Inderøy Gårdsbryggeri Eplecider 5,9 %

Jeg har tydeligvis fulgt litt dårlig med på polslipp i det siste, for denne sto og blomstret i hylla da jeg tok en sving innom siderene på Bankkvartalet her om dagen.

Nese: Grønne og gule epler. Tydelig gjærpreg.

Smak: Epler i bøttevis. Sprudlende kullsyre og lett funky gjærpreg går over i tørr most av absolutt beste sort.

Kommentar: Dette var gode greier. Fortsatt er det litt igjen til munnsnurpende West Country Cyder tørrhet, men friskt og godt var det, og med karakter i tillegg, og så veldig mye mer bør jeg kanskje ikke forlange?

Kjøpt på Vinmonopolet, Bankkvartalet.

Julekalender 2019: Luke 24

Ja, ja. God jul da dere. Heldigvis varer den som kjent helt til påske, og jeg rakk å smake meg gjennom julekalenderen før påske med goood margin.

Nese: En del eik, røde bær, litt røkelse eller noe sånt. Med vann blir det veldig julekake, med tørket frukt og krydder i form av kanel og nellik, og mørk sirup.

Smak: Vinøst. Det smaker faktisk sherry (om enn en oppsprita en). Med vann dukker det opp litt maltpreg sånn at jeg kan tro på at det er whisky jeg drikker.

Kommentar: På sett og vis ganske god, selv om den er litt lite whiskyaktig på smaken. Tja, hva skal man tro om dette, da? Eks-sherry må det jo nesten være, og igjen tror jeg på fatstyrke. Men alder? Nærliggende er det å tippe 20+. Og så tror vi vel på Speyside nok en gang.

Fasit: Longmorn 1973, tappet av Gordon & MacPhail. Og faktisk bare 43 %, men til gjengjeld 39 år gammel. Og fortsatt meget drikkelig. Det står det respekt av.

Julekalender 2019: Luke 23

Nese: Umiddelbart mest sprit. Noe flis etterhvert. Med litt vann blir det noe helt annet. Syrin og appelsinmarmelade og parfymert tre.

Smak: Sprit. Så litt treverk og appelsinmarmelade. Ikke egentlig noen stor utvikling med vann.

Kommentar: Litt… generisk whisky? Eks-bourbon, sikkert godt opp i tenåra, minst og 50 % pluss. Nok en Speysider? Får litt “uavhengig tapning av noe som egentlig er et volumprodukt”-følelse, litt Dufftown eller Auchroisk eller noe.

Fasit: Irish Malt 1991. Hele 24 år gammel. Eks-bourbon er rett, og 50,2 % er vel spot on, men Speyside er det jo ikke.

Julekalender 2019: Luke 22

Nese: Gjærdeig og litt kvae, med en eim av røyk. Med vann lukter det litt sur peisrøyk som siver inn fordi pipa ikke trekker som den skal, men også grønne epler.

Smak: Svidd kvae. Flis. Lim. Rå nøtter. Med vann blir det mer tydelig, men også mer endimensjonelt, røykpreg.

Kommentar: Denne var rar. Ikke direkte vond, men ikke direkte god heller. Kan det være en Ledaig til? Jeg tror over 50 % igjen, eks-bourbon og 15 år eller deromkring.

Fasit: Ardmore 1996, Hunter Laing Old Malt Cask. Jeg skulle jobbet meg et stykke ned på listen før jeg hadde kommet på Ardmore, må jeg innrømme. Ganske nøyaktig 50 %, men også nesten 50 % eldre enn jeg gjettet på; 22 år.

We are living in strange times

Det er vel neppe noen overdrivelse. Selv sitter jeg foreløpig greit i det, med en jobb som kan tas med hjem (og neppe forsvinner med det første, så langt har krisen generert mer jobb snarere enn det motsatte). Jeg har fått et spark bak til å rydde “kontoret” og gravd fram en nesten antikk pc-skjerm fra kjelleren, så jeg kan forskanse meg og jobbe nogenlunde konsentrert mens ungene har hjemmeskole ved spisebordet.

Andre bransjer står det dårligere til med. Når barene er stengt selger de heller ikke øl, og for bryggeriene våre, særlig de små, er det rett og slett litt krise. Veid opp mot (hundre)tusenvis døde av covid-19 er det kanskje ikke en viktig krise i menneskehetens historie, men for de som har lagt sjela si i å lage godt øl til deg og meg og som står i fare for å miste livsgrunnlaget er det krise nok. Og det angår alle oss som liker godt øl, for hva skjer når koronakrisa er over og “alle” norske mikro- (om ikke makro-?) bryggerier har gått over ende? Jo, det blir lenge til vi får kjøpt godt øl igjen, rett og slett.

“Og hva kan jeg gjøre med det?” tenker du kanskje? Ok, du tenker kanskje ikke det, for det er jo egentlig opplagt, men svaret er i alle fall at du kan kjøpe øl. Greit, du kan ikke gå og henge på puben, men hva med å invitere naboen på en øl – på hver deres veranda – nå når vårsola kommer? Og om vårsola lar vente på seg kan du drikke en (imp)stout foran peisen (om du har, ellers finnes det sikkert video av peis-ild på YouTube) og late som du er på hytta (enten du har hytte eller ikke) i påsken. Eller du kan invitere vennegjengen på On-nomi.

Min anbefaling er at du tenker deg om og bestemmer deg for hvilket eller hvilke av de norske bryggeriene du ville savnet mest og kjøper ølet deres i tiden framover. Du kan godt hamstre øl, det er ikke knapphetsvare. Eller, unntaksvis er jo noen tapninger det, men det er ikke den typen øl vi snakker om her. Det jeg anbefaler deg å kjøpe er det bryggeriene tjener penger på. Volumølet. Det som vanligvis selger seg selv på puben og som holder bunnlinja i vater sånn at de har råd til å lage de morsomme greiene. Jada, kjøp gjerne de morsomme greiene også. Polet er fortsatt åpent.

Og oppsøk gjerne bryggeriets utsalg (om de har). Da tjener bryggeriet mer per enhet. Har “ditt” bryggeri ikke utsalg, støtt den lokale øl-kjøpmannen du ville savnet mest. For meg blir det Gulating-kjeden, og de finnes jo over store deler av landet, så kanskje det gjelder deg også?

Helt konkret kan jeg bare gi råd for Trondheim:

Både Austmann og Monkey Brew har åpne utsalg. Følg de respektive bryggeriene på Facebook for informasjon om åpningstider framover, men akkurat nå er de som følger:

Monkey Brew, Kobbes gate 10:
Onsdag 10.00 – 18.00
Torsdag 10.00 – 18.00
Fredag 10.00 – 18.00
Lørdag 10.00 – 18.00

Austmann, Sluppenveien 10:
Fredag 15.00 – 20.00
Lørdag 13.00 – 18.00

Gulating finnes både på Sirkus og på Byhaven. Byhavenavdelingen har gratis hjemlevering, så selv om du sitter i karantene kan du kjøpe godt lokalt øl.

Og du, den puben du ikke kan henge på, kanskje det er mulig å støtte den litt også? Har de mat, kanskje de leverer takeaway? Driver de med konserter, kanskje de har livestreaming? (Her går Moskus foran som et skinnende eksempel, blant annet.) Sjekk.

Og vask hendene!

Julekalender 2019: Luke 21

Nese: Tre. Krydderskap. Svart te med frukt og blomster. Mer svart te med vann, tendenser til svidd gummi.

Smak: Plommesyltetøy. Fuktig (sherry-)fat. Med vann får jeg assosiasjoner til både te og kaffe på smaken, kaffen da av den typen jeg egentlig ikke liker, som smaker mer blomster og bær enn kaffe som sådan.

Kommentar: Liiiit overeika, men bare såvidt over grensen. Dette er i alle fall 99 % sikkert eks-sherry. Sannsynligvis nærmere 20 år og over 50 %. Og… en eller annen Glen skulle jeg tro, ganske sannsynlig Glenfarclas, f.eks., eller Glendronach.

Fasit: Glenfarclas 1991 Family Cask, 57,6 % og rundt 26 år. Undervurderte både styrke og alder en smule der, altså, men jeg hadde i alle fall rett i at det var eks-sherry butt.

Monkey Brew har åpnet ølutsalg

Onsdag 18. mars skulle Monkey Brew åpne ølutsalget sitt på Nyhavna med brask og bram. Slik ble det ikke helt, brasken og brammen måtte droppes, men ølutsalget ble åpnet. Behørlige forsiktighetsregler er innført, maks to kunder inne i lokalet om gangen og desinfisering av kjøleskapshåndtak mellom hver kunde, for eksempel.

Skiltet over døra er svært flott, men kanskje noe anonymt på lang avstand? Se etter den grønne stripa på taket, du.

Adressen er Kobbes gate 10, og det skulle være greie muligheter for å parkere i nærheten, ellers går det jo buss (vanligvis) og det er bare en passe liten spasertur fra Solsiden.

Kjøleskapet er fylt med boksøl – maks 4,7 % naturligvis – når jeg var der (lørdag 21. mars var det Session IPA, Stargazer Smoothie Gose, Gravity Well Breakfast Stout og Apricot Sour å få kjøpt). I tillegg er det mulig å kjøpe øl på fat.

Merch må man ha. Det ble bare glass på meg, jeg hadde kjøpt t-skjorte også, men de var tom for alt utenom S og M, og så sterkt er ikke selvbedraget. Neste gang, kanskje?

Jorg Solheim sto selv for salget (og desinfiseringen).

IPA’en fikk stå i fred for meg, men jeg kjøpte noen av hver av de tre andre. Apricot Sour har jeg smakt før, de to andre smakte jeg i helga, og dere finner smaksnotater her:

Blir du tørst kan jeg glede deg med at utsalget er åpent denne uka også:

Onsdag 10.00 – 18.00
Torsdag 10.00 -18.00
Fredag 10.00 – 18.00
Lørdag 10.00 – 18.00

Monkey Brew Gravity Well Breakfast Stout 4,7 %

Nese: Kaffe. Kan fint starte dagen med dette, ja. Og kan brunt sukker være syrlig? For det lukter syrlig brunt sukker.

Smak: Kaffe. Og melk. Og brunt sukker (jada, jeg vet det står lønnesirup på boksen). Et kick av lakris på ettersmaken.

Kommentar: Dette smaker sånn som jeg innbiller meg at iskaffe må smake for folk som liker det. Eller noe sånt. Og jeg liker det. Frisk nok til å funke i solveggen, fyldig nok til å funke i godstolen en mørk, hustrig kveld. Austmanns Coffee Porter har fått konkurranse om tittelen “favoritt butikkstyrke mørkt øl”. Jeg tror jeg må teste dem mot hverandre en dag. Heldigvis kjøpte jeg flere bokser.

Kjøpt på Monkey Brews ølutsalg på Nyhavna, Trondheim.

Monkey Brew Stargazer Smoothie Gose 4,7 %

Nese: Frukt. Først og fremst mango, men også hermetisk fersken.

Smak: Fruktig med et syrlig-salt bitt. Både mango og fersken er tydleige på smaken også, og på ettersmaken dukker ananasen opp.

Kommentar: Does what it says on the box. Og gjør det utmerket. Det er en typeriktig gose, men også så smoothie-aktig at jeg nesten blir fristet til å lage en faktisk smoothie med den, kjøre den i blenderen med litt frossen mango, eller noe sånt. Kan bli en slager på verandaen i sommer. I mellomtiden skal jeg nok drikke flere bokser, dettanes var godt.

Kjøpt på Monkey Brews ølutsalg på Nyhavna, Trondheim.

Julekalender 2019: Luke 20

Nese: Maltsprit igjen. Denne var enda mer anonym sånn umiddelbart. Av en eller annen grunn får den hint av lakris (eller sisselrot) med vann og noe pærer.

Smak: Vel, den smaker noe, men jeg er ikke sikker på om det var positivt. Honning. Litt eik. Søt mjød. Med vann dukker det opp litt bitterhet.

Kommentar: Eks-bourbon, 46ish %, ung eller inaktivt fat og… vel vi er vel i Speyside eller muligens Highland igjen. Kjedelig, og i overkant honningpreget for min smak.

Fasit: Mortlach 1994 Cadenhead. 20 år gammel, 53,4 %. Hjelpes så skuffet jeg hadde vært om jeg hadde kjøpt en flaske usmakt.