Monkey Brew Timothy’s Monster 2020 11 %

Når man er litt treig i avtrekkeren selv er det jo fint å ha venner som shopper. Takk til Eva for denne!

Nese: Mørk, fruktig kaffe. Mørk, mørk sjokolade.

Smak: Fruktig. Igjen fruktig kaffe og mørk sjokolade med fruktfyll. Jeg kjøpte tørkede kirsebær med mørk sjokolade rundt i Estland, og det er akkurat det dette minner om.

Kommentar: Jeg holder nok en knapp på Demon Box, i alle fall fersk, selv om dette også er veldig, veldig godt. Men jeg må vel få ramlet innom et pol og kjøpt et par flasker til lagring av denne også. Kanskje jeg kan smake dem parallelt om et år eller to?

Kjøpt på Vinmonopolet, Valentinlyst (av Eva).

Juleøl 2020 del 1

Da var vi i gang igjen! Egentlig skulle jeg sprettet champagnen, for klokka er åtte lørdag kveld 7. november i det hersens år 2020 og offisielle kilder har endelig utropt Joe Biden som vinner av valget i USA og et samstemmig rop “You are fired!” lyder over verden. Men jula, eller i alle fall juleølet, er over oss, så her blir det feiring med kortreist norsk juleøl i stedet.

Årlig påminnelse: «Grad av jul» er ikke ment å si noe om hvor bra (subjektivt eller objektivt) ølet er, men hvor «julete» det er, siden det nå altså er juleøl jeg tester. Et godt øl kan få «en stakkarslig grankvist» og et dårlig øl «fem juletrær» i teorien. Skalaen går fra ett til fem juletrær, men av og til kommer jeg over øl som krever en egen karakter. Er du ute etter “terningkast” må du enten utlede det fra kommentaren eller sjekke innsjekkene mine på Untappd.

Austmann Stille Natt 9 %

Nese: Det første jeg tenker er banan. Eller mer spesifikt sånn Banana Skid fruktkaramell. Men så trer et behagelig julete krydderpreg fram. “Ikke nellik” tenkte jeg og måtte sjekke etiketten. Stemmer det, allehånde og anis, men ikke nellik. Det er nok allehånden som er tydeligst på nesa.

Smak: Jeg beklager, men jeg synes det smaker banan også. Har Austmann vært hos Dahls og fått gjær, eller? I tillegg til banan smaker det malt, anis og… jul.

Kommentar: Stille natt har vært en av mine julefavoritter i noen år, og 2020-utgaven er også et godt øl, men ikke helt på høyde med de beste årgangene tidligere. Det er mindre lakris og mindre full-on krydderpreg. Ikke at jeg har tenkt å inndra favorittstempelet her og nå, men vi kan for første gang på noen år ane en mulighet for at et annet øl får bedre score. Den som lever får se.

Grad av jul: Vel, banan skriker ikke jul, altså, så det blir bare fire juletrær i år.

Monkey Brew Joule 6 %

Nese: Kaffe og litt fjøs.

Smak: Kaffe og malt, hint av lakris, bjørnebærsyltetøy.

Kommentar: Litt urettferdig å ta dette rett etter Stille natt, muligens? Vel, det står seg forsåvidt godt, med tilstrekkelig fylde og mørke toner. Et godt øl, men jeg får ikke akkurat julestemning. Så er det da også vinter og oppvarming som er fokus i markedsføringa, så kanskje man ikke skal forvente jul, bare joule?

Grad av jul: Ett juletre, neddynget i snø.

E. C. Dahls Sankt Olav juleøl 9,1 %

Nese: Vørterbrød, det vil si gjærbakst, vørter og rosiner.

Smak: Vørter, rosiner og… brent sukker? Med vekt på brent.

Kommentar: Vel, det er vel knapt noe som lukter mer jul enn vørterbrød? Smaken følger ikke helt opp, brentpreget balanserer på grensen til ubehagelig (men holder seg på rett side). Likevel, jeg kan gjerne drikke fler, det er definitivt en kandidat til kjellerlagring for å se utvikling over tid.

Grad av jul: 4 småsvidde juletrær.

E. C. Dahls Juleøl 6 %

Nese: Først og fremst vørter, men også litt kaffe-gjennom-brun-sukkerbit.

Smak: Vørter og litt smått besk kaffe.

Kommentar: Nei, altså, dette var litt skuffende. Det er jo drikkelig, men mindre komplekst enn det har vært de siste årene og litt for beskt/bittert for min smak sånn for seg selv. Mulig det funker bedre til mat, men det spørs om det blir andre øl som står på bordet på julaften i år.

Grad av jul: Ett enslig, ganske pistrete juletre, for skuffelsen.

E. C. Dahls Kong Vinter 7 %

Nese: Maltstøv og tørt gress. Det er noe syrlig der som får meg til å tenke på surdeigsbrød (positivt) og silo (ikke så positivt).

Smak: Jeg er positivt overrasket. Det smaker maltstøv og vørter, med tørt gress og hint av lakris. Litt i overkant tydelig bitterhet på ettersmaken, men den tvetydige syrligheten fra nesa finnes ikke på smaken.

Kommentar: Et øl som er vel så godt som det vanlige juleølet til Dahls i år. Men kanskje ikke så mye bedre? Vørteren på smaken sier “jul”, men ellers er vel bryggeriets fokus på vinter vel så passende, for så veldig julete er det ikke.

Grad av jul: Ett juletre.

Monkey Brew Jesus 8 %

Nese: Maltstøv, svak kaffe.

Smak: Hoi. Det smaker langt mer enn det lukter. Maltrikt og røstet (maillard-reaksjon), først og fremst, men med hint av både kaffe, lakris og knekk.

Kommentar: Her snakker vi. Det er muligens litt ferskt, det er det eneste jeg eventuelt har å utsette, men det er jo sånt som går over. Jeg må nok prøve å sette et par bokser i kjelleren for å se hva som skjer. Som det framstår nå: Utmerket dobbelbock.

Grad av jul: Fire juletrær. Med glitter.

Alle ølene i del 1 er kjøpt på Vinmonpolet Bankkvartalet, Trondheim.

Stokkøy Bryggeri Kayak Wit 4,7 %

Nese: Tørt og litt syrlig.

Smak: Tydelig malt. Tørr, sitrusaktig, lett metallisk humle.

Kommentar: En rimelig klassisk wit. Tror jeg må ta en blindtest av denne mot Ægir sin på noe tidspunkt, for førsteinntrykket er at dette kan være kandidat til “jeg trenger et par øl til en middag der fokuset er noe annet sted”-øl for meg.

Kjøpt på Gulating, Trondheim.

En håndfull lokale påskeøl

Stokkøy Bryggeri Påskeøl 4,7 %

Nese: Mest humle, bittert og appelsinskallaktig.

Smak: Lett maltpreg, greit balansert humle, appelsinskall.

Kommentar: Friskt og godt. Litt for tungt på bitterheten for meg, så er du mer glad i humle enn meg anbefaler jeg å prøve, tror det kan fungere godt i solveggen på hytta.

Røros Bryggeri Påske (Belgisk Blond) 4,7 %

Nese: Fruktig malt, gule epler.

Smak: Malt, epler og appelsin. Lett humlepreg. Litt metallisk maltsødme på ettersmaken.

Kommentar: Ganske frisk og fin, men den ettersmaken gir et litt ubalansert inntrykk. Likevel, absolutt bestått fra Røros i år også, og i motsetning til i fjor kommer ølet nå i håndterbart format (i fjor var Røros sitt påskeøl på 0,7-flasker, 0,33 er noe hendigere).

Stjørdalsbryggeriet Stor Straight Sitrus i sola 4,7 %

Nese: Hveteøl med sitruspreg. Det må man vel kalle spot on?

Smak: Ganske klassisk hveteøl. Sitruspreget er der, men er på en måte ganske subtilt. Det gjør likevel ølet hakket friskere enn det jevne hveteøl.

Kommentar: Absolutt godkjent. Utvilsomt brukbart i solveggen. Min favoritt av de tre.

Stjørdalsbryggeriet Solsiden 4,7 %

Dette ølet er brygget av Stjørdalsbryggeriet i samarbeid med “kokkene hos Meny Solsiden”, og er, meg bekjent, bare å få kjøpt nettopp hos Meny Solsiden. Det er en belgisk wit brygget med koriander, sitron og blodappelsin og umaltet hvete fra Stangeland mølle.

IMG_4110

Nese: Lett såpeaktig korianderpreg.

Smak: Ganske klassisk wit, ingen overdrivelser på noe punkt, men tydelig preg både av sitrus og koriander.

Kommentar: De kan være fornøyd med denne. Ikke akkurat det mest spennende jeg har drukket, men rett og slett et veldig godt øl. Kan bli en klassiker i sommervarmen.

Fire fra Bryggeriet Frøya

Ikke før har den nye Dolmsundbrua åpnet med brask og bram, og vals, før øl fra Bryggeriet Frøya dukker opp hos Gulating Trondheim. Er det noen sammenheng? Ikke det jeg vet. Det jeg vet er at det er et nytt (for meg) trøndersk bryggeri, og slikt må jo smakes.

IMG_3944

Havfrua Lys Lager 4,7 %

Utseende: Pilsneraktig. Som seg hør og bør.

Nese: Lett malt og tørt humlepreg.

Smak: Jeg hadde nok ventet meg noe mer i retning de andre lyse lagerølene vi har drukket i det siste, som har smakt kjedelig av litt for søt malt. Den første slurken ble derfor et sjokk, for her har de ikke spart på bitterhumla. Man skimter maltpreget i bakgrunnen, men bare så vidt.

Kommentar: Man må være langt mer glad i bitterhet enn meg for å like dette. Jeg kunne kanskje godtatt bitterheten om den var balansert av maltsødme eller frisket opp med noen andre, mer spenstige humlearomaer, men dette blir nesten utelukkende bittert. Halvt om halvt med f.eks. Stödbensøl som vi smakte her om dagen og som jeg hadde den korte kommentaren “Well, that was inoffensive, og det er det beste jeg kan si” til hadde dette kanskje blitt godt, for der var det for mye av maltsødmen.

IMG_3946

Uttian Pale Ale 4,7 %

Utseende: Ikke særlig pale, mer amberaktig, egentlig.

Nese: Frisk, lett fruktig maltlukt.

Smak: Friskt, lett fruktig, mye bitterhumle, men bedre balansert enn i Havfrua.

Kommentar: Forfriskende. Hakket bitrere enn jeg ville foretrukket den, men denne tror jeg kan bli en vinner i sommervarmen.

IMG_3945

Kraken Bayer 4,7 %

Utseende: Dyp mørk rav. Bayeraktig, rett og slett.

Nese: Søtt av vørter og karamellmalt.

Smak: Søtt vørterpreg, greit balansert av bitterhumle.

Kommentar: Et helt greit bayerøl. Hakket bitrere enn gjennomsnittet, kanskje, men ellers er det liksom ikke så mye med det. Greit, men lett forglemmelig.

IMG_3947

Guri Kunna Stout 4,7 %

Utseende: Mørk som natten. Skummer bra, men det blir fort borte.

Nese: Godt stekt, på tampen til brent, brødskorpe.

Smak: Lett brent, tendens mot lakris. En viss maltfylde, for ølet virker ikke tynt.

Kommentar: En helt ok stout, særlig butikkstyrke. Ikke spennende, men milevis bedre enn Guiness, f.eks.

Moe gårdsbryggeri

Vi fikk med oss Dagens brygger på Julemarkedet i Trondheim på søndag. Den offisielle delen av programmet besto av et par veldig generelle spørsmål fra en representant fra Midbyen Management, men etterpå fikk vi mulighet til å hilse på bryggeren og stille egne spørsmål, så det ble en ganske informativ seanse i alle fall.

Moe gårdsbryggeri ligger på gården Moe Nedre på Leinstrand i Trondheim kommune. Gården drives av Inger Moe og Jacob Hansen, og produserer blant annet bygg. Siden 2008 har de hatt malting og ølbrygging fra eget bygg som hobbyvirksomhet og nå i 2015 har de begynt å produsere for salg.

Moe kommer ikke til å ta opp kampen med de store med det første. Bryggeverket er på 200 liter og målsetningen er ett brygg i uka. De har fem øltyper så langt, alle på butikkstyrke slik at de kan selges fra egen gårdsbutikk. I tillegg er ølene tilgjengelige på Gulating. De bruker eget bygg til basismalt, men kjøper spesialmalten (å malte den selv er vel i overkant ambisiøst).

Med fokuset på hyperkortreist er det vel ingen overraskelse at de også har plantet humle fra stiklinger på gården og håper å bruke den i framtiden, men Jacob innrømmer at han ikke aner om den vil egne seg. Han har eksperimentert med en annen type funnet lokalt, men den funket i alle fall ikke som bitterhumle.

Når jeg spurte om planer for sterkere øl kunne Jacob fortelle at han faktisk hadde etiketter til et bokkøl, det var bare ikke brygget ennå. Uansett vil eventuelle sterkere øl først og fremst få distribusjon lokalt til utesteder. Prosessen for å få inn øl i polhyllene hadde han ikke engang satt seg inn i ennå, så det ligger nok fram i tid. Når det gjelder Bryggerifestivalen i Trondheim var Moe påmeldt i 2015, men måtte trekke seg på grunn av mangel på øl. Med 200 liter i uka som makskapasitet kan man ha forståelse for det. Når festivalen i tillegg faller på en ganske travel tid på året for et gårdsbruk kan vi kanskje se langt etter deltagelse også neste år? Kan vi få foreslå brygging av noe sterkt og mørkt nå i vintermånedene som kan “glemmes” på flaske (eller fat) i kjelleren fram til slutten av juli?

For mer info om Moe gård har de (ikke veldig oppdaterte) nettsider, og en litt mer aktiv Facebookside. For eksempel omtaler nettsiden gårdsbutikken som “under etablering”, mens facebooksidene oppgir åpningstidene som tirsdag 12-15, fredag 14-17 og lørdag 11-15.

Den eneste ølen Gulating har inne fra Moe i øyeblikket, og dermed også den som finnes på GranBAR, siden Gulating er leverandør, er Vargnatt, “et mørkt øl inspirert av porter”, så her kommer noen notater for den.

IMG_0924

Moe gårdsbryggeri Vargnatt 4,4 %

Farge: Ugjennomtrengelig svart, selv under lys. Jeg vil helst slippe å møte ulven under slike forhold.

Nese: Kaffe og tørt korn.

Smak: Kaffe, litt saltlakris, en del bitterhet som kan komme både fra humla og fra den mørkbrente malten.

Kommentar: En høvelig porteraktig greie. Personlig foretrekker jeg litt mer sødme, og kanskje litt mer lakris, men det er imponerende fyldig til å ligge på lusne 4,4 %. Jeg ser fram til å smake mer fra Moe.

Jämtland Craft Beer Festival 2014

For andre år på rad arrangeres det ølfestival i bakgården hos Captain Cook i Östersund. Årets er riktignok omdøpt til Captain Cook Craft Beer Festival, men fokuset er på Jämtland. 8 bryggerier er tilstede, hvorav ett er ikke-Jämtsk – Nya Carnegiebryggeriet, et helt nybygd bryggeri i Stockholm som Carlsberg og Brooklyn Brewery står bak i fellesskap.

JamtlandCraftBeer03AML
Køen like etter åpning

Det var strålende solskinn i Östersund denne dagen og det ble raskt lang kø i kassa det ølbonger og glass skulle anskaffes. Hovedgrunnen var en veldig usamarbeidsvillig kortterminal som til stadighet mistet kontakten med GSM-nettet. Men med glass og bonger i hand (69 SEK per bong = en flaske/halvliter) var det bare å skride til verket.

JamtlandCraftBeer04AML
Åre Bryggcompagni stilte med fire øl

Det ble raskt fullt i bakgården og en del andre trøndere hadde også funnet veien hit, deriblant Stjørdalsbryggeriet. Kontakter ble knyttet og kanskje har de tenkt på å slå seg inn på importørfronten også – hadde vært morsomt å se jämtlandsk øl i trønderske bar- og butikkhyller.

JamtlandCraftBeer01AML
Ikke alle ølprodusenter sto bak et bord
JamtlandCraftBeer07AML
Nya Carnegiebryggeriets Amber og JACK Session IPA

Like ved kassa sto det nest nyeste bryggeriet i forsamlingen, Nya Carnegiebryggeriet. De stilte med to øl som også var festivalens eneste fatøl. Amber (til venstre på bildet) en lett og grei øl som var litt overkarbonert for min smak, men det kan skyldes at jeg var blandt de første til å forsyne meg, slik at de ikke hadde fått til fininnstillingen. En litt røstet karakter trakk opp, men i det store og hele ett drikkeøl. J.A.C.K. Session IPA (til høyre på bildet) er en svært fruktig og litt søtlig IPA med lav alkoholstyrke (4,5%).  Det hadde nesten litt preg av tropisk nektar med et lite men markant bitterpreg. Et hyggelig bekjentskap av et bryggeri som jeg gjerne ser i Norge (hører dere det Ringnes!).

Ottsjö Brygghus møtte ølverdenen på festivalen

I andre enden av bakgården sto den andre nykommeren, det 11. bryggeriet i Jämtland, som fikk lisens så sent som i juli måned. Ikke så mange hadde fått det med seg og de ringte selv til Captain Cook på torsdagen før festivalen for å høre om de kunne være med. Naturligvis fikk de det, og Ottsjö Brygghus kunne presentere seg for et takknemlig publikum (de behøvde ikke ta med seg en eneste flaske hjem igjen). Midaftonsbäcken er en lys ale (økologisk) som var veldig fersk og frisk på stilen. Et rent og pent drikkeøl som lover godt for framtidige øl fra Ottsjö.


JamtlandCraftBeer02AMLPå bordet hos Jämtlands Bryggeri var det i år mye mer trafikk enn i fjor. Dette kan naturlig nok ha noe med at i fjor var de andre bryggeriene såpass nye for de aller fleste at fokuset var på dem. I tillegg til et lite utvalg av sine standardøl hadde de med et lite eksperiment. En variant av deres Baltic Stout (Imperial) som hadde fått et opphold på et eks-whiskeyfat. Arbeidsnavnet var BaltEK Stout og eikefatet hadde tilført en hel del av den fylden jeg synes orginalen manglet. Om denne kommer på flaske er det Systembolaget neste for meg. Med lagring kanskje den også blir skikkelig heftig på smaken, da den hadde et veldig ferskt preg. En flaske Postiljon ble det også plass til herifra, en brown ale som har vært på markedet lenge. Herlig maltdrevet og fruktig. Et lite måltid i seg selv nesten.

JamtlandCraftBeer08AML
Gode gamle Postiljon holder seg svært godt
JamtlandCraftBeer06AML
BaltEK Stout

 

ABC Gilda
ABC Gilda

Åre Bryggcompagni har den siste tiden erstattet ølene sine med en standardserie på tre øl som jeg hadde en smaking på tidligere i sommer. I tillegg stilte de med sin amerikanske pale ale, Gilda. De flaskene de serverte på festivalen var så ferske som de kunne bli da tappingen hadde blitt gjort to dager tidligere. At den var fersk kjente man. Her var det humle, sødme og også et lite hint av kjøtt. Et visst fjøsaktig preg som er å finne i mange svenske mikrobrygg var også tilstede.

Å ha mat i magen er viktig på en slik festival og som i fjor var utvalget pulled pork i burgerbrød. Skulle man ha noe annet måtte man inn på Captain Cook, men mat kunne man ikke ta med ut da de fryktet for tallerknene sine. Nøtter og snacks derimot sa de ikke noe på, men de burde ha hatt slikt lett tilgjengelig i bakgården også.

Klövsjö Gårdsbryggeri (KGB) stilte opp med mange øl i år også, men jeg rakk bare over to av deres Nirvana-øl. Nirvana Summer Ale var ganske typerikt ved å være frisk og fruktig, men den hadde fortsatt en ganske god fylde. Skummelt leskende var det også med hele 7% alkohol. Yellow Nirvana er en trippel som kunne by på det et lite fjørpreg sommerølet ikke hadde. En rik og fyldig øl der alkoholen bare blir litt i overkant. Skulle gjerne smakt det etter et år eller tres lagring.

JamtlandCraftBeer11AML
God sommer
JamtlandCraftBeer10AML
Veien til Nirvana?

 

 

 

 

 

 

 

 

JamtlandCraftBeer12AML
Et verdig punktum

Fra Bakgården i Revsund ble det bare til til en øl før både klokka og kroppen begynte å få nok. Black Orpheus er en oatmeal stout som var overraskende frisk og lettdrikkelig. Køl svart som en god stout skal være og med mengder av sjokomalt som ga søte smaker. Et svært godt punktum for årets festival for undertegnede.

Desverre fikk jeg ikke tid til å besøke hverken Räven & Skatan eller Jemtehed & Brande under årets festival, til det strakk ikke tiden til.

Festivalen ser ut til å være godt besøkt og arrangøren er fornøyd. Så vi satser på gjentagelse neste år.