Ølsmaking på avdelingssamling: Inderøy gårdsbryggeri

Det er en hel industri som (nesten) bare eksisterer for å være lagbyggende, isbrytende og/eller underholdende for større eller mindre grupper fra arbeidsplasser rundt omkring som er på samling. Av og til overlapper disse tilbudene med de som eksisterer for å utgjøre et innslag på et utdrikkingslag. Ølsmaking er kanskje et typisk sånt ett, selv om jeg ikke vet om Jægtvolden er et sted det er særlig vanlig å ha utdrikkingslag. Det virker mer som et sted man pleier å feire bryllup, faktisk (inkludert den huska som hang i et tre ned mot sjøen som jeg er sikker på er mer beregnet på bryllupsfoto enn barn), og det er vel ikke så ofte man har ølsmaking i bryllup (selv om det kanskje hadde vært noe?). Vel. Nok småprat. Jeg var på Jægtvolden på avdelingssamling, og vi hadde ølsmaking.

Jægtvolden ligger på Inderøya, så det var selvsagt øl fra Inderøy gårdsbryggeri vi fikk. Om dette er det første innlegget du leser her på Drikkelig vil jeg gjerne komme med en råd om å ta mine meninger om de ølene vi fikk med noen forebehold: De to viktigste: Jeg liker ikke humle og jeg liker best øl som er mørkere, gjerne søtere og definitvt betraktelig sterkere enn det disse ølene var (juleølene til Inderøy, for eksempel, noen av dem er skikkelig snadder).

Han som holdt smakingen for oss var en trivelig fyr som kunne sine fakta om Inderøy gårdsbryggeri på rams. Hvor mye han kunne om øl ellers skal jeg ikke borge for, men siden målgruppa er den jevne norske arbeidstaker, ikke ølnerder, er ikke det et veldig stort problem. Det som derimot var et problem var lokalet.

Lokalet ølsmakingene på Jægtvolden arrangeres i.

Det var koselig nok, et kjellerrom innredet i låvestil. Litt dårlig belysning å ta bilder og skrive notater i, men jeg satt meg på den best belyste enden av bordet og berget greit. Det som var vanskeligere å overse var… lukta. Det luktet kjeller, rett og slett. Litt sånn uggent, fuktig, kanskje på vei til å bli muggent. En av kollegaene mine sa «badstue». Og ispedd litt tjære fra treverket. Så all ølen luktet kjeller. Jeg tror det jeg har notert på nesa (og smaken) på hver av dem stemmer greit, men jeg understreker tror. Og om det var noen subtilere nyanser gikk jeg med stor sannsynlighet glipp av dem. Det er kanskje heller ikke et kjempeproblem for målgruppa, men jeg synes det er litt dårlig gjort mot bryggerens håndverk, må jeg innrømme.

Vel, når vi snakker om bryggerens håndverk:

Bonde Belgisk Blond 4,7%

Nese: Gjærpreget.

Smak: Malt og gjær.

Kommentar: Typeriktig, grei blond. Ganske god og lettdrikkelig, men også litt kjedelig.

 

Mærrabett Amerikansk IPA 5,9 %

Nese: Litt fjøs, litt humle (bitterhet mer enn humlearoma).

Smak: Mer bitterhet enn på blonden (heldigvis), men ganske balansert mot malten. Når jeg smakte den opp mot den engelske IPAen var det tydelig forskjell i humlekarakteren, der denne var mer blomstrete, men det var såpass dempet at jeg ikke merket det uten sammenligningen.

Kommentar: En veldig lite IPAete IPA. Jeg kunne greit drukket en halvliter av denne, og da er den ikke spesielt typeriktig.

Soddøl Engelsk Best Bitter 4,7 %

Nese: Maltsødme og høy (tørt fjøs?)

Smak: Maltsødme.

Kommentar: Igjen litt kjedelig, men veldig lettdrikkelig.

 

Barsk Engelsk IPA 4,7 %

Nese: Fjøs (og ja, jeg er sikker på at det var ølen og ikke rommet).

Smak: Tydelig bitterhet (tydeligere enn amerikaneren). Veldig lett å kjenne forskjell på humlene når de to smakes opp mot hverandre.

Kommentar: Såpass dempet humlepreg at også denne kunne jeg greit drukket en halvliter av, så jeg ville forvente at IPA-elskere blir skuffet.

Ølkjelleren til Jægtvolden luktet kanskje nettopp kjeller, men utsikten fra rommet var det ingen ting å utsette på.

Juleøl 2020 del 2

(Del 1)

Klostergården Juleøl 6,5 %

Nese: Malt, litt høy, noe kaffeaktig.

Smak: Mye mørk maltsmak, bitter svart kaffe.

Kommentar: Jeg skulle gjerne hatt mer sødme for å balansere ut bitterheten. Og det smaker egentlig mer som en litt kraftig brown ale enn noe som kan kalles juleøl. Det betyr jo ikke at det ikke er godt, men det blir ikke så mye julestemning.

Grad av jul: Ett juletre.

Inderøy gårdsbryggeri Musemor 6,7 %

Nese: Skumbananer, lett krydder.

Smak: Når jeg først har fått assosiasjonen forsvinner den ikke. Skumbananer på smaken også. Muligens nellik, noe malt.

Kommentar: Har ALLE trønderne vært hos Dahls og fått gjær i år, eller? Dette er på sett og vis ganske godt, men noe særlig julete er det ikke.

Grad av jul: Ett ganske pistrete juletre.

Inderøy gårdsbryggeri Klokkeklang 10,2 %

Nese: Lakris, malt, litt fersk impstout.

Smak: Salt lakris, et anslag av bitterhet/beskhet som av gammel kaffe.

Kommentar: Lakris er jul for meg, så dette funker. Ikke minst funker det fordi det er en solid impstout, om enn litt fersk. Jeg tror jeg skal kjøpe minst en til og sette i kjelleren, den er nesten helt sikkert bedre til påske.

Grad av jul: Tre juletrær med litt pynt på.

Pöhjala Jöuluöö 8 %

Kremt. Her har det visst sneket seg inn en ikke-lokal-ikke-engang-norsk juleøl. Jeg skal ikke love at det ikke vil gjenta seg.

Nese: Vanilje og varm sjokolade med litt kaffe i.

Smak: Kaffe, røsta korn, bittermørk sjokolade og vanilje.

Kommentar: Ikke uventet var dette gaske (veldig) godt. Litt fersk denne også, men absolutt drikkelig. Men jul? Tja. Nja.

Grad av jul: Ett juletre, eller jöulutre, om du vil.

Inderøy gårdsbryggeri Dommpapp 10,2 %

Nese: Ikke så mye. Vagt anslag av Simpsons appelsinsaft.

Smak: Malt og noe som minner om appelsin, men definitivt quad-preg.

Kommentar: I fjor synes jeg den hadde for tydelig alkoholpreg, ser jeg. Det kan jeg ikke si at jeg merket meg med årets utgave. Dette framstår som en helt grei quad, ganske god til og med. Men jeg forbinder ingenting av dette med jul.

Grad av jul: Ett juletre.

Inderøy gårdsbryggeri Fattigmainn 10,2 %

Nese: Fruktskum.

Smak: Malt, mørk sirup, hint av lakris.

Kommentar: God barleywine, og i år vil jeg si at kombinasjonen sirup og lakris faktisk løfter julepreget betraktelig. Ikke dum, denne.

Grad av jul: Slår til med fire juletrær.

Alle ølene er kjøpt på Vinmonopolet Valentinlyst.

Juleøl 2019, del 4

(Del 1, del 2 og del 3)

Inderøy gårdsbryggeri Musemor 6,7 %

Nese: Melkesjokolade, svisker, kaffe og nellik.

Smak: Malt, kaffe, nellik.

Kommentar: Jeg hadde nok ønsket meg ennå litt mer sødme når ølet skal drikkes alene, men til julemat tror jeg dette må være en innertier, akkurat nok snert til å skjære gjennom fettet.

Grad av jul: Fire juletrær, for å få meg til å ønske at ribba alt sto på bordet.

Inderøy gårdsbryggeri Dommpapp 10,2 %

Nese: Kjeller, mye gjær, tydelig alkohol.

Smak: Maltsødme, tørket frukt, gjær, merkbar alkohol, særli i det jeg svelger.

Kommentar: Dette blir ingen ny favoritt. Det er forsåvidt en grei quad, men det er for mye alkoholpreg både på nesa og smaken og ingenting som veier opp for det.

Grad av jul: Hører hjemme i Den lille bøgda som glømte at det var jul. Knapt en stakkarslig grankvist.

Inderøy gårdsbryggeri Fattigmainn 10,2 %

Nese: Brunt sukker, malt og litt underkrydret krydderkake – om det gir noen mening?

Smak: Igjen underkrydret krydderkake. Sirup. En viss bitterhet.

Kommentar: Jeg holder nok fortsatt en knapp på Musemor, men denne er langt bedre enn Dommpapp. Helt grei, men uspektakulær barley wine.

Grad av jul: Skal strekke meg til to juletrær. Under tvil.

Amundsen Ashes to Ashes 10,5 %

Nese: Først og fremst vanilje, noe kaffe gjennom brunt sukker, noe sjokolade og noe karamell.

Smak: Salt, karamell, sjokolade, bitterhet av kaffe og veldig mørk sjokolade på ettersmaken.

Kommentar: Ut fra lukta hadde jeg ventet at denne skulle være kvalmende søt, men saltet og bitterheten balanserer det søte ganske godt. Helt over the top er den jo selvfølgelig, men jeg er jo ganske glad i dessert-impstouter, så jeg klager ikke egentlig på det. Kommer jeg til å kjøpe mange bokser? Nei, til det er den litt vel mye av alt. Men en eller to til blir det kanskje, før sesongen er over.

Grad av jul: Fire juletrær. Man skal tross alt spise seg småkvalm på godteri minst en gang i løpet av jula.

Ølkymisten Nonstandard Christmastime 10 %

Nese: Lakris og kaffe.

Smak: Kaffe, brunt sukker, noe nesten mentolaktig…

Kommentar: Mindre death by dessert enn den forrige, men fortsatt en rimelig OTT impstout. Smaken er litt underlig og jeg sliter med å sette helt fingeren på det jeg av mangel på bedre ord har kaldt mentol.

Grad av jul: Ett juletre. Men ut fra navnet skal man kanskje ikke vente mer?

Juleøl 2018 del 4

(Del 1, del 2 og del 3.) Det begynner å bli utplukket i hyllene hos Bankkvartalet, det er jo ikke så rart, akkurat, for plutselig var det romjul. Men jula varer som kjent til påske, så jeg fortsetter ufortrødent med juleølsmakingen en stund til.

Lindheim Famer’s Reserve Winter Apple 10 %

Nese: Surt, men også rosinaktig.

Smak: Quad-basen er merkbar, men oppå den er det syre (mye), bitre epler og noe som mest av alt minner meg om sjokolade.

Kommentar: Nesten i overkant kompleks i smaken, kan sikkert med fordel lagres et tiår eller deromkring. Men et typisk eksempel på et (sabla) godt øl som får dårlig score på julete-skalaen.

Grad av jul: Rosiner og quad til tross, ett enslig lite juletre.

Aja Jouvla-Stout 8 %

Her har jeg sett litt dårlig på etiketten, så dette er formodentlig samme øl som jeg smakte på i 2017. Det kan jo være interessant å se hvordan det har tålt lagring.

Nese: Søtt, brentmalt, litt fjøs.

Smak: Brentmalt, kaffe, lakris, noe sitrusaktig (men mer lime enn sitron).

Kommentar: Langt mer stoutaktig nå enn i fjor. Det er kanskje ikke uventa at sitronskall er noe som dempes med lagring. Bedre enn det var, faktisk ganske godt, men fortsatt ikke veldig julete.

Grad av jul: Jeg kan strekke meg til to juletrær.

Bryggerikompaniet Klokk og Co Juleklokk 8 %

Nese: Søtt, maltaktig, maltstøv.

Smak: Malt, både brent og ikke. Vage hint av kaffe og lakris.

Kommentar: Helt greit, men… hvor er julen? Og hvor er særpreget, for den saks skyld?

Grad av jul: Ett juletre.

Lindheim Newschoolers Winter Bock 8 %

Nese: Fruktig, maltrikt.

Smak: Ganske mye brentmalt, noe sødme, kaffe og litt lakris.

Kommentar: En helt grei bokk. Sikkert god til mat. Ikke særlig julete, men det lover de da strengt tatt heller ingenting om på etiketten (vel, bortsett fra at «julenek» står på ingredienslista). Er den «vintrete»? Tja. Doppelbock er kanskje ikke akkurat sommerøl sånn i utgangspunktet?

Grad av jul: Ett juletre.

Inderøy Musemor 6,7 %

Nese: Krydret, nellik, nesten litt røkelse.

Smak: Fyldig, maltrikt, krydret. Nellik, definitivt, men godt balansert.

Kommentar: Mesterlig bruk av nellik. Det skal så lite til før det bare blir beskt og ubehagelig, men her gir det et herlig krydret preg uten å ta overhånd. Samtidig er ølet i seg selv et fyldig og maltrikt øl, akkurat som norsk juleøl skal være. Muligens årets beste om vi kombinerer score for godt øl og score for «grad av jul».

Grad av jul: Jeg slår til med fem juletrær. Med glitter.

 

Juleøl 2016 del 4

Qvart Ølkompani Julekjesk 7 %

Nese: Mørk malt, litt ubestemmelig krydder.

Smak: Solid maltgrunnlag, noe sjokoladeaktig og noe fruktaktig i retning kirsebær. Det er også noe vinøst over det hele, jeg får litt assosiasjon til konfekt med likør i.

Kommentar: Spesielt. Jeg antar det er tonkabønnene som gjør det. Jeg er ikke helt frelst, men har heller ikke akkurat noe i mot å drikke opp resten av flaska.

Grad av jul: Tre juletrær.

Inderøy Gårdsbryggeri Musemor 6,7 %

Nese: Mørk malt og nellik.

Smak: Malt, litt mørk sirup, litt nellik, litt generelt krydderpreg.

Kommentar: Mørkt og søtt, men likevel overraskende friskt. Vil tro det er godt til fet mat, så jeg tror kanskje jeg skal plukke opp en eller to til for å drikke i jula. Godt synes jeg i alle fall det var.

Grad av jul: Fire juletrær.

Haandbryggeriet Nissemor 6 %

Nese: Nederlandske kaffedrops.

Smak: Kaffedrops og noe fruktig, en blanding av sukat og dadler eller noe sånt. Tydelig bitterhet, men den er greit balansert.

Kommentar: Forsåvidt et ganske godt mørkt øl, men jeg får ikke helt julefølelsen.

Grad av jul: To juletrær.

CB Juleøl 6,5 %

Nese: Søt malt og karamell.

Smak: Karamellmalt, sødme, litt metallisk bitterhet.

Kommentar: En gang for en del år siden, mens jeg fortsatt egentlig ikke likte øl, kåret jeg CBs juleøl til vinneren i en blindtest. Det skal jo sies at utvalget også var en smule dårligere den gangen, det var vel de store kommersielle og Nøgne Ø og ikke så mye mer. Vel, jeg tenkte det ville være interessant å smake årets utgave. Og konklusjonen er vel helt greit øl, men milevis unna å hevde seg i nåværende utvalg.

Grad av jul: (Vel, det smaker jo kommersiellt juleøl, så) tre juletrær.

Schouskjelleren Juleøl (2015) 7 %

Nese: Tørt korn.

Smak: Tørt stoutpreg, en del bitterhet, metallisk ettersmak.

Kommentar: Hm. Vel, som stout ville den vært kjedelig, som juleøl, vel, hvor er jula? Ikke udrikkelig, altså, men pregløs og det lille som er er ikke voldsomt godt.

Flaska er kjøpt på polet nå i desember, men ølet er tydeligvis 2015-årgangen, siden best før dato er februar 2017 og 2016-årgangen på Untappd er registrert med 6,2 % styrke. Man skulle tro et mørkt øl på 7 % ble bedre etter et års lagring, men muligens har det ikke vært positivt for dette ølet. Vanskelig å si.

Grad av jul: Et par grankvister.

 

Inderøy gårdsbryggeri Nisseøl 4,5 %

IMG_0917

Farge: Orangebrun

Nese: Litt saisonaktig.

Smak: Ganske frisk.

Kommentar: Ganske godt øl, men jeg ser ikke helt juletilknytningen. Det later dessuten til å være en trykkfeil på etiketten, da det er betegnet som en «Münchenker dunkel», og «münchenker» er vel ikke en betegnelse jeg har vært borti før (ikke Google heller, men det endrer seg vel når jeg har publisert dette innlegget).