Coquerel Cidre Brut 4,8 %

Denne drakk jeg i 2017, men da var den på 4,5 % og ble kjøpt på Gulating, mens denne batchen er fra polet. Det later til å være samme produkt, med batchforskjeller, men siden det uansett er tre år siden sist er det vel på tide med en gjensmak.

Nese: Syrlig, eplekart.

Smak: Syrlige epler, granny smith med et innslag av en gul sort. Litt vokspreg på ettersmaken.

Kommentar: Vel om det er batchen eller de 0,3 prosentene som gjør det vet jeg ikke, men jeg fikk et helt annet inntrykk i dag enn sist. Dette er ganske godt. Ikke fryktelig spennende, akkurat, men helt grei drikke.

Fonciello Sidra Natural 6 %

Nese: Tørt. Epleskall og eplebinge i kjelleren. En syrlig tone.

Smak: Litt syrlig, veldig tørt. Tydelig eplesmak, litt granny smith, litt gulere epler (men uten sødme).

Kommentar: Hadde jeg fått denne blindt hadde jeg slett ikke gjettet på spansk, dette ligger nærmere det jeg forbinder med english farmhouse. Her er det bare å nyte.

Kjøpt på Vinmonopolet.

Nøgne Ø Shore Leave Romance Cider Reserve 7 %

Spontangjæret, laget med franske siderepler og fatlagret. Joda, dette er jo lovende. Sideren er laget som en hyllest til Jerome Dupont forteller etiketten, og har de fått til noe i Duponts ånd bør dette være greit drikkelig: Smaksnotater for sidere fra Domaine Dupont her på Drikkelig.

Nese: Tydelig eple, syrlig som granny smith eller eplekart, tydelig siderpreg.

Smak: Eple, eple og atter eple. Tørt, lett snerpende og ganske syrlig. Epleskall og lett bitterhet.

Kommentar: Dette er saker. Det tørre/snerpende henger igjen i munnhulen lenge, men førsteinntrykket er ikke så tørt at det er et sjokk for tunga. Villgjæren – formodentlig – gir nok av det jeg kaller “funk” også, så jeg vet ikke om jeg kan be om så mye mer. Sannsynligvis den beste norske sideren jeg har drukket.

Kjøpt på Vinmonpolet Bankkvartalet, Trondheim.

Applehead Apple’s Devil 5 %

Nok en russer, denne med chili. Antar jeg. Det er ikke som om jeg skjønner noe av det som står på etiketten utover den store skriften på fronten – resten er på russisk. Men bildet av chili på etiketten og det at den ligger inne på Untappd som “Cider – herbed / spiced / hopped” er sterke (no pun intended) indikatorer.

Nese: Eple, men også lett metallisk av chili.

Smak: Syrlig eple, veldig syrlig eple. Og mer enn et hint av chili. Det første som slår deg er hypersyrlighet, før du – eller i alle fall jeg, med min (manglende) chilitoleranse – blir sittende å hoste og harke når chilibomben detonerer på ettersmaken, tilsynelatende forsterket av syrligheten.

Kommentar: Ubalansert, i tillegg til at det selvsagt er alt for mye chili for min smak, men det var ikke noe sjokk. Artig å smake? Ja. Vil jeg ha mer enn de fire-fem slurkene jeg har tatt for å få skrevet et smaksnotat? Nei. Tror denne ender som marinade/saus.

Kjøpt hos Siidrimaja, Tallinn.

Gravity Cider Blade Runner 5 %

Nese: Røde epler, men ikke søtt. Tydelig siderpreg.

Smak: Ganske syrlig, allerede i det den treffer tungespissen. Tydelig eple. Litt mer tørrhet og snerpethet etterhvert, men syrligheten er mest fremtredende.

Kommentar: God, men ikke så fantastisk som den eneste andre russiske sideren jeg har smakt. Det ville kanskje være overraskende (og ikke så rent lite upraktisk) om det viste seg at jeg likte all russisk sider bedre enn annen sider…

Kjøpt hos Siidrimaja, Tallinn.

Lervig Pulp Pineapple Cider 4,7 %

Jeg er særdeles skeptisk, men det står jo “sider” (eller rettere sagt “cider”) på boksen, så da må den testes. Ingredienslista er tillitvekkende kort: Eplejuice, ananaskonsentrat og ananasekstrakt. Akkurat hva som er forskjellen på konsentrat og ekstrakt er uklart for meg, men en forskjell må det vel være siden de lister ut begge.

Nese: Det lukter faktisk både ananas og eple, så det lover jo godt.

Smak: Litt tynn eplesider med en ganske raus dæsj ananas. Men ananasen smaker ikke friskt, mer hermetisert eller kanskje helst grillet/bakt.

Kommentar: Nesten, men nei. Jeg ble positivt overrasket over hvor lite søtt det smakte, men det starter som en tørr eplesider og så kommer det en bølge av ananas som er… vel, ikke forfriskende, i alle fall. Jeg er ganske glad i ananas (også hermetisert/grillet), men å dømme fra dette foretrekker jeg sideren min uten.

Kjøpt på Gulating Byhaven, Trondheim.

Schneewittchen Cider 4 %

Nese: Frisk eplemost. Lite hint av noe som kan være siderpreg, men som nesten like gjerne kan være bare kullsyre.

Smak: Sprudlende eplemost. En del restsødme.

Kommentar: Jeg vet ikke om det er sødmen, men noe gir meg assosiasjoner til eplegløgg. Konklusjonen er i alle fall at det er litt bortkastet alkohol. Men vondt er det jo ikke med sprudlende eplemost.

Kjøpt på Systembolaget.

Domaine Bordatto Basa Jaun 7 %

Nese: Voksede epler, tørre tanniner.

Smak: Masse eple, både gule og mer granny smith, eller kanske eplekart. Et skikkelig syrekick, nesten over i sånne sure godterier, bare uten godteripreget når du kommer forbi syrligheten.

Kommentar: Dette liker jeg. Jeg liker det i alle fall bedre enn jeg pleier å like fransk sider. Her er det ingen restsødme å skryte av, og det jeg pleier å kalle krydderpreg glimrer med sitt fravær. Desto mere eplearoma, og det er som det skal være.

Jaanihanso No 12 Brut Methode Traditionnelle (2017) 12 %

Dette er over i kategorien sprudlende eplevin heller enn sider, det er da også produsenten enig i, det står “sparkling applewine” på baketiketten. Mulig jeg burde gått for vinglass her, jeg skal finne fram ett og sjekke om det gjør noen forskjell.

Nese: Intenst eple, vinterepler i binge med skrukkete skall mot slutten av sesongen, knusktørt.

Smak: Ekstremt syrlig, nesten ubehagelig på første slurk, heldigvis var det bare tunga som fikk sjokk, på slurk to smaker det fantastisk. Konsentrert Granny-smith-type syre, lett bitterhet, epleskall og massemasse eple rett og slett.

Kommentar: Jeg skulle visst kjøpt en kasse.

I vinglass får den mer vokspreg på nesa, men jeg konkluderer med at det funka best med tekuglasset.

Kjøpt på Jaanihanso, Estland.