Myken Solo PX Sherry 2020 4 år 59,7 %

(Merk: Smaksprøven (for ordens skyld bare et par cl, ikke hele flasken på bildet, den har jeg betalt for sjøl) er mottatt vederlagsfritt fra produsenten. Produsenten har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktet eller for hva jeg skriver.)

Mykens første enkeltfatstapning, og det fra et 55-litersfat, så bare 80 halvlitersflasker tappet, og garantert kaos på slippdagen på polet. Jaggu. Jeg vant ikke kønummerlotteriet, så det var utsolgt for lengst når det ble min tur i køen, og jeg antok at dett var dett. Men så dukket det plutselig opp en smaksprøve, noe som var særdeles hyggelig, og så viste det seg at andre trøndere hadde vært heldigere i lotteriet enn meg og hadde en flaske til overs, så nå har jeg en uåpnet flaske i skapet. Gode venner er det sjelden dumt å ha.

Fatnummer 16/001, og altså 55 liter eks PX sherry som spriten har fått godgjort seg på i fire år.

Nese: Plommesyltetøy med kanel, eller kanskje helst plommepai, for det lukter stekt smørdeig også. Med vann får jeg assosiasjoner til kamfer og tigerbalsam.

Smak: Ganske heftig alkoholpreg. Igjen noe dessert med bakte plommer og krydder; både kanel og noe mer rosmarinaktig. Det hele er søtet med honning. Med vann kommer smørdeigen på smaken også, og melis. Mer krydder gjør seg gjeldende; muskatnøtt, svart pepper og mynte. Både nese og smak oppfattes som mindre søte med vann.

Kommentar: Halleluja for en fireåring! Det er vanskelig å tro at alderen stemmer, men det er selvsagt nettopp dette man håper å oppnå ved å bruke småfat og her har Myken så aldeles truffet blink. Jeg burde sikkert lagre den uåpnede flaska og selge den på auksjon om ti-tjue år, men det kan jeg love at ikke kommer til å skje, det er den ALT for god til, den skal åpnes, drikkes og nyyyytes.

GlenDronach 1993 19 år Single Cask #12 53,7 %

Fatprøveskjenking på GlenDronach (bilde fra 2011)

Tappet for La Maison du Whisky & The Nectar, i oktober 2012, fra en oloroso sherry butt.

Nese: Svart te med røde bær, roser, tørket frukt og kaffe. Med vann får den urter og mer kaffe på nesen.

Smak: Hvis du tror alle sherrytapninger smaker søtt er dette et eksempel for å motbevise tesen. Smaken er tørr og bitter. Det smaker fat, eik og tørr og nesten eddikaktig sherry. På ettersmaken henger kaffe igjen lenge. Med vann dukker det opp flere typiske sherry-smaker, men alle i tørr eller bitter variant. Mørk, bitter sjokolade, syrlige tørkede røde bær, gammelt lær og kaffegrut.

Kommentar: Interessant er den i alle fall. Og med vann ble den faktisk god, uten var den i overkant bitter og litt endimensjonal. Ikke noe jeg ville vært så ivrig på å kjøpe en helflaske av, men et givende bekjentskap i form av smaksprøve.

Glendronach Revival 15 år 46 %

Smaking på GlenDronach (bilde fra 2011)

Nese: Eik. Rosiner og svisker. Støvete lær. Med vann appelsinmarmelade og rosmarin.

Smak: Eik, brunt sukker, sot. Med vann hint av svidd gummi, men også pepper og urter. Litt papp på ettersmaken.

Kommentar: En helt grei sherrytapning (eks-oloroso, visstnok), men ikke noe stort tap at den er «discontinued» synes jeg.

Springbank 1997 19 år Cadenhead Warehouse Tasting 58,8 %

Nese: Mørk sirup. Brent sukker. Sot og fruktkompott. Hint av kruttrøyk. Med vann en krysning av sticky toffee pudding og Christmas pudding.

Smak: Det første som slår meg er faktisk torvrøyk, deretter sot, vår eik og mørk sirup. Med vann er det fortsatt mye røykpreg, svidd fat og etterhvert noe mer mot tørket frukt.

Kommentar: En overraskende røykpreget Springbank som kler det klisne preget av brent sukker utrolig godt. Jeg begynner å lure på om ikke logikken min den gangen i mai 2016 må ha vært at siden jeg så sjelden liker eks-sherry for tiden så er det bare å slå til når det dukker opp noen som faktisk er gode. For dette er jo kroneksempel på hvor bra en sherryfatslagret whisky kan bli, og tar meg med ned memory lane til tidlig 2000-tall når jeg oppdaget konseptet og falt om mulig enda mer pladask enn jeg hadde gjort når det bare var røykwhisky som var skikkelig godt. Akk, ja. Jeg får nyte denne med andakt.

GlenDronach 1990 25 år Fat # 1375 51,6 %

Smaking på lageret til GlenDronach (bilde fra 2011)

Nese: Tørr svart te, kruttrøyk, bananer og tørket frukt. Med vann blir røykpreget mer whiskyrøykaktig, med støvete lær som oppfølging.

Smak: Sherryfat, svidd gummi og honning. Honningen kom litt overraskende på meg. Hasselnøtter og svidd, mørk sirup. Med vann dukker det opp lær på smaken også, men mer nypusset enn støvete.

Kommentar: Overraskende nok synes jeg faktisk at dette var ganske godt. Kanskje er det sluddet som pisker mot vinduene i kveld som påvirker meg, for dette er definitivt «sitte foran peisen og høre på stormen som raser utenfor»-whisky. Vanligvis ville jeg sagt at de smakene og luktene jeg beskriver betyr overeika og nær udrikkelig, men denne tar jeg gjerne mer av.

GlenDronach Parliament 21 år 48 %

Still på GlenDronach (bilde fra 2011)

Nese: Rosiner og svisker, kaffe, tørkede tranebær, mørk sjokolade, litt eik. Med vann svart te med fruktsmak,

Smak: Mørk sirup, rosiner, bitter-mørk sjokolade, eik, svidd gummi. Med vann blir det svidde mer lakris- og kaffe-aktig, noe som er en forbedring. Urter av noe slag på ettersmaken, jeg hadde nær sagt lavendel, men det er noe mer spiselig også, rosmarin og timian muligens. Sammen med en varm bølge av sherrytoner sitter urtene i lenge.

Kommentar: Helt motsatt reaksjon til den forrige, et par dråper vann slukket det svidde gummipreget og forbedret smaken betraktelig. Dette er faktisk ganske godt, rett og slett.

GlenDronach Allardice 18 år 46 %

GlenDronachs spirit safe (bilde fra 2011)

Nese: Sherryfat, litt støvete tørket frukt (aprikos og røde bær), nymalt kaffe. Med vann dukker det opp litt lakris og nylagt asfalt, men også fruktkompott.

Smak: Rosiner, litt svidd, svart te, engelsk julekake, brent gummi på ettersmaken. Mer eiketoner med vann, den var bedre uten.

Kommentar: En klassisk sherrybombe. Akkurat i overkant for meg på smaken, selv om lukta er nydelig. Ikke udrikkelig, men ikke det første jeg ville valgt. Om du liker sherryfatslagra whisky derimot kan du ganske trygt velge denne.

Caperdonich 1972 35 år The Whisky Fair 48,3 %

Destillert november 1972, lagret på et refill sherry hogshead, tappet august 2008. Denne flaska matcher glasset, jeg er 99,9 % sikker på at jeg kjøpte denne flaska på den whiskymessa.

Nese: Sedertre og jasmin. Eik og eikeparfyme. Med vann dukker det opp litt mynte og sitrondrops (lemon sherbets).

Smak: Om noen hadde lagd en parfyme som het «gamle whiskyfat» hadde den luktet som dette smaker. Med vann dukker det opp noen friske toner som ikke var der på full styrke, vi kan godt kalle det sitron.

Kommentar: Det eneste negative med denne er at det er fint lite destilleripreg å skimte, men det blir vanskelig å trekke for det når det fatpreget som er er så utrolig gjennomført godt. Jeg hadde glatt kjøpt den parfymen (men, altså, kanskje ikke drukket den). Denne flaska har det vært en nytelse å drikke opp.

Brora 1983 22 år Old Malt Cask 50 %

DL #1836.

Nese: Litt rom-rosin-assosiasjoner får jeg. Tørket frukt, brunt sukker, noe treverk, litt søt tobakk. Friskere frukt med vann.

Smak: Det umiddlebare inntrykket er at den er overeika, bare såvidt over grensen, kanskje, men definitivt over for min gane. Mye tre på smaken, vått fat, legger jeg godviljen til finner jeg tørket frukt også, men jeg må lete. Litt lær, hint av tobakk. Vann hjelper ikke, om noe forsterkes eikepreget.

Kommentar: Jeg liker lukta, men smaken blir for mye som å tygge plank. Ikke fælt, men det har overtatt for alt som kan kalles destilleripreg. Gøy å ha smakt, men jeg klarer meg med den ene drammen.

Smakt i regi NMWL Trondheim.

Glenrothes Yeariversary 1997 19 år 59,7 %

Nese: Sviskekompott og plommesyltetøy. Julekrydder, eik, litt lakris. Den dør litt med vann, eik og støv henger igjen, men ikke så mye annet.

Smak: Sherryfat, sykkelslange, metall, svart pepper. Med vann utvikler den bitterhet.

Kommentar: Ikke fælt, men ikke veldig godt, heller. Nesa er ganske lovende uten vann, men smaken følger ikke opp.

Takk til Johnny Morten for smaksprøven.