Applehead Apple’s Devil 5 %

Nok en russer, denne med chili. Antar jeg. Det er ikke som om jeg skjønner noe av det som står på etiketten utover den store skriften på fronten – resten er på russisk. Men bildet av chili på etiketten og det at den ligger inne på Untappd som “Cider – herbed / spiced / hopped” er sterke (no pun intended) indikatorer.

Nese: Eple, men også lett metallisk av chili.

Smak: Syrlig eple, veldig syrlig eple. Og mer enn et hint av chili. Det første som slår deg er hypersyrlighet, før du – eller i alle fall jeg, med min (manglende) chilitoleranse – blir sittende å hoste og harke når chilibomben detonerer på ettersmaken, tilsynelatende forsterket av syrligheten.

Kommentar: Ubalansert, i tillegg til at det selvsagt er alt for mye chili for min smak, men det var ikke noe sjokk. Artig å smake? Ja. Vil jeg ha mer enn de fire-fem slurkene jeg har tatt for å få skrevet et smaksnotat? Nei. Tror denne ender som marinade/saus.

Kjøpt hos Siidrimaja, Tallinn.

Gravity Cider Blade Runner 5 %

Nese: Røde epler, men ikke søtt. Tydelig siderpreg.

Smak: Ganske syrlig, allerede i det den treffer tungespissen. Tydelig eple. Litt mer tørrhet og snerpethet etterhvert, men syrligheten er mest fremtredende.

Kommentar: God, men ikke så fantastisk som den eneste andre russiske sideren jeg har smakt. Det ville kanskje være overraskende (og ikke så rent lite upraktisk) om det viste seg at jeg likte all russisk sider bedre enn annen sider…

Kjøpt hos Siidrimaja, Tallinn.

Lervig Pulp Pineapple Cider 4,7 %

Jeg er særdeles skeptisk, men det står jo “sider” (eller rettere sagt “cider”) på boksen, så da må den testes. Ingredienslista er tillitvekkende kort: Eplejuice, ananaskonsentrat og ananasekstrakt. Akkurat hva som er forskjellen på konsentrat og ekstrakt er uklart for meg, men en forskjell må det vel være siden de lister ut begge.

Nese: Det lukter faktisk både ananas og eple, så det lover jo godt.

Smak: Litt tynn eplesider med en ganske raus dæsj ananas. Men ananasen smaker ikke friskt, mer hermetisert eller kanskje helst grillet/bakt.

Kommentar: Nesten, men nei. Jeg ble positivt overrasket over hvor lite søtt det smakte, men det starter som en tørr eplesider og så kommer det en bølge av ananas som er… vel, ikke forfriskende, i alle fall. Jeg er ganske glad i ananas (også hermetisert/grillet), men å dømme fra dette foretrekker jeg sideren min uten.

Kjøpt på Gulating Byhaven, Trondheim.

Schneewittchen Cider 4 %

Nese: Frisk eplemost. Lite hint av noe som kan være siderpreg, men som nesten like gjerne kan være bare kullsyre.

Smak: Sprudlende eplemost. En del restsødme.

Kommentar: Jeg vet ikke om det er sødmen, men noe gir meg assosiasjoner til eplegløgg. Konklusjonen er i alle fall at det er litt bortkastet alkohol. Men vondt er det jo ikke med sprudlende eplemost.

Kjøpt på Systembolaget.

Domaine Bordatto Basa Jaun 7 %

Nese: Voksede epler, tørre tanniner.

Smak: Masse eple, både gule og mer granny smith, eller kanske eplekart. Et skikkelig syrekick, nesten over i sånne sure godterier, bare uten godteripreget når du kommer forbi syrligheten.

Kommentar: Dette liker jeg. Jeg liker det i alle fall bedre enn jeg pleier å like fransk sider. Her er det ingen restsødme å skryte av, og det jeg pleier å kalle krydderpreg glimrer med sitt fravær. Desto mere eplearoma, og det er som det skal være.

Jaanihanso No 12 Brut Methode Traditionnelle (2017) 12 %

Dette er over i kategorien sprudlende eplevin heller enn sider, det er da også produsenten enig i, det står “sparkling applewine” på baketiketten. Mulig jeg burde gått for vinglass her, jeg skal finne fram ett og sjekke om det gjør noen forskjell.

Nese: Intenst eple, vinterepler i binge med skrukkete skall mot slutten av sesongen, knusktørt.

Smak: Ekstremt syrlig, nesten ubehagelig på første slurk, heldigvis var det bare tunga som fikk sjokk, på slurk to smaker det fantastisk. Konsentrert Granny-smith-type syre, lett bitterhet, epleskall og massemasse eple rett og slett.

Kommentar: Jeg skulle visst kjøpt en kasse.

I vinglass får den mer vokspreg på nesa, men jeg konkluderer med at det funka best med tekuglasset.

Kjøpt på Jaanihanso, Estland.

Peninuki Ronja (2017) 5,9 %

Eplesider med “chokeberry” der, altså. Jeg måtte pent google. Her til lands, i alle fall, er bærene mer kjent som aronia.

Nese: Mest eple. Knusktørr eplesider. Det er et snev av noe annet også, men jeg tror ikke jeg hadde lagt merke til det om jeg ikke lette.

Smak: Jeg skal i alle fall ikke klage over at den ikke er tørr nok. Og på smaken er det tydeligere at det er noe annet enn bare eplejuice som har havnet i sideren. Det er ikke spesielt identifiserbart hva “noe annet” er, men så må jeg da også innrømme å ikke være så sikker på hvordan aronia smaker.

Kommentar: Godt og tørt. Mindre kjedelig enn den kunne vært på grunn av aroniaen.

Kjøpt i Estland.

Jaanihanso Perry Brut Nature (2017) 9 %

Jaanihanso lager både eple- og pæresider på “champagnemetoden”, eller “Méthode traditionelle”, som det heter. Men selv om metoden er fransk (?) er pærene lokale, og så vidt jeg vet er idéen om å lage perry på denne måten orginal for Jaanihanso.

Nese: Tørt. Jeg vile sagt epleskall, men det er vel pæreskall, da. Det finnes pærelukt her, men den er ikke dominerende, hovedinntrykket er “tørr sider”.

Smak: Først og fremst legger du merke til boblene. Munnfølelsen er som musserende vin (ikke så overraskende, kanskje). Det er merkbart pære, men uten den litt rare sødmen som selv tørre perryer ofte har. Dette er knusktørt.

Kommentar: Dette klassifiserer nok mer som vin enn som sider, men jeg skal ikke klage over det, altså. Det eneste som trekker litt ned for meg er at det er et snev av bitterhet på smaken som, siden sideren er knusktørr, ikke balanseres av noen sødme, og derfor blir litt påtrengende etterhvert. Men du kan gjøre dummere ting enn å kjøpe en flaske av dette neste gang du skal ha musserende aperitif.

Kjøpt på Jaanihanso, Estland.

Järiste Jokker 2018 6,2 %

Nese: Grønne epler, hint av grønne, umodne druer. Vokset epleskall.

Smak: Granny Smith og eplekart. Fyldig eplesmak helt uten sødme. Gjærpreg. Ingen tvil om at det er sider, ikke most.

Kommentar: Ok, dette er det veldig vanskelig å finne noen feil med. Den er ikke hypermunnsnurpete, men behagelig å drikke selv om den er knusktørr, men man kan nesten ikke kalle det negativt. Vi kan gjerne få denne inn på polet i stedet for den jokeren som finnes der nå.

Kjøpt hos Siidrimaja, Tallinn.