Miltonduff 1992 19 år Chivas Brothers Cask Strength Edition 57,2 %

Batch nummer MD 19 002, tappet 2011.

Nese: Sitrus og gress, tydelig maltpreg, halm og muligens litt papp. Med vann vått tre, våt skifer og mentol.

Smak: Malt, vått, morkent tre og mose. Med vann bare mer morkent tre og mose.

Kommentar: Det rare er at det er ganske godt. Altså, hvis du hadde drukket saft, f.eks., som smakte sånn ville du jo tenkt mugg med en gang, men nå går tankene mer i retning av noen bokstavelig talt mosegrodde eks-cognac-fat vi så på lageret til Bladnoch en gang mens dinosaurene fortsatt vandret rundt, eller deromkring. Langt fra den beste whiskyen jeg har smakt fra Chivas’ CS-serie, men absolutt drikkelig (kanskje ikke så overraskende konklusjon, siden flaska snart er tom).

Wemyss Tutti Frutti Zing Glentauchers 1992 46 %

Tappet 2016.

Nese: Bruspulver med eplesmak, fruktsoda. Mer mot friske epler og druer med vann, men fortsatt noe godteripreg.

Smak: Mye malt og maltsødme, noe gelegodteri og en viss bittertone av eik. Mer eik på ettersmaken, ispedd vanilje. Malten henger i med vann, og gjør at jeg begynner å tenke i retning eplekake.

Kommentar: Egentlig burde man smake all Wemyss blindt, for navnet har en tendens til å dytte smaksnotatene i en retning som det er fryktelig vanskelig å vite om de ville tatt ellers. Vel, dette er en utmerket whisky fra Wemyss, utpreget bourbonlagret, men med mye frukt.

Takk til Ragnar for smaksprøven.

Dailuaine 1992 22 år Berrys’ Cask #3137 46 %

Tappet i 2014.

Nese: Papaya, mynte og eik. Med vann dukker vanilje opp og frukta lener mer mot gule epler.

Smak: Mye mer eik på smaken, vanilje og mynte og også noe frukt, men den er litt mindre framtredende og vanskeligere å sette et navn på. Med vann konkluderer jeg med banan og aprikos.

Kommentar: En atypisk Dailuaine, men det kommer nok helst av at dette 99 % sikkert er fra et eks-bourbonfat. Godt er det, selv om eika er i overkant framtredende på smaken.

Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2018.

Glentauchers 1992 A. D. Rattray Cask Collection #6043 48,7 %

Destillert 17. september 1992, modnet på et eks-bourbon hogshead, tappet 12. oktober 2016.

Nese: Vaniljekrem og sitron. En del eik. Med vann finner jeg umodne bananer og mer sitrus.

Smak: Malt og eik. Appelsinskall. Nøtter på ettersmaken. Mer sitrus med vann. Fortsatt mye malt og eik. Vaniljestang og melstøv.

Kommentar: Den er litt skarp i smaken, og det forsvinner ikke ordentlig før jeg har hatt i for mye vann. Ellers er det helt ok, men kanskje begrenset spennende.

Bladnoch 1992 21 år Cadenhead Small Batch 54,9 %

Nese: Pærer, gress og seljefløyte. Med vann fikk den plutselig et hint av kaffe, men fortsatt mest friskt og vårlig preg med noe vaniljeis slengt på.

Smak: Seljefløyte, malt (den kan nesten tygges). Bitrere med vann, bitter vanilje.

Kommentar: Mye bedre uten vann, før bitterheten slo inn. En grei Bladnoch med vann, en nydelig en uten.

Glenlossie 1992 21 år Berrys’ 46 %

Tappet i 2014, fra fat nummer 3474.

2016-09-29-17-46-22

Nese: Malt, vanilje, grapefrukt, eik. Mer fruktig med vann, eple. Og loff.

Smak: Malt! Som å tygge urøkt malt. Mer eikebitterhet med vann, men fortsatt mye malt. Eplekake? Nei, mest malt. Loffskorpe, kanskje.

Kommentar: Skoleeksempel på tydelig råvarepreg. Nesten i overkant, men godt er det.

Drukket på The Tasting Room, Bergen.

Rosebank 21 år 55,3 %

Dette er “Special Release”-tapningen sluppet i 2014, whiskyen ble destillert i 1992.

IMG_4103

Nese: Malt, gule epler, høy og litt sitrus. Med vann blir eplene til pærer og halmpreget blir tydeligere.

Smak: Rimelig alkoholsterk. Epleskall og malt. Mer eik og vanilje med vann.

Kommentar: Trenger mye vann. Uten direkte sammenligning er det vanskelig å si sikkert, men jeg mener denne er bedre enn 2011-releasen. Veldig god, i alle fall.

Cooley 1992 Cadenhead Cask Sample

Hentet fra fatet juli 2013, merket med “No 664”, fatnummer, muligens? I alle fall fra samme Lucky Dip Bar som gårsdagens Teaninich.

IMG_3506Nese: Spritete på en litt “kjemisk” måte, det vil si at jeg får litt løsemiddelassosiasjoner. Men jeg finner også sedertre og bakte epler. Når spriten dempes med vann forsvinner også løsemiddelpreget, og sedertreet og eplene får ta førersetet.

Smak: Mye eik, men med krydderpreg, muskatnøtt og stjerneanis, kanel kanskje også. Mye det samme med vann.

Kommentar: Førsteinntrykket var litt avskrekkende, men når den fikk litt tid i glasset ble ting straks mye bedre og det begynte å ligne mer på noe man faktisk kunne tenkt seg en dram til av.

Springbank 1992 sherry cask for Whiskykanzler.de 49,3 %

Tappet 2013, fat nummer 179.

IMG_0273-2

Nese: Karamell, bakte epler, rød Hubba bubba. Mer malt og “whisky” med vann, det dukker også opp et hint av lakris, og skifer.

Smak: Skifer,fryseris, tørkede epleskiver og sånn tyggegummi som er individuelt pakket med et klistremerke. Bitterheten kommer med vann, og eikepreget, men det er ganske nedtonet.

Kommentar: Merkelig, men god. Særlig smaken av skifer og fryseris kom som en overraskelse, det er ting jeg som regel forbinder med langt mer torvpregede whiskyer. Jeg tar gjerne en dram eller ti til av denne også, jeg, Whiskykanzler.de virker som en tapper å se etter.

Glenburgie 1992 21 år Old Particular 51,5 %

Destillert mai 1992, lagret på en refill barrel, tappet september 2013, DL Ref 10036.

Nese: Ekstremt botanisk, gin-aktig, med einer og lakris i rikt monn bunnen. Vann forsterker einerkvist og furunål, men lakrisen ligger der også fortsatt.

Smak: Pastis, anis, lakris. Er dette whisky? Et bittert anslag, og eik ut i kantene av munnen. Det blir om mulig mer lakris med vann, flytende lakrissukkertøy, tyrkisk pepper løst opp i sprit.

Kommentar: Den blir ikke hvit når jeg tilsetter vann, så da er det vel kanskje ikke pastis? Jeg hadde aldri i livet plassert det som whisky i en blindtest, likevel. Men det er jo godt, så sånn sett har jeg ikke noe å klage på. Råvarepreget er lik null, men joda, jeg hadde ikke hatt noe i mot en hel flaske.

Takk til Stian for smaksprøven.