Kuura Cider Kuura Real (2016) 5,3 %

Nese: Tørt og lett bittert epleskall. Sitronsyrlighet og sitronepledrops.

Smak: Vinterepler fra kjelleren, spist langt utpå våren når de har blitt litt inntørket og skrukkete i skallet.

Kommentar: Det er vanskelig å ikke like en sider som gir såpass nostalgikick, det er vel minst 30 år siden jeg satte tenna i et vellagret vintereple. Skal jeg trekke ned må det være fordi den smaker eple, ikke sider, men det føles gnient å krangle på sånt.

Kjøpt i Estland.

Peninuki Napsukoda Kratt (2015) 5,6 %

Nese: Grønne, voksede epler og eplekart.

Smak: Tørt, eplekartaktig. En viss bitterhet, men godt balansert. Tydelig gjærpreg.

Kommentar: Kommer nærmere den engelske siderstilen jeg liker enn det meste annet jeg har smakt (som ikke faktisk er engelsk sider, altså). Litt røffere i kantene enn estisk sider jevnt over pleier å være. Bøttevis med eplepreg, og akkurat passe mengde tørrhet.

Kjøpt i Estland.

Hardanger saft- og siderfabrikk Sider frå Hardanger (2019) 4,7 %

Se hva som dukka opp i hylla på min lokale Coop Extra!

Nese: Tydelig eplesiderpreg, kanskje med trykk på eple, men det lukter også helt klart sider, ikke most.

Smak: Siderpreget er mindre soleklart på smaken, det er ikke veldig langt til tørr most med bobler. Men det er veldig god most, det er det, og en ugjæret most ville selvsagt vært mye søtere, dette er ganske tørt og behagelig å drikke.

Kommentar: Du finner veldig mye verre ting i hylla på Coop Extra. Ja til ordentlig sider til folket!

Austmann Stille Natt – tre årganger

Siden jeg nå hadde noen årganger med Stille Natt i kjelleren tenkte jeg det var på tide å teste dem opp mot hverandre og se hvordan de har utviklet seg. Jeg har tydeligvis klart å IKKE kjøpe noen ekstra i 2018, jeg ble en smule irritert på fortids-Ragnhild når jeg oppdaget det, men her har vi i alle fall tre årganger: 2016, 2017 og 2019.

Stille Natt 2016

Nellik er dominant på nesa, og tydelig på smaken, men der tipper det fort over i lakris. Har blitt langt mindre julete med lagring, men nå er det jo februar, så det er helt greit. Mmmmmm, lakris.

Stille Natt 2017

Mindre tydelig nelliklukt (men fortsatt en del skum). Smaken er mer «parfymert», mer nellik og julekrydder, mindre lakris.

Stille Natt 2019

Betraktelig lysere enn de to andre i fargen. Lukter vørter, men også krydder/nellik. Smaker også mer vørter, men med tydelig krydderpreg og hint av lakris.

Interessant at 2017 smakte mer lakris når det var ferskt, mens 2016 har mistet krydderdominansen (og røkelsen). Fargen skulle tilsi at oppskriften har endret seg en del fra 2017 til 2019 (det kan jo være en effekt av det nye bryggverket?), men det er ingen tvil om at det er «det samme ølet». Det er heller ingen utsikter til at jeg skal slutte å ha Stille Natt som et av mine favoritt(jule)øl i overskuelig framtid.

(Til dels mer utfyllende smaksnotater fra ølene var ferske: 2019, 2017, 2016. I tillegg har jeg smaksnotater for 2018 og 2015.)