien. Som vinterøl, og det er tross alt først og fremst “vinter” man forbinder med Fimbul, tross alt, gjør det det langt bedre, vi kan for eksempel si fire istapper?

Del 2 kommer plutselig.

Austmann Taproom, Trondheim

Den nye baren.

En hel uke tok det fra Austmann Taproom åpnet dørene til jeg kom meg innom. Sånn er det når de åpner midt i ferien, og det er kanskje ikke helt utilsiktet, det kan være greit med en myk start (selv om den opprinnelige planen var å åpne langt tidligere på året, men vi kan jo late som det var en myk start som var planen i alle fall). Selv denne dagen hadde jeg bare tid til en spontan kjapp tur innom, men jeg hadde flaks og traff Vinko i baren, så jeg fikk høre litt om både hvordan det har gått så langt (overraskende bra!) og planene framover.

Jeg og noen andre fra Det gode øls klubb var på flyttepakkedugnad på Austmann tidligere i sommer.

First things first: Austmann har altså flyttet produksjonslokaler fra Høvringen til Sluppen. Det gamle bryggverket er solgt, så akkurat nå er det produksjonsstopp mens de venter på at det nye skal leveres. Volumølene brygges uansett på Borg, en av de store fordelene med samarbeidet med Hansa Borg, så det blir ikke tomt for Tre gamle damer, Hoppy Blonde eller noen av de andre boksfavorittene, men de tærer på lagerbeholdningen av spesialøl.

Sånn ser det ut fra Kroppanbrua-adkomsten.

Sammenlignet med Høvringen er de nye lokalene svært sentrale, men sammenlignet med det meste annet er det vel… ikke akkurat et sted du ramler innom. Nærmeste bussholdeplass er Kroppanbrua, og kommer du fra den kanten er det mulig å se skiltet fra avstand. Jeg kom fra andre siden, og lurte nok på om jeg egentlig var på rett vei, men stolte på Google Maps når de mente at Sluppenveien 10 var dette gule bygget, og jammen viste det seg å stemme, for der rundt hjørnet, nærmest inn i en slags bakgård, var skiltet jeg lette etter.

Skilt på forsiden av bygget er selvsagt på planen, men der venter man på godkjenning fra kommunen.

Fra puben kan man se inn til det som skal bli bryggerilokalet gjennom store glassvegger, vegger som kan fjernes når det ikke arbeides i bryggeriet. Sjenkebevilling for hele arealet er på plass, så det kan huses flere hundre gjester ved behov og man kan også få omvisning med en øl i hånda.

Utsikt (innsikt?) til bryggerilokalene.

Hovedarealet for puben er fordelt over to rom, i tillegg er det uteservering, og altså mulighet for å åpne opp inn til produksjonslokalene.

Det er ti tappekraner, og naturlig nok er det hovedsakelig Austmann-øl å finne på disse. Når jeg var innom var det ett gjesteøl, en Trippelbock fra ØX Tap Room. (Oversikt over hva som finnes på kran vil oppdateres på På kran i Trondheim så ofte jeg har mulighet.)

Tre gamle damer i glasset, tre gamle damer på veggen.

Veggen bak baren er dekket av gamle tønnestaver, ellers er veggene dekorert med Skurkturs emballasjedesign, noen i form av veggmalerier, som Tre gamle damer over her, og noen som innrammede orginaler. I øyeblikket er møblementet ganske enkelt, men Vinko forsikret meg at det er midlertidig, sofaer er bestilt.

Bestilt er også bryggverket, bryggmesteren har til og med vært på inspeksjonstur for å forsikre seg om at det blir som de har tenkt. Det forventes levert i begynnelsen av uke 30, så regner de med to ukers installasjon og en uke eller deromkring til testbrygg før nye Austmann bryggeri er oppe og går for fullt igjen. Midten av august, altså, om ikke det dukker opp nye hindringer.

Det er ikke lagt opp til fast matservering på Austmann Taproom, men lokale tilbydere vil dukke opp. Den dagen jeg var på besøk sto Bastant Catering for “awesome burgers”. Burgeren var utmerket, om enn en anelse lite stekt for min smak (men ikke så lite at det var et problem, da hadde jeg sagt fra).

Foruten den gamle favoritten Tre gamle damer tok jeg meg en Lakris!!! (som var ny for meg).

Austmann Lakris!!! 6 %

Nese: Stout og lakris.

Smak: Flytende saltlakris med et svakt hint av stout. Ettersmaken er ren lakris.

Kommentar: Du bør like lakris (noe jeg gjør), gjør du det er det ikke mye annet å si enn omnomnomnom.

Så Sluppen har fått en bydelspub. At Trønderske ølentusiaster besøker Austmann tar jeg nesten for gitt, men jeg håper også folk i nærområdet vet å sette pris på stedet. Vi har gangavstand til Austmann Taproom selv. Til, kanskje ikke fra, for hjem er det bratt. Men at vi kommer til å stikke innom så ofte vi har anledning tror jeg ikke det er grunn til å tvile på.

 

Lille nabo ølfestival – en rapport

For halvannen uke siden arrangerte Den gode nabo i Trondheim “Lille nabo ølfestival” med lokale bryggerier og et par litt mer langsveisfarende gjester. Austmann, Lervig, Monkey Brew, Hogna, Rodebak, Reins Kloster, Hammerhead og importøren Brewery International (som stilte med Stone, Kona og Ace Cider). Slikt kan man jo ikke gå glipp av.

Austmann

For anledningen åpnet Naboen to timer tidligere enn vanlig, men selv etter vanlig åpningstid fredag var det ikke akkurat stappfullt i lokalet. Like greit for oss som ikke er så glade i folkemengder, heldigvis for Naboens inntjening ble det ganske folksomt når kvelden le på.

Opplegget fungerte som for de fleste andre ølfestivaler, man kjøpte smaksglass og bonger ved inngangen, og så betalte man for smaksprøvene med bonger. Hvert bryggeri hadde sin egen lille stand, for det meste med representanter fra bryggeriet bak baren, så det var mulighet for å slå av en prat.

Lervig

Fra denne publikummerens synspunkt var det hele svært vellykket, så jeg håper det blir et gjentagende arrangement.

Hogna

Kjappe notater for det jeg smakte meg gjennom følger:

Austmann: Whisky Wonderland
Like god som vanlig.

Lervig: Toasted Maple Bourbon Barrel Aged
Lukter lakris og pepper. Alt godt. Smaker det samme; tyrkisk pepper sukkertøy. Namme.

Rodebak: Double Saison
En rett fra, skikkelig god saison.

Austmann: Box Fresh Mk VII
Alt for typeriktig for meg. Blæ.

Lervig + Great Leap: Honey Ma Gold
Lukter litt sitrus-rengjøringsmiddel. Smaker underlig. Jeg er ambivalent, men det var gøy å få smake.

Lervig: Den gode nabo ølfestival
(En blend av Supersonic og Johnny Low.) Lukter friskt og fint, men smaker for mye humle, for bittert.

Monkey Brew: Galapagos Pomelo
Lukter surt og litt ubestemmelig frukt. Smaker surt, med et hint av bittert appesinskall. Ganske godt.

Lervig: Acid Crush
Lukter humle og syre. Smaker gressete humle, bittelite syre.

Rodebak

Rodebak: Wit
Lukter og smaker wit (og det er altså positivt).

Reins Kloster: Mango
Lukter litt melkesyre, smaker lett syrlig, lett mango. For lett.

ACE Pineapple Cider
For mye ananas(brus), for lite sider.

Reins Kloster, som definitivt vant for kulest bar.

Reins Kloster: Mr Grapefruiticus Wheat
Lukter lite, smaker egentlig ganske lite også. Litt “ale”, bittelitt grapefrukt. Litt skuffende.

Reins Kloster: Limelight Lager
Lukter veldig lime. Smaker lime og… tacoskjell. Sikkert ikke egentlig, men det var det hjernen min presenterte for meg i sammenheng med limen. Ren mindfuck, det skal jo slett ikke smake taco av øl.

Flere bilder kan du forøvrig se på Naboens facebooksider.