Angry Orchard Strawman 10 %

Nese: Eple

Smak: Syrlig eple. Litt «surt eplegodteri»-aktig, men for lite sukker til at det blir helt rett assosiasjon. Saft fra Granny Smith-epler.

Kommentar: Er sterkere enn smaken egentlig rettferdiggjør, og er litt for «straight» til å være helt i toppen, men er absolutt en god sider.

Kjøpt på Systembolaget, bestillingsutvalg.

Kilchoman Private Cask Release #169/2006 55,7 %

Det er jo hyggelig med ektemenn som kjøper andeler i Kilchomanfat og så går hen og slutter å like røyka whisky, eller hva? All the more for me, og så videre. Dette Kilchomanfatet ble fyllt med sprit destillert 26. juli 2006 og tappet på flaske 2. februar 2018 og har altså tippet elleve år, som er en anseelig alder for en Kilchoman. Fattypen var first fill eks-bourbon.

Nese: Torvrøyk, sot, rustent jern. Med vann dukker maltpreg opp, svidde kjeks og maltstøv, og frukt i form av bakte epler.

Smak: Damplokomotiv… Jern, kull, sot, røyk og til og med litt motorolje. Det er ikke store endringen med vann, men også på smaken dukker det opp noe fruktig.

Kommentar: Dette er en whisky for peat freaks, det er det ingen tvil om. Heldigvis er jeg jo det. Kilchoman på sitt beste er omtrent den ultimate whisky for meg, og dette er farlig nære. Omnomnomnom.

Zuidam Distillers Millstone Oloroso Sherry Cask 46 %

Denne ingen-alder-angitt (NAS) Millstone-tapningen var nyhet på Systembolaget 1. mars 2018. Zuidam ble grunnlagt i 1975 og produserer en lang rekke forskjellige typer sprit, alle på tradisjonelt vis. Malten som brukes til Millstone singlemalt males med vindmølle, det var dagens fun fact.

Nese: Nysprit. Innslag av fat i form av rosiner og lær. Blaff av noe jeg bare kan beskrive som «sur maltlukt», selv om det var nytt for meg alt malt kan surne. Med vann dukker det opp typiske sherryfatstoner, dessverre de negative snarere enn de positive; brent gummi og svett lær.

Smak: Rått spritpeg pakket inn i lett bitter eik og rosiner eller svisker. Med vann finner jeg brent gummi på smaken også, og det er ikke noe positivt som veier opp.

Kommentar: For meg faller denne (pladask) i klassen «for ung sprit, for mye (sherry)fatpreg». Så vidt jeg kan bedømme er det ikke nødvendigvis noe galt med destillatet, så jeg smaker gjerne noe annet fra Millstone ved en senere anledning, men denne flasken spørs det om vi må bli kvitt ved å presse en dram på alle whiskydrikkere som kommer på besøk, jeg har i alle fall ikke lyst på mer.

J. P. Wiser’s Triple Barrel 10 år 40 %

J. P. Wiser’s Triple Barrel ble lansert på Systembolaget 1. juni 2018. Wiser’s er et gammelt kanadisk whiskymerke, det ble etablert i 1857, men etter diverse sammenslåinger og overtagelser finnes ikke lenger et eget Wiser’s destilleri, spriten har siden åttitallet blitt produsert ved Hiram-Walker & Sons destilleri i Windsor, ON. I dag eies både J. P. Wiser’s og Hiram-Walker & Sons av Pernod Ricard, og akkurat denne tapningen er på PET-flaske og er tappet i Finland i følge etiketten. Ja, ja, det er vel mer miljøvennlig transportere på tankbil enn på flaske… Triple Barrel er en vatting av sprit modnet på tre typer fat (ingen overraskelser der, altså): Ny eik, eks-bourbon og eks-kanadisk whisky.

Nese: Førsteinntrykket når jeg luktet på nyåpnet flaske var søtt, nesten rom-aktig. I glasset lukter den fortsatt ganske søtt, men nå mer med fokus på vanilje, toffee og fat. Det lukter tydelig eik, og også noe tørket, søt frukt; aprikos eller noe sånt. Med vann får den litt ubestemmelig krydderpreg,

Smak: Eik. Litt bittert, en del vanilje, men mest bare treverk. Vann hjelper en smule, det dukker opp noe tørket frukt og litt krydder, men eika er fortsatt dominerende.

Kommentar: Det smaker for mye eik til at jeg blir helt overbevist, men udrikkelig er det ikke. PET-flaske kan være praktisk i mange sammenhenger når det man er ute etter er en brukswhisky (reisedram, f.eks.) og til 229 kroner er det grenser for hvor stor risiko du tar med denne, man kan gjøre dummere kjøp.

Austmann Taproom, Trondheim

Den nye baren.

En hel uke tok det fra Austmann Taproom åpnet dørene til jeg kom meg innom. Sånn er det når de åpner midt i ferien, og det er kanskje ikke helt utilsiktet, det kan være greit med en myk start (selv om den opprinnelige planen var å åpne langt tidligere på året, men vi kan jo late som det var en myk start som var planen i alle fall). Selv denne dagen hadde jeg bare tid til en spontan kjapp tur innom, men jeg hadde flaks og traff Vinko i baren, så jeg fikk høre litt om både hvordan det har gått så langt (overraskende bra!) og planene framover.

Jeg og noen andre fra Det gode øls klubb var på flyttepakkedugnad på Austmann tidligere i sommer.

First things first: Austmann har altså flyttet produksjonslokaler fra Høvringen til Sluppen. Det gamle bryggverket er solgt, så akkurat nå er det produksjonsstopp mens de venter på at det nye skal leveres. Volumølene brygges uansett på Borg, en av de store fordelene med samarbeidet med Hansa Borg, så det blir ikke tomt for Tre gamle damer, Hoppy Blonde eller noen av de andre boksfavorittene, men de tærer på lagerbeholdningen av spesialøl.

Sånn ser det ut fra Kroppanbrua-adkomsten.

Sammenlignet med Høvringen er de nye lokalene svært sentrale, men sammenlignet med det meste annet er det vel… ikke akkurat et sted du ramler innom. Nærmeste bussholdeplass er Kroppanbrua, og kommer du fra den kanten er det mulig å se skiltet fra avstand. Jeg kom fra andre siden, og lurte nok på om jeg egentlig var på rett vei, men stolte på Google Maps når de mente at Sluppenveien 10 var dette gule bygget, og jammen viste det seg å stemme, for der rundt hjørnet, nærmest inn i en slags bakgård, var skiltet jeg lette etter.

Skilt på forsiden av bygget er selvsagt på planen, men der venter man på godkjenning fra kommunen.

Fra puben kan man se inn til det som skal bli bryggerilokalet gjennom store glassvegger, vegger som kan fjernes når det ikke arbeides i bryggeriet. Sjenkebevilling for hele arealet er på plass, så det kan huses flere hundre gjester ved behov og man kan også få omvisning med en øl i hånda.

Utsikt (innsikt?) til bryggerilokalene.

Hovedarealet for puben er fordelt over to rom, i tillegg er det uteservering, og altså mulighet for å åpne opp inn til produksjonslokalene.

Det er ti tappekraner, og naturlig nok er det hovedsakelig Austmann-øl å finne på disse. Når jeg var innom var det ett gjesteøl, en Trippelbock fra ØX Tap Room. (Oversikt over hva som finnes på kran vil oppdateres på På kran i Trondheim så ofte jeg har mulighet.)

Tre gamle damer i glasset, tre gamle damer på veggen.

Veggen bak baren er dekket av gamle tønnestaver, ellers er veggene dekorert med Skurkturs emballasjedesign, noen i form av veggmalerier, som Tre gamle damer over her, og noen som innrammede orginaler. I øyeblikket er møblementet ganske enkelt, men Vinko forsikret meg at det er midlertidig, sofaer er bestilt.

Bestilt er også bryggverket, bryggmesteren har til og med vært på inspeksjonstur for å forsikre seg om at det blir som de har tenkt. Det forventes levert i begynnelsen av uke 30, så regner de med to ukers installasjon og en uke eller deromkring til testbrygg før nye Austmann bryggeri er oppe og går for fullt igjen. Midten av august, altså, om ikke det dukker opp nye hindringer.

Det er ikke lagt opp til fast matservering på Austmann Taproom, men lokale tilbydere vil dukke opp. Den dagen jeg var på besøk sto Bastant Catering for «awesome burgers». Burgeren var utmerket, om enn en anelse lite stekt for min smak (men ikke så lite at det var et problem, da hadde jeg sagt fra).

Foruten den gamle favoritten Tre gamle damer tok jeg meg en Lakris!!! (som var ny for meg).

Austmann Lakris!!! 6 %

Nese: Stout og lakris.

Smak: Flytende saltlakris med et svakt hint av stout. Ettersmaken er ren lakris.

Kommentar: Du bør like lakris (noe jeg gjør), gjør du det er det ikke mye annet å si enn omnomnomnom.

Så Sluppen har fått en bydelspub. At Trønderske ølentusiaster besøker Austmann tar jeg nesten for gitt, men jeg håper også folk i nærområdet vet å sette pris på stedet. Vi har gangavstand til Austmann Taproom selv. Til, kanskje ikke fra, for hjem er det bratt. Men at vi kommer til å stikke innom så ofte vi har anledning tror jeg ikke det er grunn til å tvile på.

 

Å handle på polets auksjoner hos Blomqvist

Jeg lovet å komme tilbake med rapport om hvordan det fungerte å fullføre handel ved brennevinsauksjonen hos Blomqvist (les om selve auksjonen her). Et par tilslag fikk jeg nemlig, selv om jeg «heldigvis» ble overbudt på flere objekter. Man får forøvrig varsel på epost når man blir overbudt, slik at man eventuelt kan gå inn og øke maksbudet sitt. Så vidt jeg klarte å tyde lønner det seg heller å legge inn et realistisk maksbud når man først byr enn å eventuelt gå inn etterpå, for dersom noen byr mot deg «vinner» du på samme sum så lenge det ikke går over maksgrensen din, men om du først blir overbydt må du øke budsummen for å bli med i spillet igjen.

Når auksjonen vel var over fikk jeg en epost per objekt med beskjed om at jeg hadde vunnet og at jeg nå kunne gå inn og betale. Om du ikke betaler innen 72 timer trekkes betalingen fra det kortet du registrerte når du begynte å legge inn bud. Når betalingen er gjennomført er det bare å enten hente varene hos Blomqvist, eller, om du har valgt alternativet utlevering ved et ganske lokalt pol; vente på melding om at varene kan hentes.

Eposten om at budrunden var vunnet og påfølgende epost med betalingsbekreftelse var forøvrig det ene stedet de har glemt å oppdatere med informasjon om utlevering via polet, men ikke bli bekymret, det fungerte knirkefritt likevel.

I Trondheim er det Valentinlyst som er utleverende pol. Det er begrenset praktisk for meg, jeg ville valgt Bankkvartalet dersom jeg kunne velge, men det er langt mer praktisk enn Blomqvist i Oslo. Siden dette med utlevering av auksjonsvarer er nytt er det ikke sikkert du møter på en polansatt som har gjort det før, hun jeg fikk hjelp av måtte spørre en kollega. Rutinen er i alle fall at både du og den polansatte underskriver utleveringsseddelen fra Blomqvist (som skal sitte på varen(e)), dato noteres også. Så skal det tas kopi av den, og du får en kopi, mens polet beholder den andre. Så er det bare å ta varene under armen og gå (og vise utleveringsseddelen i kassen som bevis på at du har betalt).

Og for de som er nysgjerrige på hva jeg kjøpte…

En flaske «Glenfiddich Pure Malt Scotch Whisky Over 8 years (OCB)» for minstebudet, totalt 480 kroner.

En flaske «Glenfiddich Special Old Reserve Pure Malt Scotch Whisky» også for minstebudet, totalt 480 kroner.

En flaske «Bunnahabhain Islay Single Malt Scotch Whisky Darach Ur» batch 1 (en liter). Den var det noen som bød mot meg på, så jeg måtte ut med 1020 kroner. Mye mer enn den egentlig er verdt, men langt mindre enn maksbudet mitt. Den flaska skulle jeg nemlig ha. Så blir det spennende å se om den er like god som jeg husker…

Lazy Dodo Rum Mauritius 40 %

Luke 16 i romjulekalenderen.

Nese: Plum pudding, four red fruits te, eik. Mer blomstrete med vann, nesten røkelsesaktig.

Smak: Eik, svart te med bærsmak, tørkede tranebær. Mer parfymert te med vann.

Kommentar: I motsetning til luke femten er denne IKKE min kopp te. Direkte vondt er det ikke, men jeg har ikke lyst på mer.

Rum Nation Barbados XO Anniversary Decanter 40 %

Luke 15 i romjulekalenderen. Kanskje jeg må kjøre en romjulikalender?

Nese: Eik, dadler, svart pepper. Med litt vann får den et lett svidd preg.

Smak: Rosiner, svidd eik og vanilje. Rom-rosin iskrem.

Kommentar: Jeg elsker rom-rosin iskrem, og derfor er denne rommen aldeles perfekt for meg. Det lille svidde preget er også med på å gjøre den mindre søt enn den ellers ville vært, og alt er fryd og gammen.