Springbank Local Barley 16 år 54,3 %

Destillert september 1999, tappet januar 2016. Byggtypen er Prisma og er dyrket ved Low Machriemore Farm. Det er en vatting av flere fat, hvorav 80 % var eks-bourbonfat og 20 % eks-sherry, som har gitt en batch på 9000 flasker.

Nese: Malt og grillet kjøtt, lyng og en svak eim av røyk. Lyngen forsterkes med vann og får selskap av markblomster og noe metallisk, som en litt rusten gjerdestolpe i en blomstereng ved en lynghei. Etterhvert dukker det opp appelsinskall.

Smak: Malt, litt ferskt treverk, gjærdeig. Med vann blir også smaken lett metallisk, men i tillegg kommer appelsinskall og kandisert frukt, mens maltpreget aldri blir borte (det ligger igjen i laaaaaang tid på ettersmaken).

Kommentar: Virker veldig alkoholsterk på full styrke, men så er det jo verken (mye) peat eller (nok) sherry til å kamuflere alkoholstikket. Den trenger vann for å åpne seg og ikke minst for å bli behagelig å drikke. Jeg er ikke noen stor Springbank-fan, noe som kanskje er like greit når man ser hva slags kniving det ble om tapningene som ble lansert på polet i november, og jeg konkluderer igjen med at dette er helt ok, til og med ganske godt, men jeg synes ikke det lever opp til hypen (hypen er i dette tilfellet skapt av mine med-whisky-drikkere, ikke produsenten/eierselskapet).

Springbank 1997 19 år Cadenhead Warehouse Tasting 58,8 %

Nese: Mørk sirup. Brent sukker. Sot og fruktkompott. Hint av kruttrøyk. Med vann en krysning av sticky toffee pudding og Christmas pudding.

Smak: Det første som slår meg er faktisk torvrøyk, deretter sot, vår eik og mørk sirup. Med vann er det fortsatt mye røykpreg, svidd fat og etterhvert noe mer mot tørket frukt.

Kommentar: En overraskende røykpreget Springbank som kler det klisne preget av brent sukker utrolig godt. Jeg begynner å lure på om ikke logikken min den gangen i mai 2016 må ha vært at siden jeg så sjelden liker eks-sherry for tiden så er det bare å slå til når det dukker opp noen som faktisk er gode. For dette er jo kroneksempel på hvor bra en sherryfatslagret whisky kan bli, og tar meg med ned memory lane til tidlig 2000-tall når jeg oppdaget konseptet og falt om mulig enda mer pladask enn jeg hadde gjort når det bare var røykwhisky som var skikkelig godt. Akk, ja. Jeg får nyte denne med andakt.

Caperdonich 1996 20 år Cadenhead’s Cask Ends 48,9 %

En av tre flasker jeg kjøpte i forbindelse med Cadenhead’s Warehouse Tasting i Campbeltown i 2016, du kan lese mer om omstendighetene rundt i reisebrevet fra den dagen.

Nese: Et veldig tydelig sherryfatspreg slår mot meg når jeg heller whiskyen i glasset. Etter noen minutter i glasset lukter det fortsatt tydelig fat, med vekt på lukt av eik og faktisk en hel del vanillin, som jo oftere er et tegn på bourbon- enn sherryfat. Tropisk frukt finner jeg også, jeg tror jeg vil kalle det ananas. Og et litt generelt krydderpreg, det man gjerne på engelsk kaller “spice chest”. Med vann lukter den tydelig anis og jeg får brått lyst på lauper. Lauper med plommesyltetøy, tror jeg nok, det er den retningen frukten har beveget seg i.

Smak: Mange av de samme karakteristikkene som på nesa finner vi igjen på smaken. Det er et veldig tydelig trepreg, men den er tappet i tide slik at det smaker herlig av eik i stedet for “oi så gøy å tygge flis”. Krydderet er mer tilstede på smaken, jeg prøver meg med korianderfrø og svart pepper. Med vann blir plutselig maltbasen tydelig, det smaker nærmest mel, eller kanskje byggrynsflak.

Kommentar: Hu jeda mej. Jeg ble litt i stuss når jeg så at to av de tre tapningene jeg kjøpte var eks-sherry, siden jeg jo har beveget meg i retning “sherrywhisky er nesten alltid overeika” det siste tiåret, men denne er ikke overeika, den er tappet på nær perfekt tidspunkt vil jeg hevde. Jeg smakte den jo på lageret i Campbeltown før jeg kjøpte den, men det er alltid en viss fare for at man blir revet med ved sånne anledninger og at whiskyen (eller vinen eller ølet eller hva det nå er) ikke er like imponerende når man drikker den hjemme i (relativt) sober tilstand. Men dette er bare rett og slett omtrent så godt som whisky kan få blitt.

Springbank 2004 9 år Gaja Barolo 54,7 %

Denne har ligget først fire år på refill eks-bourbonfat og deretter hele fem år på nye Gaja Barolo-fat. Det er nesten vanskelig å kalle det en “finish” når den blir så langtekkelig… Destillert februar 2004, tappet oktober 2013.

Nese: Karamell, vanilje og litt malt. Noe krydder også, men for mye spritstikk til at jeg får tak i hva. Med vann synes jeg den blir pappaktig på nesa også, men etter litt tid i glasset bedrer det seg og jeg finner valnøtter, vanilje og frukt.

Smak: Malt, korianderfrø, kardemomme og papp. Med vann er pappen dominerende, på ettersmaken er det pepper – og papp.

Kommentar: Dette funker ikke i det hele tatt. Den balanserer hårfint på grensen til å være udrikkelig. Jeg drikker opp det jeg har i glasset, tror jeg nok, men resten av smaksprøven (dvs ca halvparten av 3 cl) overlater jeg til Arve.

Takk til Johnny Morten for smaksprøven.

Springbank 1996 9 år Marsala finish 58 %

I følge Whiskybase har denne ligget først 7 år på eks-bourbonfat og så fått to år på first fill eks-Marsalafat. Den er destillert oktober 1996 og tappet i august 2006.

Nese: Litt kjip melkesjokolade. Epler og steinfrukt. Med vann beveger den seg mot marmelade og fruktsalat.

Smak: Fruktig og maltrikt, tutti-frutti tyggegummi. Med vann blir den nøtteaktig, med noe grønn kardemomme og fortsatt tyggegummi, særlig på ettersmaken.

Kommentar: Også denne er interessant, men denne er definitivt ikke egentlig god. Det er en unote på nesa som jeg forbinder med billig melkesjokolade og tyggegummismaken er ikke noe positivt heller. Udrikkelig er den ikke, men jeg blir ikke fan av vinfatsfinish på denne måten.

Takk til Johnny Morten for smaksprøven.

Longrow 1995 10 år Tokaji Wood 55,6 %

Nese: Mørk sirup og gule rosiner, melkesjokolade, sviskegrøt med fløte, søt tobakk. Med vann chocolate chip cookies, karamellisert fersken, kanel og røyk.

Smak: Fat! Svisker og bitter, mørk sjokolade. Lett svidd sirup av steinfrukt. Med vann blir den litt mer behagelig å drikke, og jeg får mørk appelsinmarmelade, eikeplanker, tobakk og et hint av svart pepper. Torvrøyken dukker såvidt opp på ettersmaken.

Kommentar: Fatet har tatt overhånd her, og jeg vet ikke helt om jeg synes det er godt, men kjedelig er den i alle fall ikke.

Takk til Johnny Morten for smaksprøven.

Longrow 14 år Springbank Society 53,4 %

Destillert oktober 2001, tappet oktober 2016, modnet på en first-fill sherry butt.

Nese: Småsvidde tørkede frukter. Mørk karamell. Bål. Med vann dukker den svidde gummien opp på nesa også. Men også tørt jordgulv, krutt og kandisert appelsinskall.

Smak: Svidd lakris, sykkelslange, svidd fløtekaramell. Med vann dempes gummien. Jeg finner jordstøv og mentol, bål og appelsinmarmelade.

Kommentar: Etter første slurk var jeg klar for å avskrive denne helt, men den kom seg med litt vann og balanserer på rett side av “overeiket”-grensen. Det er nok som skjer til at den holder på interessen og jeg synes faktisk det smaker godt også. Slett ikke dum.

Springbank 9 år Springbank Society 57,1 %

Destillert november 2007, tappet mai 2017, modnet på Sauterne-fat.

Nese: Malt, syrlige plommer, tørkede tranebær, eik. Med vann finner jeg eplekake og stikkelsbærbusk og en metallisk note.

Smak: Både grønt treverk og svidd eikefat. Malt med et hint av røyk. Den blir nøtteaktig med vann, og får fruktigere toner, men det er fortsatt eik som dominerer.

Kommentar: Trenger definitivt vann. Overraskende mye eik for alderen, men til gjengjeld lite av det rare, søte preget et Sauterne-fat ofte gir. En helt ok Springbank, selv om jeg har smakt både bedre og mer spennende varianter.

Kilkerran Work in Progress 7 år Sherry Wood 46 %

Nese: Plommer, hint av lakris, kaffe. Med vann grønt treverk, kanel.

Smak: Eik, selje, tørkede tranebær. Med vann gurkemeie og kull.

Kommentar: Ikke en typisk sherrywhisky, akkurat, selv om det er enkelte gjenkjennelige elementer. Ganske godt, på sett og vis.

Hazelburn 10 år 46 %

Påskekalenderen: “Onsdag: Brakkesyke”.

Nese: Sitrus i form av appelsin og grapefrukt. Med vann dukker det opp malt og litt gurkemeie.

Smak: Grapefrukt og eik. Med vann blir den skarpere, men får også mer maltpreg.

Kommentar: Jeg synes kanskje denne mangler litt oomph. Tankene går til Speyside igjen, men hva det egentlig kan være må jeg innrømme at jeg er litt blank på. Vill gjetting: Craigellachie. 50ish prosent og… 15ish?

Fasit: WBID 57967, tappet 2014. Akk ja. Det var jo på sett og vis i nærheten på de fleste punkter, men ikke så mye som lignet på fulltreffere heller.