Northern Monk Death 2021 Imperial Stout 12 %

Denne sto der jeg forventet å finne Monkey Brew-en. Bare en boks igjen, ellers hadde det nok blitt med flere, for også Northern Monk er et bryggeri jeg stoler på når vi snakker om impstout.

Nese: Litt lukket. Det er sjokolade der, og noe som kanskje minner om nougat? Jeg får i alle fall veldig sterke bilder i hodet av noe som kan formes som plastelina, uten at jeg helt klarer å sette fingeren på en smak/lukt.

Smak: Det starter med de vante stout-smakene; kaffe, mørk sjokolade, røsta malt. Viskositeten er enorm. På ettersmaken dukker det opp salt (snarere enn salt lakris) og noe som minner om frukt, men på en veldig “black forest gateau”-måte.

Kommentar: Jeg er generøs i kveld, eller så er ølen bare eksepsjonelt god, for dette er også omtrent så bra som det blir, selv om den er veldig annerledes enn den forrige.

Kjøpt på Vinmonopolet, Trondheim Torg.

Saint Louis Dry Hopped Devon Cider 5,5 %

Nese: Appelsin og appelsinskall. Bak kan jeg skimte eple.

Smak: Frisk og lett eplesider med… appelsin? Appelsinskall? Noe litt blomstrete og noe gressaktig.

Kommentar: Som vanlig med humla sider blir jeg sittende og lure på hva poenget er. Er den drikkelig? Ja. Hadde den vært bedre uten humle? Nesten helt sikkert ja.

Kjøpt på Vinmonopolet Bankkvartalet.

Sheppy’s Kingston Black Cider 6,5 %

Nese: Bakte epler, men uten sødmen. Granny smith.

Smak: Grønne epler, et snev av bitterhet. Epleskall og noe snerpethet. Litt vanndig.

Kommentar: Ganske god, men litt endimensjonal og en smule tynn på smaken. Kanskje det er en grunn til at man vanligvis blander flere epletyper?

Kjøpt hos Siidrimaja, Tallinn.

Sheppy’s Dabinett Apple 6,5 %

Jeg har smakt en tidligere utgave av denne, men siden den både har nytt design og ikke minst ny alkoholprosent – og er fem år siden sist – er det kanskje greit med en gjensmak.

Nese: Vagt eple, litt voks.

Smak: Litt vandig, eple er det, og en viss epleskallbitterhet.

Kommentar: Denne har splittet personlighet, og til tross for at den egentlig smaker ganske lite spriker smaken likevel i alle retninger, noe som nesten er imponerende. Design og prosent har kanskje endret seg, men konklusjonen blir den samme: Ikke udrikkelig, men for uharmonisk til å være moreish.

Kjøpt i Estland.

Tillington Hills British Cider Vintage 2018 6 %

Galskap er å gjøre det samme om og om igjen, og forvente et helt annet resultat” i følge Einstein (sies det), så hva skal man si til at jeg fortsetter å kjøpe nye årganger av denne heller uinspirerende sideren fra Coop UK?

Nese: Epleskall.

Smak: Grønne epler og epleskall. Tynt og vannaktig.

Kommentar: Det som er av smak er egentlig helt ok, men det smaker som når man har blandet saft og hatt oppi akkurat litt for mye vann. Vann er helt greit, det, men utvannet sider er ikke særlig godt.

Kjøpt på Coop i Inverness.

Henry Westons Vintage Cider (2018) 8,2 %

Nese: Friskt. Gule epler og litt sitron, med et hint av bruspulver.

Smak: Bruspulver med eplesmak. Det er ikke så veldig søtt, men det har den “kjemisk boblereaksjon”-smaken bruspulver har.

Kommentar: I følge etiketten har den “magnificently exceptional character”. Eksepsjonell kan jeg kanskje være enig i, men ikke nødvendigvis i positiv retning. Merkelige greier. I teorien er dette “ekte sider”, men det smaker virkelig ikke sånn.

Kjøpt på Coop i Inverness.

Northern Monk Strannik Imperial Stout 9 %

Nese: Mørk frukt. Merkbar alkohol. Mørk sjokolade. Kokekaffe.

Smak: Tyktflytende, melkesjokolade, lakris, kirsebær, ganske høy bitterhet. Merkbar alkohol.

Kommentar: Burde muligens lagres for å få satt seg litt. Godt, men just hakket for bitter for meg.

Drukket på Den gode nabo pub, Trondheim (i august 2018).