The White Hart Brew Pub, Whitechapel, London

The White Hart er en gammel pub i Whitechapel i London. Relativt nylig har den gjennomgått totalrenovering og gjenoppstått som Brew Pub, med et 450-liters mikrobryggeri i kjelleren. Ølene heter One Mile Road snarere enn White Hart, 1 Mile Road er også adressen til puben.

IMG_9441Vi besøkte dem en søndag ettermiddag i forkant av middagsrushet, for å få spist noe mat og selvsagt teste utvalget av øl og sider. Det var kanskje litt dårlig timing, for det var mange av kranene som var ute av drift, “we have a bit of a cask disaster”, fikk jeg fortalt, men spurte ikke videre om hva som var årsaken. De skulle hatt Jasper Cider på fat, men den var blant de som ikke funket, så jeg tok en One Mile Road Rye IPA fra deres eget ølutvalg i stedet.

IMG_9438

Den luktet tørr, litt støvete humle, og hadde tydelig smak av humle, også, men med såpass mye fylde fra rugen at jeg likte den ganske godt (som muligens gjør det til en dårlig IPA).

IMG_9445

Jeg spiste en helt ok Chili, dattera fikk chips og deretter dessert. Desserten så i alle fall imponerende ut, men var nok mer beregnet på voksent gourmet-publikum enn kresne åtteåringer (ikke at det er pubens feil, selvsagt). Det var hovedsakelig isen som gikk med (og så spiste jeg kirsebærene).

Dessert med sukker-bling
Dessert med sukker-bling

Før vi gikk kjøpte jeg to små glass til av mikrobryggeriets eget øl:

IMG_9449

One Mile Road Watermelon Margarita Pale på 4,3 % luktet ingenting, men smakte tydelig av vannmelon. Utover det smakte det mest bittert, og den var helt klart alt for bitter for meg, men utover det kan jeg ikke si at jeg tror konseptet er noen vinner.

One Mile Road Black Tea Lager på 4,9 % luktet også fint lite. Den smakte svart te, men også fruktkake eller muligens syltetøy og hadde rimelig mye humle til lager å være. Her savnet jeg maltdybde for å balansere teen og humla, men det var et mer lovende øl enn margaritaen.

IMG_9440

The White Hart er lisensiert for “off sales” som det heter. Det var vanlig i gamle dager, den gang barna i huset ble sendt rundt hjørnet til “the local” etter en pint til far til middag, men dabbet av når det at ti-åringer løp rundt med fulle pints i gatene ble mindre PK. I det siste har antallet puber som er lisensiert for å selge øl du skal ta med deg igjen økt, i forbindelse med håndverksølets popularitet. Siden det de hadde tilgjengelig på flaske fra One Mile Road var diverse øltyper jeg bare av og til liker og jeg ikke hadde blitt overdrevet imponert over det jeg hadde smakt så langt droppet jeg å kjøpe med meg noe.

Celia 4,5%

Žatecký pivovar (Žatec Bryggeri) ligger i Zatec-provinsen som er kjent for sine emninente humle. Det er beviselig dyrket hujmle her i over 1000 år og øl blitt dyrket omtrent like lenge. Bryggeriet har sine aner fra 1801 men led hardt under statlig eierskap i etterkrigstiden. Med murens fall og utsalget av statlig eiendom kom bryggeriet på lokale hender i en kort periode før den serie-entrepeneuren Rolf Hugo Munding kjøpte bryggeriet i 2001. Han la penger i potten og fikk bryggeriet på fote igjen til stor glede for lokalbefolkningen.

Celia er et økologisk og glutenfritt øl der glutenet er redusert til glutenfritt nivå med en patentert og unik metode de ikke opplyser noe mer om.

CeliaAMLFarge: Strågul med mye skum som forsvinner rimelig raskt.

Nese: Syrlig korn med en flat sødme.

Smak: Lett og enkel med et rent og friskt kornpreg. Litt flat på ettersmaken.

Konklusjon: Enkel og pregløs. Ingen særlig usmak, men på den andre siden ingen særlig smak.

Innkjøpt: Meny Moholt, Trondheim

Mikkeller RED Scandinavian Sky-High Lager 5 %

mikkeller_sasred

Nese: Maltsødme, kaffekarameller.

Smak: Mye maltsødme, men tørrere enn lukta skulle tilsi. Lakris og kaffe.

Kommentar: Lager? Hardly. Mer som en mellomting mellom en amber og en porter. Men ganske godt. Betraktelig bedre enn witen, denne kan jeg finne på å bestille igjen.

Kan kjøpes ombord på SAS-flyvninger, også innenlands i Norge.

Det Lille Sørlandsbryggeriet Sør 4,7%

I serien markedsvilledning har Scandza meldt seg på i konkurransen som om dagen går med Sagene Bryggeri i foreløpig ledelse. Dette brygget framstår som brygget av det Lille Sørlandsbryggeriet, et for alle et ukjent bryggeri. Sannheten er at det er brygget hos Arendals Bryggeri, som langt fra kan regnes blandt de små på Sørlandet. Scandza sto også bak Little Norway-ølet – der de fant et kanadisk mikrobrygg de likte og endret omtrent 99% av innholdet for de solgte den som lys lager da kölsch (som orginalen var) ble for skummelt for nordmenn.

For de som lurer på hvordan en såpass marginal produsent som Scandza klarer å få innpass med sine tvilsomme lyse lagere i stort monn hos dagligvaren bør huske at herrene bak selskapet har lang fartstid hos henholdsvis Ringnes (Jan Bodd) og Carlsberg Sverige (Stig Sunde) og har dermed kontakter langt inne i kjedene. At selskapet deres også bl.a. eier Synnøve Finden og Sørlandschips.

Brygget i seg selv ser ut til å skal ta seg an Corona og Sol i norsk dagligvare. Mais er brukt, selv om det på innholdsdeklarasjonen på baksiden kommer mais etter maltet bygg (på framsiden er mais nevnt først).

ArendalsSorAMLFarge: Veldig lys gul. Tynt, hvitt skum som dog blir liggende som et lokk.

Nese: Lett søtlig med et lite hint av vann fra en boks med hermetisk mais.

Smak: Lett sitrus frisk med en lett maltsødme og en emmen bismak.

Konklusjon: Ikke så værst for de som insisterer på øl med minimalt ølpreg. Minuspoeng for å late som de er mikrobrygg dog.

Innkjøpt: Obs! Lade, Trondheim

Hansa Vienna Lager 4,6%

Hansa har ikke tatt for seg de heftigste bryggene når de skulle lansere nyheter nå i vår. Etter Appelsin-radleren har jeg ikke de største forhåpningene. Det hele minner litt om Aass’ Lyse Bayer som jeg ikke var særlig begeistret for. Vienna Lager oppsto kanskje i Wien men ølsorten lever i dag hovedsaklig i Mexico der Østerikske immgranter tok den med seg.

HansaViennaLagerAMLFarge: Lys kobber med en lett og hvit skumtopp som legger seg raskt.

Nese: Lett maltsødme og lite annet.

Smak: En lett maltsødme med en emmen bismak av gammel malt og humle. Smaker litt som om de har brygget en ordinær lager og tilsatt litt karamell. Den industrielle kullsyretilsetningen er såpass markant og nesten overdøvende at det blir ubehagelig.

Konklusjon: Et greit nok brygg i utgangspunktet, men kullsyren bli alt for dominerende og gir meg en ubehagelig opplevelse.

Innkjøpt: Meny Lade, Trondheim

Ægir Hlésey 4,7%

Hlér er et annet navn på den norrøne havguden Ægir. Dette nevnes i både Snorres Skaldskaparmål (Yngre Edda) og den norske skapelsesberetningen Fundinn Noregr (Islandsk opphav). Hans bosted var Hlésey som på mer moderne skrivemåte er Lesø (ligger i Kattegat).

Brygget er en sommer red lager.

ÆgirHleseyAMLFarge: Gylden mot kobberfarget. Lett og eggeskallhvitt skum.

Nese: Veldig lett og nøytralt. Litt maltsødme med en tørr, innestengt aroma.

Smak: Veldig lett og balansert. Litt sødme, bitterhet og en dæsj med emmen fruktighet (appelsin, fersken og svisker).

Konklusjon: Muligens det ølet fra Ægir jeg har likt minst.

Innkjøpt: Rimi Risvollan, Trondheim

Östersund City Lager 5%

Denne lageren fra Östersundsbryggeriet Jemtehed & Brande er brygget til ære for hjembyen deres. Upastaurisert og ufiltrert er dette en hyllest til den store lille byen Östersund.

OstersundCityLagerAMLFarge: Lys oransjegul. Tynt, hvitt skum. Lite bunnfall og grums til ufiltrert å være.

Nese: Lett sitrus og et bittelite hint av sødme. Generelt ikke mye i det hele tatt.

Smak: Frisk sitrus, malt og kullsyre. Noen krydderier (kardemomme og kanel) leker litt i bakgrunnen. En litt sur kullsyrearoma ligger og overdøver ettersmaken.

Konklusjon: En kurrant og god lager, selv om ettersmaken heftes litt av kullsyra. Definitivt et hakk eler sju opp fra de kommersielle lagerene som serveres på bar og i så måte et prisverdig tiltak. Et hederlig alternativ en varm sommerdag i Östersund.

Innkjøpt: Systembolaget Kyrkgatan, Östersund (23,80 SEK / 33cl)

Salitos 4,7%

Alt ved dette ølet roper Mexico og Sør/Mellom-Amerika, noe de bruker heftig i markedsføringen. Navnet herstammer fra Salitos Brewing Company i Panama, men tilhører MBG International Premium Brands – der MBG sto for Miller Brands Germany fra den gangen de fikk agenturet på Miller Brewing Company i Tyskland.

Krombacher Brauerei hadde i seks år en aksjepost på nesten 50% i selskapet og det er derfor lett å anta at ølet brygges der, noe som både Ratebeer og Beeradvocate også oppgir. Brygget er en lager av typen amerikansk.

SalitosAMLFarge: Lys og bleik gulfarge.

Nese: Lett sitrus og kornekstrakt.

Smak: Lett søtlig (blanding av kornsødme og kunstig søtning), kullsyrepreget og eller pregløs.

Konklusjon: Et forglemmelig øl man kan bøtte mengder av. Kan late som man er i Sør- eller Mellom-Amerika så lenge man glemmer at det er et tysk øl.

Carlsberg Hof 4,2% PET

I likhet med Tuborg Gold PET er dette produktet også brygget på Carlsberg Sveriges anlegg i Falkenberg (tidligere Falcon Bryggeri) og må ikke forveksles med den Carlsbergen man får i andre land. Ihvertfall i Norge, Sverige og Storbritannia (sikkert flere andre steder også) er all Carlsberg brygget lokalt og har smaksmessig ikke alt for mye til felles med orginalen.

CarlsbergHofAMLFarge: Strågul.

Nese: Litt sitrusaktighet (sitronvann) og litt sødme (korn og mais) er alt jeg finner.

Smak: Kullsyredrevet, vannaktig og med et hint av korn.

Konklusjon: Dette kan være den mest pregløse og smaksfattige Carlsbergen jeg har smakt. Totalt fravære av det meste som må til for å kunne kalles øl på smak. Styr unna.

Tuborg Gold 5,3% PET

Systembolaget begynte for noen år siden å ta inn forskjellige produkter på PET-flasker (Polyetylentereftalat-flasker) eller plastikkflasker som det heter på norsk. Vin, sprit og øl har blitt lansert i slike flasker, og det er gjerne de store produsentene som blir med på slike satsninger. Og i Sverige er det da Carlsberg Sverige, Spendrups og Kopparbergs som har øl på PET.

Carlsberg Sverige er den svenske operasjonen av Carlsberg og består i all hovedsak av gamle Pripps og Falcon (Carlsberg eide Falcon da Pripps/Ringnes ble oppkjøpt og la kjapt ned Pripps bryggerier og beholdt Falcons ene i Falkenberg). Tuborg ble en del av Carlsberg allerede i 1970.

Tuborg Gold 5,3% brygges av Carlsberg Sverige i Falkenberg og må ikke forveksles med den danske Tuborg Gold som holder 5,8%.

TuborgGoldPETAMLFarge: Lys gylden.

Nese: Lett syrlig maltaroma. Litt smør og kullsyre i tillegg.

Smak: Flat og pregløs. Litt malt og en hint av humle.

Konklusjon: Sikkert kjekk å ha med på tur, men vann fra bekken i den norske fjellheimen har med fylde og karakter enn dette.