april 2020 – drikkelig.no

Miltonduff 1992 19 år Chivas Brothers Cask Strength Edition 57,2 %

Batch nummer MD 19 002, tappet 2011.

Nese: Sitrus og gress, tydelig maltpreg, halm og muligens litt papp. Med vann vått tre, våt skifer og mentol.

Smak: Malt, vått, morkent tre og mose. Med vann bare mer morkent tre og mose.

Kommentar: Det rare er at det er ganske godt. Altså, hvis du hadde drukket saft, f.eks., som smakte sånn ville du jo tenkt mugg med en gang, men nå går tankene mer i retning av noen bokstavelig talt mosegrodde eks-cognac-fat vi så på lageret til Bladnoch en gang mens dinosaurene fortsatt vandret rundt, eller deromkring. Langt fra den beste whiskyen jeg har smakt fra Chivas’ CS-serie, men absolutt drikkelig (kanskje ikke så overraskende konklusjon, siden flaska snart er tom).

Springbank 1997 19 år Cadenhead Warehouse Tasting 58,8 %

Nese: Mørk sirup. Brent sukker. Sot og fruktkompott. Hint av kruttrøyk. Med vann en krysning av sticky toffee pudding og Christmas pudding.

Smak: Det første som slår meg er faktisk torvrøyk, deretter sot, vår eik og mørk sirup. Med vann er det fortsatt mye røykpreg, svidd fat og etterhvert noe mer mot tørket frukt.

Kommentar: En overraskende røykpreget Springbank som kler det klisne preget av brent sukker utrolig godt. Jeg begynner å lure på om ikke logikken min den gangen i mai 2016 må ha vært at siden jeg så sjelden liker eks-sherry for tiden så er det bare å slå til når det dukker opp noen som faktisk er gode. For dette er jo kroneksempel på hvor bra en sherryfatslagret whisky kan bli, og tar meg med ned memory lane til tidlig 2000-tall når jeg oppdaget konseptet og falt om mulig enda mer pladask enn jeg hadde gjort når det bare var røykwhisky som var skikkelig godt. Akk, ja. Jeg får nyte denne med andakt.

Caperdonich 1996 20 år Cadenhead’s Cask Ends 48,9 %

En av tre flasker jeg kjøpte i forbindelse med Cadenhead’s Warehouse Tasting i Campbeltown i 2016, du kan lese mer om omstendighetene rundt i reisebrevet fra den dagen.

Nese: Et veldig tydelig sherryfatspreg slår mot meg når jeg heller whiskyen i glasset. Etter noen minutter i glasset lukter det fortsatt tydelig fat, med vekt på lukt av eik og faktisk en hel del vanillin, som jo oftere er et tegn på bourbon- enn sherryfat. Tropisk frukt finner jeg også, jeg tror jeg vil kalle det ananas. Og et litt generelt krydderpreg, det man gjerne på engelsk kaller «spice chest». Med vann lukter den tydelig anis og jeg får brått lyst på lauper. Lauper med plommesyltetøy, tror jeg nok, det er den retningen frukten har beveget seg i.

Smak: Mange av de samme karakteristikkene som på nesa finner vi igjen på smaken. Det er et veldig tydelig trepreg, men den er tappet i tide slik at det smaker herlig av eik i stedet for «oi så gøy å tygge flis». Krydderet er mer tilstede på smaken, jeg prøver meg med korianderfrø og svart pepper. Med vann blir plutselig maltbasen tydelig, det smaker nærmest mel, eller kanskje byggrynsflak.

Kommentar: Hu jeda mej. Jeg ble litt i stuss når jeg så at to av de tre tapningene jeg kjøpte var eks-sherry, siden jeg jo har beveget meg i retning «sherrywhisky er nesten alltid overeika» det siste tiåret, men denne er ikke overeika, den er tappet på nær perfekt tidspunkt vil jeg hevde. Jeg smakte den jo på lageret i Campbeltown før jeg kjøpte den, men det er alltid en viss fare for at man blir revet med ved sånne anledninger og at whiskyen (eller vinen eller ølet eller hva det nå er) ikke er like imponerende når man drikker den hjemme i (relativt) sober tilstand. Men dette er bare rett og slett omtrent så godt som whisky kan få blitt.

GlenDronach 1990 25 år Fat # 1375 51,6 %

Smaking på lageret til GlenDronach (bilde fra 2011)

Nese: Tørr svart te, kruttrøyk, bananer og tørket frukt. Med vann blir røykpreget mer whiskyrøykaktig, med støvete lær som oppfølging.

Smak: Sherryfat, svidd gummi og honning. Honningen kom litt overraskende på meg. Hasselnøtter og svidd, mørk sirup. Med vann dukker det opp lær på smaken også, men mer nypusset enn støvete.

Kommentar: Overraskende nok synes jeg faktisk at dette var ganske godt. Kanskje er det sluddet som pisker mot vinduene i kveld som påvirker meg, for dette er definitivt «sitte foran peisen og høre på stormen som raser utenfor»-whisky. Vanligvis ville jeg sagt at de smakene og luktene jeg beskriver betyr overeika og nær udrikkelig, men denne tar jeg gjerne mer av.

GlenDronach Parliament 21 år 48 %

Nese: Rosiner og svisker, kaffe, tørkede tranebær, mørk sjokolade, litt eik. Med vann svart te med fruktsmak,

Smak: Mørk sirup, rosiner, bitter-mørk sjokolade, eik, svidd gummi. Med vann blir det svidde mer lakris- og kaffe-aktig, noe som er en forbedring. Urter av noe slag på ettersmaken, jeg hadde nær sagt lavendel, men det er noe mer spiselig også, rosmarin og timian muligens. Sammen med en varm bølge av sherrytoner sitter urtene i lenge.

Kommentar: Helt motsatt reaksjon til den forrige, et par dråper vann slukket det svidde gummipreget og forbedret smaken betraktelig. Dette er faktisk ganske godt, rett og slett.

GlenDronach Allardice 18 år 46 %

GlenDronachs spirit safe (bilde fra 2011)

Nese: Sherryfat, litt støvete tørket frukt (aprikos og røde bær), nymalt kaffe. Med vann dukker det opp litt lakris og nylagt asfalt, men også fruktkompott.

Smak: Rosiner, litt svidd, svart te, engelsk julekake, brent gummi på ettersmaken. Mer eiketoner med vann, den var bedre uten.

Kommentar: En klassisk sherrybombe. Akkurat i overkant for meg på smaken, selv om lukta er nydelig. Ikke udrikkelig, men ikke det første jeg ville valgt. Om du liker sherryfatslagra whisky derimot kan du ganske trygt velge denne.

GlenDronach Peated 46 %

Noen lagerhus på GlenDronach (bilde fra 2011)

Nese: Varm røyk av leirbål som noen griller pølser over. Frukt i bakgrunnen, muligens appelsin. Lukta dør litt med vann, det eneste som henger igjen er røyk.

Smak: Varm røyk og gammeldagse jernbanesviller. Svart vingummi og søtt lakrisgelegodteri. En plutselig tydelig smak av korn på ettersmaken. Vann gjør at alderen avsløres på smaken uten at noe positivt tilføres.

Kommentar: Helt klart best uten vann. Da en ganske grei standard røykwhisky, pluss får den for jernbanesvillene, men som hverdagswhisky blir den jo mindre økonomisk når den ikke kan vannes ut.

GlenDronach Original 12 år 43 %

Nese: Smørkaramell, appelsinmarmelade, eik og Bassets Winegums. Mer frukt og fruktgele med vann; appelsin og solbær i alle fall.

Smak: Appelsinmarmelade, kakaopulver og eikeplanker. Med vann blir den rundere og får mer krydderpreg. Nellik og ingefær.

Kommentar: Som lillebroren, en helt ok hverdagswhisky. Godt balansert og ikke kjedelig, men ikke noe man blir så henført av at man ikke kan føre en samtale.

GlenDronach Hielan 8 år 46 %

Meskekaret på GlenDronach (bilde fra 2011)

Nese: Ungt, vanilje, smørkaramell, halm og et hint av eik. Med vann kommer både frukt og lakris, så jeg tenker på sånne «jordbær-og-lakrissmak» gelegodterier, men frukta er mer mot… grapefrukt enn jordbær. Gress lukter det også.

Smak: Gress, kakaopulver, eik og hint av svidd fat. Mer bitterhet med vann, det er i alle fall ikke sukker i kakaopulveret. Mer eikeplanke og også nå sot og noe annet som minner om røyka malt.

Kommentar: Ikke akkurat noen Topp 10-kandidat, men absolutt en ok hverdagswhisky. Det er mye som skjer både på smaken og lukta, så kjedelig er den i alle fall ikke, og den unge alderen er relativy godt kamuflert.

Jaanihanso No 12 Brut Methode Traditionnelle (2017) 12 %

Dette er over i kategorien sprudlende eplevin heller enn sider, det er da også produsenten enig i, det står «sparkling applewine» på baketiketten. Mulig jeg burde gått for vinglass her, jeg skal finne fram ett og sjekke om det gjør noen forskjell.

Nese: Intenst eple, vinterepler i binge med skrukkete skall mot slutten av sesongen, knusktørt.

Smak: Ekstremt syrlig, nesten ubehagelig på første slurk, heldigvis var det bare tunga som fikk sjokk, på slurk to smaker det fantastisk. Konsentrert Granny-smith-type syre, lett bitterhet, epleskall og massemasse eple rett og slett.

Kommentar: Jeg skulle visst kjøpt en kasse.

I vinglass får den mer vokspreg på nesa, men jeg konkluderer med at det funka best med tekuglasset.

Kjøpt på Jaanihanso, Estland.