Bunnahabhain 14 år The Loch Fyne 48 %

Tappet av Loch Fyne Whiskies i Inverary, denne Bunnahabhainen ble destillert i desember 2001, modnet på en eks-sherry butt med referanse 1606, og tappet på flaske i desember 2015. Jeg kjøpte min flaske i 2016, når bussen stoppet i Inverary på vei til Campbeltown, dit jeg skulle på festival.

Nese: Fløtekarameller, ganske mørke. Toffee apples. Hint av lær og tjære. Brått fruktig med vann, sitrus av eksotisk type og også hint av lakris.

Smak: Eik, lær, mørk karamell og tobakk. Med vann får den et hint av noe som ligner svært på røyk, men mer svidd røsslyng enn torv. Tjære og sviskekompott utfyller.

Kommentar: Jeg har gjort dårligere kjøp. Bunnahabhain tappet av folk som har peiling blir sjelden feil, og det var noe av grunnen til at jeg tok sjansen på en halvlitersflaske til 95 pund, men det er jeg glad jeg gjorde. Mye fatpreg på denne, men den har ingen av de unotene du ofte får på sherryfatstapninger, og jeg liker det jeg drikker.

Tobermory 14 år Marsala wine cask finish 56,3 %

Nese: En merkelig blanding av grillet kjøtt, smørsyre og søt lakris med et blaff av plomme i madeira (eller kanskje helst marsala). Med litt vann lukter det mer «normalt», en del frukt, litt malt og en syrlig, vinøs tone.

Smak: Du smaker marsalaen, i alle fall. Såpass at det nesten kunne vært vinen om det ikke var for den alt for tydelige alkoholstyrken. Med vann dør den litt, plutselig smaker det mest sprit. Enda litt mer vann redder den ikke inn, det bare tilfører en underlig emmen usmak.

Kommentar: Vel, direkte udrikkelig var den jo ikke, og når det er Tobermory vi snakker om er vi da allerede på pluss-siden. Selv om lukta var hakket bedre med vann ville jeg anbefalt å drikke den uten, da framsto den som en relativt ok vinfatsfinish.

Bunnahabhain 2002 14 år Wemyss Lemon Butter Sole 46 %

Nese: Stekt mat (men det kan være lufta i lokalet…), «breaded» (dvs panert på britisk vis) mat.

Smak: Smør, joda. Men mer… salvie enn sitron. Med vann dukker det opp brødsmuler.

Kommentar: Litt anonym. Helt ok, altså, men langt fra løp og kjøp.

Smakt på whiskyfestival på Kafé Larsen (15.09.2018)

Longrow 14 år Springbank Society 53,4 %

Destillert oktober 2001, tappet oktober 2016, modnet på en first-fill sherry butt.

Nese: Småsvidde tørkede frukter. Mørk karamell. Bål. Med vann dukker den svidde gummien opp på nesa også. Men også tørt jordgulv, krutt og kandisert appelsinskall.

Smak: Svidd lakris, sykkelslange, svidd fløtekaramell. Med vann dempes gummien. Jeg finner jordstøv og mentol, bål og appelsinmarmelade.

Kommentar: Etter første slurk var jeg klar for å avskrive denne helt, men den kom seg med litt vann og balanserer på rett side av «overeiket»-grensen. Det er nok som skjer til at den holder på interessen og jeg synes faktisk det smaker godt også. Slett ikke dum.

Julekalender 2016 luke 1

En dag sen, i og med at jeg somlet med å få hentet kalenderen hos kurér. Plutselig var det desember, gitt. Til gjengjeld får dere to luker i kveld. Jeg er i tillegg sykemeldt for «akutt øvre luftveisinfeksjon», men for en gangs skyld er det ikke nesa som er hovedproblemet, så jeg kjører på. Så har jeg noe å skylde på når jeg er helt på viddene. Strategisk, ikke sant?

2016luke1w

Nese: Eplekake med vanilje og litt kanel. Noe eik. Med vann forsterkes maltpreget og det lukter halm og litt sitron.

Smak: Epler, aceton, vanilje. Med vann noe malt, et bitt av lakris eller lakrisaktig krydder og kandissukker.

Kommentar: Umiddelbart på smaken tenkte jeg «Denne var det noe veldig kjent med», men jeg klarer ikke helt å sette fingeren på om det er whiskytype eller destilleripreg jeg kjenner igjen. Men, ok. Bourbonfat. Middels sterk, 46 % eller kanskje litt mer. Ikke fryktelig gammel, rundt midten av tenåra, kanskje? Ikke kjølefiltrert (den ble tåkete med vann), så da luker vi ut noen standardwhiskyer, men ellers hjelper det ikke så mye. Jeg har lyst til å riste hodet til et navn faller ut, jeg kommer til å se fasiten og tenke «det visste jeg!», men det står stille. Arran? Glenlivet? Har de to noe til felles, egentlig?

Fasit: Tormore 1999 14 år fra Gordon & MacPhail. OK, så den første tanken min var IKKE «det visste jeg!». Til gjengjeld gøy, jeg kan telle på en hånd antallet Tormore jeg har smakt. Bommet på styrken, men ellers er vel resultatet godkjent, føler jeg.

Detaljer: Refill bourbon, tre fat med nummer 4732, 4733 og 4734, destillert 31.08.1999, tappet 27.01.2014, 58 %.

Aberlour 2000 14 år Cadenhead Small Batch 46 %

IMG_1706Nese: Malt, gule epler og sukkerbrød. Med vann får den preg av «lemon sherbet» og napoleonskake.

Smak: Sitronkake, litt eik, mye malt. Mye det samme med vann, litt mer krydderpreg på sitronkaka, bare.

Kommentar: På mange måter litt anonym, selv om nesa kom seg. Likevel er det interessant å smake en ren bourbonfatvariant av Aberlour, siden de er et av destilleriene som bruker mye sherryfat. Og godt er det, for all del, selv om den savner litt spenst.

Mortlach 1993 14 år Duncan Taylor NC2 58,9 %

Tappet 2007, fatnummer 6550.

burns-4Nese: Fersken og malt. Vannmelon? Med vann får den litt blomsterpreg, syrin eller noe sånt, og mer frukt, epler og pærer.

Smak: Litt uggen bismak. Lett eik, vanilje og malt. Overmodne bananer. Et lite hint av svart pepper. Tar mye vann, men endrer seg minimalt.

Kommentar: Friskere lukt enn smak. Helt grei, men jeg har drukket langt bedre Mortlach. Den er vel neppe tilgjengeling lenger, heller, hele 8 år siden den ble tappet, og det er det ingen grunn til å være spesielt lei seg for.

Springbank Local Barley 14 år 57,8 %

Nese: Lett svovel, melkesjokolade, sherryfat og malt. Vann gjør maltpreget tørrere og gir assosiasjoner til kli.

Smak: Malt, papp, rognebær og bitterhet. Mer bitterhet med vann, men kli også på smaken.

Kommentar: Mer malt og korn jo lenger den får være i glasset. Helt ok drikke.

Smakt på masterclass med David Allen på Oslo Whiskyfestival 2014.

Arran 1996-2011 sherry cask 54,1 %

Fat nummer 1973, destillert 11.12.1996, tappet 31.03.2011.

arran_sherryask1973

Nese: Eplekompott med kanel, mørk sjokolade, duftende roser. Med litt vann lett myntepreg, appelsinskall, jasmin og sitron.

Smak: Eik og epleskall, honning, svart pepper og mørk sjokolade. Mer sjokolade med vann, appelsinmarmelade og laubærblad.

Kommentar: Nok et strålende sherryfat fra Arran. Føyer seg inn i rekken som forkynner løp og kjøp (selv om akkurat dette ikke har vært tilgjenglig i Norge, flaska er kjøpt på destilleriet, men de fatene som har nådd polet har vært like gode).

Takk til Bjørn for smaken.

Cragganmore 1997 14 år Duncan Taylor NC2 46 %

Tappet 2011.

Nese: Pæreis, hint av røyk, eik. Med vann utvikler det seg i retning melonyogurt og tørr drivved.

Smak: Eik, honning, varme, litt pepper. Mer bitterhet med vann, og et subtilt røykpreg, men også noe fruktig, appelsinaktig.

Kommentar: Litt artig at jeg oppfatter nesa som «kjølig», særlig med assosiasjonen til pæreis, mens smaken er «varm». Det gir en interessant kontrast. Ellers er dette en hyggelig drikkewhisky. Sånn passe kompleks, men ingenting å fordype seg i.