Whisky Colours Festival 2020: BenRiach

Smaking nummer tre under høstens Whisky Colours Festival var BenRiach med Stewart Buchanan. Han har jobbet med whisky siden 1993, da han startet som stillman ved Tobermory, og har vært med BenRiach siden “starten”, dvs. starten i 2004 da destilleriet som hadde ligget mer eller midre brakk noen år ble kjøpt av en gruppe ledet av Billy Walker. Stewart Buchanan startet i produksjonen, men har etterhvert endt som Global Brand Ambassador. Med på kjøpet i 2004 var lageret som Billy Walker plukket fra med kjærlig hånd i tillegg til å utvikle destilleriet til et det er verdt å legge merke til.

I 2016 ga Brown Foreman de sørafrikanske investorene i eiergruppen et tilbud de ikke ønsket å takke nei til, og Billy Walker måtte finne seg et annet destilleri (Glenallachie, les mer om det her: NMWL Trondheims jubileumstur: Glenallachie). Men de nye eierene har ikke akkurat latt BenRiach gå for lut og kaldt vann, de hentet inn Dr Rachel Barrie til å være Master Blender. Hun er noe av en legende i whiskybransjen, og om du vil lese mer om henne kan du jo starte med dette intervjuet i Forbes: Rachel Barrie. Dr Barrie har relansert BenRiachs standardserie og det er fire av “basistapningene” fra denne vi hadde fått samples av i festivalpakken vår.

BenRiach The Original Ten 43 %

Fatsammensetning: Bourbon, sherry & virgin oak (delvis sluttlagring). “A trace of smoke.”

Nese: Litt ubestemt frukt (Stewart sier “orchard fruits” er distillery character), kan gå med på gule epler. Litt vanilje. Brødskorpe. Med vann åpner den seg litt, litt mer eik, mye frukt uten at jeg egentlig klarer å si hvilken frukt, og en eller annen form for krydder, tror jeg.

Smak: Malt, melne epler, litt ungt preg. “American cream soda” (foreslått av en av de andre deltagerne), pollensødme. Med vann hvit pepper, eik, en blanding av eple og appelsin på slutten. Malt og tørrhet på ettersmaken.

Kommentar: Bra brukswhisky.

BenRiach The Smoky 10 46 %

Fatsammensetning: Bourbon, virgin oak og rom. Arvtager av Curiositas, og en viderutvikling av den, den siste batchen av Curiositas hadde samme fatsammensetning.

Nese: Eple og appelsin, røyk, honning, grillede epler og rød vingummi. Med vann mer grillet frukt, ananas (fordi Stuart sa det?) og fersken og plantains. Og et snev av mentol.

Smak: Mer røyk på smaken, varmt bål, epler og honning i bakgrunnen. Appelsinmarmelade? Noe sånt? Søt – ikke krydret – chutney. Med vann igjen grillet frukt, men mer røkt smak (varmrøkt frukt? Må testes!) og malt.

Kommentar: Godt. Igjen: God brukswhisky. Bra med røyk, men har også mer å by på.

BenRiach The Twelve 46 %

Fatsammensetning: Sherry, bourbon & port.

Nese: Applesinblomst, rosevann, eik, mer appelsin, tørket ananas, tanniner, bjørnebær og kirsebær. Med vann enda mer bær, stikkelsbær tror jeg, og honning.

Smak: Fatlagra chocolate oranges. Brødskorpe. Appelsin og tropisk frukt, kokos, bær av noe slag: Rips? Med vann sødme og fruktighet og plutselig malt og vanilje.

Kommentar: Nydelig, egentlig. Veldig smart fatbruk, akkurat nok sherry til å gi karakter, men uten å bli overveldende.

BenRiach The Smoky Twelve 46 %

Fatsammensetning: Sherry, bourbon og marsala. Arvtager til Fumoses.

Nese: “Burning heather”, appelsinskall og kandisert appelsin, ananas og honning. Lett røyk. Med vann mer honning, røyken blir tydeligere med mer vann.

Smak: Frukt, honning og røyk. Røkt honning. Now there’s a product idea. Appesinmarmelade som har blitt karamellisert. Grillet steinfrukt, brent sukker. Med vann honningglaseert, grillet steinfrukt.

Kommentar: Igjen. Helt ypperlig. Alle fire i dag er egentlig greie staples i skapet, men jeg holder nok en knapp på de to tolvåringene (avhengig av hva prisforskjellen blir).

 

 

Voss fellesbryggeri Vossasider 4,7 %

Nese: Grønne epler, syrlig eplegodteri (dvs kunstig eple).

Smak: Syrlige grønne epler beveger seg etterhvert mot gule epler når sideren beveger seg gjennom munnen. Ettersmaken er laaaang av gule epler.

Kommentar: Veldig god brus (eller juice med bobler). Lite siderpreg å spore. Litt bortkasta alkohol.

 

Laphroaig Cairdeas 2014 51,4 %

Nese: Mye røyk, med en undertone av syrlig frukt, lime og grønne epler, og noe blomstrete; jasmin eller kaprifol. Med vann appelsinvann og crumpets, men også røyk, og det syrlige fruktpreget henger også igjen.

Smak: Røyk, aske, svidd lakris, søt malt. Med vann blir røyken bare mer intens.

Kommentar: Overraskende mye rart på nesa her, mye mer enn jeg har funnet på Cairdeas-utgaver før. Til gjengjeld er smaken kanskje mer endimensjonell. Men god, bevares. Jeg kan drikke dette som nightcap hver kveld resten av livet uten å klage (vel, ok, levra mi ville vel klaget).

Highland Park Valkyrie 45,9 %

Nese: Salt karamell, kaffe, lett røyk, hint av honning. Med vann tørkede epler og melkesjokolade.

Smak: Sot og aske, skifer, eplekake med vaniljeis. Med vann blir røykpreget enda mer framtredende. I bakgrunnen melkesjokolade og hint av lakris.

Kommentar: Denne likte jeg i grunn ganske godt, og kunne egentlig gjerne tenke meg en flaske. Synd at smaksprøven har blitt stående så lenge, for nå er den vel ikke å få tak i lenger. Det er fin balanse her mellom sødme og røyk.

Tomatin Cuatro Series #4 12 år 46 %

Destillert 2002, tappet i 2014, ni år på amerikansk eik, 3 år på Pedro Ximenez sherryfat.

Nese: Gule rosiner, søt frukt, fløtekarameller. Med vann rosmarin, eukalyptus, litt aske, og sitron. Mye mindre opplagt sherrypreg, men et hint av gummi dukker opp.

Smak: Tydelig sherrypreg, men en del vanilje også. På ettersmaken dukker det opp umiskjennelig småsvidd gummi. Med vann blir gummien bare tydeligere.

Kommentar: Vel, jeg foretrekker lukta. Smaken er ikke håpløs, jeg kan drikke denne, men det er alt for mye sherryfatpreg av feil type til at jeg har noe særlig lyst på en dram til.

Takk til Håvard for smaksprøven.

Skarbø Gard Gravenstein Sider frå Sunnmøre 8 %

Nese: Det lukter faktisk gravenstein. Syrlig eplejuice med lett siderpreg.

Smak: Jeg skulle til å si at det smakte mest eplejuice uten sukker, men så svelget jeg, og da kom alkoholen som et godstog smack bang bak i svelget. En litt mer forsiktig slurk nummer to og det hele framstår bedre. Intens eplesmak, og selv om det er minimalt med sødme kobler hjernen epler og sødme likevel.

Kommentar: For mye eple, om man overhodet kan hevde at en sider har “for mye eple” og litt for tydelig alkohol. Jeg savner tørrhet og det snerpende. Fungerer nok bedre i små glass som aperitif enn i halvlitere (som er sånn jeg egentlig foretrekker å drikke sider), men det er da også det produsenten anbefaler (“server sideren som aperitiff eller nyt saman med god mat”), så det er muligens jeg som er vanskelig og vil at den skal være en helt annen type sider enn den er.

Kjøpt på polet.

Whisky Colours Festival 2020: Berry Bros & Rudd

Enkelte fordeler er det jo med festival hjemme i egen stue.

Den andre smakingen (men den første jeg poster om) under Whisky Colours Festival i høst var med Berry Bros & Rudd, vert var Jonny McMillan. Han er “Assistant Spirits Buyer” og har ansvaret for å kjøpe fat og velge ut hvilke som skal tappes i serien Berrys’ Own Selection. Berry Bros & Rudd er verdens eldste uavhengige tappere av vin, selskapet hadde sin start i 1698, men de har holdt på med whisky en god stund også, og er blant annet ansvarlige for blenden Cutty Sark, som ble lansert i 1923. Jonny McMillan ga oss en virtuell omvisning i den gamle delen av BBRs hovedkvarter i London mens vi smakte oss gjennom noen av deres tapninger.

Macduff 2009 #900277 Refill Bourbon 46 %

Nese: Banankarameller, pæresaftis, lett malt, litt newmake-preg, fruktig – sitrus og fersken. Med vann mye mer sitrus, først og fremst sitron og lime, litt krydderurter og svart pepper.

Smak: Førsteinntrykket er ung sprit, men så utvikler det seg til tydelig maltpreg og søt fudge, melkesjokolade og sitrus. Vann gir den litt mer oomph, brødskorpe og skall av sitrusfrukt og etterhvert pære og hint av haribofersken.

Kommentar: Typisk solid eksempel på bourbonfatlagret, ikke veldig gammel maltsprit. Hadde ikke vært noen dum whisky å ha i skapet som “skoleeksempel”. Ganske godt er er og, det er jo en bonus.

Glenallachie 2008 #900848 Refill ex-sherry 56,8 %

Nese: Fruity, bakt frukt, eple, epletre, solbær, smørbukk og nyklippet gress. Med vann rosiner, masse frukt, sitron, appelsin, solbær og lakris.

Smak: Eik, frukt, stikkelsbær, jordbærkart, tydelig maltpreg. Med vann sjokolade, tørket frukt og mye malt.

Kommentar: Fantastisk nese, nesten like god smak.

Orkney 1999 refill sherry 18 år Exclusive to TWSD 52,7 %

Dette er Highland Park, men de har ikke lov til å skrive det på etiketten, derfor “Orkney”.

Nese: Mer torvpreg, men ikke røyk som sådan. Litt myr, litt sjø, skifer, lett aske, honning (?), sitron og pære. Med vann litt lyng og eple.

Smak: Aske, røyk, mose, appelsinmarmelade, honning og sjokolade. Med vann “mykere”, mer aske enn røyk, eplekake, og så dukker det opp spearmint-tyggegummi.

Kommentar: Veldig god. Når jeg smakte den på nytt noen uker senere angret jeg litt på at jeg ikke kjøpte en flaske av denne også…

Ledaig 2009 10 år 58,6 %

Nese: Lakris, salt, litt tang. Med vann blir det mye mer røyk, men også noe litt vagt uggent, som den lukta du finner på bad med 5 cm dype vegg-til-vegg-tepper på Bed & Breakfasts i UK.

Smak: Torvrøyk og bål. (Veldig) svidde grillpølser. Vann bare vanner ut røyken, tilfører ingenting.

Kommentar: Utvilsomt den beste Ledaigen jeg noensinne har smakt. Litt endimensjonal, kanskje, men jeg lar meg sjarmere av flashbacks til både teltturer og B&Bs.

Virtuell omvisning

Caol Ila Small BAtch 10 år 46 % (3 casks vatted)

Nese: (Strawberry) shortbread, einer (?!), appelsinmarmelade, lett røyk, rhododendron (fordi Jonny sa det). Og… brunost? Med vann røyken blir tydeligere.

Smak: Røyk, sødme, frukt (fersken), Wasa Husmann knekkebrød. Med vann murstøv.

Kommentar: Helt grei Caol Ila, dette. Mye spennende på nesa.