Bryggerifestivalen 2021, en stemningsrapport etter dag 1

Av åpenbare grunner ble det aldri noen Bryggerifestival 2020. Og av like åpenbare grunner har det vært usikkert helt til ganske nylig hvorvidt det ville være mulig å gjennomføre i år (så sent som i går sto det i Facebookarrangementet at man «håpet å kunne gjennomføre», men det var nok mest fordi noen hadde glemt å oppdatere).

Grepene som er gjort for å ivareta smittevern har både positive og negative sider, og jeg skal ærlig innrømme at jeg var litt skeptisk i forkant, men jeg er glad for å si at bekymringene mine ble gjort til skamme.

Festivalen åpner klokka 11 hver dag (torsdag, fredag og lørdag) og jeg var fast bestemt på å være der ved åpningstid, jeg er fortsatt begrenset glad i folkemengder, og regnet med at det ville bli flere gjester jo lenger ut på dagen vi kom. Beleilig nok passet det for foreldrene mine også, så vi møttes ved inngangen klokka 11.

Fæby og Haandbryggeriet i full sving med sjenking

Den største smittevernsmessige endringen fra et deltagersynspunkt er at man velger seg et bord og der skal man sitte. Ølbestilling gjøres via mobiltelefon og betales med Vipps og en servitør kommer med det du har bestilt. De positive sidene ved dette er:
a) Det er bord til alle (er det ikke ledig må du stå i kø utenfor festivalområdet) og det er luftig ved og mellom bordene (det er de samme bordene som tidligere år, som det er plass til minst åtte personer ved, og man skal være maks fire per bord).
b) Du slipper å reise deg fra bordet og «trenge» deg fram til baren for å hente øl. En ting er at det gjør det langt mer behagelig å være gjest, servitørene tar seg av løpingen, men det betyr jo at det faktisk er mulig å dra på festival alene; du mister ikke bordet ditt mellom hver runde øl (når du må på do er det en annen sak, men det er i alle fall en forbedring).

På forhånd var vi litt spent på hvordan de stakkars servitørene skulle klare å holde rede på hvilke øl som var hva, men det var elegant løst med klistrelapper på glassene.

Fem øl fra Fæby, tydelig merket

Et utslag av kombinasjonen av smittevern og det nye engangsplastforbudet er at du får et nytt glass for hver øl du bestiller. Eller, «får», du må nok betale for det (fem kroner kan vi regne oss frem til, da det som før var en-mynts-øl koster 40 og det som før var to-mynts-øl koster 75, det vil si 35 eller 70 kroner for 1 dl øl og 5 kroner for glasset). Til gjengjeld får du ta dem med deg hjem alle sammen om du vil. Faktisk ga de stort inntrykk av at de satt pris på om man tok med seg glass, servitørene fortalte oss at vi kunne ta dem med flere ganger og de delte til og med ut papirposer til de som ikke var forberedt nok til å ha med pose hjemmefra (amatører overalt). Et tips om du vil ha med glass hjem er å be om å få en (eller flere) av eskene de kommer i. Det går tolv glass i en eske, og de transporteres jo mye tryggere sånn enn løst i en pose. Og eskene blir ellers bare flatklemt og trillet bort for resirkulering, så du bidrar til opprydding i samme slengen. Win-win. Vil du ikke ha med glassene hjem blir de selvsagt samlet inn, men de blir ikke gjenbrukt på denne festivalen, det er det ikke kapasitet til å håndtere. Hvorvidt de blir vasket og brukt neste år eller rett og slett resirkulert de også vites ikke. Uansett, jeg tok med meg våre glass. Det er praktisk å ha et utvalg småglass når man har ølnerder på besøk og skal dele «sjeldne» øl (10 pers på en 0,33-flaske, noen?).

Logistikken foregår slik: Du legger inn en bestilling og betaler. Du må minimum bestille for 160 kroner, så det vil alltid være minst tre øl per bestilling. En lapp med bestillingen din skrives ut «at the pass» (det aner jeg ikke hva heter på norsk…) der en person holder rede på rekkefølgen og sørger for at ledige servitører får de eldste bestillingene. Samtidig har hvert bryggeri fått en tilsvarende lapp skrevet ut med sin del av bestillingen din. Sevitøren tar bestillingslappen og brettet og går runden til de aktuelle bryggeriene (som forhåpentligvis har rukket å tappe ølen) for å hente øl før hen kommer til bordet ditt.

Bilde av min bestilling av Rodebak Farmhouse sigar ferdig tappet (sendt meg på messenger av Eva som sto bak baren for Rodebak og ikke overraskende kjente igjen navnet mitt)

Dette fungerte i all hovedsak strålende. Den åpenbare svakheten i systemet er at trøbbel med tapping av hvilken som helst grunn – og det er mye som kan krangle når du skal tappe øl kontinuerlig i time etter time – får en dominoeffekt, da «min servitør» ikke blir ferdig med min bestilling før hen får hentet alle mine øl, og kan ikke uten videre fortsette med neste bestilling før hen er ferdig med min uten at det blir krøll i systemet. Når det begynte å bli folksomt var det noen bryggerier som hadde «backlog» på 20-30 ferdigtappede øl, mens det sto et titalls servitører i kø og ventet på øl ved andre bryggerier. Noe som unektelig var underholdende å se på for oss med utsikt til baren, men som nok forårsaket like mye svette hos de involverte som det unormalt strålende sola over Trondheim. Tipset er å smøre seg med den berømte tålmodigheten (i tillegg til solkrem) og smile til servitørene når de (endelig?) kommer. De er frivillige, så sett pris på at de bruker tiden sin på å løpe fillene av seg slik at du kan få gå på festival igjen.

Servitører i kø

Og for al del: Smil gjerne litt til bryggerne også, om enn på avstand. Hadde det ikke vært for dem hadde det ikke vært noe øl for deg å drikke. På avstand, ja. Den åpenbart største negative konsekvensen av «ingen mingling» og «servering ved bordet» er at den dialogen med bryggerne som er en stor del av moroa på festival vanligvis ikke skjer i år.

Tidligere i dag var det altså strålende sol i Trondheim. I skrivende stund (klokka halv ni om kvelden) tordner det, og herfra ser det ut til at regnværet ligger midt over Midtbyen. Tidligere i uka var værmeldingen for fredag og lørdag ikke særlig lovende, men nå mener Yr at det skal bli ganske perfekt festivalvær, så kanskje er arrangørene heldige nok en gang. Å dømme ut fra mengden mennesker som hadde oppsøkt festivalen i ettermiddag ligger det i alle fall an til å bli en vellykket festival også i år, på tross av alle begrensninger. Dagen i dag lovet godt.

Folk hygger seg på festival

Bunnahabhain 14 år The Loch Fyne 48 %

Tappet av Loch Fyne Whiskies i Inverary, denne Bunnahabhainen ble destillert i desember 2001, modnet på en eks-sherry butt med referanse 1606, og tappet på flaske i desember 2015. Jeg kjøpte min flaske i 2016, når bussen stoppet i Inverary på vei til Campbeltown, dit jeg skulle på festival.

Nese: Fløtekarameller, ganske mørke. Toffee apples. Hint av lær og tjære. Brått fruktig med vann, sitrus av eksotisk type og også hint av lakris.

Smak: Eik, lær, mørk karamell og tobakk. Med vann får den et hint av noe som ligner svært på røyk, men mer svidd røsslyng enn torv. Tjære og sviskekompott utfyller.

Kommentar: Jeg har gjort dårligere kjøp. Bunnahabhain tappet av folk som har peiling blir sjelden feil, og det var noe av grunnen til at jeg tok sjansen på en halvlitersflaske til 95 pund, men det er jeg glad jeg gjorde. Mye fatpreg på denne, men den har ingen av de unotene du ofte får på sherryfatstapninger, og jeg liker det jeg drikker.

Balblair 2008 Hand Bottling Cask #449 58,1 %

Dette er flaska vi (dvs Arve) fylte selv på Balblair når vi var der på NWML Trondheims jubileumstur i 2019.

Nese: Sitron. Grønt tre, eller kanskje seljefløyte. Pulverkaffe? Vaniljekrem. Med vann sevje, sitronterte og appelsinkrem.

Smak: Nyknekt kvist. En vanilje/vanilin som bikker over i det beske (uten at det er vondt). Med vann blir det tydeligere eik, hint av kakaopulver og svidd søtbakst.

Kommentar: Denne blir nok ikke gammel i skapet. Svært moreish og nesten i overkant lettdrikkelig uten å være kjedelig på noen som helst måte.

Hardangergutanes Solglimt eplesider 8 %

Nese: Lett eple. Tørt. Tydelig alkohol, et hint av gjær.

Smak: Masse eplesmak. Ganske mye syre, men også en del tørrhet og litt snerpethet. Litt alkohol/gjær på smaken også.

Kommentar: Tross mengden eple på smaken er det ingen mulighet for å ta feil av dette og eplejuice, til det er alkohol- og siderpreget for tydelig. En av de absolutt beste norske jeg har smakt. Pluss også for lekker etikett (selv om det aldri er et kjøpsargument alene skader det jo ikke).

Kjøpt på Vinmonopolet, City Syd.

Jura Boutique Barrels 1995 56,5 %

Boutique Barrels er enkeltfatstapninger fra Jura. Denne ble destillert 14. november 1995 og har i følge etiketten fått finish på «Bourbon JO» fat. Jeg må innrømme at det er litt uklart for meg hva det innebærer… Men god var den, og nesten tom ble den før jeg kom så langt som til å skrive smaksnotat.

Nese: Honning/bivoks og malt. Med vann blir den mer nøtteaktig, og får også sitrus og litt krydder av ubestemt art.

Smak: Malt, eik, vanilje og honningkake. Kandisert appelsinskall med vann. Krydder med mye eiketoner, noe kanel og noe… vel… annet.

Kommentar: Mye sødme og mye krydder. Dette var et hyggelig bekjentskap, synd den er tom.