Järiste Jokker 2018 6,2 %

Nese: Grønne epler, hint av grønne, umodne druer. Vokset epleskall.

Smak: Granny Smith og eplekart. Fyldig eplesmak helt uten sødme. Gjærpreg. Ingen tvil om at det er sider, ikke most.

Kommentar: Ok, dette er det veldig vanskelig å finne noen feil med. Den er ikke hypermunnsnurpete, men behagelig å drikke selv om den er knusktørr, men man kan nesten ikke kalle det negativt. Vi kan gjerne få denne inn på polet i stedet for den jokeren som finnes der nå.

Kjøpt hos Siidrimaja, Tallinn.

Peninuki Napsukoda Kratt (2015) 5,6 %

Nese: Grønne, voksede epler og eplekart.

Smak: Tørt, eplekartaktig. En viss bitterhet, men godt balansert. Tydelig gjærpreg.

Kommentar: Kommer nærmere den engelske siderstilen jeg liker enn det meste annet jeg har smakt (som ikke faktisk er engelsk sider, altså). Litt røffere i kantene enn estisk sider jevnt over pleier å være. Bøttevis med eplepreg, og akkurat passe mengde tørrhet.

Kjøpt i Estland.

Tori Jõesuu Siidritalu Rondo vinamarjaga õunasiider 5,5 %

Sider med druer, det tror jeg faktisk det er første gang jeg smaker.

Nese: Litt rart. Eple er tydelig, men det lukter også ung rødvin.

Smak: Svært syrlig og litt overkarbonert (den hadde hastverk med å komme ut av flaska også). Bak er det eple, og igjen (ung) rødvin.

Kommentar: Et merkelig produkt. Det kunne vært en ung fruktig rødvin tilsatt kullsyre. Det smaker jo på en måte helt greit, men samtidig vil jeg ikke ha mer (men jeg skal drikke opp flaska, det er tross alt bare 0,33 liter, minus det som havnet på kjøkkenbenken).

Kjøpt hos Siidrimaja, Tallinn.

Peenjoogivabrik Nudist Mr. Miyagi 6 %

Nese: Eple og… jeg ville nesten sagt wit. Det vil si koriander og noe sitrus.

Smak: Hint av eple og ganske mye ingefær. Og det er nok ingefær jeg egentlig lukter også, det bare havnet på feil knagg.

Kommentar: Litt for lite sideraktig, og alt for lite eple. Det smaker mer som en, tja, long drink laget med eplemost, ingefær og soda. Ikke vondt, altså, men ikke sider.

Kjøpt hos Öllepood Nr 2 i Pärnu, Estland.

Tori Siidritalu Kuiv Siider Liivi Kuldrenett 5,9 %

Nese: Det lukter litt svidd eple. Tørr og tiltalende høstlukt.

Smak: Tørt og syrlig eplepreg.

Kommentar: Ren og klar sider. Rent objektivt kan det ikke bli så mye bedre, personlig preferanse sier at det mangler litt funk, men godt er det likevel.

Kjøpt hos Siidrimaja, Tallinn.

Tori Jõesuu Siidritalu Pihla-ounasiider Brut (2016) 5,9 %

Batch 3/17.

Nese: Eplekake, men uten at det lukter søtt.

Smak: Ekstra syrlige Granny Smith epler med en dæsj sitron. Underliggende tørrhet. Ikke mye restsukker her, nei.

Kommentar: Kanskje litt i reneste laget, men ellers fint lite å utsette. Mer sånn.

Kjøpt i Tallinn.

Tori Jõesuu Siidritalu Poolkuiv Ounasiider Demi Sec (2015) 5,9 %

Batch nummer 2.2-16.

Nese: Lett krydrede vinterepler.

Smak: God kvalitet eplemost, men med et tydelig siderpreg.

Kommentar: Det er vel bare dumt å ønske seg mer tørrhet i en Demi Sec, og søtt er dette ikke. Liker du sideren din på et friskt-men-ikke-munnsnurpende nivå burde dette treffe blink.

Kjøpt i Tallinn.

Tori Jõesuu Siidritalu Kuiv Õunasiider Brut (2015) 5,9 %

Nese: Tydelig eple, epleskall, tørt siderpreg.

Smak: Grønne epler, siderpreg, tørt og snerpete, fruktighet som minner om noe tropisk (ananas?) uten at det på noen måte blir søtt.

Kommentar: Et hyggelig gjensyn med Tori Jõesuus 2015-årgang, jeg smakte den sist i 2016. Jeg finner egentlig lite å utsette på denne i dag, jeg synes til og med den er tørr nok, men det er usikkert om det er jeg eller sideren som har endret seg marginalt.

Kjøpt i Tallinn.

Oü Siidrikoda Mimikri Poolmagus Siider (2016) 1,6 %

Nese: Søt eplemost.

Smak: Eplemost.

Kommentar: Selskapet mitt mener den smaker fluorskyll. Jeg synes mest den smaker helt grei eplemost med bobler, og siden den ikke er sterkere er det forsåvidt helt ok drikke, men kanskje ikke så veldig spennende, og jeg drikker like gjerne vanlig norsk eplejuice med farris.

Kjøpt i Estland.

A. Le Coq Linda Ubin 4,5 %

I et forsøk på å finne ut hva “Linda Ubin” betyr, siden de andre siderene jeg har smakt fra A. Le Coq har vært smakssatt med diverse frukt/bær, prøvde jeg å kjøre første setning fra baksideetiketten, “Linda ubin on naturaalne ja ehe poolkiv õrna mulliga õunasiider, mis toob meelde hea koduse õunamahla” gjennom Google translate. Resultatet var “Linda ubin er en naturlig og semi-soft, delikat boble eple ess som minner deg om god hjemmelaget eplejuice.” Om vi ser bort fra finurligheter som “eple ess” tolker jeg det som at dette faktisk er ren eplesider, og at de mener den skal minne om god eplejuice. Siden jeg er av den mening at sider skal smake sider, ikke juice, er det muligens ikke noe godt salgsagument, men vi får vel smake.

Nese: Røde epler, litt mot godteri med “eplesmak”.

Smak: Røde epler, med innslag av grønne. Litt for brusaktig, selv om den ikke er fryktelig søt. Jo fler slurker jeg tar jo tydeligere blir en “kjemisk”, kunstig ettersmak, som legger seg som en hinne i munnhulen.

Kommentar: Produsenten har nok rett, dette ligner mer på juice enn sider, men det med god juice er jeg vel ikke like enig i). Litt for lettdrikkelig og “liker ikke egentlig alkohol, men vil gjerne bli full”-vennlig. Og med en ettersmak av kunstig ett-eller-annet. Til slutt gikk resten i vasken.

Kjøpt i Tallinn.