Nøgne Ø Shore Leave Romance Cider Reserve 7 %

Spontangjæret, laget med franske siderepler og fatlagret. Joda, dette er jo lovende. Sideren er laget som en hyllest til Jerome Dupont forteller etiketten, og har de fått til noe i Duponts ånd bør dette være greit drikkelig: Smaksnotater for sidere fra Domaine Dupont her på Drikkelig.

Nese: Tydelig eple, syrlig som granny smith eller eplekart, tydelig siderpreg.

Smak: Eple, eple og atter eple. Tørt, lett snerpende og ganske syrlig. Epleskall og lett bitterhet.

Kommentar: Dette er saker. Det tørre/snerpende henger igjen i munnhulen lenge, men førsteinntrykket er ikke så tørt at det er et sjokk for tunga. Villgjæren – formodentlig – gir nok av det jeg kaller “funk” også, så jeg vet ikke om jeg kan be om så mye mer. Sannsynligvis den beste norske sideren jeg har drukket.

Kjøpt på Vinmonpolet Bankkvartalet, Trondheim.

Lindheim The Apple People, Friendship Series 8 %

Nese: Syrlig og gjærpreget, med noe eplekakeaktig i bakgrunnen.

Smak: Frisk og lett fruktig, tørt kornpreg, mye gjær-action. På ettersmaken får jeg lett bitterhet og lett eple.

Kommentar: Forfriskende og ganske kompleks, du kan sitte og smatte og smake en stund. Jeg synes kanskje det blir i overkant mye gjær-bonanza i forhold til eple, og konkluderer med at Cider Weisse var bedre, men dette er også godt.

Hvilket minner meg på at jeg har minst en flaske Cider Weisse i kjelleren som garantert burde vært drukket…

Austmann Hula! Hula! 4,7 %

Hula! Hula! (pineapple and yuzu sour) ble lansert fredag 24. juli, og da var det å få både på kran på Austmann Taproom og på flaske i bryggeriutsalget vegg i vegg. Vi testet det fra fat, og synes det var såpass godt at vi også kjøpte med noen flasker.

Nese: Syrlig, mot bruspulver og sure godterier. Det lukter definitivt ananas, men av den kunstige typen. Ananas-versjonen av pulveret inni lemon sherbets, kanskje? Og innslag av “noe annet” som vi vel kan anta at er yuzu.

Smak: Det smaker mer øl (det vil si malt) enn det lukter, men også på smaken er det en del syrlighet og smak av frukt – altså ananas. Her gjør også yuzuen seg mer gjeldende. Men også på smaken får jeg surt godteri som hovedinntrykk.

Kommentar: Jeg liker sure godterier og kunstig ananas, så flytende smågodt er helt i orden for meg, og konklusjonen blir “utmerket sommerøl”.

Kjøpt på Austmann bryggeriutsalg.

Myken Solo PX Sherry 2020 4 år 59,7 %

(Merk: Smaksprøven (for ordens skyld bare et par cl, ikke hele flasken på bildet, den har jeg betalt for sjøl) er mottatt vederlagsfritt fra produsenten. Produsenten har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktet eller for hva jeg skriver.)

Mykens første enkeltfatstapning, og det fra et 55-litersfat, så bare 80 halvlitersflasker tappet, og garantert kaos på slippdagen på polet. Jaggu. Jeg vant ikke kønummerlotteriet, så det var utsolgt for lengst når det ble min tur i køen, og jeg antok at dett var dett. Men så dukket det plutselig opp en smaksprøve, noe som var særdeles hyggelig, og så viste det seg at andre trøndere hadde vært heldigere i lotteriet enn meg og hadde en flaske til overs, så nå har jeg en uåpnet flaske i skapet. Gode venner er det sjelden dumt å ha.

Fatnummer 16/001, og altså 55 liter eks PX sherry som spriten har fått godgjort seg på i fire år.

Nese: Plommesyltetøy med kanel, eller kanskje helst plommepai, for det lukter stekt smørdeig også. Med vann får jeg assosiasjoner til kamfer og tigerbalsam.

Smak: Ganske heftig alkoholpreg. Igjen noe dessert med bakte plommer og krydder; både kanel og noe mer rosmarinaktig. Det hele er søtet med honning. Med vann kommer smørdeigen på smaken også, og melis. Mer krydder gjør seg gjeldende; muskatnøtt, svart pepper og mynte. Både nese og smak oppfattes som mindre søte med vann.

Kommentar: Halleluja for en fireåring! Det er vanskelig å tro at alderen stemmer, men det er selvsagt nettopp dette man håper å oppnå ved å bruke småfat og her har Myken så aldeles truffet blink. Jeg burde sikkert lagre den uåpnede flaska og selge den på auksjon om ti-tjue år, men det kan jeg love at ikke kommer til å skje, det er den ALT for god til, den skal åpnes, drikkes og nyyyytes.

Lervig Pulp Pineapple Cider 4,7 %

Jeg er særdeles skeptisk, men det står jo “sider” (eller rettere sagt “cider”) på boksen, så da må den testes. Ingredienslista er tillitvekkende kort: Eplejuice, ananaskonsentrat og ananasekstrakt. Akkurat hva som er forskjellen på konsentrat og ekstrakt er uklart for meg, men en forskjell må det vel være siden de lister ut begge.

Nese: Det lukter faktisk både ananas og eple, så det lover jo godt.

Smak: Litt tynn eplesider med en ganske raus dæsj ananas. Men ananasen smaker ikke friskt, mer hermetisert eller kanskje helst grillet/bakt.

Kommentar: Nesten, men nei. Jeg ble positivt overrasket over hvor lite søtt det smakte, men det starter som en tørr eplesider og så kommer det en bølge av ananas som er… vel, ikke forfriskende, i alle fall. Jeg er ganske glad i ananas (også hermetisert/grillet), men å dømme fra dette foretrekker jeg sideren min uten.

Kjøpt på Gulating Byhaven, Trondheim.

Monkey Brew + Marlobobos Megabear + Ondt Blod: Sagittarius A 10 %

En “triple decoction double maple coffee stout”. Marlobobos Megabear og Ondt Blod vant fjorårets (altså 2019) hjemmebryggerfestival med denne. En del av premien var brygging i større skala og her er resultatet (nyhet på spesialutvalget på polet nå i mai).

Nese: Skikkelig god kaffe. Litt brunt sukker.

Smak: Kaffe, mørk sjokolade, vaniljeiskrem. Ganske mye kaffeaktig bitterhet, særlig på sidene av tunga. Og der, plutselig, på tredje slurken, kom lønnesirupen. Men fortsatt er det kaffen som dominerer.

Kommentar: Var’nte no gæli med denna. Dessertstout, men med nok bitterhet til å balansere sødmen.

Kjøpt på Vinmonopolet Bankkvartalet.

Hogna X: Imperial Stout/Honey Oat Wine 11 %

Hogna er nesten lokalt. Bryggeriet ligger dessuten langs veien til den hytta vi ikke skal på i påsken likevel. Det har dessverre aldri passet å stoppe der. Når unntakstilstanden er over og vi kan bevege oss rundt i landet igjen må vi sørge for å organisere oss sånn at det passer. Det er Arve som er storfan av Hogna her i huset, de lager mer øl i hans stil enn i min, så han sørget for å hamstre litt fra det som fantes på polet. Blant annet denne. Og DETTE er min type øl, så etter å ha tatt en slurk av hans bare for å sjekke at jeg ikke hatet det stakk jeg innom polet sjøl og kjøpte en boks for å kunne skrive om den. Jeg lyver, forresten, jeg kjøpte to.

Nese: Jeg synes jeg kjenner honning, men det kan være navnet som planter idéer i hodet mitt. Nei, nå sjekket jeg beskrivelsen og det er jo vitterlig honning i “ølet”, så da er det kanskje ikke hjernen som lurer meg. Det lukter stout også, men nesten litt milkstout. Det kan være havren som “runder” lukta.

Smak: Jeg kan ikke si at jeg smaker honning, men det er egentlig bare en fordel. Derimot smaker det definitivt impstout, med hovedvekt på mørk kaffe og litt lakristoner. Det er også noe… mer på smaken enn en rett-frem impstout, men det er ganske subtilt og jeg hadde ikke hatt nubbsjans til å gjette hva det var om jeg ikke hadde lest på etiketten.

Kommentar: Jeg skulle kjøpt den siste boksen også (det var bare tre igjen). Dette er innertier på flere måter, for ikke bare smaker det aldeles utmerket det er annerledes nok til å være spennende også.

Tekst fra etiketten:

X – en serie øl-eksperiment fra Hogna, først ut er en blend av fløyelsmyk imperial stout og fatlagret havrevin med honning. Serveres godt temperert foran peisen.

Peis er det forresten dårlig med her.

Inderøy Gårdsbryggeri Eplecider 5,9 %

Jeg har tydeligvis fulgt litt dårlig med på polslipp i det siste, for denne sto og blomstret i hylla da jeg tok en sving innom siderene på Bankkvartalet her om dagen.

Nese: Grønne og gule epler. Tydelig gjærpreg.

Smak: Epler i bøttevis. Sprudlende kullsyre og lett funky gjærpreg går over i tørr most av absolutt beste sort.

Kommentar: Dette var gode greier. Fortsatt er det litt igjen til munnsnurpende West Country Cyder tørrhet, men friskt og godt var det, og med karakter i tillegg, og så veldig mye mer bør jeg kanskje ikke forlange?

Kjøpt på Vinmonopolet, Bankkvartalet.

Hardanger saft- og siderfabrikk Sider frå Hardanger (2019) 4,7 %

Se hva som dukka opp i hylla på min lokale Coop Extra!

Nese: Tydelig eplesiderpreg, kanskje med trykk på eple, men det lukter også helt klart sider, ikke most.

Smak: Siderpreget er mindre soleklart på smaken, det er ikke veldig langt til tørr most med bobler. Men det er veldig god most, det er det, og en ugjæret most ville selvsagt vært mye søtere, dette er ganske tørt og behagelig å drikke.

Kommentar: Du finner veldig mye verre ting i hylla på Coop Extra. Ja til ordentlig sider til folket!

Juleøl 2019, butikkøl del 2 + en bonusøl

Lindheim Lull 4,7 %

Nese: Kardemomme og Pez-aktig syrlighet.

Smak: Kardemomme, lett syrlighet.

Kommentar: Du bør like kardemomme for å drikke dette (noe jeg gjør, altså). Jeg kunne kanskje tenkt meg litt mer maltdybde, men ellers er det forsåvidt et godt øl. Men er kardemomme julete?

Grad av jul: To juletrær.

Klostergården Juleøl 4,5 %

Nese: Maltrikt.

Smak: Malt, rugmalt, sjokolade og kaffe, godt balansert sødme.

Kommentar: Solid øl i norsk juleølstil. Kraftigere enn styrken skulle tilsi. Godt håndverk.

Grad av jul: Fire juletrær.

Hogna Rudolf 4,5 %

Nese: Brown ale, dvs mye korn/røsta malt.

Smak: Røsta korn igjen, litt bitterhumle.

Kommentar: En helt ok brown ale, men jeg sliter med å se jula.

Grad av jul: Ett juletre.

En liten øl Stjernenatt 4,7 %

Nese: Malt, sirup, tørket frukt.

Smak: Maltsirup, en dæsj humlebitterhet.

Kommentar: Mer spennende lukt enn smak. Forsåvidt greit julete i stilen, men litt kjedelig totalinntrykk.

Grad av jul: Tre juletrær.

Reins kloster Cappuccino snøstorm stout 4,7 %

Nese: Tørr røsta malt og tørr kaffegrut.

Smak: Kaffe og melkepulver. Røsta malt.

Kommentar: Det er i alle fall ingen tvil om at dette er en kaffestout. Ganske god er den også, selv om jeg fortsatt ikke liker kald kaffe og jeg ikke er sikker på at jeg hadde skjønt at dette var øl og ikke iskaffe om du serverte det til meg blindt. Men jul?

Grad av jul: Ett juletre.

Harstad bryggeri Jul 4,7 %

Nese: Røsta malt og fjøs. Surt og ubehagelig, litt gammel urin eller noe sånt.

Smak: Røsta malt, lett bitterhet. Hint av sirup og kaffe.

Kommentar: Ølet oppleves som tynt, og lukta er rett og slett ubehagelig. Jeg mistenker flaskefeil, men det kan også være noe underlig humle eller noe som gjør det.

Grad av jul: En liten grankvast.

Hammerhead Juleøl 4,7 %

Nese: Anis og juleskum.

Smak: Anis, fruktighet, juleskum. litt såpete.

Kommentar: Langt bedre balansert enn fjorårets utgave. Jeg tror dette hadde vært bedre ved høyere alkoholprosent, for det kunne trengt litt mer omph i malten, men det er et godt, lettdrikkelig juleøl som det er.

Grad av jul: Fire juletrær.

Og bonusen: Arve fant en flaske Stokkøy juleøl i kjelleren. Batch #3, brygget i 2015, best før 2017. Hvordan har den klart seg, mon tro?

Stokkøy bryggeri Juleøl 4,7 %

Nese: Røsta malt, kaffe og mørk sjokolade.

Smak: Maltrikt, rosiner, sjokolade og kaffe.

Kommentar: Sjokkerende fyldig og “fersk” til å være 4,7 og fire år gammel. Jeg åpnet denne i den tro at det var årets utgave, og noterte meg at det var nok en solid juleøl fra Stokkøy før jeg begynte å studere etiketten og ble massivt forvirret, fordi jeg ikke helt klarte å tro på at den var fra 2015. Først når Arve bekreftet at han hadde hentet den opp fra kjelleren godtok jeg at det ikke var skjedd en feil i etikettingen…