Det norske brenneri Kjellermesterens Labprøve 1 48,9 %

(Merk: Smaksprøven er mottatt vederlagsfritt fra produsenten. Produsenten har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktet eller for hva jeg skriver.)

Såvidt jeg klarer å tolke informasjonen jeg har fått er dette maltwhisky fra Det norske brenneri som har vært lagret på Sauternes-fat og Amerikansk Virgin Oak fat (begge på 225 liter) og så fått sluttlagring på et 30-liters cognac-fat. Siden fatet er såpass lite har det bare resultert i 60 flasker, og denne kommer ikke på polet, så vidt jeg vet. Korreksjon: Den kommer på polet på spesialslippet mandag 9. november.

Nese: Virgin oak er den mest fremtredende lukta til å begynne med. Det lukter ikke som en bourbon, akkurat, men har mange fellestrekk. Vanilje og kokosnøtt; jeg er fristet til å si den hårete utsiden av kokosnøtta, men det er jeg ikke sikker på om jeg noensinne har luktet på, men ikke så mye den søte innmaten, altså, men mer en vagt kokosaktig treete lukt. Tropisk frukt vil jeg også hevde at det er her, mer papaya enn ananas, så vi er ikke helt på pina colada. Etter en liten hvil i glasset finner jeg knekk med nøtter, og med litt vann kommer det plutselig et innslag av lakris.

Smak: Også på smaken er den nye eika det første som slår meg, med treaktig vanilje og et vagt parfymepreg, men når jeg svelger skifter den karakter og blir rundere og smaker (bakt) frukt og nøtter. Tresmaken blir tydeligere med vann, men tar ikke helt overhånd. Sitrus, nesten grapefrukt, og mentol (eller helst mentolatum).

Kommentar: En spennende “labprøve” og litt synd at det ikke er denne som lanseres fredag, for denne kunne jeg definitivt tenkt meg en flaske av. Det er vel bare å benke seg til for bestillingslotteriet mandag også. Utradisjonell fatbruk har i dette tilfellet resultert i en whisky som er kompleks og interessant, men likevel gjenkjennelig som whisky og kompleksiteten fremstår harmonisk.

Eiktyrne Quadruple Batch II 52,5 %

(Merk: Smaksprøven er mottatt vederlagsfritt fra produsenten. Produsenten har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktet eller for hva jeg skriver.)

Polslippet 6. november byr på mange godbiter, og nesten en overflod av norske tapninger. Denne fra Eiktyrne kommer også i halvlitersflasker og koster 748 kroner. På Eiktyrne-språk angir navnet hvor mange fat som er satt sammen for å skape en gitt tapning, Quadruple betyr (ingen overraskelser her) fire fat, og de fire i dette tilfellet er American virgin (225 liter), Bloodtub olorosofat (40 liter), Brandy (300 liter) og Jerez de la Frontera PX (500 liter).

Nese: Eik, svart te og vanilje. Innslag av tørket frukt, urter og lakris. Vann forsterker den tørkede frukten, i tillegg finner jeg nøtter (særlig den tynne, brune hinnen rundt kjernen), kanel, plommesaus og mørk karamell.

Smak: Tydelig eik og “sherryfat”, det vil si hint av gummi. Den holder seg på rett side av grensen, heldigvis og byr på appelsiskall og noe sødme som smaker som malt. Med vann finner jeg kaffe, brunt sukker og tørket, mørk frukt, men fortsatt en del fatnoter som ligger og vaker med litt bitterhet og tanniner.

Kommentar: Den beste jeg har smakt fra Eiktyrne, men litt for tung på fatpreget for å treffe blink for meg personlig. Best med litt vann, da runder smaken seg ut og det blir ganske godt. Kanskje prøver jeg å få tak i en flaske av denne også på slippet neste fredag, men jeg prioriterer nok Myken.

Myken Bådin Stout Intervention 2020 57,2 %

(Merk: Smaksprøven er mottatt vederlagsfritt fra produsenten. Produsenten har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktet eller for hva jeg skriver.)

Denne Mykentapningen slippes på polet 6. november til den nette pris av 899,30 for 0,5 liter (bestillingsnummer 12263402). Den er 4,5 år gammel, og det siste året har den tilbragt på fat som først er brukt til Myken-whisky tidligere og så har hatt en tur innom Bådin for at de skulle få laget sin tønnelagra stout (mine smaksnotater for den). Nå har jo stouten fått seg et år i kjelleren mens fatene fikk kose seg med whisky, så det er kanskje på sin plass å hente opp en boks, og kanskje se hvordan den går sammen med whiskyen? Men først whiskyen på egne bein.

Nese: Førsteinntrykket er søtt. Lys sirup og hermetisk fersken. Etterhvert går tankene til kaffe med fløte, muligens med sukkerbiter av brunt sukker til å dyppe i. Men det er også noe mer urteaktig som lurer, eller kanskje røkelse? Både røkelse og urter blir tydeligere med vann, men sødmen holder, og jeg tenker i retning konfekt med litt spennende smaker, definitivt en konfekteske jeg hadde vært villig til å jobbe meg gjennom.

Smak: Her er det helt klart mørk sirup, kremete belgisk sjokolade og kaffe. Og også på smaken er det noe som minner meg om røkelse og urter. Smaken endrer seg ikke noe videre med vann, hovedinntrykket er fortsatt sirup, sjokolade og urter.

Kommentar: For en konfekteske av en whisky! Røkelse er jul for meg, så jeg tenker at dette jo må være den perfekte julewhiskyen. Det skader jo ikke at den smaker aldeles utmerket også. Jeg fikk et kort blaff av “ung sprit” på den første slurken, men det forsvant umiddelbart og kom ikke tilbake, så dette er en whisky som skjuler sin unge alder godt. Kommer jeg til å sitte klar neste fredag? Jo, jeg gjør nok det.

Lesestoff til helga #181

Øl

Norge: Har du sikret deg årets kuleste julekalender ennå? Monkey Brew, Salikatt, Graff og Lindheim har gått sammen om en ølkalender med seks øl fra hvert bryggeri. Sjekk Monkey Brews innlegg her, eller søk opp din lokale pusher. For å bestille kalender, velg bryggeriet du sogner til:

Monkey Brew: Søk dem opp på Vipps (#568231) og legg til julekalender i handlevogna, oppgi navn og telefon når du blir bedt om det, betal. Hentes i utsalget i Kobbes gate 10 i uke 47 og 48.

Salikatt: Reserver kalenderen din på Salikatt.no, utleveres i bryggeriutsalget i november.

Graff: Reserver på graffbrygghus.no
Utlevering i Ringvegen 200, eller levering i Tromsø.

Lindheim: Bestill på lindheim.selz.com

Skal du hente i gårdsbutikken vår må du huke av for “Hente i butikk” når du bestiller.
REKO-ring Sandvika: Vi har tillatelse å levere ut øl i Bærum kommune. Du kan derfor plukke opp din kalender der 18. november kl 18:30-19:30.Huk av for “Utlevering i Bærum…” når du bestiller.
Midt-Telemark kommune: Her blir det utlevering uke 48. Huk av for “Utlevering i Midt-Telemark i november” når du bestiller.

Ingen av bryggeriene har mulighet til å sende i posten eller levere utenfor sitt område (i henhold til regler for salg av alkohol). Bor du utenfor nedslagsområdene for hjemlevering må du altså hente selv.

Bor du nord for Trondheim, men langt fra Tromsø (eller bor der, men foretrekker Bryggeri 13 framfor Graff, eller har lyst på to kalendere), er kanskje ikke julekalenderen til Monkey Brew & Co. så aktuell, men fortvil ikke. Fire nord-norske bryggeri går også sammen og lager julekalender, nemlig Harstad Bryggeri, Senja Handbryggeri, Bryggeri 13 i Tromsø og Qvænbrygg i Vadsø:

En glitrende førjulsgave som koster kr 1500, og forhåndsbestilles direkte fra bryggeriene. Den kan hentes eller utleveres fra ditt lokale bryggeri
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]

Og er alle tomme innen du hiver deg rundt leverer også Gulating ølkalender!

Norge: Du er bra innbitt om du gjentatte ganger anmelder en ølblogger for brudd på alkoholreklameforbudet, som LasseL har opplevd i det siste: LasseL: Anmeldt for brudd på alkoholreklameforbudet.

Bowmore 2000 16 år Cadenhead Cask Ends 54,6 %

Fra en eks-bourbon barrel.

Nese: Gullvafler (sånne kjeks som du kan stikke i isen), hvilket vel vil si en eller annen kombinasjon av vanilje og malt, med et hint av sitron. Også noe litt vegetalsk, røykaktig, sot, men også mose. Røyken blir tydeligere på nesa med vann, men beholder det vegetalske preget.

Smak: Umiskjennelig røyk på smaken, sotrør og rustent jern. Vanilje lurer i bakgrunnen. Med vann blir røyken mer endimensjonal, men vanilje og noe fruktig – muligens bakte epler – får ta større plass.

Kommentar: En helt ok røykwhisky, peat-freaken i meg elsker det, mens nerden kanskje etterspør… et eller annet mer.

Smakt på møte i NMWL Trondheim.

Mortlach 30 år Cadehead 175 Years Anniversary 53,5 %

Nese: Førsteinntrykket er litt uggent, etterhvert ligner det på våt skogbunn og litt morkent fat. Litt tid i glasset hjelper, og fattonene blir mer behagelige. Vann hjelper mer, og åpner opp for fruktige toner, eple og grønn melon.

Smak: Framstår som veldig alkoholsterk. Mye fattoner, men på smaken manifisterer de fra starten av som varme, krydder, sødme og ristet kokos, med ananas på ettersmaken. Vann demper spritpreget og lar kryddertonene skinne. Muskat, kanel og hint av nellik.

Kommentar: Den første lukta gjorde meg skeptisk, men etter hvert ble dette jo riktig så bra. Kosewhisky.

Smakt på møte i NMWL Trondheim.

Lesestoff til helga #180

Whisky

Verden: Jeg får vel følge opp Murraygate når jeg først har begynt. I Facebookgruppa Malt maniacs & friends ble det heftig diskusjon mellom de som synes at Paskins kommentarer var på overtid og de som ikke er direkte påvirket av sexisme (eller annen -isme) og derfor synes at det hele var et storm i et vannglass og i alle fall ikke hørte hjemme i en gruppe som skulle handle om whisky, “ikke politikk”. The Whiskysponge er som vanlig på ballen: ‘Malt Maniacs And Friends’ to loose ‘Malt’, ‘And’ and ‘Friends’.

The Times publiserte mandag 28. september (2020) en artikkel med tittelen ‘Woke’ whisky critic accused of hypocrisy, der noen har gravd i artikler Paskin enten har skrevet eller vært redaktør for som viser lignende sexistisk språk som det hun kritiserer Jim Murray for. Om vi ser bort fra at å bruke ‘Woke’ på den måten er en alt-right hundefløyte, er eksemplene både dårlige og gamle (det siste årstallet som nevnes er 2013, det er sju år siden, folkens). Det er artikler av typen “vi trykker en pressemelding med minimale endringer” og i ett tilfelle en gjengivelse av en manns svar på et intervjuspørsmål. Men selv om det hadde vært Paskins egne ord hadde det ikke egentlig endret budskapet hun prøver å fronte i dag: At det finnes sexisme i whiskyindustrien og -fandommen og at den lever på overtid og alle tenkende mennesker bør ta avstand fra den. Som en kommentator til en helt annen sak på Twitter sa (løselig oversatt fra engelsk): Om du i fortiden gjorde en dum ting og du senere innså at det var dumt og kritiserte den dumme tingen gjør det deg ikke til hykler, det gjør deg til en person som er i stand til å endre deg og utvikle deg til et bedre menneske.

Om du ikke helt skjønner hva “the woke mob” roper om synes jeg du skal ta en titt på Facebooksiden til OurWhisky (et initiativ Paskin var med på å starte) der en gjeng dyktige damer som jobber med whisky deler sine erfaringer med alt fra sleivete kommentarer til seksuell trakassering. Som jeg skrev i en kommentar på Facebook:

Det er ikke en enkelt sleazy kommentar/smaksnotat/reklame som er problemet, det er de små dryppene hver jævla gang du går på et whiskyarrangement/leser en whiskybok/går på JOBB for goodness sakes som hinter om at du egentlig har havnet på feil sted (dvs ved et uhell gått inn på manneklubben whiskygutta fra kalkutta sitt klubblokale). “Så kult at du liker whisky du som er dame” er faktisk et eksempel også, samme hvor mye gubben som sier det tror han kommer med et kompliment. And it never stops. Og vi er LEI.

Hadde IT-bransjen fortsatt vært sånn (den er det, i noen miljøer, og det var litt tendenser når jeg begynte å jobbe i IT for 20+ år siden) hadde jeg funnet meg en annen jobb.

Andre artikler/kommentarer fra uka som har gått:

 

Norden: Norske Arcus og finske Altia slår seg sammen, og blir med det nordens største sprit- og vinaktør. Navnet på det nye selskapet blir Anora og hovedkontoret vil bli i Helsinki. (Via svenske The Spirits/Whiskynews.)

Hjemme i stua: Skal du drive med blindsmaking er fargede glass en god idé. Klassisk farge er blå, men det finnes andre muligheter. Glencairn har lansert en “kolleksjon” med glass i flere farger. Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om gullfarget er kult eller tacky selv, men muligheten for å matche glass med interiør finnes nå der, i alle fall.

India: Nysgjerrig på indisk whisky? Distiller har en artikkel om de viktigste aktørene i India på bloggen:

Meet the Pioneers of Indian Single Malt Whisky

Clynelish 21 år Cadenhead Small Batch 51,6 %

Nese: Fløtekaramell, roseblader og litt tobakk. Med vann hint av babyspy, men heldigvis mer epler og frukttrær.

Smak: Smør, smørkaramell, melkesjokolade, eik, appelsinskall. Med vann mer mot krydderkake og karamellsaus.

Kommentar: Trass hintet av babyspy er dette noe jeg kanskje ville betalt penger for en flaske av. Litt avhengig av hvor mye penger, selvsagt. Ganske godt, relativt interessant.

Smakt på møte i NMWL Trondheim.

Auchentoshan 15 år Cadehead Small Batch 56,9 %

Nese: Sånne karameller som er en spiral der en farge er vanlig karamell og en har banansmak, bare at i tillegg er det en tredje farge som smaker (vel, lukter) sitron. Med vann flater den ut og får bare lett malt og litt hint av sitron.

Smak: For heftig alkoholstikk til at den smaker noe mye. Veldig lett karamell og litt hint av fat. Med en god dæsj vann blir det tydeligere eikepreg, mer karamell og litt krydder, muligens koriander.

Kommentar: Lukta uten vann lovte mye, men smaken følger ikke opp. Det blir litt generisk whisky, og alt for kjedelig til å konkurrere i dette segmentet.

Smakt på møte i NMWL Trondheim.

Strathclyde 24 år Cadenhead Small Batch 46 %

Nese: Varmt tre, hint av trelakk, svak eim av “julekrydder”. Lettere og mer fruktig med vann, epler og noe tropisk, men fortsatt en del fat.

Smak: Igjen varmt tre, mørk sirup, krydderkake. Åpner seg med vann. Kokos, ananas og lysere sirup. Mye eik på ettersmaken.

Kommentar: Kom seg veldig med litt vann. Hadde fungert bra som julewhisky.

Smakt på møte i NMWL Trondheim.