Stikkord: musserende

Lubanzi Sparkling Rosé 11 %

Det er Eurovision-finale og det eneste jeg har av rosa bobler er denne boksen, som vi plukket opp på Systembolaget i Funäsdalen for noen uker siden. Systemet har tatt inn en del musserende viner på boks, 200 ml store, og jeg har testet noen før, men notatene venter på publisering. Denne får fast track-behandling til ære for dagen.

Nese: Med nesa langt nok ned i glasset lukter det da vin. Litt sitrus, litt gjærpreg.

Smak: Syrlig og lett bitter, ellers ganske pregløs.

Kommentar: Ja, ja. Det får vel holde at den er rosa. Det er lite annet å si om den. Blir neppe kjøpt igjen.

Sav Sparkling 12,5 %

Sav er en svensk musserende vin laget av bjørkesevje. Dette smaksnotatet er reddet fram fra kladdebunken, det ble skrevet i juni 2015, men produktet er fortsatt tilgjengelig på Systembolaget.

Nese: Neglelakkfjerner av typen med fruktduft, diverse estere, grønne urter, bjørkesevje og lett bitterhet.

Smak: Tørr og frisk, tydelig bjørkesmak, en viss bitterhet i tørrheten.

Kommentar: Helt ok, og litt uvanlig og spennende, som aperitif. Det ville kanskje bli litt i overkant om man skulle ta knekken på så mye mer enn et glass.

Domaine de la Paleine Saumur Brut 12,5 %

Dette er et nytt vinområde for meg.

Nese: Skifer, frukt (fersken?).

Smak: En viss bitterhet, fruktighet (mer eple på smaken), litt skifer igjen.

Kommentar: God, men mangler gjærdeigpreget som «method traditionelle» hadde fått meg til å håpe på. Likevel, ikke et dårlig bekjentskap. Jeg har fått denne flasken, og den later ikke til å komme fra polet, desverre, så jeg får kanskje ikke tak i fler. Jeg får nyte denne.

Albino Armani Colfòndo Prosecco D.O.C.

IMG_8300

Nese: Klar lukter den friskt av sitrus og hvite blomster. Med gjær får den et (for meg) tydelig vokspreg på nesa, av det gode slaget.

Smak: Tørt og syrlig, med sitron og lett limepreg klar. Syrligheten dempes noe når gjæren ristes ut og også på smaken blir den litt voksaktig, og litt kjeksaktig.

Kommentar: Litt for heftig syrlighet i kombinasjon med boblene, men en fin og frisk aperitif klar. Med gjærrester er den mer avrundet, akkurat som jeg opplevde med den andre colfondoen. Da blir den mer behagelig å drikke, men samtidig hakket tammere i dette tilfellet. Her må jeg prøve meg fram, skjønner jeg. Kanskje jeg skal grave fram litt ost og teste til? Dette er i alle fall en spennende vintype som jeg definitivt skal teste fler varianter av.

Casa Belfi Colfòndo Anfora

Nylig delte en av mine svenske Facebookvenner et bilde av et vinglass med noe som så mest ut som ufiltrert lyst hveteøl, men som han skrev var prosecco. «Tåkete prosecco, den var ny,» tenkte jeg og spurte hva i himmelens navn han egentlig drakk. Sånn var det jeg oppdaget konseptet «col fondo», der den siste gjæringen skjer på flasken slik at det blir gjærrester værende i det ferdige produktet.

jeg hev meg raskt over Vinmonopolets nettsider og kunne konstantere at vi har hele seks å velge mellom her på berget. Jeg bestilte to litt på måfå (ok, da, med et halvt øye på importør og pris), og i kveld har jeg tenkt å teste den ene. Et sted leste jeg at man skal dekantere vinen og la litt være igjen i flasken sammen med sedimentene «to be enjoyed separately». Importøren av denne, derimot, sier «vend flasken før åpning». Jeg skal gjøre litt både og, først glass helles av uten «grums», og så vender jeg flasken (med egnet kork satt på først, selvsagt).

Før vending
Før vending

Casa Belfi Colfòndo Anfora 10,5 %

Farge: Blek gyldengul. Ingen merkbar tåke i første glass. Tydelig tåke etter vending, lekkert ugjennomsiktig. Farge omtrent som ufiltrert lyst hveteøl.

Nese: Mineralsk, litt skiferaktig, grønne epler og salt. Mineraliteten blir om noe tydeligere etter vending, og jeg synes også det dukker opp litt appelsin.

Smak: Vel, søt er den ikke! Syrlig, sitron, hvite blomster, umodne Granny Smith og lett anslag av stein. Etter vending er smakene mye av de samme, men det er helt klart noe mer her, noe tørt, lett mineralsk, steinstøvaktig.

Munnfølelse: Dekker munnhulen med en fin tørrhet.

Kommentar: Jeg satt og ønsket at mer av mineraliteten fra lukta gjorde seg gjeldende på smaken før vending, det ble litt mye sitron/syre og litt lite «tørrhet», synes jeg. Men med grumset godt blandet ut i vinen er konklusjonen en annen, sedmimentene har dempet den verste «surheten» og tilført noe mye mer interessant. Konklusjonen: Her blir det mer col fondo i tiden framover.

Etter vending
Etter vending

Marcel Pierre Brut Champagne

Billig-champagne! En Mona tipset om her nylig, og en grei en å plukke med seg når jeg var på utkikk etter bobler til MGP-finalen (bobler må man ha!). Vinen har i følge polet denne sammensetningen: Pinot Noir 60%, Pinot Meunier 30%, Chardonnay 10%.

I anledning dagen
I anledning dagen

Nese: Gule epler. Noe som minner om appelsin og appelsinskall.

Smak: Frisk og tørr, vinterepler og sitron.

Kommentar: God, og helt utmerket til den nette sum av 229 kroner, men jeg savner kanskje noe oomph, og ikke minst autolysepreget. Både Mona og polet skal ha det til at det er kjeks på nesen, men jeg kan ikke si at jeg kjenner det, og i alle fall ikke i tilstrekkelig grad. Likevel, til den prisen skal du ikke se bort fra at den havner i handlekurven igjen en dag.

Et mer konvensjonelt glass-og-flaskebilde
Et mer konvensjonelt glass-og-flaskebilde

Miguel Torres Santa Digna Estelado

Nå som det er MGP-tider får jeg automatisk lyst på rosa musserende vin. Jeg har ikke nødvendigvis så lyst til å se MGP (vel, finalen skal jeg nok se), men vinene kan man jo teste likevel? Denne fikk jeg tips om på bloggen til Mona (en blogg jeg har lest jevnlig siden i fjor en gang. Jeg er nok mer interessert i vintipsene enn i kostholdsrådene hennes, men det får så være), og siden musserende chilenere var nytt for meg også slengte jeg den med når jeg først skulle bestille noe annet her i forrige uke. Den er forøvrig Fairtrade-merket, noe jeg tar som et pluss.

IMG_4332
Vi feirer våren!

Farge: Egner seg til MGP-aften; rosa med fint lite gult i seg

Nese: Friskt og syrlig, med noe krydder, kanskje kanel, og noe nesten syrin- eller jasminaktig.

Smak: Syrlig og ganske tørr, med et visst gjærpreg. Et hint av jordbærsyltetøy uten at det blir søtt.

Munnfølelse: Friskt perlende, slank og ganske lett.

Kommentar: Ingen tungvekter, akkurat, men litt annerledes, og slett ikke noe dårlig alternativ i disse MGP-tider.

André Clouet Silver Brut Natur

Om litt starter Lindmo. Jeg ser jo knapt tv, og Lindmo tror jeg faktisk aldri jeg har sett, i alle fall ikke et helt program. Men i kveld er Ingvild Tennfjord gjest, så da gjør jeg et unntak og benker meg foran tven. Så får det heller være at Bjarne Brøndbo er en av de andre gjestene. Jeg overlever nok.

Siden jeg formoder at Ingvild skal promotere Bobler! kan jeg jo ikke la være å ha bobler i glasset. Denne gangen en champagne fra André Clouet som jeg har drukket før (det er tross alt en av billigsjampisene på polet), men ikke skrevet noen smaksnotater for.

clouet

Farge: Gyldengul

Nese: Gule epler, nybakte boller og et hint av appelsin, lett gjæret fersken.

Smak: Litt grapefrukt og grønne epler.

Munnfølelse: Det eksploderer av bittesmå bobler i munnen når den treffer tungen. I like it.

Kommentar: Billigsjampis, men akkurat nå lurer jeg på hvorfor jeg skal betale mer. Riktignok er den tynnere på smak enn på lukt, men de boblene! På et eller annet tidspunkt må jeg parallellteste dyr og billig champagne, i kveld nøyer jeg meg med å synes at den billige er mer en god nok.

Bobler: Cava

«Bobler for hvermannsen» er undertittelen på Ingvilds kapittel om Cava i Bobler! av Ingvild Tennfjord. Siden jeg er stor tilhenger av å kjøpe Champagne (riktignok helst i den rimeligere prisklassen) fordi det er torsdag er jeg kanskje ikke egentlig hvermannsen, men det får så være. Hvorfor skal hvermannsen få ha all moroa for seg selv, liksom?

Nok en gang er kveldens utvalg hovedsakelig basert på hva som fantes hos min lokale pusher (eventuelt mine lokale pushere, polene på Byhaven, Nedre Elvehavn og i Bankkvartalet). En fra «De beste små uavhengige» og en fra «De beste til mat». Sistnevnte er i følge Ingvild «Behagelig bare å drikke» også, heldigvis. Jeg er mett etter middagen.

cava

Juvé Y Camps Reserva de la Familia Gran Reserva Brut Nature 2009

Nese: Appelsin og grønne druer, sitron.

Smak: Et bittert bitt. Drueskall og antydning til haribo fersken. Sitron. Og appelsinskall på ettersmaken.

Munnfølelse: Dekker godt i munnhulen, men er bare sånn passe intens.

Kommentar: Nam. Kan jo ikke annet enn å istemme at dette er godt. Det eneste jeg savner er «gjærpreget», autolysen. Den finner jeg ikke, og jeg savner den.

Campo Viejo Brut Reserva

Nese: Nystekte, lett brente boller. Synes nesten det er et hint av svovel også. Modne, gule epler.

Smak: Syrlig, lett bitterhet.

Munnfølelse: Slank og middels intens.

Kommentar: Jeg liker nesen, selv om jeg nesten lurer på om det er noe galt (men jeg har sjekket med Arve, han mener det er jordtoner og ikke noe galt). Jeg er en sånn rar person som liker lukten av svovel (jeg har en teori på hvorfor, men det er en lang historie). Smaken blir jeg derimot ikke helt venner med. Den er syrlig, ok, men også bitter og uten noe mer (fruktighet, helst) til å veie opp for bitterheten blir det litt kjedelig, om jeg ikke skal si direkte ubehagelig.

En konklusjon skal man jo ha, og den blir vel – jeg hadde nær sagt dessverre – den samme som jeg har kommet til før: Det finnes god Cava, men god Cava er gjerne like dyr som billig Champagne, eller i hvert fall Cremant, og Champagne og Cremant er som regel hakket bedre. Likevel, Juvéen kan jeg nok komme til å kjøpe igjen.