Fire sidere fra BlakStoc

All Saints in the House 4,5 %

Nese: Eplekake med litt ekstra krydder, blant annet noe litt blomstrete (lavendel?).

Smak: Friskere eple enn på nesa, litt sitrus, en del krydder. Også her noe som ligner på lavendel.

Kommentar: Mye bedre enn forventet, men jeg vet ikke om jeg synes at det er sider… Kanskje ikke noe jeg ville kjøpt igjen, men ikke udrikkelig søtt og krydderet er egentlig godt balansert.

Quincy Jo & Hops Edition 4,5 %

Nese: Frukt som ikke er eple. Formodentlig kvede (altså “quince”). Minner en del om husholdningssaft, egentlig.

Smak: Husholdningssaft (lite søt) med appelsinskall.

Kommentar: Denne er det umulig å identifisere at er laget av epler, og da blir det enda mer kunstig å kalle det sider. Men den er ikke ubehagelig søt og smakene passer forsåvidt godt sammen.

Wild Tree Hoppy Cider 4,5 %

Nese: Det lukter nesten som en litt fruktig wash (altså ølet uten humle som skal bli til whisky), noe som er en smule merkelig siden den visstnok er humlet… og ikke lagd av malt? Men også brringebærsukkertøy og hint av eple.

Smak: Bringebærsukkertøy og eple. Plutselig også et tydelig humlepreg, av det blomstrete slaget. Bitterhet kjenner jeg ikke.

Kommentar: Rar humle de har brukt, det står riktignok Chinook og Centennial, og de er jo ikke så rare, men jeg har aldri vært borti at humle gir lukt og smak av bringebærdrops før… Ellers føyer denne seg pent inn i rekka: Fullt drikkelig, men ikke akkurat sider.

Ginger for my Honey 3 %

Nese: Ingefær.

Smak: Ingefærøl. Muligens litt eple i bakgrunnen.

Kommentar: Siden jeg vet at den er eplebasert synes jeg det er spor av eple på smaken, men hadde du servert den som “ginger ale” hadde jeg neppe lagt merke til det. Også denne skryter de av at det er humle i, uten at jeg kan si det er merkbart (og jeg pleier jo å merke humle, kan du si).

Alle fire er kjøpt på Gulating, Trondheim.

 

Leth Grüner Veltliner Klassik Trocken 2015

Jeg hadde lyst på hvitvin og rasket derfor med meg et par flasker fra Systembolaget i sommer. Jeg var egentlig på utkikk etter riesling, men alle som fantes i hylla hadde alt for mye restsødme for min smak, så da ble det to østerrikere i stedet, en ren grüner veltliner og en blanding av den druen og riesling, begge fra produsenten Leth, begge til en nesten uhyrlig lav pris, 79 SEK per flaske.

IMG_4808

Farge: Blek

Nese: Eple

Smak: Tørr og mineralsk, toner av sitrus og hvite blomster. Skifer.

Kommentar: Veldig bra til prisen, kommer definitivt til å bli kjøpt igjen.

Lesestoff til helga #106

Whisky

Thurso: Wolfburn får mye positiv oppmerksomhet, i februar dekket The Press and Journal lanseringen av deres første whisky og  Whisky Ambassador har skrevet et rosende innlegg om det nystartede destilleriet. Jeg stusser riktignok litt på åpningen “Some say that fortune favours the bold, but at the revived Wolfburn Distillery it is their belief that ‘Fortune favours the Brave’.” Jeg vet ikke om det er Wolfburn eller Whisky Ambassador som faktisk forsøker å gjøre et poeng ut av ingenting, men ‘bold’ og ‘brave’ er vitterlig synonymer, selv om de også har andre betydninger som gir forskjellige konnotasjoner.

bold

Østerrike: Frida som blogger på Änglarnas andel har vært på vinterferie til Østerrike og benyttet sjansen til å besøke noen destillerier. Først ut er Privatbrennerei Familie Broger, fler følger.

Verden: Har du lest at vi er i ferd med å få whiskymangel? Vel, i så fall kan du la deg berolige av denne artikkelen i The National som forsøker å rette opp misforståelsen.

Øl

Trondheim: Mandag kveld la Brygghus 9 ut en melding på Facebooksiden sin om at de var midlertidig stengt, uten videre forklaring. En sjekk i Brønnøysundregistrene viste at styret hadde meldt driftselskapet, Fjordglede AS, konkurs. Onsdag skrev Adressa om saken, og det framgår at det var pub-delen som gikk dårligst, noe som kanskje ikke er så rart, for den er også definitivt minst synlig (jeg har av og til tvilt litt på om det egentlig er åpent selv når jeg har tatt fatt på trappen ned i kjelleren). Det er nå håp om at andre kan være villige til å overta driften, jeg vil i så fall råde dem til å gjøre noe med inngangspartiet til bryggkjelleren for å synliggjøre at det faktisk er åpen pub der.

Verden: Det blir neppe siste gang jeg lenker til slike artikler, men her er Liz Smith om misogynisme i øl- og sidermiljøene på Neeach, og intervju med flere kvinnelige bryggere i Tampa Bay Times.

Øvrig drikke

Oslo: Kaffe er en livsnødvendighet på linje med bøker og wifi. Kaffenerd er jeg egentlig ikke, bare veldig kresen. En gang det passer dårlig med pubcrawl skal jeg teste kaffecrawl i Oslo og følge ruta til Andrea fra Two Foddies Eating.

Rabl Grüner Veltliner 2014

IMG_1783

Farge: Blek halmgul.

Nese: Skifer, gule epler, litt haribofersken.

Smak: Mineralitet; den gir inntrykk av salt, rett og slett. Grønne epler.

Munnfølelse: Elegant, men fyldig.

Kommentar: Et hyggelig bekjentskap, til den relativt hyggelige prisen 135,- på polet. Kommer nesten helt sikkert til å kjøpe denne igjen. Bekrefter bare at jeg er fan av Grüner Veltliner.

Stiegl Weisse 5,1%

Stieglbrauerei zu Salzburg er som navnet tilsier et østerrisk bryggeri beliggende i Salzburg. De er det største uavhengige bryggeriet i Østerrike og hadde i 2012 en markedsandel på 11%. Kjerneområdet er naturlig nok i området rundt Salzburg i tillegg til Oberösterreich og Tyrol.

Selve bryggeriet er vel verdt et besøk da de har et bryggerimuseum det står litt stil av. Et besøk inkluderer også selvfølgelig øl og en pretzel. Selv har jeg farge minner etter å ha avnytt en Stiegl Weisse på Festung Hohensalzburg med utsikt over hele dalen. Så når jeg så den lett gjenkjennelige etiketten i kjøleskapen på Jane Doe i Östersund kunne jeg ikke si nei takk.

StieglWeisseAMLFarge: Typisk uklar og gylden.

Nese: Banan, hvete og kardemomme. Frisk og med et visst syrlig preg i bakgrunnen.

Smak: God fylde med tropiske frukter, balansert bitterhet og et visst røykpreg som pirrer litt.

Konklusjon: En god og klassisk hveteøl som har litt av det lille ekstra som skiller den fra de andre.

Stift Engelszell Benno Trappistenbier 6,9%

Stift Engelszell er et trappistkloster i Østerrike som i 2012 fikk seg et bryggeri med trappiststempel. Og med sine 2000 hektoliter er Engelszell det minste trappistbryggeriet i verden (med forbehold om at kapasiteten til de to nyeste i USA og Nederland ikke er kjent).

Benno er deres andreøl og er en lys dobbel (Helles Dubbel) mens førsteølet, Gregorius, er en mørk trippel (Dunkles Trippel). I tillegg har de brygget en jubileumsøl i forbindelse med 250 årsjubileet for gjenåpningen i 1764 (etter brann og teknisk konkurs).

StiftEngelszellBennoAMLFarge:  Lys ravfarget.

Nese: Fruktig, krydret, gjær, intens og rik. Et veldig komplekst aromabilde.

Smak: Frukt (epler, pære, appelsin, drue og aprikos), krydder (kardemumme, muskat, kanel og eik) og en god tørrhet som delvis kommer fra humlene som er brukt. En god maltkarakter ligger i bunn sammen med en litt grassaktig friskhet.

Konklusjon: Namme! Anbefales på det sterkeste. Om andreølet er såpass godt, hvor bra er Gregorius da?

Topf Riesling Wechselberg Spiegel Reserve 2009

Dette er en av vinene på Ingvild Tennfjords liste over viner som framkalte gåsehudfølelse i 2013, A-magasinet 27. desember. Jeg drakk en rødvin fra listen for to uker siden.

Farge: Ganske gyldent strågul.

Nese: Denne lukter faktisk druer, litt mineralsk og litt petroleum.

Smak: Syrlig, litt petroleum her også, fruktighet som gir mest sitronfølelse, men også litt syrlige epler og umoden melon. På ettersmaken får jeg faktisk litt honning (ikke sødme, men honningsmak).

Kommentar: Det lukter innmari godt. Jeg blir ikke like forført av smaken, det blir litt mye sitron, men jeg er ikke direkte lei meg for å ha en hel flaske å drikke opp heller.

A-magasinets vinskole 1. november: Østerrike

I morgen skal jeg skrive om whisky, jeg lover.

Nå, derimot, skal jeg drikke Grüner Veltliner, og det gleder jeg meg til. En kamerat av meg traff en østerriker i Oxford og bodde i Wien et år på grunn av henne (nå bor de begge i Norge). Vi var der på besøk, og toget fra Wien til Salzburg, og på toget drakk vi Grüner Veltliner. Ingen vin kan noensinne konkurrere med den sikkert litt kjipe togvinen; det var varmt og tørt i kupeen (som vi forøvrig hadde for oss selv), vi var tørste, vinen var kald og utsikten var eksotisk. For ikke å snakke om hvor ekstraordinært det er for en nordmann å kjøpe vin fra serveringsvogna på toget (selv en nordmann som har bodd både i Danmark og Storbritannia). Jeg tror faktisk jeg har bilde av togvinen, men desverre ikke elektronisk. Dette var den gangen jeg fortsatt bare hadde analogt kamera med diasfilm. Derimot har jeg bilde av meg selv fra Salzburg slott med det vi nok drakk mest av på turen: Weissbier.

salzburg-1Kvalitet kan dårlig konkurrere med opplevelser, men jeg har hatt en forkjærlighet for Grüner Veltliner siden, og drukket flere, blant annet den første av de jeg har kjøpt til i dag.

Sånn sett er jeg ikke i målgruppa for denne leksjonen. Ingvild preker til koret i mitt tilfelle. Men vi kan gjerne få mer blest om østerriske viner i Norge, så jeg kan jo legge min stemme til.

Allram Hasel Alte Reben Grüner Veltliner 2012

Nese: Jeg synes det lukter smør og sitron, med et anslag av tropisk frukt.

Smak: Frisk og god, sitron også her, og gule epler. Lang, ren ettersmak.

Kommentar: Det skulle vært sommer og sol på terassen og svinefilet på grillen. Men det er ikke dermed sagt at den ikke funker en kald januarkveld også. Jeg har lyst til å teste den til curry, Riesling pleier å funke, men dette bør vel også gå greit?

Loimer Grüner Veltliner Terassen 2011

Nese: Gule epler og sitron. Litt krydret sitronpai.

Smak: Fruktig, gule epler også her, men mye mineralpreg. Skifer, sier jeg.

Kommentar: Her er det mye både på smak og lukt, mer enn jeg klarer å sette ord på. Verdt prisen. Kommer nok til å bli kjøpt igjen.