Bowmore Black Rock 40 %

Bowmore Black Rock er en NAS-tapning som først og fremst er tilgjengelig for «travel retail». Denne flaska er kjøpt på båten mellom Oslo og København for en ganske billig penge. Whiskyen har vært lagret hovedsakelig på spanske eks-sherry fat.

img_5961

Nese: Ganske ren røyk og sigarkasse, det vil si sedertre og litt søtlig tobakk. Vann gir ingen nevneverdig endring.

Smak: Følger opp nesa med røyk, søt tobakk og noe fruktig, kanskje eplekompott. Røyken blir mer dominerende med vann.

Kommentar: Relativt grei bang-for-your-bucks dette. Hadde gjerne sett den på fatstyrke, eller i alle fall 46 %, men da hadde den vel fort blitt en del dyrere. Ganske enkel og en helt akseptabel brukswhisky, men ikke akkurat noe du blir sittende å gjennomanalysere.

Flere juleøl i butikkstyrke

img_5952

Gulating (i samarbeid med Færder) Julebjorr (2016) 4,7 %

Nese: Litt appelsin, krydder – blant annet en god dæsj stjerneanis – ganske juleaktig.

Smak: Ganske lett og tørt, en del bitterhet som heller mot appelsinskall, krydder i form av nellik og stjerneanis.

Kommentar: Ikke ueffent. Vellykket juleøl i butikkstyrke, men muligens litt overdrevet bittert for meg (med mer maltfylde hadde kanskje bitterheten blitt balansert ut). Likevel definitivt godkjent.

Grad av jul: Tre juletrær.

img_5953

Stjørdalsbryggeriet Vårres Juleøl (2016) 4,7 %

Nese: Mørk malt og julekrydder; nellik og ingefær.

Smak: Balansert kombinasjon av karamell- og brentmalt og julekrydder.

Kommentar: Muligens det beste i butikkstyrke så langt i år.

Grad av jul: Fire juletrær.

img_5958

Stokkøy bryggeri Juleøl batch 38 4,7 %

Nese: Tørt maltstøv, kaffeaktig.

Smak: Kaffe, tørr brent malt, syrlighet.

Kommentar: Som vanlig fra Stokkøy fyldig til å være butikkstyrke, men jeg klarer ikke å plassere det som juleøl differensiert fra porteren deres. Til gjengjeld er det en god porter.

Grad av jul: Ett juletre.

img_5959

Voss Fellesbryggeri Brukbar Jolagåva 4,7 %

Nese: Pepperkaker og vørterbrød.

Smak: Pepperkaker. Maltsødme, mørk sirup, pepperkakekrydder (nellik, kanel, ingefær). Ganske tørt og lett bittert.

Kommentar: Nesten i overkant julete. Et ganske godt øl, men kanskje blir det litt mye krydder om man skal se på det som et session-øl, som jo styrken tilsier.

Grad av jul: Fem juletrær.

Bøker til jul

Ved hjelp av random.org har jeg nå trukket to personer som får overta mine ekstra eksemplarer av The New Single Malt Whiskey.

the-new-single-malt-whiskeyDe aller fleste kommentarene kom på Facebook (23 stykker), men en person kommenterte faktisk også her på bloggen og i dette tilfellet viste det seg å lønne seg, for første tall ut var 1:

trekning1Den første boka går derfor til Ole Andre Urvold. Neste tall ut ble 7:

trekning2Og på den plassen finner vi Eric A. Laetere. Vinnerne kontaktes straks.

Lesestoff til helga #136

Whisky

Oslo: Dave Broom var på Oslo Whiskyfestival og har skrevet om saken, blant annet sier han at «Myken’s peated new make was truly excellent», og det kan vel ikke være småtteri fra den kanten.

Skottland: Dornoch ligger an til å starte produksjon i løpet av noen få uker, i første omgang skal det produseres gin.

New Zealand: The Still Trippers har reportasje, med mange bilder, fra Dingle Distillery.

Sider

USA: Siden 2009 har det blitt kåret vinnere i U.S. Open Beer Championship. I år ble det for første gang også avholdt et i U.S. Open Cider Championship og vinnerene ble annonsert 14. november. Årets Grand National vinner ble Angry Orchard. med Vermont Cider Company på andre og 2 Towns Ciderhouse på tredje.

Annen drikke

Edinburgh: Gin Fuelled Bluestocking har vært på besøk hos Pickering Gin.

Noen øl fra Beer Enthusiasts portefølje

Av og til kan man som blogger få innpass som presse. Det er slett ikke så dumt, særlig når Beer Enthusiast frir til Trondheims utelivsbransje med mini-messe. Jeg smakte fler enn jeg fikk notert noe fornuftig for, det er helt normalt, men her er i alle fall en oppsummering av notatene mine.

Schneider Weisse Mathilda Soleil (Tap X) 7 %

Nese: Maltrikt med umoden banan og melne epler

Smak: Overraskende tydelig humle, men den oppleves likevel godt intergrert, med bitterhet snarere enn mye aroma. Ellers mye det samme som nesa; malt og umoden banan.

Kommentar: Godt. Litt mer snert enn den jevne weissbier.

De Molen Rasputin Bourbon BA 11,4 %

Nese: Fruktig og vaniljepreget, mørk sjokolade.

Smak: Mørk sjokolade, engelsk Christmas pudding med en god dæsj vanilje.

Kommentar: Nam. Smakte den ikke-fatlagrede versjonen først, og den er også god, men litt mer endimensjonal (den manglet f.eks. både frukt og vanilje på nesa). Denne er en fulltreffer.

De Molen Hel & Verdoemenis 10 %

Nese: Brødskorpe, mørk sjokolade og mørk sirup.

Smak: Kaffe, brent sukker og mørk, tørket frukt.

Kommentar: Helt ok, skulle gjerne smakt BA-varianten.

Færder Classic Lager 4,7 %

God pils. Ganske eplepreget med tydelig maltbase, men ikke søt.

Færder Belgisk Gyllen 8,5 %

Fyldig maltsmak uten overdreven sødme, lett syrlighet. Overbevisende typeriktig.

Chimay Peres Trappistes Speciale Cent Cinquante 10 %

Lukter sitronbrus og litt pæreis. Smaker det samme men med krydder, nellik tror jeg.

Rodenbach 5,2 %

Luktersyrlig, lett kirsebærpreg, egentlig. Smaken følger opp, syrlig, men med en del sødme i bunnen. Kirsebærsukkertøy. Alt for søt for min smak, ellers ok.

Rodenbach Grand Cru 6 %

Mer kompleks, men fortsatt for søt. Den har også en bismak jeg ikke blir venner med. Det er noe med sødmen og den syrlige tonen sammen som får meg til å tenke på oppkast. Jeg har ikke lyst på mer.

BFM Bière Ambrée parfumée au Tarry Suchong (BATS) 6 %

Lukter malt med lett røykpreg. På smak har den røyk, lett malt og preg fra belgisk gjær; estere og banan, men det gjennomgående inntrykket jeg får er at den er litt tynn.

BFM Cuvée Alex Le Rouge 10,276 %

Lukter lett syrlig, med tørt maltpreg. Smaker tørr, røstet malt, men også overdrevet bittert for min gane.

Machrie Moor Cask Strength 2nd edition 2015 58,2 %

Nese: Sitron og litt skarpe urter. Malt, lett bålrøyk og lyng med vann.

Smak: Litt malt, mest sprit, en litt uggen (spyaktig) tone akkurat når jeg svelger. Med vann blir den snarere bitter, tydelig trepreg, hint av røyk.

Kommentar: Nja, dette var litt skuffende. Det har vært så mye bra i det jeg har smakt fra Arran i det siste, men det beste jeg kan si om denne er «ordinær», og selv det er litt under tvil.

Highland Park 1991 21 år Director’s Cut 53,6 %

Destillert februar 1991, modnet på en refill butt, tappet oktober 2012. DL Ref #9200.

img_2140

Nese: Syrlige plommer, støvete kanel, eplekompott. Med vann kommer noe skogsaktig, løvskog, eller kanskje simpelthen mose.

Smak: Plommer, epler, treverk og appelsinmarmelade. Ganske søtt treverk på ettersmaken. Litt lett røyk dukker opp med vann, noe nøtteaktig og litt krydder, kanskje til og med pepper. Fortsatt tydelig, men ikke plagsomt, treverk på ettersmaken.

Kommentar: Riktig så godt. En litt utypisk Highland Park, men ikke helt fri for destillerikarakter. Jeg likte den best uten vann, den hadde litt mer oomph da. I alle tilfeller en dram det er verdt å få med seg.

Takk til Stian for smaksprøven.

Bokomtale og giveaway: The New Single Malt Whiskey

the-new-single-malt-whiskeySom nevnt i slutten av oktober har ett av mine smaksnotater havnet mellom stive permer. Tidligere i uka var jeg tilfeldigvis hjemme på grunn av kraftig forkjølelse da det ringte på døra og en hyggelig mann fra Bring overrakte meg en pakke som viste seg å inneholde ikke bare en, men tre kopier av The New Single Malt Whiskey. Det sier vel litt om hvor lite vekt jeg hadde tillagt den opprinnelige henvendelsen (der det selvsagt sto slike detaljer) at jeg helt hadde glemt at det var fler enn en kopi på vei til meg. Siden jeg strengt tatt ikke har bruk for mer enn en (og vi har bøker nok, så å ta vare på de ekstra av ren forfengelighet er lite aktuelt), gir jeg bort de to andre, se nederst i posten for detaljer om du er interessert.

Men først litt om boka. Ikke la deg forlede av e-en i whiskey, dette er en bok om både whiskey og whisky. Skottland er representert, men fokuset for boka er innovasjon i whiskyverdenen og nye produksjonsland, så de skotske destilleriene som er valgt er de som har fokus nettopp på innovasjon og majoriteten av de presenterte destilleriene ligger utenfor skottland. Første del av boka består av artikler om whisky generelt, hvordan maltwhisky lages, hva fatlagring har å si, hvorvidt man skal skrive whisky med e eller uten, osv. Så kommer et lite utvalg coctailoppskrifter med whisky, før man kommer til hoveddelen av boka: Presentasjon av destillerier – 197 i alt – gruppert på land og smaksnotater for utvalgte tapninger fra disse destilleriene. Innimellom er det intervjuer med bemerkelsesverdige personer i bransjen.

tnsmw1
Eksempel på generell artikkel

Det er over 50 bidragsytere i boka, de fleste, skal sies, har bidratt mer enn meg. Mange er bloggere eller journalister, men det er også representanter for produksjonssiden av bransjen som har bidratt. Fordelen med så mange forskjellige skribenter er at boka ikke blir monoton, alle har sin måte å ordlegge seg på og sine «quirks» når de skriver smaksnotater. Det tilbakevendende spørsmålet om whisky eller whiskey er også gjenspeilet i at stavemåten den individuelle skribent har brukt er beholdt, det er ikke gjort noen standardisering.

Flere kjente navn blant bidragsyterne
Flere kjente navn blant bidragsyterne

Illustrasjonsfoto florerer det av, og de er behøring kreditert bakerst i boka på en relativt oversiktlig måte. Dette er en liten kjepphest for meg, jeg vil kunne finne ut hvem som har tatt et gitt bilde på en rimelig enkel måte. Jeg foretrekker egentlig «Foto: NN» på/ved bildet, men skjønner at ikke alle synes det er like pent i layouten, her er det løst på nogenlunde greit vis, selv om «Shutterstock» som kilde sier lite (også på Shutterstock er det faktisk en fotograf som har tatt bildet).

Mitt bidrag.
Mitt bidrag.

Mitt lille bidrag kommer på side 188 og er altså et smaksnotat for Lille Gadegård. Jeg har endt opp som «he» i biografien til slutt, er jeg redd. Sånn går det når jeg leverer biografi i jeg-form (å omtale meg selv i tredjeperson faller ikke naturlig). Hadde jeg valgt stavemåten Robyn på mitt engelske kallenavn hadde sjansen for rett pronomen vært større, så jeg kan i grunn skylde meg selv. Vel, det er ikke akkurat første gangen jeg er blitt omtalt som «he», så jeg lever greit med det. Noe annet er at det er hyggelig å se at det er en god andel damer blant bidragsyterne (selv om det er langt fra noe som kan kalles likestilling).

Presentasjonen av bidragsyterne, der jeg nok dessverre har endt som "he".
Presentasjonen av bidragsyterne, der jeg nok dessverre har endt som «he».

Ellers er det underlig tilfredsstillende for meg at forlaget som har gitt ut boka heter Cider Mill Press.

Redaktøren Carlo DeVito har lagt ut lenker til omtaler av boka på Facebook, noen fra andre bidragsytere (Richard Auffrey på The Passionate Foodie, Peter Peter Portland Eater), men i alle fall en «ordentlig» anmeldelse: Bill Dowd i The Times Union.

Så til de to ekstra bøkene. Boka er ikke dyr (relativt sett), på Adlibris koster den 192 kroner, på Amazon.com (i skrivende stund) USD 21,16, så det har lite hensikt for meg å betale hundrevis i porto for å sende boka (og siden den klokker inn på nesten 1,5 kg koster det fort litt). Det vil si at jeg denne gangen begrenser mulighet for deltagelse til de som har en postadresse i Norge eller Sverige (og i Sverige kan jeg ikke garantere at den kommer frem til jul, for da blir den sendt neste gang vi skal over grensen og det kan være det drøyer til utpå nyåret). Til gjengjeld er alt du må gjøre om du er interessert i å være med på trekningen å kommentere, enten her, eller på Facebook-posten. Jeg trekker to vinnere første søndag i advent, det vil si 27. november 2016.

Amandi Valdedios Sidra de Asturias Natural 6 %

«Still» spansk sider er nytt for meg. Lett perlende, i følge polet, men med vinkork som måtte trekkes ut, så tilnærmet uten kullsyre.

img_5943

Nese: Eple og siderpreg, men også et litt spesielt, urteaktig preg og et hint av eddik.

Smak: Mye syre. Tydelig eplesmak, norske vinterepler, men også litt eddikaktig.

Kommentar: Litt mer endimensjonal enn de to jeg nettopp har smakt. Litt mye syre, definitivt for mye mot eddik, og det inntrykket forsterker seg jo mer jeg drikker, hvilket er litt synd i en helflaske. Som aperitif i form av en desiliter eller to kunne den kanskje funket, men etter halve flaska smaker det mest eddik og det er ikke noe jeg kan si jeg liker å drikke.

Kjøpt på Vinmonopolet.

Burrow Hill Somerset Cider Medium Dry 6 %

img_5942

Nese: Lett søtlig av røde epler, krydderaktig siderpreg,

Smak: Ganske tørr, men med smak av røde, melne epler. En del bitterhet og epleskall på ettersmaken.

Kommentar: «Medium dry», du. Jeg har aldri forstått hvorfor britene har en helt annen tørrhetsskala enn alle andre, men denne er tørr etter alle målestokker utenfor UK. Nesten like god som den forrige fra Oliver’s, men hakket mindre kompleks. Hvilket ikke betyr at jeg ikke gjerne tar et par kasser.

Kjøpt hos Holm Cider, København.