Wemyss Gooseberry Mocha 46 %

En Glen Garioch fra 1989, lagret på hogshead, tappet i 2015. Smakt blindt.

IMG_0299Nese: Litt innesluttet, tørr, noe syrlig tropisk frukt, litt pepper og chili, gress. Med vann sitronskall og sitron og stikkelsbærsyltetøy.

Smak: Eik og pepper. Med vann utvikler den kandisert sitronskall, skifer og mørk sjokolade.

Kommentar: Fryktelig vanskelig å plassere, men steingod.

Lesestoff til helga #87

Trondheim: Tirsdag denne uken ble Bryggen Gastronomi, seleskapet som drifter Bryggen Asian Cooking, Sabor tapas & grill og ikke minst Den gode nabo slått konkurs etter begjæring fra Skatt Midt-Norge. Først var det snakk om å anke, men onsdag ble alle tre stedene stengt og bostyret gikk i gang med å si opp personalet. Det er en trist dag for Trondheim. Naboen har vært en bauta i byens ølmiljø siden 90-tallet, og var lenge det eneste stedet du kunne være sikker på å få noe annet enn Dahlspils (men selvsagt fikk du Dahlspils også, om du ville). Trond Kolstad, som er mannen bak Bryggen Gastronomi, eier bygget de tre stedene lå i, så vi kan jo håpe på at det ikke tar alt for lang tid før lokalene er i bruk igjen. Det blir spennende å se om det i så fall blir helt nye konsepter, eller om Naboen får gjenoppstå som en slags fugl føniks. Du kan vel si jeg håper på det siste, selv om vi er noe mer bortskjemt med gode ølsteder i Trondheim enn vi en gang var.

Norge: Anders stakk hånda inn i et vepsebol forrige uke når han lurte på hvor Norøl var blitt av. Det viste seg å være forbløffende timing, for hos Norøl satt man og kladdet på en leder til neste medlemsblad der styret vil melde at de kaster inn håndkleet og at det er fritt fram for nytt blod å melde seg, ellers vil Norøl opphøre som organisasjon. En versjon av den lederen ble publisert på Ølportalen som svar til Anders. Anders har nå fulgt opp med et innlegg der han “avlanserer” seg selv som kandidat, men også gir en rekke kloke tips til et eventuelt nytt styre. Selv driver jeg iherdig arbeid for å kvitte meg med verv for tiden, og ellers gjelder mange av de samme innvendingene mot egnethet for meg som Anders lister opp om seg selv. Ikke minst: Det er et (sørgelig) faktum at ledelsen for en slik organisasjon bør sitte i (nærheten av) Oslo. Men jeg oppfordrer gjerne lesere til å vurdere om de kunne være passende kandidater til å bidra.

Europa: Det er ikke bare i Norge lovgivingen rundt alkohol i blant er en smule… snål. Compass Box har fått på pukkelen av SWA som påpeker at de bryter EU-reglene når de for sine siste to tapninger gir detaljere opplysninger om komponentene, inkludert hvilke aldre de forskjellige fatene har hatt. Det er nemlig ikke lov (i hht Regulation 12.3 av Spirit Drinks Regulation No 110/2008) å nevne alder på noe annet enn den yngste komponenten i en sprittapning. Regelen er selvsagt tenkt å hindre at produsenter kynisk reklamerer med at en blend inneholder 20 år gamle fat når hovedandelen bare er fem, den er neppe ment å ramme den ekstreme nerdingen og transparensen Compass Box har lagt opp til, men det hjelper lite, og Compass Box har nå fjernet informasjonen om alder fra nettsidene sine. Les mer hos Scotchwhisky.com.

Dette har naturlig nok skapt reaksjoner rundt om kring på nett, mange er sure på SWA, men jeg vet ikke helt om det er det mest fruktbare, det er tross alt EU-reglene som er det egentlige problemet her, selv om SWA muligens er litt overivrige på å håndheve i dette tilfellet (og mange kommer med eksempler på andre lignende ulovligheter som er blitt oversett. Man kan jo også lure på hvem som “anga” Compass Box, siden alt som vites er at det er noen i bransjen. Om det hele egentlig er så negativt for Compass Box kan man jo lure på, de har i alle fall fått massiv oppmerksomhet, av den positive typen.

This-is-not-a-luxury-whisky-recipe

David Tjeder har delt den informasjonen Compass Box selv ikke har lov til å dele, og oppfordrer oss alle til opprør, og jeg er ikke vanskelig å be. Den første av de to whiskyene det er snakk om er This is Not a Luxury Whisky der alderssammensetningen er 79 % Glen Ord 19 år, 10,1 % Strathclyde 40 år, 6,9 % Girvan 40 år og 4 % Caol Ila 30 år. Den andre er Flaming Heart 5. utgave som har følgende sammensetning: 27,1 % Caol Ila 30 år, 24,1 % Clynelish 20 år, 10,3 % Highland malt 7 år (blended malt whisky av Clynelish, Teaninich and Dailuiane som har fått finish på ekstra aktive fat) og 38,5 % Caol Ila 14 år.

Stavanger og Haugesund: Enda flere bryggerier på gang. I Stavanger starter Bjarte Halvorsen og kona Tonje Salikatt bryggeri, melder BYAS, og i Haugesund melder Haugesunds avis at to svogere som har brygget sammen på hobbybasis i noen år skal starte Salamander bryggeri (og mer får jeg ikke lest, for resten er bak betalingsmur, later det til).

Oslo: Neste helg (6. og 7. november) går Oslo whiskyfestival av stabelen for 12 gang. Billetter og program er lagt ut for lengst. Jeg kommer meg ikke avgårde i år, men anbefaler et besøk om du har anledning. I skrivende stund later det bare til å være seminaret med David Francis som er utsolgt, så her er det gode muligheter fortsatt til å få seg en trivelig opplevelse (det skal også sies at festivalen i seg selv pleier å være trivelig, det er ikke nødvendig å gå på seminar). Jeg slår gjerne et slag for Arnt og Lars Helge, som sannsynligvis vil presentere det bredeste spennet av whisky (de fleste av seminarene dekker ett eller noen få destillerier), og for Nick; sjansen til å smake gamle blends (altså gamle som i tappet for lenge siden, ikke gamle som i ligget lenge på fat) er ikke noe jeg ville latt gå fra meg om jeg hadde vært i nabolaget.

Wilce’s Herefordshire Cider Sweet 6 %

Wilce’s er en familiebedrift i Ledbury, Storbritania. Kjøpt på Mother Kelly’s, Bethnal Green.

IMG_0177

Nese: Epler, men med litt hubba-bubba-preg.

Smak: Gule epler og epleskall. Litt sitronsyrlighet som tipper litt i retning av bruspulver.

Kommentar: Jeg ville aldri beskrevet denne som søt, den har eplesødme, men også mer en nok tørre toner til å balansere dem. Sammenlignet med en standard skandinavisk “medium dry” er den knusktørr. Samtidig får jeg jo godteriassosiasjoner både på lukt og smak, så kanskje søt ikke er feil likevel? Litt spesiell, og ganske god.

Chaplin & Cork’s Somerset Reserve Cider 6,8 %

Akkurat som Somerset Gold er denne også fra The Shepton Mallet og den er da kjøpt på den andre butikken, hvilken det nå var. Denne skal være “Rich Medium Dry”.

IMG_0176

Nese: Eplesider. Den lukter mindre enn “Gold”.

Smak: Det smaker mest tørt. Joda, det smaker eplesider, men det er liksom tørrheten som dominerer smaksbildet, uten at den er munnsnurpende tørr, heller.

Kommentar: Som med Gold er den vel rett og slett litt for tynn til å bli noen stor hit. Den tørre karakteren er der, men den trenger mer grunnlag og dybde. Helt grei drikke, men det er også alt.

 

Chaplin & Cork’s Somerset Gold Cider 5,2 %

Sider fra The Shepton Mallet Cider Mill, som eies av Magners GB og produserer et helt lass med sidermerker, blant annet Addlestones, Blackthorn og Ye Olde English. Kjøpt på enten Sainsbury’s eller Waitrose (jeg kjøpte en Chaplin & Cork’s på hver av dem, men jeg husker ikke hvilken butikk som hadde hvilken variant). I følge etiketten “Full bodied Medium”.

IMG_0175

Nese: Tørre, men røde epler.

Smak: Solid eplemost med tørt siderpreg.

Kommentar: Du smaker både at det er skikkelig most i bunnen og at den inneholder alkohol. Det er minst to pluss i min bok. Kunne vært både tørrere og mer kompleks, første slurken var veldig god, men jo mer jeg drikker jo tynnere virker den. Grei, men ikke fantastisk, sider.

Lesestoff til helga #86

myken_d2

Helgeland: DN var med på den offisielle åpningen på Myken, og i dag kom resultatet i form av seks sider i D2. Les på nett, eller kjøp DN i dag – fine bilder å ha på papir!

Norge: Det var spesialslipp for øl forrige uke. Folk sto i kø. Avisene synes selvsagt det er morsomt, her Nettavisen.

Stjørdal: Stjørdalsnytt med artikkel om Stjørdalsbryggeriet.

Trondheim (og Norge): Knut Albert bør være et kjent navn for norske ølhunder, nå gir han ut boka Norsk øl- og bryggeriguide, og lanseringen skjer neste fredag på Gulating/Mathallen i Trondheim. Sees vi? Kan du ikke komme til lanseringen kan boka f.eks. bestilles hos Haugenbok.

Skottland: Glenturret – “Skottlands eldste operative destilleri” – er 240 år, og har tenkt å markere dagen med et verdensrekordforsøk. De vil at 240 gjester skal skåle i en dram Glenturret 5. november klokken 17.00 på destilleriet. 240 mennesker som skåler samtidig virker som en ganske stusselig verdensrekord, egentlig, gjør det ikke? Kanskje det er “som skåler samtidig i singlemalt PÅ et destilleri” eller noe enda mer spesifikt?

Svalbard: Teknisk ukeblad har publisert en video fra Svalbard bryggeri.

Sverige: Box har inngått samarbeid med La Maison du Whisky om internasjonal distribusjon, melder allehanda.se. Den første whiskyen som skal distribueres i nettverket blir en Early Days Batch 0001 som skal slippes før jul.

Skottland: The Whisky Barrel var på plass når Isle of Harris distillery åpnet dørene for spesielt inviterte gjester i september, før den offisielle åpningen for publikum 15. oktober.

Orkanger: Hver by sitt mikrobryggeri. Mandag kveld var det offisiell åpning av Kolbanussen mikrobryggeri med storfint besøk av Nils Arne Eggen.

Hamar: Jeg er ikke ofte på Hamar lenger, men neste gang jeg er det vet jeg i alle fall om et sted jeg skal innom, for det har tydeligvis blitt skikkelig ølbar i Røhnegården. Hamar Dagblad skriver om Gullkorn.

Sainsbury’s Taste the Difference Suffolk Cyder 4,6 %

In ye merrie old england one may have made “cyder”. Nå til dags er vel det beste jeg kan si om stavemåten at den er “a bit naff”. Eller pretensiøs. Denne sideren er laget av Aspall Cyder, sikkert derav navnet, for Sainsbury’s – en britisk supermarkedkjede.

IMG_0168

Nese: Frisk lukt av grønne og gule epler.

Smak: Frisk og lett, tydelig eplepreg og en viss tørrhet som av epleskall fra grønne epler.

Kommentar: Ikke spennende, men ganske god, og veldig lettdrikkelig.

Apple Day 2015

I dag er det Apple Day! På tide med en sider?

Norske epler, uvisst hvilken art.
Norske epler, uvisst hvilken art.

Man burde sette seg mer inn i eplevarianter, egentlig. Når jeg kommer i gang med å teste å lage egen sider (jada, snart, snart) blir vel det en dyd av nødvendighet. Når det gjelder britiske epletyper kan du visstnok prøve en ny variant hver dag i seks år og fortsatt ikke ha vært gjennom alle, men de to mestselgende i landet er egentlig fra New Zealand. Mange av de “innfødte” britiske er truede arter, noe Borough Market i London markerer på sin Apple Day-feiring på søndag med et epleamnesti, der publikum kan bytte et vanlig eple mot et sjeldent for å få smake, i følge The Guardian.

En ting jeg vurderte, men ikke gjorde når jeg var i London var å bestille noen sidere enten direkte fra produsentene eller fra nettbutikk for levering på hotellet. Det var delvis fordi jeg var usikker på hotellets velvillighet, men det kunne jeg jo sjekket. Hovedårsaken var faktisk at jeg ikke helt visste hvor jeg skulle begynne. Hadde The Independents liste over de 10 beste britiske siderene på flaske i forbindelse med Apple Day 2015 blitt publisert for noen uker siden kunne jeg tatt utgangspunkt i den. Jeg har bare smakt en av dem før, den siste på listen. Den likte jeg til gjengjeld VELDIG godt.

Jolly Pumpkin Bam Noire 4,5 %

Sist jeg smakte Bam Noire var det fra en større flaske, og den var overkarbonert og derfor nesten udrikkelig. Jeg er ganske spent på hvordan denne batchen er.

IMG_9352

Nese: Kaffe med saisonpreg.

Smak: Kaffe, kaffedrops, ripssaft, mørk sjokolade med syrlig fyll.

Kommentar: Ikke overkarbonert, heldigvis. Men litt… ubalansert? Det mørke krangler litt med det lyse, rett og slett. Men på sett og vis er det ganske godt også.

Kjøpt på Gulating, Trondheim.