Fjordfolk Tall Ship South Seas Cider Tasmanian Hops 8 %

Denne er lagd på norske epler og i tillegg tilsatt både humle fra Tasmania og demerarasukker (for å få opp styrken eller for å gjøre den søtere? Who knows?) så jeg er vel ikke like optimistisk overfor denne. Men vi forsøker.

Nese: Humlesitrus, mot sitron. Men veldig tydelig humle.

Smak: Det første som treffer meg er humle. Etter at jeg har svelget er det tropisk frukt som dominerer; pasjonsfrukt og mango, men ingen sødme. Syrligheten er påtagelig. Ingen merkbar snerp.

Kommentar: Dette er et helt annet produkt enn de to andre, og for meg er humla et forstyrrende element, men dette må være den beste humla sideren jeg har smakt, uten at det sier så mye: Udrikkelig er den ikke.

Fjordfolk Tall Ship Bristol Fashion Vintage Dry Cider 6,5 %

I følge etiketten er denne også laget kun på siderepler, en blanding av bittersøte varianter. Jeg blir jo nysgjerrig på hvordan dette fungerer i praksis. Importerer Fjordfolk epler eller juice? (Meg bekjent dyrkes ikke siderepler i noen nevneverdig skala i Norge, og i følge etiketten er det engelske siderepler, men det kan jo henspeile på typen snarere enn hvor den er dyrket.)

Nese: Røde epler, men ikke sødme. Hint av fersken, men igjen ikke sødme.

Smak: Tydelig eple og eplebitterhet, hint av … ok, jeg vil si ingefær, men det er mulig at det er mest fordi det står på etiketten. Noe er det der, i alle fall, som ikke er bare eple. Tørr munnfølelse, men ikke noe særlig med snerp.

Kommentar: Igjen, joda, vi er på riktig jorde i alle fall. Jeg vil gjerne ha mer snerp (og mer… grums), men jeg kan med glede drikke mange bokser av denne også.

Fjordfolk Tall Ship Kingston Black Single Variety Dry Cider 6 %

Jeg fikk tips om siderene fra Fjordfolk under posten om Aga Bøddel i Facebookgruppa Sider i glasset (som forøvrig med fordel kunne hatt flere medlemmer), og informasjonen om at de faktisk bruker engelske siderepler i tillegg til norske epler i produksjonen gjorde at jeg hev meg over Vinmonopolets nettside og bestilte de tre som var tilgjengelige for bestilling (i min entusiasme bestilte jeg til og med den med humle). Denne første jeg smaker på er faktisk lagd på bare engelske siderepler, en enkelt type: Kingston Black. Nå er jeg spent.

Nese: Det lukter eple og tydelig siderpreg, så det er en god start.

Smak: Dempet eple, desto mer tørrhet, syrlighet og, vel, siderpreg. Litt snerp er det til og med. Epleskallbitterhet på ettersmaken.

Kommentar: Nå snakker vi. Jeg tror det må bestilles noen flere bokser. Dette er det nærmeste jeg har kommet det jeg vil ha fra en sider på veldig, veldig lenge. Stor stas!

Aga Bøddel 9 %

Jeg havnet i en diskusjon om engelsk vs norsk sider på Twitter her om dagen, og noen av de som forsøkte å overbevise meg om norsk siders fortreffelighet trakk fram Agas Bøddel. Nå trenger jeg ikke egentlig å overbevises om norsk siders fortreffelighet, jeg vet at det produseres fantastisk sider her i landet, ikke minst i Hardanger. Men akkurat slik en elegant lavlandswhisky ikke ville fungert når det jeg har lyst på er et peat-monster, er ikke det beste norske jeg har smakt noen konkurrent til ekte engelsk farmhouse; de er rett og slett i to helt forskjellige kategorier. Hovedproblemet er at norsk sider lages av epler du kan spise, engelsk farmhouse lages av siderepler, som har en helt annen karakter og som ikke anbefales for å holde «the doctor away» (annet enn om du kaster dem på hen, antar jeg).

Uansett ble jeg nysgjerrig på Aga, og tenkte at jeg fikk vel bestille den. Men så gikk jeg rett på den på polet på Trondheim Torg, og da var det jo ikke så mye å nøle for? Jeg noterer at Aga også har falt for den villfarelsen at humle har noe i sider å gjøre, da den som sto ved siden av i hylla het Humlepung, men jeg skal ikke la det påvirke meg, jeg går på Bøddel med åpent sinn.

Nese: Vinterepler av den grønne typen, litt eplekart også. Syrlig og tørt, og tydelig siderpreg (det er ikke eplemost, dette, selv om det lukter mye eple).

Smak: Granny smith, med et hint av bitterhet. Velbalansert syre, og litt tørr munnfølelse, men ingen snerp.

Kommentar: Vel, jeg kan ikke si noe annet enn at dette er solid håndverk. Jeg vil ha snerp, og det får jeg ikke, men det er ikke tre tonn sitronsyre i stedet, som det ofte blir når sider av ikke-siderepler har fått gjære ordentlig ut. Balansen er der den skal være og det er ingen tvil om at dette er lagd av epler, men heller ingen fare for at du skal ta feil av denne og den alkoholfrie eplemosten. Tror den vil være perfekt både til aperitif og til mat. Den funker ikke som alternativ til engelsk farmhouse for meg, men det ville det da også vært sjokkerende om den gjorde.

Kjøpt på Vinmonpolet Trondheim Torg.

Juleøl 2021, del 3

(Del 1, del 2)

Hogna Vixen 8,3 %

Nese: Kaffe, mørk sjokolade, lett krydderpreg.

Smak: Kaffe, svisker uten sødme, knekk og etterhvert mørke karameller.

Kommentar: Jeg får litt julekrydder-vibber uten at det skal være tilsatt noe krydder. Ellers må jeg vel etterlyse litt sødme for at dette skal treffe meg helt, men tror gjerne at det funker bra til julemat.

Grad av jul:Tre juletrær.

Hogna Vixen Barrel Aged 8,3 %

Nese: Fatpreget er tydelig på nesa, det er vanilje og karamell og det oppfattes mye søtere enn den ikke-lagra versjonen.

Smak: På smaken er også fatet tydelig og har tilført vanilje og… kanel? Mørk karamell med hint av kaffe og noe sviskeaktig er der fortsatt. Men også denne er ganske tørr på smaken, selv om vaniljen gir en illusjon av sødme.

Kommentar: Krydderet ble overdøvet av fatet, og denne smaker julegodter – hjemmelagde karameller som kanskje ble tatt litt vel langt og noen julekaker med vaniljesmak der noen var i overkant rundthåndet med vaniljesukkeret.

Grad av jul: Fire juletrær.

Hogna Papá Noel 9 %

Nese: Svidd sukker, chili og mørke malttoner.

Smak: Kaffetoner, knekk, krydder og chili. Mørk sjokolade og, joda, kanel.

Kommentar: Selv om chilien er merkbar er den ikke av typen «for hver slurk øl trenger jeg noen slurker annen drikke for å døyve chilien», og det setter jeg pris på. Dette er en god impstout med noe ekstra, men er det julete? Usikker.

Grad av jul: To juletrær, dekorert med lenker av chilifrukt.

 

Juleøl 2021, del 2

(Del 1)

Hammerhead Santa’s Milk & Cookies 7 %

Nese: Bringebærsaus, hint av kaffe og tørr malt.

Smak: Litt black forest gateau over denne også, mørk sjokolade og bringebærsaus. Men det er bæra, og syrligheten deres, som dominerer. Samtidig smaker det øl (humle, mørk malt, osv) i tillegg og jeg vet ikke helt om jeg synes det funker.

Kommentar: Litt mer milk-stout-preg, eller litt mer kjeks, eller noe. Jeg får liksom hverken «milk» eller «cookies» egentlig, bare bringebærfyllet fra kjeksene, og jeg liker ikke fylte kjeks en gang.

Grad av jul: Ett juletre.

Dahls juleøl 6 %

Nese: Søt vørter, svisker, litt kaffe og brunt sukker.

Smak: Vørter og sødme og kaffedrops, men også en viss beskhet (snarere enn bitterhet).

Kommentar: Jeg lar meg ikke overbevise helt i år. Lukta var lovende, men smaken skuffer. Muligvis er den bedre til (fet) mat, men sånn på egen hånd blir den for besk.

Grad av jul: Det smaker jo juleøl, forsåvidt… tre juletrær.

Dahls Kong Vinter 7 %

Nese: Vørter og humelstøv? Fruktstøv (er det en ting)?

Smak: Vørter, kaffe, litt brunt sukker, kanskje. Noe lett metallisk.

Kommentar: På smaken ligner det egentlig på juleølet, men uten den sjenerende beskheten. Av denne og juleølet blir det nok heller Kong Vinter jeg velger i år.

Grad av jul: Fire juletrær.

E. C. Dahls Sankt Olav 9,1 %

Nese: Sviskegrøt med fløte.

Smak: Noen har hatt kaffe i sviskegrøten. Ellers minner dette også en del om Christmas pudding.

Kommentar: Det smaker jo quad, det gjør det, og en ganske god quad til og med.

Grad av jul: Fire juletrær.

Juleøl 2021, del 1

Jeg skal ikke love at det blir så mange runder i år, men jeg hadde i det minste tenkt å komme meg gjennom de mest lokale bryggerienes utvalg (dog ikke av juleneipa osv, de får noen andre ta seg av). Vi starter med de to bryggeriene som kan sies å ligge mitt (jule)hjerte nærmest.

Årlig påminnelse: «Grad av jul» er ikke ment å si noe om hvor bra (subjektivt eller objektivt) ølet er, men hvor «julete» det er, etter en helt subjektiv skala, siden det nå altså er juleøl jeg tester. Et godt øl kan få «en stakkarslig grankvist» og et dårlig øl «fem juletrær» i teorien (jeg forbinder f.eks. lukten av Fenjal såpe med jul, men jeg synes ikke nødvendigvis det er godt med såpesmak på øl av den grunn). Skalaen går fra ett til fem juletrær, men av og til kommer jeg over øl som krever en egen karakter. Er du ute etter “terningkast” må du enten utlede det fra kommentaren eller sjekke innsjekkene mine på Untappd.

Austmann Stille natt 2021-utgaven 9 %

Nese: Julekrydder, allehånde. En sødme som nesten ligner på fjorårets banan, men bare nesten, heldigvis.

Smak: Først kaffe, så lakris, og gjennomgående over det hele er det julekrydder. Litt beskt synes jeg det er, riktignok, og om det ikke akkurat er banan så er det… grønt bananskall? Den der litt bittertørre smaken?

Kommentar: Bedre enn i fjor, men ikke helt på høyden med de beste årgangene. På den annen side oppleves det kanskje litt ferskt, så det er mulig det blir bedre med lagring.

Grad av jul: Fire juletrær. med glitter.

Austmann Julebock Ekte julefred 8 %

Nese: Kaffe, «bockete», hint av fjøs.

Smak: Mest kaffe, litt brunt sukker, litt… kolakaker?

Kommentar: Jeg liker kaffe, jeg, altså. Dette var absolutt drikkelig. Lurer på hvordan det blir ved lagring, det må testes.

Grad av jul: Kolakaka redda inn juletheten sånn på tampen. Fire juletrær.

Monkey Brew Jesus Double Bock 8 %

Nese: Mørk sjokolade, noe tørket frukt.

Smak: Møøøørk sjokolade, hint av kaffe, noe fruktig, kirsebær, kanskje? Litt black forest gateau-aktig.

Kommentar: Juledessert. Eller bare dessert. Mektig som fy, men godt.

Grad av jul: Jeg forbinder ikke black forest gateau med jul, altså, og sjokolade spiser jeg når som helst. Så selv om ølet framkaller et halleluja blir det bare to juletrær.

Monkey Brew Joule Winter Warmer 6 %

Nese: Tørt av mørk malt og litt «innestengt».

Smak: Tørket frukt, kirsebærsaus, middels mørk sjokolade, røstet malt, maltstøv, litt kaffe.

Kommentar: Litt mer jul over denne en fjorårets. Litt lukket på nesa, men bra med smak, fyldig relativt til styrken.

Grad av jul: To juletrær.

 

Monkey Brew Fornax A Imperial Stout 10 %

Well, lookit, what ‘ave we ‘ere? Ny impstout fra Monkey Brew? Don’t mind if I do. Burde vel smakt den blindt, for jeg har forventninger. La oss se om de blir innfridd.

Nese: Kaffe og mørk sjokolade. Noe syrlig som jeg kan kalle frukt. Jeg får assosiasjon til «voksensjokolade», litt plomme i madeira eller noe sånt.

Smak: Først kaffe, så lakris, så mørk sjokolade og så lakris igjen, salt lakris til leeeeeenge etter at jeg har svelget.

Kommentar: Det var helt greit å ha forventninger. Så mye bedre enn dette blir det ikke. Løp og kjøp.

Kjøpt på Vinmonopolet, Trondheim Torg.

Eik & Tid Sider 6,3 %

Eikefatlagret sider fra Eik & Tid, batch 141020.

Nese: Hypersyrlig grønt eple og noe villgjæraktig.

Smak: Syrlig eple, lett snerpende i midten av munnen, mer syre, såpass at jeg får blaff av sitron/sitrus, men det er vel hjernen som driver med fri assosiasjon.

Kommentar: Ikke vondt, men det blir litt mye syre og litt lite annet og derfor ganske fort kjedelig. Hvis jeg trekker inn luft i munnhulen med en slurk i munnen treffer den bedre, med tørrere og mer spennende epletoner – epleskall og grønne eplekart – oppe i ganen, men det er en litt slitsom måte å drikke på, og man kan ikke holde på sånn glass etter glass. Hadde jeg kunnet å helle sider i glass slik at mest mulig luft ble blandet inn på det baskiske viset skulle jeg testet det. Best som aperitif, finn i alle fall noen å dele flasken med, for 0,75 liter på en person blir i overkant.

Kjøpt på Vinmonopolet, Trondheim Torg.

Hardangergutanes Solglimt eplesider 8 %

Nese: Lett eple. Tørt. Tydelig alkohol, et hint av gjær.

Smak: Masse eplesmak. Ganske mye syre, men også en del tørrhet og litt snerpethet. Litt alkohol/gjær på smaken også.

Kommentar: Tross mengden eple på smaken er det ingen mulighet for å ta feil av dette og eplejuice, til det er alkohol- og siderpreget for tydelig. En av de absolutt beste norske jeg har smakt. Pluss også for lekker etikett (selv om det aldri er et kjøpsargument alene skader det jo ikke).

Kjøpt på Vinmonopolet, City Syd.