Duncan Taylor Octavo The Huntly 1997 19 år 53,6 %

Dette skal være Balvenie «teaspoonet» med Glenfiddich. Det vil si det er Balenie, men med en teskje Glenfiddich helt på fatet for at den uavhengige tapperen ikke skal kunne selge denne som single malt Balvenie.

Nese: Toast, litt for mye ristet, av hvitt brød. Eplemos.

Smak: Eplemos, eik, planker, korn, hel malt.

Kommentar: Best uten vann, ganske god da. Burde hatt en standard Balvenie å sammenlignet med.

Smakt på whiskyfestival på Kafé Larsen (15.09.2018)

Linkwood 1995 Wemyss Honeysuckle Bower 46 %

Nese: Bruspulver med bringebærsmak. Syrin og eik. Med vann malt, nybakt brød og lemon curd og «sugared violets».

Smak: Honeysuckle ja, og syrin og sitrondrops. Honing. Honningmelon. Med vann malt og fortsatt honning. Toast med smør og honning.

Kommentar: Namme. Sjelden jeg liker noe med så utpreget smak av honning (annet enn faktisk honning), men dette funket for meg.

Smakt på whiskyfestival på Kafé Larsen (15.09.2018) og på Wemyss-møte i NMWL Trondheim, september 2018.

Imperial 15 år 46 %

Denne Imperialen ble tappet av eieren Allied rundt år 2000.

Nese: Overraskende ung/rå. Mye malt, kandisert appelsin, havregrøt med kanel. Mer fatpreg med vann, nesten gummi og så plutselig fruktig; ananas og gule epler.

Smak: Grøt, mer havre enn bygg. Mesk.

Kommentar: Helt grei, men ikke noe argument for å savne Imperial, eller denne serien fra Allied.

Smakt hos NMWL Trondheim. 

Glenburgie Weverkaat No. 1 5 år 46 %

Destillert 2011, modnet på eks-bourbonfat.

Nese: Tropisk frukt; ananas og papaya. Lett aceton. Med vann blir det hele søtere og jeg tenker på eplepai og fruktsukkertøy, eller kanskje seigmenn. Malten gjør seg også gjeldende på lukta.

Smak: Malt, maltsukker, honningmelon, vanilje. Smaken får en bitter tone med vann, men den balanseres greit av de søte elementene, så det er ikke noe problem.

Kommentar: Første slurk virket litt tynn, men så tok det seg opp. En fruktig whisky og et godt eksempel på hvor bra bourbonfat kan være, og det etter bare fem år. Jeg tar gjerne en flaske.

Takk til Johnny Morten for smaksprøven.

Glenrothes Yeariversary 1997 19 år 59,7 %

Nese: Sviskekompott og plommesyltetøy. Julekrydder, eik, litt lakris. Den dør litt med vann, eik og støv henger igjen, men ikke så mye annet.

Smak: Sherryfat, sykkelslange, metall, svart pepper. Med vann utvikler den bitterhet.

Kommentar: Ikke fælt, men ikke veldig godt, heller. Nesa er ganske lovende uten vann, men smaken følger ikke opp.

Takk til Johnny Morten for smaksprøven.

Macallan Estate Reserve 45,7 %

Nese: Bringebærdrops og rørte jordbær til å begynne med, etterhvert også vanilin og eik. Med vann snur det i retning krydderskap.

Smak: En god del eik, rustent jern og svidd bildekk. Med vann svart pepper og mer svidd gummi.

Kommentar: Det ganske friske, lette bærpreget på lukta finner jeg ikke igjen på smaken, og det er synd. Samtidig er det så mye som foregår at den blir interessant å drikke, og den svidde gummien tar ikke sånn overhånd at det blir vondt. En whisky det var vel verdt å stifte bekjentskap med, selv om jeg kanskje klarer meg med en sample framfor en hel flaske.

Takk til Johnny Morten for smaksprøven.

Tamdhu Special Edition 13 år 55,5 %

Destillert 17. juni 2004, modnet på first fill eks-sherryfat, tappet desember 2017 for Cinderella Whisky Fair.

Nese: Vinfat, four red fruits te, sherrytoner, lett rosin, plommer. Med vann dukker det opp appelsinmarmelade og jeg kjenner faktisk maltpreg.

Smak: Som å tygge på en lakkert treplanke, ispedd alt jeg ikke liker med Lipton Four Red Fruits (kombinasjonen av bitterheten i teen og det parfymeaktige fruktpreget). Den blir om noe bitrere med vann.

Kommentar: Lovende nese, men fryktelig smak. Kroneksempel på overdrevet eikepreg.

Takk til Johnny Morten for smaksprøven.