Monkey Brew Fornax A Imperial Stout 10 %

Well, lookit, what ‘ave we ‘ere? Ny impstout fra Monkey Brew? Don’t mind if I do. Burde vel smakt den blindt, for jeg har forventninger. La oss se om de blir innfridd.

Nese: Kaffe og mørk sjokolade. Noe syrlig som jeg kan kalle frukt. Jeg får assosiasjon til “voksensjokolade”, litt plomme i madeira eller noe sånt.

Smak: Først kaffe, så lakris, så mørk sjokolade og så lakris igjen, salt lakris til leeeeeenge etter at jeg har svelget.

Kommentar: Det var helt greit å ha forventninger. Så mye bedre enn dette blir det ikke. Løp og kjøp.

Kjøpt på Vinmonopolet, Trondheim Torg.

Eik & Tid Sider 6,3 %

Eikefatlagret sider fra Eik & Tid, batch 141020.

Nese: Hypersyrlig grønt eple og noe villgjæraktig.

Smak: Syrlig eple, lett snerpende i midten av munnen, mer syre, såpass at jeg får blaff av sitron/sitrus, men det er vel hjernen som driver med fri assosiasjon.

Kommentar: Ikke vondt, men det blir litt mye syre og litt lite annet og derfor ganske fort kjedelig. Hvis jeg trekker inn luft i munnhulen med en slurk i munnen treffer den bedre, med tørrere og mer spennende epletoner – epleskall og grønne eplekart – oppe i ganen, men det er en litt slitsom måte å drikke på, og man kan ikke holde på sånn glass etter glass. Hadde jeg kunnet å helle sider i glass slik at mest mulig luft ble blandet inn på det baskiske viset skulle jeg testet det. Best som aperitif, finn i alle fall noen å dele flasken med, for 0,75 liter på en person blir i overkant.

Kjøpt på Vinmonopolet, Trondheim Torg.

Hardangergutanes Solglimt eplesider 8 %

Nese: Lett eple. Tørt. Tydelig alkohol, et hint av gjær.

Smak: Masse eplesmak. Ganske mye syre, men også en del tørrhet og litt snerpethet. Litt alkohol/gjær på smaken også.

Kommentar: Tross mengden eple på smaken er det ingen mulighet for å ta feil av dette og eplejuice, til det er alkohol- og siderpreget for tydelig. En av de absolutt beste norske jeg har smakt. Pluss også for lekker etikett (selv om det aldri er et kjøpsargument alene skader det jo ikke).

Kjøpt på Vinmonopolet, City Syd.

By Brenneri Dry Gin 42 %

Nese: Det lukter gin. Det er jo bra? Einerbær og et eller annet annet krydder, jeg har lyst til å si koranderfrø? Et veldig lett hint av sitron.

Smak: Det smaker gin også. Einerbæra er veldig tilstede, og også her er det en litt ullen “krydder” i tillegg, men nå tror jeg jeg vil kalle det rosmarin.

Kommentar: De sier de ville lage en klassisk London Dry Gin og det må man jo si de har klart? Ikke veldig spennende å skrive smaksnotat om, men til gjengjeld veldig god å drikke (som man kan se av nivået i flaska, jeg skulle bare åpne for å smake en dag jeg ikke hadde ork til smaksnotater, noen få kvelder senere ser det altså slik ut).

Det Norske Brenneri Lyng Norwegian Botanical Gin 45,9 %

Nese: Appelsin og appelsinskall, einerbær, hundekjeks (blomsten, altså), røsslyng (men hadde jeg tenkt det uten navnet?), hegg.

Smak: Appelsinblomst, sødme, nesten honning, “blomstrete” (fint og nøyaktig der, altså), mjødurt (tror jeg), hint av sitron.

Kommentar: Når noe lukter og smaker så mye blomster som dette pleier det å bli i overkant for meg. Parfyme skal ikke drikkes. Men… dette funker. Mulig det er sødmen som gjør det? Uansett, godt var det!

Voss fellesbryggeri Vossasider 4,7 %

Nese: Grønne epler, syrlig eplegodteri (dvs kunstig eple).

Smak: Syrlige grønne epler beveger seg etterhvert mot gule epler når sideren beveger seg gjennom munnen. Ettersmaken er laaaang av gule epler.

Kommentar: Veldig god brus (eller juice med bobler). Lite siderpreg å spore. Litt bortkasta alkohol.

 

Skarbø Gard Gravenstein Sider frå Sunnmøre 8 %

Nese: Det lukter faktisk gravenstein. Syrlig eplejuice med lett siderpreg.

Smak: Jeg skulle til å si at det smakte mest eplejuice uten sukker, men så svelget jeg, og da kom alkoholen som et godstog smack bang bak i svelget. En litt mer forsiktig slurk nummer to og det hele framstår bedre. Intens eplesmak, og selv om det er minimalt med sødme kobler hjernen epler og sødme likevel.

Kommentar: For mye eple, om man overhodet kan hevde at en sider har “for mye eple” og litt for tydelig alkohol. Jeg savner tørrhet og det snerpende. Fungerer nok bedre i små glass som aperitif enn i halvlitere (som er sånn jeg egentlig foretrekker å drikke sider), men det er da også det produsenten anbefaler (“server sideren som aperitiff eller nyt saman med god mat”), så det er muligens jeg som er vanskelig og vil at den skal være en helt annen type sider enn den er.

Kjøpt på polet.

Monkey Brew Demon Box 2020 11 %

2020-utgaven av Demon Box ble sluppet på polet nå i mars, og siden leveransene til Trondheimspolene gjøres med direkte utkjøring fra bryggeriet var flaskene på plass allerede fredag den 5. litt utpå dagen. Lørdag sørget jeg derfor for å få kjøpt noen flasker, en til å smake nå og tre til kjelleren.

Nese: Fersk stout, spirituøs, vanilje, kald kaffe, noe litt syrlig, nærmest blomstrete.

Smak: Bitter, svart kaffe, merkbart spirituøst preg. Vanilje, bitter sjokolade, noe nøtteaktig og igjen noe syrlig, kanskje mer fruktig syrlighet på smaken enn på lukta.

Kommentar: Den er nok litt fersk, men allede veldig, veldig god. Jeg gleder meg til å smake de flaskene som skal få godgjøre seg i kjelleren i noen år. Fremtids-Ragnhild better appreciate dette.

Imponerende lange voksdrypp…

Myken United Americans 2021-utgave 3,5 år 47 %

(Merk: Smaksprøven er mottatt vederlagsfritt fra produsenten. Produsenten har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktet eller for hva jeg skriver.)

United Americans  er en blanding av fire hundrelitersfat, first fill ny amerikansk eik, der ett inneholdt røkt sprit (35 ppm) lagret i 3,5 år, og ett tohundreliters first fill eks-bourbon-fat (fra Wild Turkey) lagret i 5,5 år. Roar forteller at de hadde tenkt å sende flaske nummer 1 til Joe Biden i januar, men så fikk de høre fra ambassaden at han var avholdsmann, så da ble det ikke noe av. Vel, jeg sier som to kloke karer: “Det gjør ikke så mye, for da blir det mer til oss.” I overkant av 1000 flasker havner på bestillingsutvalget på polet, prisen blir 949.90 for en halv liter, og lanseringsdato er fredag 5. mars. Førstkommende altså.

Nese: Wrigley’s spearmint-tyggegummi. Veldig spesifikt, men både spearminten og “gummismaken” (og det der pulveret som Wrigley’s tyggegummi er dekket av når du tar den ut av papiret) av akkurat den spesifikke produktet er det som dukker opp i hodet når jeg lukter på denne. Etterhvert finner jeg noe som minner mer om eik og vanilje. Vann avslører den unge alderen, det friske preget forsvinner og etterlatter tyggegummi som all smaken er tygget ut av og hint av fusel.

Smak: På smaken er det mer gjennkjennelig som eik, men jeg tenker fortsatt på tyggegummi. Litt treverk, litt hvit pepper, mer tyggegummi. Vann henter fram et litt ungt preg på smaken også, men på langt nær så dramatisk som på nesa.

Kommentar: Definitivt best uten vann. Uten vann er den ganske god og definitivt artig. Noen av de mest minneverdige whiskyene er de som gir helt spesifikke assosiasjoner, så det er håp for denne. Jeg utelukker ikke at jeg kommer til å plage de ansatte på sykehjemmet med historier om den whiskyen som luktet Wrigley’s (og den som smakte varmrøkt ørret, og den australske som smakte pærelikør) når jeg er blitt for senil til å huske mine egne barn.