Peninuki Ronja (2017) 5,9 %

Eplesider med “chokeberry” der, altså. Jeg måtte pent google. Her til lands, i alle fall, er bærene mer kjent som aronia.

Nese: Mest eple. Knusktørr eplesider. Det er et snev av noe annet også, men jeg tror ikke jeg hadde lagt merke til det om jeg ikke lette.

Smak: Jeg skal i alle fall ikke klage over at den ikke er tørr nok. Og på smaken er det tydeligere at det er noe annet enn bare eplejuice som har havnet i sideren. Det er ikke spesielt identifiserbart hva “noe annet” er, men så må jeg da også innrømme å ikke være så sikker på hvordan aronia smaker.

Kommentar: Godt og tørt. Mindre kjedelig enn den kunne vært på grunn av aroniaen.

Kjøpt i Estland.

Jaanihanso Perry Brut Nature (2017) 9 %

Jaanihanso lager både eple- og pæresider på “champagnemetoden”, eller “Méthode traditionelle”, som det heter. Men selv om metoden er fransk (?) er pærene lokale, og så vidt jeg vet er idéen om å lage perry på denne måten orginal for Jaanihanso.

Nese: Tørt. Jeg vile sagt epleskall, men det er vel pæreskall, da. Det finnes pærelukt her, men den er ikke dominerende, hovedinntrykket er “tørr sider”.

Smak: Først og fremst legger du merke til boblene. Munnfølelsen er som musserende vin (ikke så overraskende, kanskje). Det er merkbart pære, men uten den litt rare sødmen som selv tørre perryer ofte har. Dette er knusktørt.

Kommentar: Dette klassifiserer nok mer som vin enn som sider, men jeg skal ikke klage over det, altså. Det eneste som trekker litt ned for meg er at det er et snev av bitterhet på smaken som, siden sideren er knusktørr, ikke balanseres av noen sødme, og derfor blir litt påtrengende etterhvert. Men du kan gjøre dummere ting enn å kjøpe en flaske av dette neste gang du skal ha musserende aperitif.

Kjøpt på Jaanihanso, Estland.

Järiste Jokker 2018 6,2 %

Nese: Grønne epler, hint av grønne, umodne druer. Vokset epleskall.

Smak: Granny Smith og eplekart. Fyldig eplesmak helt uten sødme. Gjærpreg. Ingen tvil om at det er sider, ikke most.

Kommentar: Ok, dette er det veldig vanskelig å finne noen feil med. Den er ikke hypermunnsnurpete, men behagelig å drikke selv om den er knusktørr, men man kan nesten ikke kalle det negativt. Vi kan gjerne få denne inn på polet i stedet for den jokeren som finnes der nå.

Kjøpt hos Siidrimaja, Tallinn.

Saint Louis Dry Hopped Devon Cider 5,5 %

Nese: Appelsin og appelsinskall. Bak kan jeg skimte eple.

Smak: Frisk og lett eplesider med… appelsin? Appelsinskall? Noe litt blomstrete og noe gressaktig.

Kommentar: Som vanlig med humla sider blir jeg sittende og lure på hva poenget er. Er den drikkelig? Ja. Hadde den vært bedre uten humle? Nesten helt sikkert ja.

Kjøpt på Vinmonopolet Bankkvartalet.

Inderøy Gårdsbryggeri Eplecider 5,9 %

Jeg har tydeligvis fulgt litt dårlig med på polslipp i det siste, for denne sto og blomstret i hylla da jeg tok en sving innom siderene på Bankkvartalet her om dagen.

Nese: Grønne og gule epler. Tydelig gjærpreg.

Smak: Epler i bøttevis. Sprudlende kullsyre og lett funky gjærpreg går over i tørr most av absolutt beste sort.

Kommentar: Dette var gode greier. Fortsatt er det litt igjen til munnsnurpende West Country Cyder tørrhet, men friskt og godt var det, og med karakter i tillegg, og så veldig mye mer bør jeg kanskje ikke forlange?

Kjøpt på Vinmonopolet, Bankkvartalet.

Kuura Cider Kuura Real (2016) 5,3 %

Nese: Tørt og lett bittert epleskall. Sitronsyrlighet og sitronepledrops.

Smak: Vinterepler fra kjelleren, spist langt utpå våren når de har blitt litt inntørket og skrukkete i skallet.

Kommentar: Det er vanskelig å ikke like en sider som gir såpass nostalgikick, det er vel minst 30 år siden jeg satte tenna i et vellagret vintereple. Skal jeg trekke ned må det være fordi den smaker eple, ikke sider, men det føles gnient å krangle på sånt.

Kjøpt i Estland.

Peninuki Napsukoda Kratt (2015) 5,6 %

Nese: Grønne, voksede epler og eplekart.

Smak: Tørt, eplekartaktig. En viss bitterhet, men godt balansert. Tydelig gjærpreg.

Kommentar: Kommer nærmere den engelske siderstilen jeg liker enn det meste annet jeg har smakt (som ikke faktisk er engelsk sider, altså). Litt røffere i kantene enn estisk sider jevnt over pleier å være. Bøttevis med eplepreg, og akkurat passe mengde tørrhet.

Kjøpt i Estland.

Hardanger saft- og siderfabrikk Sider frå Hardanger (2019) 4,7 %

Se hva som dukka opp i hylla på min lokale Coop Extra!

Nese: Tydelig eplesiderpreg, kanskje med trykk på eple, men det lukter også helt klart sider, ikke most.

Smak: Siderpreget er mindre soleklart på smaken, det er ikke veldig langt til tørr most med bobler. Men det er veldig god most, det er det, og en ugjæret most ville selvsagt vært mye søtere, dette er ganske tørt og behagelig å drikke.

Kommentar: Du finner veldig mye verre ting i hylla på Coop Extra. Ja til ordentlig sider til folket!

Sheppy’s Kingston Black Cider 6,5 %

Nese: Bakte epler, men uten sødmen. Granny smith.

Smak: Grønne epler, et snev av bitterhet. Epleskall og noe snerpethet. Litt vanndig.

Kommentar: Ganske god, men litt endimensjonal og en smule tynn på smaken. Kanskje det er en grunn til at man vanligvis blander flere epletyper?

Kjøpt hos Siidrimaja, Tallinn.