Bowmore 2000 16 år Cadenhead Cask Ends 54,6 %

Fra en eks-bourbon barrel.

Nese: Gullvafler (sånne kjeks som du kan stikke i isen), hvilket vel vil si en eller annen kombinasjon av vanilje og malt, med et hint av sitron. Også noe litt vegetalsk, røykaktig, sot, men også mose. Røyken blir tydeligere på nesa med vann, men beholder det vegetalske preget.

Smak: Umiskjennelig røyk på smaken, sotrør og rustent jern. Vanilje lurer i bakgrunnen. Med vann blir røyken mer endimensjonal, men vanilje og noe fruktig – muligens bakte epler – får ta større plass.

Kommentar: En helt ok røykwhisky, peat-freaken i meg elsker det, mens nerden kanskje etterspør… et eller annet mer.

Smakt på møte i NMWL Trondheim.

Mortlach 30 år Cadehead 175 Years Anniversary 53,5 %

Nese: Førsteinntrykket er litt uggent, etterhvert ligner det på våt skogbunn og litt morkent fat. Litt tid i glasset hjelper, og fattonene blir mer behagelige. Vann hjelper mer, og åpner opp for fruktige toner, eple og grønn melon.

Smak: Framstår som veldig alkoholsterk. Mye fattoner, men på smaken manifisterer de fra starten av som varme, krydder, sødme og ristet kokos, med ananas på ettersmaken. Vann demper spritpreget og lar kryddertonene skinne. Muskat, kanel og hint av nellik.

Kommentar: Den første lukta gjorde meg skeptisk, men etter hvert ble dette jo riktig så bra. Kosewhisky.

Smakt på møte i NMWL Trondheim.

Clynelish 21 år Cadenhead Small Batch 51,6 %

Nese: Fløtekaramell, roseblader og litt tobakk. Med vann hint av babyspy, men heldigvis mer epler og frukttrær.

Smak: Smør, smørkaramell, melkesjokolade, eik, appelsinskall. Med vann mer mot krydderkake og karamellsaus.

Kommentar: Trass hintet av babyspy er dette noe jeg kanskje ville betalt penger for en flaske av. Litt avhengig av hvor mye penger, selvsagt. Ganske godt, relativt interessant.

Smakt på møte i NMWL Trondheim.

Auchentoshan 15 år Cadehead Small Batch 56,9 %

Nese: Sånne karameller som er en spiral der en farge er vanlig karamell og en har banansmak, bare at i tillegg er det en tredje farge som smaker (vel, lukter) sitron. Med vann flater den ut og får bare lett malt og litt hint av sitron.

Smak: For heftig alkoholstikk til at den smaker noe mye. Veldig lett karamell og litt hint av fat. Med en god dæsj vann blir det tydeligere eikepreg, mer karamell og litt krydder, muligens koriander.

Kommentar: Lukta uten vann lovte mye, men smaken følger ikke opp. Det blir litt generisk whisky, og alt for kjedelig til å konkurrere i dette segmentet.

Smakt på møte i NMWL Trondheim.

Strathclyde 24 år Cadenhead Small Batch 46 %

Nese: Varmt tre, hint av trelakk, svak eim av “julekrydder”. Lettere og mer fruktig med vann, epler og noe tropisk, men fortsatt en del fat.

Smak: Igjen varmt tre, mørk sirup, krydderkake. Åpner seg med vann. Kokos, ananas og lysere sirup. Mye eik på ettersmaken.

Kommentar: Kom seg veldig med litt vann. Hadde fungert bra som julewhisky.

Smakt på møte i NMWL Trondheim.

Clynelish 8 år The Single Malts of Scotland 48 %

Nese: Pæresaftis og banan-bugg. Forsterket pæresaftis/pære med vann, litt sitron og litt malt.

Smak: Banan-bugg, maltekstrakt og litt eik. Mer av eika med vann, litt bitterhet, et hint av lakris.

Kommentar: Flytende godteri, men jeg synes nok lukta treffer bedre enn smaken, den blir litt flat.

Smakt på møte i NMWL Trondheim.

Auchentoshan 1999 17 år Cadenhead Cask Ends 53,9 %

Still på Auchentoshan

Fra et eks-Chateau Lafitte-fat. Dette er en av whiskyene Eva og Mats kjøpte på den famøse Warehouse-smakinga i Campbeltown.

Nese: En eller annen dyp fruktighet. Litt plomme i madeira, litt eplesirup. Mest av alt minner det meg om en ekstremt vellykket eplelikør jeg en gang lagde av slanter av Napoleon brandy og Tullamore Dew. Men det er også noe litt blomstrete her, og noe som minner om te. Fruktte med jasmin, kanskje? Med vann dukker det opp lakris på nesa også, og frukten blir mer julekakete.

Smak: Fruktte-assosiasjonen er tydeligere her, godt hjulpet av en litt snerpende tørrhet som nok kommer fra fatet. Grillede epler med brent sukker og overtoner av… lakris? Smaken får preg av krydder med vann, kanel og nellik. Og mørk karamellsaus.

Kommentar: Nok et godt fat fra lageret til Cadenhead. Det er selvsagt en fordel å få smake på innholdet før man velger hva man skal kjøpe, men for å være ærlig var det vel ikke et eneste fat på den turen jeg ikke gjerne hadde rullet med meg når jeg skulle gå derfra. Dette er langt fra noen typisk lowlander i karakter, men man kan ane hint av Auchentoshan-karakteren i de litt blomstrete, parfymeaktige tonene som ligger og vaker.

Tobermory 14 år Marsala wine cask finish 56,3 %

Nese: En merkelig blanding av grillet kjøtt, smørsyre og søt lakris med et blaff av plomme i madeira (eller kanskje helst marsala). Med litt vann lukter det mer “normalt”, en del frukt, litt malt og en syrlig, vinøs tone.

Smak: Du smaker marsalaen, i alle fall. Såpass at det nesten kunne vært vinen om det ikke var for den alt for tydelige alkoholstyrken. Med vann dør den litt, plutselig smaker det mest sprit. Enda litt mer vann redder den ikke inn, det bare tilfører en underlig emmen usmak.

Kommentar: Vel, direkte udrikkelig var den jo ikke, og når det er Tobermory vi snakker om er vi da allerede på pluss-siden. Selv om lukta var hakket bedre med vann ville jeg anbefalt å drikke den uten, da framsto den som en relativt ok vinfatsfinish.

Lagavulin 1995 Friends of the Classic Malts 48 %

Kjøpt på destilleributikken i 2008 og åpnet i 2008 om jeg skal tro den noe utdaterte oversikten vår. Har dessuten stått med ca 20 % igjen på flaska i en del år, så den er godt luftet, si. Siste slant blir til smaksnotat.

Nese: Varm røyk, lett snev av lakris, aske og rustent jern. Med vann får lakrisen et saltere preg og røyken forsterkes.

Smak: Aske, rustent jern og jod. Med vann blir den mer endimensjonal, med hovedvekt på røyk og ikke så mye annet.

Kommentar: Jeg aner ikke hva vi betalte for denne, men sannsynligvis latterlig lite sett med dagens øyne. Det var nok verdt det, for god er den, i alle fall for en peatfreak. Uten vann både lukter og smaker den akkurat slik man kan ønske. Uten luftingen hadde den kanskje tålt vann bedre.

Myken Solo PX Sherry 2020 4 år 59,7 %

(Merk: Smaksprøven (for ordens skyld bare et par cl, ikke hele flasken på bildet, den har jeg betalt for sjøl) er mottatt vederlagsfritt fra produsenten. Produsenten har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktet eller for hva jeg skriver.)

Mykens første enkeltfatstapning, og det fra et 55-litersfat, så bare 80 halvlitersflasker tappet, og garantert kaos på slippdagen på polet. Jaggu. Jeg vant ikke kønummerlotteriet, så det var utsolgt for lengst når det ble min tur i køen, og jeg antok at dett var dett. Men så dukket det plutselig opp en smaksprøve, noe som var særdeles hyggelig, og så viste det seg at andre trøndere hadde vært heldigere i lotteriet enn meg og hadde en flaske til overs, så nå har jeg en uåpnet flaske i skapet. Gode venner er det sjelden dumt å ha.

Fatnummer 16/001, og altså 55 liter eks PX sherry som spriten har fått godgjort seg på i fire år.

Nese: Plommesyltetøy med kanel, eller kanskje helst plommepai, for det lukter stekt smørdeig også. Med vann får jeg assosiasjoner til kamfer og tigerbalsam.

Smak: Ganske heftig alkoholpreg. Igjen noe dessert med bakte plommer og krydder; både kanel og noe mer rosmarinaktig. Det hele er søtet med honning. Med vann kommer smørdeigen på smaken også, og melis. Mer krydder gjør seg gjeldende; muskatnøtt, svart pepper og mynte. Både nese og smak oppfattes som mindre søte med vann.

Kommentar: Halleluja for en fireåring! Det er vanskelig å tro at alderen stemmer, men det er selvsagt nettopp dette man håper å oppnå ved å bruke småfat og her har Myken så aldeles truffet blink. Jeg burde sikkert lagre den uåpnede flaska og selge den på auksjon om ti-tjue år, men det kan jeg love at ikke kommer til å skje, det er den ALT for god til, den skal åpnes, drikkes og nyyyytes.