Fjordfolk Tall Ship Drop Anchor 4,7 %

Nese: Lett bittert og tydelig tørt eple.

Smak: Tørt og lett astringent, det smaker småbitre siderepler, men også underliggende eplemost.

Kommentar: Det nærmeste jeg har kommet engelsk sider som ikke faktisk er lagd i England på veldig lenge (om noensinne). Jeg ønsker meg hakket mere munnsnurp, men dette er hals og hode foran noe annet som er tilgjengelig her i Norge.

I følge boksen er det en blend av engelske siderepler og norske epler, og det gir mening, for den smaker rett og slett som om du hadde blandet engelsk craft cider med en god norsk en. At den bare er på 4,7 er et stort pluss, for dette egner seg bra som tørstedrikke i sommer.

Vi fant denne på Holdbart i Trondheim. For det første: Anse det som et tips, sjekk din lokale Holdbart. For det andre håper jeg ikke det betyr at dette er en one-off, jeg håper virkelig Fjordfolk fortsetter å lage «english style craft cider».

Ølsmaking på avdelingssamling: Inderøy gårdsbryggeri

Det er en hel industri som (nesten) bare eksisterer for å være lagbyggende, isbrytende og/eller underholdende for større eller mindre grupper fra arbeidsplasser rundt omkring som er på samling. Av og til overlapper disse tilbudene med de som eksisterer for å utgjøre et innslag på et utdrikkingslag. Ølsmaking er kanskje et typisk sånt ett, selv om jeg ikke vet om Jægtvolden er et sted det er særlig vanlig å ha utdrikkingslag. Det virker mer som et sted man pleier å feire bryllup, faktisk (inkludert den huska som hang i et tre ned mot sjøen som jeg er sikker på er mer beregnet på bryllupsfoto enn barn), og det er vel ikke så ofte man har ølsmaking i bryllup (selv om det kanskje hadde vært noe?). Vel. Nok småprat. Jeg var på Jægtvolden på avdelingssamling, og vi hadde ølsmaking.

Jægtvolden ligger på Inderøya, så det var selvsagt øl fra Inderøy gårdsbryggeri vi fikk. Om dette er det første innlegget du leser her på Drikkelig vil jeg gjerne komme med en råd om å ta mine meninger om de ølene vi fikk med noen forebehold: De to viktigste: Jeg liker ikke humle og jeg liker best øl som er mørkere, gjerne søtere og definitvt betraktelig sterkere enn det disse ølene var (juleølene til Inderøy, for eksempel, noen av dem er skikkelig snadder).

Han som holdt smakingen for oss var en trivelig fyr som kunne sine fakta om Inderøy gårdsbryggeri på rams. Hvor mye han kunne om øl ellers skal jeg ikke borge for, men siden målgruppa er den jevne norske arbeidstaker, ikke ølnerder, er ikke det et veldig stort problem. Det som derimot var et problem var lokalet.

Lokalet ølsmakingene på Jægtvolden arrangeres i.

Det var koselig nok, et kjellerrom innredet i låvestil. Litt dårlig belysning å ta bilder og skrive notater i, men jeg satt meg på den best belyste enden av bordet og berget greit. Det som var vanskeligere å overse var… lukta. Det luktet kjeller, rett og slett. Litt sånn uggent, fuktig, kanskje på vei til å bli muggent. En av kollegaene mine sa «badstue». Og ispedd litt tjære fra treverket. Så all ølen luktet kjeller. Jeg tror det jeg har notert på nesa (og smaken) på hver av dem stemmer greit, men jeg understreker tror. Og om det var noen subtilere nyanser gikk jeg med stor sannsynlighet glipp av dem. Det er kanskje heller ikke et kjempeproblem for målgruppa, men jeg synes det er litt dårlig gjort mot bryggerens håndverk, må jeg innrømme.

Vel, når vi snakker om bryggerens håndverk:

Bonde Belgisk Blond 4,7%

Nese: Gjærpreget.

Smak: Malt og gjær.

Kommentar: Typeriktig, grei blond. Ganske god og lettdrikkelig, men også litt kjedelig.

 

Mærrabett Amerikansk IPA 5,9 %

Nese: Litt fjøs, litt humle (bitterhet mer enn humlearoma).

Smak: Mer bitterhet enn på blonden (heldigvis), men ganske balansert mot malten. Når jeg smakte den opp mot den engelske IPAen var det tydelig forskjell i humlekarakteren, der denne var mer blomstrete, men det var såpass dempet at jeg ikke merket det uten sammenligningen.

Kommentar: En veldig lite IPAete IPA. Jeg kunne greit drukket en halvliter av denne, og da er den ikke spesielt typeriktig.

Soddøl Engelsk Best Bitter 4,7 %

Nese: Maltsødme og høy (tørt fjøs?)

Smak: Maltsødme.

Kommentar: Igjen litt kjedelig, men veldig lettdrikkelig.

 

Barsk Engelsk IPA 4,7 %

Nese: Fjøs (og ja, jeg er sikker på at det var ølen og ikke rommet).

Smak: Tydelig bitterhet (tydeligere enn amerikaneren). Veldig lett å kjenne forskjell på humlene når de to smakes opp mot hverandre.

Kommentar: Såpass dempet humlepreg at også denne kunne jeg greit drukket en halvliter av, så jeg ville forvente at IPA-elskere blir skuffet.

Ølkjelleren til Jægtvolden luktet kanskje nettopp kjeller, men utsikten fra rommet var det ingen ting å utsette på.

Myken Sabotør #2 Gunnerside med tungtvann 47 %

(Merk: Smaksprøvene er mottatt vederlagsfritt fra produsenten. Produsenten har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktet eller for hva jeg skriver.)

Dette er den andre utgaven fra Myken som slippes i forbindelse med ett nytt volum i John S. Jamtlis historiske tegneserie Sabotør, og Jamtli har selvsagt bidratt med illustrasjon til etiketten. Den første Myken Sabotør #1 kom i et lite opplag, men #2-utgaven er på 700 flasker, og i skrivende stund fortsatt tilgjengelig på polet (til tross for at jeg har vært treig). Whiskyen er modnet på eks-bourbonfat (i flere runder, på forskjellige størrelse fat) og for å komplettere tegneserien Sabotør: Tungtvannsaksjonen har batchen whisky blitt tilsatt en liter tungtvann (som altså er helt trygt å drikke, bare så det er sagt) før den ble tappet på flaske.

Siden jeg for tiden kanskje er mer aktiv bokblogger enn whiskyblogger måtte jeg selvsagt få lånt Tungtvannsaksjonen så jeg kunne bedrive litt parallellblogging, omtalen av tegneserien finner du på sandlund.net.

Nese: Malt og sitrus (sitron), lyng og blomstereng, noe nøttete. Med vann vanilje, galiamelon, granbar og popcorn.

Smak: Malt, vanilje, fløtekaramell. Snert av eik og pepper. Med vann kanel og «krydderkake», noe sitrus og tropisk frukt. Skifer på ettersmaken.

Kommentar: Nok en solid utgave fra Myken. Jeg må nok vurdere en flaske (om ikke annet for den fine etiketten, neida, joda, neida).

Lindheim Malus Dolgo 8 %

Nese: Tydelig eple, med noe som gir inntrykk av sødme samtidig som lukta er syrlig. Veldig sure epler som er bakt, kanskje?

Smak: Masse syre. Villgjærpreg. Noe eple, noe… annet. Fordi jeg har lest på etiketten kan jeg kalle det pære, men jeg tror ikke jeg ville kommet på det ordet om jeg fikk denne blindt.

Kommentar: Det er tydelig at det er eple som er råvaren, men det overdøvende inntrykket er av syrlighet. Det er bittelitt tørrhet/snerpethet også, men forsvinnende lite i forhold til syrligheten. Dette funker ikke for meg, det er ikke udrikkelig på noen måte, men jeg kommer ikke til å kjøpe en flaske til (selv om den kan lagres, best før dato er i 2032).

Kjøpt på Vinmonopolet Trondheim Torg.

Juleøl 2022, del 2

2022 del 1 og alle juleølinnlegg.

Krecher Gynjerdread Imperial Christmas Pastry Stout 11 %

Nese: Vanilje, kaffedrops, jeg har lyst til å si motorolje, meg jeg lurer på om det er utseendet som lurer hjernen. Noe.. røft, litt bittert, i alle fall.

Smak: Vanilje, svidd knekk, besk kaffe.

Kommentar: Først var jeg gledelig overrasket over at den var mindre søt på smaken enn forventet, men etter noen slurker er jeg i tvil. Mulig det har tippet litt langt over andre veien igjen? Det er sødme her også, men den overdøves litt. Etter noen flere slurker blir jeg mer venner med den igjen, men inntrykket av noe ikke helt velbalansert sitter igjen.

Grad av jul: Den svidde knekken minner om pepperkakehusknusing, så vi får spandere tre juletrær.

Krecher Mystletroll Imperial Christmas Pastry Stout 11 %

Nese: Lukter mindre enn den forrige, men noe vanilje er det, og noe «grønt».

Smak: Lakris. Yay! Også noe kaffe og vanilje, noe krydderkakete, bitterhet på ettersmaken.

Kommentar: Nam. Her er balansen helt perfekt for min smak. Sødmen balanseres av nærmest salt lakris og akkurat passe mengde bitterhet.

Grad av jul: Bedre, men mindre julete. To juletrær.

Hogna Vixen Barrel Aged  (2022) 8,3 %

Nese: Svisker, mørk sirup og vanilje. Og alkohol.

Smak: Mye fruktige noter, både svisker og andre tørkede eller kokte frukter. Noe kaffe og mer mørk sirup finner jeg også.

Kommentar: Jevnt over oppfatter jeg den som litt for fersk? Smaken spriker litt. Jeg burde nok ha glemt den i kjelleren til neste jul.

Grad av jul: Tja. To juletrær, sier vi.

Juleøl 2022, del 1

Det ble sen start på juleølsesongen for meg i år, forkjølelsen fra helvete slo til tidlig i november og først nå begynner smaksløker og luktesans å oppføre seg nogenlunde normalt. Men vi starter med godt mot med the usual suspects, så får vi se hvor mange vi kommer oss gjennom de siste to ukene. Tidligere årganger finner du på emneknaggen Juleøl.

Årlig påminnelse: «Grad av jul» er ikke ment å si noe om hvor bra (subjektivt eller objektivt) ølet er, men hvor «julete» det er, etter en helt subjektiv skala, siden det nå altså er juleøl jeg tester. Et godt øl kan få «en stakkarslig grankvist» og et dårlig øl «fem juletrær» i teorien (jeg forbinder f.eks. lukten av Fenjal såpe med jul, men jeg synes ikke nødvendigvis det er godt med såpesmak på øl av den grunn). Skalaen går fra ett til fem juletrær, men av og til kommer jeg over øl som krever en egen karakter. Er du ute etter “terningkast” må du enten utlede det fra kommentaren eller sjekke innsjekkene mine på Untappd.

Austmann Stille Natt (2021) 9 %

(Oops, I did it again, plukket med meg øl uten å se for nøye på etiketten. Ja, ja, da blir det test av ett år gammel Stille Natt, og en ny snartur på polet på mandag.*)

Nese: Sukat og rosiner, julekrydder, hint av røkelse.

Smak: Kaffe, krydderskuffkake, lett lakrispreg, sukat og rosin, tendenser til christmas pudding.

Kommentar: Hallejula. Kanskje jeg ikke bare skal kjøpe 2022-utgaven på mandag, men også hamstre mer av 2021. Den har virkelig hatt godt av et år på flaske, alt jeg ikke likte i fjor er borte og alt det gode er det bare mer av. Heldigvis har jeg allerede noen flasker på lur i kjelleren, så det er ikke krise om de har klart å gå tomme på polet.

Grad av jul: Fem juletrær med både glitter og stjerne.

Austmann Julebock (2022) 8 %

Nese: Veldig lite, et hint av kaffe og brødskorpe og en anelse fjøs.

Smak: Kaffe, mørk sirup, hint av lakris, skorpen på sjokoladekaka.

Kommentar: Positivt overrasket over mengden smak etter den heller anonyme lukta. Rett og slett veldig godt, men ikke nødvendigvis så veldig julete, der Stille Natt skriker jul skriker dette bare bra bockøl. Ikke at det er bare bare, selvsagt.

Grad av jul: To juletrær.

Monkey Brew Joule Winter Warmer 6 %

Nese: Kaffe og litt fjøs (mest høy).

Smak: Kaffe, mørk malt, litt mørkt sirupspreg, noe vagt fruktig, kanskje bringebær, men uforløst.

Kommentar: Litt fersk? Oppleves generelt litt lukket. Mulig dette ølet er bedre til påske. Kanskje jeg må teste.

Grad av jul: Knapt ett grønt glitrende.

Monkey Brew & Graff Van De Graaff Belgian Stout 9 %

Nese: Kaffe og mørk sjokolade, brødskorpe på varmt vørterbrød.

Smak: Starter med kaffe og brunt sukker, går over i mørk sjokolade med alkoholfyll og ender i lakris og sjokolade i skjønn forening.

Kommentar: Jeg får assosiasjoner til Dessertsjokolade («konfekten» jeg savner mest). Det er definitivt jul. Tror nok denne også blir enda bedre til påske (eller kanskje neste jul), men den er langt fra dårlig nå.

Grad av jul: Fire juletrær.

E. C. Dahls Juleøl 6 %

Nese: Lukter Dahls. Og svisker, søt vørter og litt kaffe.

Smak: Vørter, brunt sukker, kaffe, svisker og en passe balansert bitterhet som legger seg bak i ganen.

Kommentar: Jeg har vært litt skuffet over Dalhsjuleølet de siste par årene, men nå har det tatt seg opp, for dette smaker akkurat sånn det skal smake.

Grad av jul: Tre juletrær, med stjerne i toppen.

Monkey Brew Jesus 2022 Double Bock 9,4 %

Nese: Mørk malt, mørk sjokolade, tørt, litt vegetabilsk preg som jeg antar er humle.

Smak: Smeltet mørk sjokolade som klistrer seg på tunga. En del bitterhet, mer kaffe-aktig enn humle-aktig, men det er humle her, det er utvilsomt.

Kommentar: Fruktpreget fra i fjor er borte, nå er det ikke så mye black forest gateau som bare black gateau. Og du bør like sjokoladen din på den bitrere siden. Men fortsatt er det dessertøl, og jeg vurderer om det ville funket med en floater av pisket krem.

Grad av jul: Jeg tror jeg strekker meg til tre juletrær på denne årgangen, altså.

Krecher Sleigher Fruited Christmas Sour 6 %

Nese: Fruktig, ikke overraskende. Litt sånn husholdningssaft-blanding, men med overvekt av bringebær/blåbær.

Smak: «Skogsbær», altså bringebær og blåbær i all hovedsak, men blåbær er tydeligst. Et lett bittert preg signaliserer at dette ikke faktisk er saft (den manglende sødmen hjelper også).

Kommentar: Altså, det er jo god bærsaus eller smootie eller whatnot. Og det smaker som noe du kunne brukt som saus på riskremen, så det har jule-assosiasjoner. Men det blir for mye bær og for lite øl til at jeg synes det er verdt de seks prosentene må jeg innrømme.

Grad av jul: Riskrem er godt. Fire juletrær.

_______________________
* Det viser seg at Austmann ikke har produsert Stille Natt i år, alle polene har enten 2021 eller 2020 eller en blanding i hyllene.

Bareksten

Denne vakre lille esken med tre femcentilitersflasker med Bareksten gin fant jeg i hylla på mitt lokale pol. Den finnes på nettsidene også, riktignok som Bareksten Botanical Gin (3x5cl), selv om bare den ene av de tre småflaskene inneholder Botanical gin. De to andre har Navy Strength og Old Tom.

Botanical Gin 46 %

Nese: Urter, definitivt. En blanding av sitronmelisse og timian, eller noe sånt. Jeg mistenker jo at det er lokale planter som er brukt, så det er neppe akkurat de to urtene, men det er de knaggene jeg klarer å henge noe på. Et hint av granbar kjenner jeg også, muligens granskudd.

Smak: Overraskende, men god. Det er noe… bæraktig over det hele. Som en sorbet lagd på bær og urter, en veldig «voksen» og sofistikert dessert.

Kommentar: Rett og slett veldig god.

Navy Strength Gin 58 %

Nese: Ganske tydelig einebær blandet med noe annet som gir meg assosiasjon til bark og stein. Vann bare forsterker mineraliteten.

Smak: Smaker som det lukter, med et tillegg av… sot? Med vann finner jeg både florale toner og et lite kick av pepper.

Kommentar: Det er ikke noe galt med denne, heller, men den første var mer uventet/orginal.

Old Tom Gin 44 %

Nese: Denne lukter nesten litt lakris, eller kanskje heller sisselrot. Og muligens ryllik? Sitron finner jeg også.

Smak: Søtt krydderpreg. Muskat? Kandisert appelsin.

Kommentar: Igjen en utmerket gin.

Jeg kan helt fint kjøpe en helflaske (eller flere) av alle disse tre. Men jeg prioriterer nok Botanical først.

 

Monkey Brew Hawking Imperial Stout 9 %

Monkey Brew kommer med ny impstout? Vi løper til polet. Og siden det i skrivende stund er International Beer Day passer det jo utmerket å smake på den med en gang.

Nese: Det er brukt amerikansk humle her, ja. Det lukter stout, men det lukter også… vel, pissoarsåpe.

Smak: Heldigvis smaker det stout. Kaffe og lakris dominerer. Humla kjennes som et bittert kick i deg jeg svelger, men er mye mindre forstyrrende på smaken enn på nesa. Smaken er tørrbitter snarere enn søt, det er ingen dessertøl, dette.

Kommentar: Heldigvis skal jeg jo drikke ølen, ikke lukte på den. Finnes det impstouter fra Monkey Brew jeg liker bedre enn denne? Ja, definitivt. Er det likevel en knakende god øl? Ditto.

PS: Jeg er nesten litt fornærmet på Hawkings vegne over at han fikk gi navn til en «American Imperial Stout», og ikke bare fordi jeg ikke er sååå fan av øl som heter noe med «American» som regel. Men ikke bare var Hawking brite, men han har blant annet har snakket varmt om NHS og sagt at hadde han blitt født i et land uten velferdsstat (f.eks. USA) ville han ikke ha overlevd. Et ikke uvesentlig poeng, synes jeg. Nuvel.

Aasgaard Recepten 36,5 %

(Merk: Produktet er mottatt vederlagsfritt fra produsenten. Produsenten har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktet eller for hva jeg skriver.)

Her for en stund siden ble jeg kontaktet av en bekjent som er med i Aasgaard Gilde, en litt spesiell produsent, all profitten deres går nemlig til lokale tiltak i Åsgårdstrand (du kan lese mer på nettsidene deres). De lurte på om jeg var interessert i å smake det nyeste produktet, Aasgaard Recepten, en bitterdram. Det hadde jeg jo unektelig lyst til, og kort tid senere kunne jeg hente en flaske på Vinmonpolet. Forsommeren har bydd på både det ene og det andre som har lite med dram å gjøre, så det tok en stund før jeg fikk smakt, men nå har jeg gjort det.

Historien bak akkurat Aasgaard Recepten er etter sigende at Aasgaard Gildes leder, Terje Simonsen, ville lage en dram som hjalp når man var «litt slakk eller gruff». «Det beste som ikke hjelper mot forkjølelse er whisky», pleier jeg å si, men jeg må jo innrømme at jeg heller sjelden spesifiserer hvilken whisky. Gjengen bak Aasgaard Gilde brukte blant annet Rolv Hjelmstad som kilde for å finne ut hvilke urter som kunne egne seg i en «medisinsk dram», og hovedingrediensen er Chaga. Gildemedlem Jon Anders, som er indremedisiner, garanterer 25% placeboeffekt.

Drammen er destillert hos Stig Bareksten, som også har hjulpet dem med akevitt før (ellers produseres det meste fra Aasgaards Gilde hos Det Norske Brenneri).


Nese: Det lukter tiltalende, «voksensukkertøy», Kongen av Danmark, og nå er det lenge siden jeg har smakt Gammel Dansk, men dette er i samme gate, bare søtere. Det det minner meg mest om er et tysk «helsekostprodukt» som alle mine besteforeldre brukte som et slags vidundermiddel på 80- og 90-tallet, «103 Kreüter-Öl» (se bilde nedenfor). Jeg fikk det servert på sukkerbiter mot vondt i halsen (og muligens andre plager, det ble i alle fall dryppet på bomullsdotter og stappet i øret ved ørebetennelse), og dette lukter veldig likt mitt minne av det.

Smak: Det smaker som det lukter, men ikke fullt så søtt. Det er mer bitterhet på smaken, og mer urter, mindre sukkertøy. Om jeg drypper det på sukkerbiter får jeg garantert enda mer nostalgikick, men det får jeg prøve en annen gang.

Kommentar: En behagelig og velbalansert bitterdram. Det står en jukselapp for hvilke urter jeg burde kunne smake på baksideetiketten, men jeg må innrømme at jeg ikke klarer å skille ut noen enkelt av dem fra helheten. Men det er på mange måter heller ikke poenget, da hadde kanskje ikke drammen blitt oppfattet som velbalansert likevel. Jeg skal definitivt ta meg en dram neste gang jeg er forkjølet, om ikke annet for nostalgiens og placeboeffektens skyld.

PS: Aasgard Recepten er tilgjengelig på polet i skrivende stund, og overskuddet av salget av akkurat dette produktet går til hjertestartere (3 stykker) og HLR-kurs til alle i Åsgårdstrand som er interessert, så vet du det.

Jeg mener å huske at Kräuter-Öl ble solgt hovedsakelig sammen med sånne tepper av saueskinn til å sove på, og om ikke jeg husker feil var bestemor og bestefar på en busstur for pensjonister der både saueskinn og olje ble pushet på deltagerne.

Fjordfolk Tall Ship South Seas Cider Tasmanian Hops 8 %

Denne er lagd på norske epler og i tillegg tilsatt både humle fra Tasmania og demerarasukker (for å få opp styrken eller for å gjøre den søtere? Who knows?) så jeg er vel ikke like optimistisk overfor denne. Men vi forsøker.

Nese: Humlesitrus, mot sitron. Men veldig tydelig humle.

Smak: Det første som treffer meg er humle. Etter at jeg har svelget er det tropisk frukt som dominerer; pasjonsfrukt og mango, men ingen sødme. Syrligheten er påtagelig. Ingen merkbar snerp.

Kommentar: Dette er et helt annet produkt enn de to andre, og for meg er humla et forstyrrende element, men dette må være den beste humla sideren jeg har smakt, uten at det sier så mye: Udrikkelig er den ikke.