Bareksten

Denne vakre lille esken med tre femcentilitersflasker med Bareksten gin fant jeg i hylla på mitt lokale pol. Den finnes på nettsidene også, riktignok som Bareksten Botanical Gin (3x5cl), selv om bare den ene av de tre småflaskene inneholder Botanical gin. De to andre har Navy Strength og Old Tom.

Botanical Gin 46 %

Nese: Urter, definitivt. En blanding av sitronmelisse og timian, eller noe sånt. Jeg mistenker jo at det er lokale planter som er brukt, så det er neppe akkurat de to urtene, men det er de knaggene jeg klarer å henge noe på. Et hint av granbar kjenner jeg også, muligens granskudd.

Smak: Overraskende, men god. Det er noe… bæraktig over det hele. Som en sorbet lagd på bær og urter, en veldig «voksen» og sofistikert dessert.

Kommentar: Rett og slett veldig god.

Navy Strength Gin 58 %

Nese: Ganske tydelig einebær blandet med noe annet som gir meg assosiasjon til bark og stein. Vann bare forsterker mineraliteten.

Smak: Smaker som det lukter, med et tillegg av… sot? Med vann finner jeg både florale toner og et lite kick av pepper.

Kommentar: Det er ikke noe galt med denne, heller, men den første var mer uventet/orginal.

Old Tom Gin 44 %

Nese: Denne lukter nesten litt lakris, eller kanskje heller sisselrot. Og muligens ryllik? Sitron finner jeg også.

Smak: Søtt krydderpreg. Muskat? Kandisert appelsin.

Kommentar: Igjen en utmerket gin.

Jeg kan helt fint kjøpe en helflaske (eller flere) av alle disse tre. Men jeg prioriterer nok Botanical først.

 

Monkey Brew Hawking Imperial Stout 9 %

Monkey Brew kommer med ny impstout? Vi løper til polet. Og siden det i skrivende stund er International Beer Day passer det jo utmerket å smake på den med en gang.

Nese: Det er brukt amerikansk humle her, ja. Det lukter stout, men det lukter også… vel, pissoarsåpe.

Smak: Heldigvis smaker det stout. Kaffe og lakris dominerer. Humla kjennes som et bittert kick i deg jeg svelger, men er mye mindre forstyrrende på smaken enn på nesa. Smaken er tørrbitter snarere enn søt, det er ingen dessertøl, dette.

Kommentar: Heldigvis skal jeg jo drikke ølen, ikke lukte på den. Finnes det impstouter fra Monkey Brew jeg liker bedre enn denne? Ja, definitivt. Er det likevel en knakende god øl? Ditto.

PS: Jeg er nesten litt fornærmet på Hawkings vegne over at han fikk gi navn til en «American Imperial Stout», og ikke bare fordi jeg ikke er sååå fan av øl som heter noe med «American» som regel. Men ikke bare var Hawking brite, men han har blant annet har snakket varmt om NHS og sagt at hadde han blitt født i et land uten velferdsstat (f.eks. USA) ville han ikke ha overlevd. Et ikke uvesentlig poeng, synes jeg. Nuvel.

Aasgaard Recepten 36,5 %

(Merk: Produktet er mottatt vederlagsfritt fra produsenten. Produsenten har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktet eller for hva jeg skriver.)

Her for en stund siden ble jeg kontaktet av en bekjent som er med i Aasgaard Gilde, en litt spesiell produsent, all profitten deres går nemlig til lokale tiltak i Åsgårdstrand (du kan lese mer på nettsidene deres). De lurte på om jeg var interessert i å smake det nyeste produktet, Aasgaard Recepten, en bitterdram. Det hadde jeg jo unektelig lyst til, og kort tid senere kunne jeg hente en flaske på Vinmonpolet. Forsommeren har bydd på både det ene og det andre som har lite med dram å gjøre, så det tok en stund før jeg fikk smakt, men nå har jeg gjort det.

Historien bak akkurat Aasgaard Recepten er etter sigende at Aasgaard Gildes leder, Terje Simonsen, ville lage en dram som hjalp når man var «litt slakk eller gruff». «Det beste som ikke hjelper mot forkjølelse er whisky», pleier jeg å si, men jeg må jo innrømme at jeg heller sjelden spesifiserer hvilken whisky. Gjengen bak Aasgaard Gilde brukte blant annet Rolv Hjelmstad som kilde for å finne ut hvilke urter som kunne egne seg i en «medisinsk dram», og hovedingrediensen er Chaga. Gildemedlem Jon Anders, som er indremedisiner, garanterer 25% placeboeffekt.

Drammen er destillert hos Stig Bareksten, som også har hjulpet dem med akevitt før (ellers produseres det meste fra Aasgaards Gilde hos Det Norske Brenneri).


Nese: Det lukter tiltalende, «voksensukkertøy», Kongen av Danmark, og nå er det lenge siden jeg har smakt Gammel Dansk, men dette er i samme gate, bare søtere. Det det minner meg mest om er et tysk «helsekostprodukt» som alle mine besteforeldre brukte som et slags vidundermiddel på 80- og 90-tallet, «103 Kreüter-Öl» (se bilde nedenfor). Jeg fikk det servert på sukkerbiter mot vondt i halsen (og muligens andre plager, det ble i alle fall dryppet på bomullsdotter og stappet i øret ved ørebetennelse), og dette lukter veldig likt mitt minne av det.

Smak: Det smaker som det lukter, men ikke fullt så søtt. Det er mer bitterhet på smaken, og mer urter, mindre sukkertøy. Om jeg drypper det på sukkerbiter får jeg garantert enda mer nostalgikick, men det får jeg prøve en annen gang.

Kommentar: En behagelig og velbalansert bitterdram. Det står en jukselapp for hvilke urter jeg burde kunne smake på baksideetiketten, men jeg må innrømme at jeg ikke klarer å skille ut noen enkelt av dem fra helheten. Men det er på mange måter heller ikke poenget, da hadde kanskje ikke drammen blitt oppfattet som velbalansert likevel. Jeg skal definitivt ta meg en dram neste gang jeg er forkjølet, om ikke annet for nostalgiens og placeboeffektens skyld.

PS: Aasgard Recepten er tilgjengelig på polet i skrivende stund, og overskuddet av salget av akkurat dette produktet går til hjertestartere (3 stykker) og HLR-kurs til alle i Åsgårdstrand som er interessert, så vet du det.

Jeg mener å huske at Kräuter-Öl ble solgt hovedsakelig sammen med sånne tepper av saueskinn til å sove på, og om ikke jeg husker feil var bestemor og bestefar på en busstur for pensjonister der både saueskinn og olje ble pushet på deltagerne.

Fjordfolk Tall Ship South Seas Cider Tasmanian Hops 8 %

Denne er lagd på norske epler og i tillegg tilsatt både humle fra Tasmania og demerarasukker (for å få opp styrken eller for å gjøre den søtere? Who knows?) så jeg er vel ikke like optimistisk overfor denne. Men vi forsøker.

Nese: Humlesitrus, mot sitron. Men veldig tydelig humle.

Smak: Det første som treffer meg er humle. Etter at jeg har svelget er det tropisk frukt som dominerer; pasjonsfrukt og mango, men ingen sødme. Syrligheten er påtagelig. Ingen merkbar snerp.

Kommentar: Dette er et helt annet produkt enn de to andre, og for meg er humla et forstyrrende element, men dette må være den beste humla sideren jeg har smakt, uten at det sier så mye: Udrikkelig er den ikke.

Fjordfolk Tall Ship Bristol Fashion Vintage Dry Cider 6,5 %

I følge etiketten er denne også laget kun på siderepler, en blanding av bittersøte varianter. Jeg blir jo nysgjerrig på hvordan dette fungerer i praksis. Importerer Fjordfolk epler eller juice? (Meg bekjent dyrkes ikke siderepler i noen nevneverdig skala i Norge, og i følge etiketten er det engelske siderepler, men det kan jo henspeile på typen snarere enn hvor den er dyrket.)

Nese: Røde epler, men ikke sødme. Hint av fersken, men igjen ikke sødme.

Smak: Tydelig eple og eplebitterhet, hint av … ok, jeg vil si ingefær, men det er mulig at det er mest fordi det står på etiketten. Noe er det der, i alle fall, som ikke er bare eple. Tørr munnfølelse, men ikke noe særlig med snerp.

Kommentar: Igjen, joda, vi er på riktig jorde i alle fall. Jeg vil gjerne ha mer snerp (og mer… grums), men jeg kan med glede drikke mange bokser av denne også.

Fjordfolk Tall Ship Kingston Black Single Variety Dry Cider 6 %

Jeg fikk tips om siderene fra Fjordfolk under posten om Aga Bøddel i Facebookgruppa Sider i glasset (som forøvrig med fordel kunne hatt flere medlemmer), og informasjonen om at de faktisk bruker engelske siderepler i tillegg til norske epler i produksjonen gjorde at jeg hev meg over Vinmonopolets nettside og bestilte de tre som var tilgjengelige for bestilling (i min entusiasme bestilte jeg til og med den med humle). Denne første jeg smaker på er faktisk lagd på bare engelske siderepler, en enkelt type: Kingston Black. Nå er jeg spent.

Nese: Det lukter eple og tydelig siderpreg, så det er en god start.

Smak: Dempet eple, desto mer tørrhet, syrlighet og, vel, siderpreg. Litt snerp er det til og med. Epleskallbitterhet på ettersmaken.

Kommentar: Nå snakker vi. Jeg tror det må bestilles noen flere bokser. Dette er det nærmeste jeg har kommet det jeg vil ha fra en sider på veldig, veldig lenge. Stor stas!

Aga Bøddel 9 %

Jeg havnet i en diskusjon om engelsk vs norsk sider på Twitter her om dagen, og noen av de som forsøkte å overbevise meg om norsk siders fortreffelighet trakk fram Agas Bøddel. Nå trenger jeg ikke egentlig å overbevises om norsk siders fortreffelighet, jeg vet at det produseres fantastisk sider her i landet, ikke minst i Hardanger. Men akkurat slik en elegant lavlandswhisky ikke ville fungert når det jeg har lyst på er et peat-monster, er ikke det beste norske jeg har smakt noen konkurrent til ekte engelsk farmhouse; de er rett og slett i to helt forskjellige kategorier. Hovedproblemet er at norsk sider lages av epler du kan spise, engelsk farmhouse lages av siderepler, som har en helt annen karakter og som ikke anbefales for å holde «the doctor away» (annet enn om du kaster dem på hen, antar jeg).

Uansett ble jeg nysgjerrig på Aga, og tenkte at jeg fikk vel bestille den. Men så gikk jeg rett på den på polet på Trondheim Torg, og da var det jo ikke så mye å nøle for? Jeg noterer at Aga også har falt for den villfarelsen at humle har noe i sider å gjøre, da den som sto ved siden av i hylla het Humlepung, men jeg skal ikke la det påvirke meg, jeg går på Bøddel med åpent sinn.

Nese: Vinterepler av den grønne typen, litt eplekart også. Syrlig og tørt, og tydelig siderpreg (det er ikke eplemost, dette, selv om det lukter mye eple).

Smak: Granny smith, med et hint av bitterhet. Velbalansert syre, og litt tørr munnfølelse, men ingen snerp.

Kommentar: Vel, jeg kan ikke si noe annet enn at dette er solid håndverk. Jeg vil ha snerp, og det får jeg ikke, men det er ikke tre tonn sitronsyre i stedet, som det ofte blir når sider av ikke-siderepler har fått gjære ordentlig ut. Balansen er der den skal være og det er ingen tvil om at dette er lagd av epler, men heller ingen fare for at du skal ta feil av denne og den alkoholfrie eplemosten. Tror den vil være perfekt både til aperitif og til mat. Den funker ikke som alternativ til engelsk farmhouse for meg, men det ville det da også vært sjokkerende om den gjorde.

Kjøpt på Vinmonpolet Trondheim Torg.

Juleøl 2021, del 3

(Del 1, del 2)

Hogna Vixen 8,3 %

Nese: Kaffe, mørk sjokolade, lett krydderpreg.

Smak: Kaffe, svisker uten sødme, knekk og etterhvert mørke karameller.

Kommentar: Jeg får litt julekrydder-vibber uten at det skal være tilsatt noe krydder. Ellers må jeg vel etterlyse litt sødme for at dette skal treffe meg helt, men tror gjerne at det funker bra til julemat.

Grad av jul:Tre juletrær.

Hogna Vixen Barrel Aged 8,3 %

Nese: Fatpreget er tydelig på nesa, det er vanilje og karamell og det oppfattes mye søtere enn den ikke-lagra versjonen.

Smak: På smaken er også fatet tydelig og har tilført vanilje og… kanel? Mørk karamell med hint av kaffe og noe sviskeaktig er der fortsatt. Men også denne er ganske tørr på smaken, selv om vaniljen gir en illusjon av sødme.

Kommentar: Krydderet ble overdøvet av fatet, og denne smaker julegodter – hjemmelagde karameller som kanskje ble tatt litt vel langt og noen julekaker med vaniljesmak der noen var i overkant rundthåndet med vaniljesukkeret.

Grad av jul: Fire juletrær.

Hogna Papá Noel 9 %

Nese: Svidd sukker, chili og mørke malttoner.

Smak: Kaffetoner, knekk, krydder og chili. Mørk sjokolade og, joda, kanel.

Kommentar: Selv om chilien er merkbar er den ikke av typen «for hver slurk øl trenger jeg noen slurker annen drikke for å døyve chilien», og det setter jeg pris på. Dette er en god impstout med noe ekstra, men er det julete? Usikker.

Grad av jul: To juletrær, dekorert med lenker av chilifrukt.

 

Juleøl 2021, del 2

(Del 1)

Hammerhead Santa’s Milk & Cookies 7 %

Nese: Bringebærsaus, hint av kaffe og tørr malt.

Smak: Litt black forest gateau over denne også, mørk sjokolade og bringebærsaus. Men det er bæra, og syrligheten deres, som dominerer. Samtidig smaker det øl (humle, mørk malt, osv) i tillegg og jeg vet ikke helt om jeg synes det funker.

Kommentar: Litt mer milk-stout-preg, eller litt mer kjeks, eller noe. Jeg får liksom hverken «milk» eller «cookies» egentlig, bare bringebærfyllet fra kjeksene, og jeg liker ikke fylte kjeks en gang.

Grad av jul: Ett juletre.

Dahls juleøl 6 %

Nese: Søt vørter, svisker, litt kaffe og brunt sukker.

Smak: Vørter og sødme og kaffedrops, men også en viss beskhet (snarere enn bitterhet).

Kommentar: Jeg lar meg ikke overbevise helt i år. Lukta var lovende, men smaken skuffer. Muligvis er den bedre til (fet) mat, men sånn på egen hånd blir den for besk.

Grad av jul: Det smaker jo juleøl, forsåvidt… tre juletrær.

Dahls Kong Vinter 7 %

Nese: Vørter og humelstøv? Fruktstøv (er det en ting)?

Smak: Vørter, kaffe, litt brunt sukker, kanskje. Noe lett metallisk.

Kommentar: På smaken ligner det egentlig på juleølet, men uten den sjenerende beskheten. Av denne og juleølet blir det nok heller Kong Vinter jeg velger i år.

Grad av jul: Fire juletrær.

E. C. Dahls Sankt Olav 9,1 %

Nese: Sviskegrøt med fløte.

Smak: Noen har hatt kaffe i sviskegrøten. Ellers minner dette også en del om Christmas pudding.

Kommentar: Det smaker jo quad, det gjør det, og en ganske god quad til og med.

Grad av jul: Fire juletrær.

Juleøl 2021, del 1

Jeg skal ikke love at det blir så mange runder i år, men jeg hadde i det minste tenkt å komme meg gjennom de mest lokale bryggerienes utvalg (dog ikke av juleneipa osv, de får noen andre ta seg av). Vi starter med de to bryggeriene som kan sies å ligge mitt (jule)hjerte nærmest.

Årlig påminnelse: «Grad av jul» er ikke ment å si noe om hvor bra (subjektivt eller objektivt) ølet er, men hvor «julete» det er, etter en helt subjektiv skala, siden det nå altså er juleøl jeg tester. Et godt øl kan få «en stakkarslig grankvist» og et dårlig øl «fem juletrær» i teorien (jeg forbinder f.eks. lukten av Fenjal såpe med jul, men jeg synes ikke nødvendigvis det er godt med såpesmak på øl av den grunn). Skalaen går fra ett til fem juletrær, men av og til kommer jeg over øl som krever en egen karakter. Er du ute etter “terningkast” må du enten utlede det fra kommentaren eller sjekke innsjekkene mine på Untappd.

Austmann Stille natt 2021-utgaven 9 %

Nese: Julekrydder, allehånde. En sødme som nesten ligner på fjorårets banan, men bare nesten, heldigvis.

Smak: Først kaffe, så lakris, og gjennomgående over det hele er det julekrydder. Litt beskt synes jeg det er, riktignok, og om det ikke akkurat er banan så er det… grønt bananskall? Den der litt bittertørre smaken?

Kommentar: Bedre enn i fjor, men ikke helt på høyden med de beste årgangene. På den annen side oppleves det kanskje litt ferskt, så det er mulig det blir bedre med lagring.

Grad av jul: Fire juletrær. med glitter.

Austmann Julebock Ekte julefred 8 %

Nese: Kaffe, «bockete», hint av fjøs.

Smak: Mest kaffe, litt brunt sukker, litt… kolakaker?

Kommentar: Jeg liker kaffe, jeg, altså. Dette var absolutt drikkelig. Lurer på hvordan det blir ved lagring, det må testes.

Grad av jul: Kolakaka redda inn juletheten sånn på tampen. Fire juletrær.

Monkey Brew Jesus Double Bock 8 %

Nese: Mørk sjokolade, noe tørket frukt.

Smak: Møøøørk sjokolade, hint av kaffe, noe fruktig, kirsebær, kanskje? Litt black forest gateau-aktig.

Kommentar: Juledessert. Eller bare dessert. Mektig som fy, men godt.

Grad av jul: Jeg forbinder ikke black forest gateau med jul, altså, og sjokolade spiser jeg når som helst. Så selv om ølet framkaller et halleluja blir det bare to juletrær.

Monkey Brew Joule Winter Warmer 6 %

Nese: Tørt av mørk malt og litt «innestengt».

Smak: Tørket frukt, kirsebærsaus, middels mørk sjokolade, røstet malt, maltstøv, litt kaffe.

Kommentar: Litt mer jul over denne en fjorårets. Litt lukket på nesa, men bra med smak, fyldig relativt til styrken.

Grad av jul: To juletrær.