NMWL Trondheims jubileumstur: Fire Balblair

Tidligere har Balblair utelukkende tappet vintages, dvs. de har sluppet et par batcher med årstall i året. Det har jo hatt sin sjarm, men ulempen er jo at det ikke er så lett å vite hva du får fra gang til gang. Nå har de i lansert en «normal» standardserie, med en 12-åring, en 15-åring, en 18-åring og en 25-åring. Alle fire ble lansert på polet i september, og de tre første fikk vi smake når vi besøkte Balblair i juni.

Balblair 12 år 46 %

Modnet utelukkende på eks-bourbonfat.

Nese: Fruktig, epler, sitrus. Mange finner visstnok røyk, men jeg tror det er charred cask.

Smak: Malt og kardemomme.

Kommentar: Helt fin, men etter nr 4 lukter den newmake, så kunne kanskje trengt litt lenger tid/litt mer aktive fat?

Balblair 15 år 46 %

Modnet på eks-bourbon og så har en andel blitt sluttlagret på eks-sherry.

Nese: Grønne epler, vanilje, sitrus, sukkerbrød og grønt bladverk. Med vann finner jeg eplesukkertøy.

Smak: Gule epler og malt.

Kommentar: Også absolutt helt grei. Denne kan jeg godt finne på å kjøpe, fin hverdagswhisky.

Balblair 18 år 46 %

First-fill eks-bourbon, deretter alt sluttlagret på eks-sherry.

Nese: Eik, krydder (kanel og kardemomme). Med vann dukker eplene opp.

Smak: Kanel, kardemomme, krydderkake. Med vann snur den mot melkesjokolade.

Kommentar: Veldig god.

Balblair Single Cask 1st fill bourbon 11 år 58,1 %

Nese: Søt sevje, tørt kakaopulver, maltsprit (med trykk på malt). Med vann kokosdessert med sitron eller ananas. Lemon curd.

Smak: Sevje, søte grønne epler. Med vann vaniljesaus.

Kommentar: Skal definitivt kjøpes. (Som sagt så gjort, mulig jeg får skrevet bedre notater senere.)

Bunnahabhain An Cladahch 50 %

Nese: Malt, vanilje, lett eik, jordbær og kanel. Med vann dukker det opp blomster, rødkløver eller noe sånt.

Smak: Kanel, eik, vanilje og nystekt brød. Beskere krydder på ettersmaken, kanel blandet med nellik. Et ubestemmelig ungt preg er også merkbart. Malten blir tydeligere med vann, og jeg finner også nøtter.

Kommentar: Merkbart ung på smaken, og det trekker ned, men en helt grei brukswhisky og et kurrant taxfree-kjøp.

Kjøpt på Tallink Silja (Stockholm-Tallinn).

Pearse Lyons 12 år Irish Blended Whiskey 43 %

(Merk: Smaksprøven er mottatt vederlagsfritt fra importøren. Importøren har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktet eller for hva jeg skriver.)

Nese: Krydder; nellik, einerbær, korianderfrø. Med vann får jeg mer sitron og urter heller enn tørket krydder.

Smak: Vanilje, eik og… fløte? Krydder på smaken også, nellik dominerer. Med vann flytter nelliken seg til ettersmaken og blir litt enerverende, uten at det kommer noe videre til.

Kommentar: Klart best uten vann. Ganske god da, men skulle jeg kjøpt noen av de fire (Ha’penny, 5 år, 7 år) ville jeg nok gått for Ha’penny med pris i mente, kanskje 7-åringen om vi ser bort fra pris.

Pearse Lyons 7 år Irish Blended Whiskey 43 %

(Merk: Smaksprøven er mottatt vederlagsfritt fra importøren. Importøren har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktet eller for hva jeg skriver.)

Nese: Sitrus/sitron og grønt treverk. Nellik og eik. Fruktigere og søtere med vann.

Smak: Varmt inntrykk, tørt tre og vanilje. Mer vanilje med vann og søt mango.

Kommentar: Også en helt grei kosewhisky.

Pearse Lyons 5 år Blended Irish Whiskey 43 %

(Merk: Smaksprøven er mottatt vederlagsfritt fra importøren. Importøren har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktet eller for hva jeg skriver.)

Nese: Lett fusel, sitrondrops, vanilje. Med vann får jeg mer nytt eikefat på nesa også.

Smak: Litt fusel, igjen (det er ikke nødvendigvis negativt, det, altså) og sjokoladestøv. Etterhvert gjør nye eikefat seg gjeldende, med vanilin og det der litt parfymerte preget bourbon har. Vann har liten effekt.

Kommentar: Også forsåvidt helt grei, men litt kjedeligere og mindre overraskende enn Ha’pennyen.

Ha’penny Irish Whiskey Original Blend 40 %

(Merk: Smaksprøven er mottatt vederlagsfritt fra importøren. Importøren har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktet eller for hva jeg skriver.)

Nese: Umiddelbart tenkte jeg det luktet gin, det er i alle fall en del spritstikk og noe som minner om einerbær. Etterhvert finner jeg mer eikepreg, sitrondrops og tropisk frukt. Vann utgjør ingen videre forskjell.

Smak: Ganske ren og enkel, litt eik, litt av sitrondropsene og frukten fra nesa. Jeg får en smule gin-assosiasjoner på smaken også. Er det fordi det smaker litt «ulagret», mon tro? (Den er 3-5 år i følge etiketten.) Vann henter fram litt sødme, rett og slett sukker, kanskje sukker som har drysset av kandisert frukt?

Kommentar: Jeg må innrømme at jeg er positivt overrasket. Dette var rett og slett ganske godt. Ikke noen stor, kompleks dram, selvsagt, men det som er av smak er godt og ikke bare «generisk whiskey», heller.

Myken Hungarian Touch 2019 47 %

(Merk: Smaksprøven er mottatt vederlagsfritt fra produsenten. Produsenten har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktet eller for hva jeg skriver.)

Dette er Mykens urøkte sprit, lagret 3 år og 10 måneder, på 2 tohundreliters eks-bourbonfat samt ett eks-bourbonfat der spriten først hadde ligget på 4 femtiliters fat av ungarsk eik i 10 måneder. Til sammen 1200 flasker som blir tilgjengelige på bestillingsutvalget til polet på slippet 5. juli.

Nese: Ungt og ganske fruktig. Vanilje, kanel og rødkløver. Ett eller annet jeg ikke klarer å sette fingeren på, men som er ensbetydende med barndom og sommer. Med vann synes jeg den får mer blomsterpreg og et snev av mynte, samt krokan.

Smak: Malt, eik, ung sprit. Lakris, kanel og vanilje. Vann framhever den unge alderen, men jeg finner også krokan på smaken nå.

Kommentar: Bedre uten vann. Fortsetter det sånn kommer Myken til å overbevise meg om at ungarsk eik er flotte greier. Noe av cluet her er kanskje at det er brukt med måte, «Hungarian touch» indeed. Denne skal jeg gladelig sitte klar til å bestille 5. juli.

Jura Seven Wood 42 %

På papiret høres dette ut som sluttlagring gone mad, Jura Seven Wood er, som navnet tilsier, lagret på sju forskjellige fattyper. Først eks-bourbon og så sluttlagring på Vosges, Jupilles, Les Bertranges, Allier, Tronçais og Limousin fat.

Nese: Toffee, plommer, eik, kaffe. Med vann mye frukt og kaffe. Etter en stund i glasset avslører den alderen og får et preg av noe veldig ungt.

Smak: Trelakk med karamellsmak (hm, produktidé?). Med vann eik, frukt, kaffe og emmen malt. Vått fat og bitter fusel.

Kommentar: Nja. Jeg er ikke solgt. Bedre rett fra flaska enn med vann og luft. Kommer til å styre unna denne.

Smakt på Jura-møte i NMWL Trondheim, oktober 2018.

Jura 12 år 40 %

Også denne har fått sluttlagring på eks-oloroso sherryfat.

Nese: En del fat, tyttebær, Terry’s Chocolate Orange, selje. Med vann blir appelsinpreget tydeligere og det dukker opp salt.

Smak: Ferskenstein, mye fat, kaffe. Med vann noe ubehagelig, bittert, rått fat. Etter hvert sukkerbrød og eplekjerner.

Kommentar: God lukt, litt uenig med smaken. Ikke helt overbevist.

Smakt på Jura-møte i NMWL Trondheim, oktober 2018.

Jura 10 år 40 %

Denne har fått sluttlagring på eks-oloroso sherryfat.

Nese: Karamell, valnøtter, noe syrlig, selje, varm eik. Med vann kommer det kanel og svart pepper, samt tropisk frukt.

Smak: Rått treverk, selje, nøtter, litt røft, lett bitterhet. Med vann framstår den fortsatt ung. Det smaker syrlig og etter at jeg har smakt på noen av de andre dukker det jammen opp røyk også.

Kommentar: Bedre nese, men dårligere smak enn Journey. Ikke verdt de ekstra kronene, litt ubehagelig på smaken egentlig, selv om den hadde utviklet seg til det bedre når jeg kom tilbake til den.

Smakt på Jura-møte i NMWL Trondheim, oktober 2018.