Longrow 1995 10 år Tokaji Wood 55,6 %

Nese: Mørk sirup og gule rosiner, melkesjokolade, sviskegrøt med fløte, søt tobakk. Med vann chocolate chip cookies, karamellisert fersken, kanel og røyk.

Smak: Fat! Svisker og bitter, mørk sjokolade. Lett svidd sirup av steinfrukt. Med vann blir den litt mer behagelig å drikke, og jeg får mørk appelsinmarmelade, eikeplanker, tobakk og et hint av svart pepper. Torvrøyken dukker såvidt opp på ettersmaken.

Kommentar: Fatet har tatt overhånd her, og jeg vet ikke helt om jeg synes det er godt, men kjedelig er den i alle fall ikke.

Takk til Johnny Morten for smaksprøven.

Longrow 14 år Springbank Society 53,4 %

Destillert oktober 2001, tappet oktober 2016, modnet på en first-fill sherry butt.

Nese: Småsvidde tørkede frukter. Mørk karamell. Bål. Med vann dukker den svidde gummien opp på nesa også. Men også tørt jordgulv, krutt og kandisert appelsinskall.

Smak: Svidd lakris, sykkelslange, svidd fløtekaramell. Med vann dempes gummien. Jeg finner jordstøv og mentol, bål og appelsinmarmelade.

Kommentar: Etter første slurk var jeg klar for å avskrive denne helt, men den kom seg med litt vann og balanserer på rett side av “overeiket”-grensen. Det er nok som skjer til at den holder på interessen og jeg synes faktisk det smaker godt også. Slett ikke dum.

Longrow Red 11 år 51,8 %

Påskekalender luke 5: “Tirsdag: Yatzee nå igjen?”

Nese: Tørket aprikos, søt appelsinmarmelade, bål. Med vann får den litt melkesjokoladetoner.

Smak: Sot, bålgrillet frukt. Røykpreget blir om noe forsterket med vann.

Kommentar: Litt endimensjonal på smak, nesa lover mer enn smaken holder. Samtidig er det jo ikke akkurat vondt. Vil tippe kyst noe annet sted enn Islay, og da er kanskje Longrow mest nærliggende. Men det kan vel like gjerne være en røyka Speysider. Tippa ti tror jeg den har, og 46 % eller deromkring?

Fasit: WBID 57595, tappet 2014, modnet på “fresh port casks”. Bortsett fra styrken kaller jeg det en innertier (jeg er generøs sånn).

Longrow 18 år 46 %

2016-utgaven.

Nese: Svidde urter, stjernefrukt, røyk (men definitivt ikke ren røyk). Med vann lukter den furubark og svidd furukvist.

Smak: Følger opp nesa. Eikebitterhet, litt sur røyk, svidde kvister.

Kommentar: Veldig rar og jeg opplever den som litt ubalansert. Bedre med mye vann.

Smakt Trondheim Whiskyfestival 2017.

Julekalender 2015 luke 2

luke2

Farge: Strågul

Nese: Sitron, torvrøyk. Litt bringebær. Vanilje. Litt kaldere røykpreg med vann.

Smak: Ganske rett fram torvrøyk. Litt malt, litt sødme (maltsukker?), kanskje honning. Mer røyk og et lett krydderpreg med vann. Litt frukt med enda mer vann, muligens banan.

Kommentar: En ganske god, om enn ganske enkel dram. Røyk og malt sitter lenge i svelget. Dette kan godt være en 10-12-åring i standardserien til et destilleri, og det er nærliggende å gjette på Islays sørkyst. Ikke Lagavulin, tror jeg, kanskje Laphroaig, men den virker sterkere enn 40 %, så da må det være noe annet enn helt standard, om ikke det da er Ardbeg TEN som jo er 46 %. Men det viser seg sikkert å være en uavhengig tapning av en røyka Speysider eller noe.

Fasit: Ok, ikke en Speysider, men jeg var nok for langt vest likevel. Og det er nok for lenge siden sist jeg drakk en Longrow CV. Som altså var hva det var. Jeg kjente ikke Campbeltownpreget, men siden jeg normalt bare klarer å peke på Campeltown når det er noe jeg ikke liker i whiskyen er det kanskje like greit. Helbom vil jeg vel ikke kalle det, men det blir ikke kongepokal på meg heller.

Longrow Red 11 år Fresh Port Casks (2014) 51,8 %

Nese: Umiddeltbart litt løsemiddel. Appelsin, kirsebær, melkesjokolade, tomt fat (sherry eller port), eik, lett lakris.

Smak: Der er røyken, ja. Varme, litt appelsinskall, eik og sherry, mørk sjokolade.

Kommentar: Smakt ved to anledninger, sammenslått smaksnotat. Ingen av gangene kom jeg så langt som til å tilsette vann, så det kan man jo ta som man vil. Begge gangene var konklusjonen at det var en grei kosewhisky.

Longrow 8 år 2010 Open Day 58,5 %

Destillert 2001, lagret på eks-shiraz hogshead. Kjøpt på Cadenheadsbutikken i Campbeltown i 2010, jeg spleiset på en flaske med Leif Olav (etter en uke på Islay hadde vi nok helflasker i baggasjen begge to til at en delt flaske virket som en god idé).

Nese: Ganske kraftig spritpreg, lett røykpreg, innsiden av et vått, vininntrukket fat (som når du får stikke nesa ned et nylig tømt fat og lukte). Tydeligere røyk med vann, siden den intense spriten forsvinner. Tørkede aprikoser og grillet ananas, grønne epler og sitronmelisse.

Smak: Litt anonym, litt mye sprit og lett fatrpreg. Med vann får den tydelig røyk også på smaken, kald stein og tropisk frukt.

Kommentar: Trenger helt klart vann for å åpne seg, men er skremmende lettdrikkelig, om enn kjedelig, på full styrke. Veldig fruktig med vann. Vinpreget et overhodet ikke påfallende, annet enn det initielle våte fatpreget på nesa.